her tror jeg rase har noe å si..?  om oppdretter har brukt mye tid på valpene for sosialisering oa, så kan det gå bra. 

Rase har nok meget mykje å sei her.. Blandt gigantane er det vanleg å flytta kvalpane ut etterkvart som dei blir større dersom ein har ein egna plass til det - utan at det betyr at dei ikkje blir oppfulgt og stellt med på samme måte som dei mindre rasane ein kan ha i stova heile kvalpetida. Stikkordet er nok hygiene. For å ta min siste kvalp som eksempel så vegde ho 16 kilo ved 8 uker, og kom frå eit kull på 12 kvalpar... Så eg kan forstå at folk ikkje er så gira på å ha dei på f.eks kjøkkenet fram til leveringsklar alder.... :-)

Min bc/elghund-blanding er en skikkelig fjøsvalp. Han hadde ikke tilbrakt mye tid inomhus før vi fikk han. Det er jo vanskelig å si hvilke egenskaper som kan tilskrives bakgrunnen og hvilke som kan tilskrives gener. Men han er en veldig sosial hund og har ikke bydd på noen spesielle utfordringer. Han har vært veldig glad i å tygge på ting, men ikke i noen unormal grad. Han ble også husren ganske fort.

Disse valpene fikk møte både folk og andre dyr mens de bodde i fjøset, så jeg kan ikke si at bakgrunnen har hatt så mye å si.

Denne hunden ble også tatt veldig tidlig fra moren, men han har helt grei bitehemming, Det vi imidlertid merker er ressursforsvar, men man vet jo som sagt ikke hva det skyldes. Så jeg tror man kan få skikk på de fleste hunder, men man jo ha i bakhodet hva slags bakgrunn de kommer fra.

Jeg har hatt fjøshund en gang - ALDRI mer!! Selvfølgelig er det nok stor forskjell hvor mye sosialisering disse hundene får, og hvor preget de er av det i ettertid...

Min BC var livredd støvsuger, oppvaskmaskin +++ ja you name it!

Så her i huset kommer det ikke noe fjøshund igjen - uansett!

bcBea:

Jeg har hatt fjøshund en gang - ALDRI mer!! Selvfølgelig er det nok stor forskjell hvor mye sosialisering disse hundene får, og hvor preget de er av det i ettertid...

Min BC var livredd støvsuger, oppvaskmaskin +++ ja you name it!

Så her i huset kommer det ikke noe fjøshund igjen - uansett!

Nei, man vet jo aldri med disse fjøsoppdrettene. Han som hadde kullet til min valp har holdt på elghunder i hundre år eller noe, og KAN jo så klart endel om hund. Men noe ny lærdom hadde han nok ikke å by på, men valpen vår har ikke vært spes redd eller nervøs.

Men jeg tror nok enkelte som har kull i fjøset bare lar valpene styre helt for seg selv der og ikke tenker på hverken sosialisering eller noe som helst. Og det er klart det er ett veldig dårlig utgangspunkt.

Det viktigste for meg, om hundene har vært ute eller inne er hvor lenge mor har vært hos valpene. Noen tar jo mor fra valpene før 8 uker. Ellers ser jeg jo fordelen ved at valpene har bodd inne ift. vanlige lyder osv- men samtidig er ikke dette det værste å lære de/bli vant til det.

bcBea:

Jeg har hatt fjøshund en gang - ALDRI mer!! Selvfølgelig er det nok stor forskjell hvor mye sosialisering disse hundene får, og hvor preget de er av det i ettertid...

Min BC var livredd støvsuger, oppvaskmaskin +++ ja you name it!

Så her i huset kommer det ikke noe fjøshund igjen - uansett!

Vil tro det er en god del arv som spiller inn der, en som er født med gode nerver reagerer ikke slik, uansett oppvekst, med mindre den har hatt negative opplevelser med de tingene den er redd.

De fleste BC vi har og har hatt er "fjøshunder". De aller fleste stødige, trygge hunder. De som ikke har vært det har det vært andre grunner bak. Tispa jeg har nå er oppvokst i fjøset, på en fjellgård, og ikke opplevd stort annet enn det før hun ble over 3 år. Ting kan være litt skummelt første gang hun opplever noe nytt, men hun er jevnt over en trygg hund. Hun er etter mentalt sterke foreldre og har ingen negative erfaringer.

En husky jeg hadde før bodde sammen med mor og kullsøsken i en hundegård til jeg hentet han da han var 6 mnd. Han utviklet seperasjonsangst og var redd enkelte menn (han var blitt skremt av noen ungdommer) men ellers en dønn stødig hund. Bare noen mnd etter jeg fikk han var han med på AG og LP-oppvisning på ei villmarksmesse. Under LP´en ble det fyrt av skudd like ved, uten at han leet på så mye som ett øre (jeg skvatt mer). Etterpå la han seg langflat og SOV imens folk tråkke mer eller mindre over han.

Historiene er mange.

At en valp ikke vokser opp i huset er ikke det samme som at den ikke blir sosialisert. Våre valper bor hovedsakelig i uthuset, hvor vi har en mini-kennel, men er alikevel inne i huset sammen med oss, mye løse ute på gårdsplass og i skogen og er med på noen kjøreturer. De blir mye håndtert og vant til voksne, barn, katter og andre hunder. Og de blir stødige og trygge som voksne.

Så lenge valpene ikke lever i isolat er det samma om de vokser opp i hus eller fjøs. Er dem som har valpene i ett rom i kjelleren og gjør fint lite med dem, er det bedre enn fjøset? Det viktigste er at de blir "jobbet" med, sosialisert og håndtert. Jeg for min del er MYE mer skeptisk på å kjøpe valp som er vokst opp på stua enn i fjøset, særlig hvis det er fra barnefamilie, da blir det fort lite ro på valpene. Og er det noe valper trenger, så er det ro. Det kan fort skje uhell som preger valpene negativt også. Ingen erfaringer er bedre enn dårlige erfaringer. Og den største og viktigste jobben er det valpekjøper som gjør (ved overtakelse ved 8 ukers aldre ivertfall). Valpen skal få tid til å få tillitt til og bli trygg på sin nye familie før skal begynne å lære å takle alt mulig. Der er det mange som synder, og begynner å "sosialisere" valpen fra dag en. Den må få ha noen den er trygg på og kan støtte seg til først.

ninsert:

bcBea:

Jeg har hatt fjøshund en gang - ALDRI mer!! Selvfølgelig er det nok stor forskjell hvor mye sosialisering disse hundene får, og hvor preget de er av det i ettertid...

Min BC var livredd støvsuger, oppvaskmaskin +++ ja you name it!

Så her i huset kommer det ikke noe fjøshund igjen - uansett!

 

Vil tro det er en god del arv som spiller inn der, en som er født med gode nerver reagerer ikke slik, uansett oppvekst, med mindre den har hatt negative opplevelser med de tingene den er redd.

De fleste BC vi har og har hatt er "fjøshunder". De aller fleste stødige, trygge hunder. De som ikke har vært det har det vært andre grunner bak. Tispa jeg har nå er oppvokst i fjøset, på en fjellgård, og ikke opplevd stort annet enn det før hun ble over 3 år. Ting kan være litt skummelt første gang hun opplever noe nytt, men hun er jevnt over en trygg hund. Hun er etter mentalt sterke foreldre og har ingen negative erfaringer.

En husky jeg hadde før bodde sammen med mor og kullsøsken i en hundegård til jeg hentet han da han var 6 mnd. Han utviklet seperasjonsangst og var redd enkelte menn (han var blitt skremt av noen ungdommer) men ellers en dønn stødig hund. Bare noen mnd etter jeg fikk han var han med på AG og LP-oppvisning på ei villmarksmesse. Under LP´en ble det fyrt av skudd like ved, uten at han leet på så mye som ett øre (jeg skvatt mer). Etterpå la han seg langflat og SOV imens folk tråkke mer eller mindre over han.

Historiene er mange.

At en valp ikke vokser opp i huset er ikke det samme som at den ikke blir sosialisert. Våre valper bor hovedsakelig i uthuset, hvor vi har en mini-kennel, men er alikevel inne i huset sammen med oss, mye løse ute på gårdsplass og i skogen og er med på noen kjøreturer. De blir mye håndtert og vant til voksne, barn, katter og andre hunder. Og de blir stødige og trygge som voksne.

Så lenge valpene ikke lever i isolat er det samma om de vokser opp i hus eller fjøs. Er dem som har valpene i ett rom i kjelleren og gjør fint lite med dem, er det bedre enn fjøset? Det viktigste er at de blir "jobbet" med, sosialisert og håndtert. Jeg for min del er MYE mer skeptisk på å kjøpe valp som er vokst opp på stua enn i fjøset, særlig hvis det er fra barnefamilie, da blir det fort lite ro på valpene. Og er det noe valper trenger, så er det ro. Det kan fort skje uhell som preger valpene negativt også. Ingen erfaringer er bedre enn dårlige erfaringer. Og den største og viktigste jobben er det valpekjøper som gjør (ved overtakelse ved 8 ukers aldre ivertfall). Valpen skal få tid til å få tillitt til og bli trygg på sin nye familie før skal begynne å lære å takle alt mulig. Der er det mange som synder, og begynner å "sosialisere" valpen fra dag en. Den må få ha noen den er trygg på og kan støtte seg til først.

Her må jeg si at jeg ikke deler din oppfattning helt. F.eks angående ingen erfaring er bedre enn en dårlig erfaring. Nei, det er det pikatre ikke. For det er jo ikke slik at enten er det en dårlig erfaring ellers er det ingen erfaring, det vil jo mest sannsynlig være 100gode erfaringer og så muligens en negativ. Og det pleier de fleste hunder å takle. Gjør den ikke det, så blir den ikke bedre av å ikke ha erfart noe i det hele tatt.

Gode oppdrettere klarer å fikse både fjøsoppdrettshunder og stuehunder, det er ikke der det skorter. Men i min verden er det mye bedre med en god oppdretter som har hundene inne i et hus der livet går sin vante gang, akkurat som det vil gjøre i et normalt hjem hunden kommer til. Jeg vil ikke ha den jobben, det er langt flere ting jeg vil fokusere på. Gode oppdrettere vet at valper trenger ro, de vet at barnehender er klossete og at barnet kan oppføre seg rart sett fra hundens sted.

Sånn apropo avl...mange setter også bort tispa si før fødsel, gjerne til bønder som har mulighet til å ha hundene i fjøset. Tispa får da valpene mens ho er satt bort, valpene vokser opp i fjøset, men selges av den som eier tispa. "Jordmor" sitter gjerne igjen med en valp som ev kan selges, selv. Ikke alle syns det er greit med fødsel og barseltid i eget hjem.

Hvor godt sosialiserte disse valpen blir, er en annen sak.

Ulven jeg hadde var fra noe lignende. Det var på sommerstid og det var en svært inngjerdet plass rundt inn og utgang til fjøset. Men de var løs på tunet stort sett hele tiden, og kunne løpe inn og ut av huset også. Så det var godt med sosialisering egentlig, kanskje ikke sammenlignbart. Men de bodde forøvrig i fjøset fra en viss alder.

bcBea:

Jeg har hatt fjøshund en gang - ALDRI mer!! Selvfølgelig er det nok stor forskjell hvor mye sosialisering disse hundene får, og hvor preget de er av det i ettertid...

Min BC var livredd støvsuger, oppvaskmaskin +++ ja you name it!

Så her i huset kommer det ikke noe fjøshund igjen - uansett!

Jeg har "Fjøs hund" og den har aldri vært redd verken Støvsuger oppvaskmaskin dusjing Hagle skyting rifle skyting YOU NAMEE IT

Så tror nokk du bare har vært uheldig der gitt *:)

En bra hund trenger ikke oppleve alt mulig som bitteliten valp for å kunne fungere bra senere. Det er kjempeflott at det nå er så stort fokus på miljøtrening og sosialisering, MEN det bør ikke gå på bekostning av å avle på bra individer.

Jeg har kjøpt valper fra hjemmemiljø, hundegårder, fra familer med barn, uten barn. Fra oppdrettere som har vært bevisst på trening, til de som har vært helt ubevisst. På mine hunder har det hatt ganske lite å i. De beste hundene kommer fra de verste stedene, og omvendt, utroilg nok.

"Hjemmemiljø" høres flott ut på papiret. Men HVA er ett hjemmemiljø? Det er ikke noen hemmelighet at endel mennesker ser støvsugeren sin sjeldent. Eller foretrekker selskapet til hunden sin, kontra to-bente venner. Og heller vil høre på lyden av de små nyfødte valpene, kontra den nye heavyrockplata de bare måtte ha.

I ett fjøs er det lyder, lukter, mennesker, og skiftende temperatur. Man må nok se på hvert enkelt valpekull og hver enkelt oppdretter, for å vurdere om dette er hunder man vil kjøpe, eller ikke :)

Hvis man bor på landet eller på en gård, så kan man vel gjerne velge en valp etter "fjøsoppdrett", da hundens fremtidig liv sannsynligvis blir ganske likt det den kjenner fra før.

Men bor man midt i byen, så får man vel velge en hund som kommer fra en annen type oppdrett så den er mer tilvent det livet den faktisk skal leve. Inne i et hus, med mennesker.

"Fjøsoppdrett" er vel kanskje historisk sett mere vanlig enn oppdrett i stua og på kjøkkenet når det kommer til hunder, er det ikke? :) Og vi har jo rasene fortsatt etter mange generasjoner, så NOE riktig har det da blitt gjort likevel?

Så fint å høre deres erfaringer, ser ut som det flest positive her. Men det kommer jo selvsagt mye an på oppdretteren som flere av dere nevner her, hvordan de tar seg av valpene. Om de bare stenger de inne i et fjør med vann og mat eller om de faktisk bruker mye tid på de.

En ting jeg reagerte på når jeg var der var at valpene lukta ikke særlig godt. Kan ikke sette fingeren på hva de luktet, men godt var det ikke. Er det sånn det blir, eller var det ikke rent nok der? Mener ikke fjøslukt, for det var ingen andre dyr enn hunder der inne.

Valpene ruller seg sikkert i alt mulig rart, når de ikke bor inne i et hus (du nevnte de hadde fri tilgang til å gå utendørs bl.a.), så et bad av valpene før de selges burde kanskje oppdretteren av "fjøsoppdrettet" spandere. Hvis ikke får man gjøre det selv, med en gang man kommer hjem.

Min oppdretter badet ikke valpene før de ble levert til sine kjøpere, noe jeg syns var rart. For meg ville det vært en selvfølge å levere fra meg rene og pene valper.

Men jeg gjorde det selv da, når vi kom hjem, for hun luktet litt rart (ikke vondt) etter å ha rullet seg og fått bæsj og tiss på seg gjennom tiden i valpekassa. Da jeg var og besøkte valpene ved 5-6 ukers alder, sto jeg og så på at min valp la seg rett ned i en dam med tiss som en av søsknene hadde nettopp tisset. Hun ble helt våt på ryggen av tiss. Oppdretteren brydde seg ikke, men jeg påpekte at det ville kanskje bli litt ekkelt å klappe valpen etterpå.... Da gikk hun aller nødigst og hentet noe tørkepapir, gnidde litt over, og satte valpen ned igjen. Ferdig.

Når jeg tenker på hvor mange ganger det sannsynligvis har skjedd siden valpen ble født, så syns jeg det er en selvfølge å bade valpene før man leverer dem fra seg. Men det gjorde altså ikke min oppdretter. Iallefall luktet det ikke sånn...

Helt opp til arv og oppdretter.

om oppdretter tar valpene inn regelmessig og sosialiserer de på andre måter med mennesker og "verden" så har det ikke så mye og si.

Men om en fra fødselen av litt engstelig valp blir oppdrettet slik så er det store sjanser for at denne vil utvikle seg uønsket.

Er ikke bare henne som har vært "uheldig" med slike kjøp...det er mange som har det.

i boken valpesosialisering (som jeg ikke har foran meg nå,ellers skulle jeg sitert) har de gjorten undersøkelse på dette. Og en stor % av de hundene som viste redsel og eller aggresjon som voksne hadde blitt alet opp i såkallt fjøsoppdrett...

Så dette er forsket på og bevist!

MonaO:

Valpene ruller seg sikkert i alt mulig rart, når de ikke bor inne i et hus (du nevnte de hadde fri tilgang til å gå utendørs bl.a.), så et bad av valpene før de selges burde kanskje oppdretteren av "fjøsoppdrettet" spandere. Hvis ikke får man gjøre det selv, med en gang man kommer hjem.

Min oppdretter badet ikke valpene før de ble levert til sine kjøpere, noe jeg syns var rart. For meg ville det vært en selvfølge å levere fra meg rene og pene valper.

Men jeg gjorde det selv da, når vi kom hjem, for hun luktet litt rart (ikke vondt) etter å ha rullet seg og fått bæsj og tiss på seg gjennom tiden i valpekassa. Da jeg var og besøkte valpene ved 5-6 ukers alder, sto jeg og så på at min valp la seg rett ned i en dam med tiss som en av søsknene hadde nettopp tisset. Hun ble helt våt på ryggen av tiss. Oppdretteren brydde seg ikke, men jeg påpekte at det ville kanskje bli litt ekkelt å klappe valpen etterpå.... Da gikk hun aller nødigst og hentet noe tørkepapir, gnidde litt over, og satte valpen ned igjen. Ferdig.

Når jeg tenker på hvor mange ganger det sannsynligvis har skjedd siden valpen ble født, så syns jeg det er en selvfølge å bade valpene før man leverer dem fra seg. Men det gjorde altså ikke min oppdretter. Iallefall luktet det ikke sånn...

Det hadde ikke vært mangelen på et bad som hadde bekymret meg med det du skisserer ovenfor her, men hvor lite oppdretter brydde seg. Et viktig ledd i renslighetstrening er å lære valpen at det er bedre for den å tisse ute, siden den holder seg ren. Men om oppdretter ikke gidder å holde dem rene, og lære dem dette på et så viktig stadie i livet, så kan de utvikle ganske utrivelige egenskaper.

Bergljot:

 

MonaO:

 

Valpene ruller seg sikkert i alt mulig rart, når de ikke bor inne i et hus (du nevnte de hadde fri tilgang til å gå utendørs bl.a.), så et bad av valpene før de selges burde kanskje oppdretteren av "fjøsoppdrettet" spandere. Hvis ikke får man gjøre det selv, med en gang man kommer hjem.

Min oppdretter badet ikke valpene før de ble levert til sine kjøpere, noe jeg syns var rart. For meg ville det vært en selvfølge å levere fra meg rene og pene valper.

Men jeg gjorde det selv da, når vi kom hjem, for hun luktet litt rart (ikke vondt) etter å ha rullet seg og fått bæsj og tiss på seg gjennom tiden i valpekassa. Da jeg var og besøkte valpene ved 5-6 ukers alder, sto jeg og så på at min valp la seg rett ned i en dam med tiss som en av søsknene hadde nettopp tisset. Hun ble helt våt på ryggen av tiss. Oppdretteren brydde seg ikke, men jeg påpekte at det ville kanskje bli litt ekkelt å klappe valpen etterpå.... Da gikk hun aller nødigst og hentet noe tørkepapir, gnidde litt over, og satte valpen ned igjen. Ferdig.

Når jeg tenker på hvor mange ganger det sannsynligvis har skjedd siden valpen ble født, så syns jeg det er en selvfølge å bade valpene før man leverer dem fra seg. Men det gjorde altså ikke min oppdretter. Iallefall luktet det ikke sånn...

 

 

Det hadde ikke vært mangelen på et bad som hadde bekymret meg med det du skisserer ovenfor her, men hvor lite oppdretter brydde seg. Et viktig ledd i renslighetstrening er å lære valpen at det er bedre for den å tisse ute, siden den holder seg ren. Men om oppdretter ikke gidder å holde dem rene, og lære dem dette på et så viktig stadie i livet, så kan de utvikle ganske utrivelige egenskaper.

Vår fjøsvalp lukta også rimelig fjøs og jeg vet ikke hva. Oppdrettern, eller selger for å si det sånn, hadde dem i et åpent bur i fjøset med en diger bolle mat og vann tilgjengelig, og de hadde fri tilgang til å gå ut. Det var den aller beste måten å få renslig valp, mente han! For de ville fort finne ut at det var best å gjøre fra seg ute, og ikke inne i buret. Valpen ble faktisk renslig ganske fort, men vi registrerte at han foretrakk å drikke sølevann og er ellers ganske grisete med tanke på hva han finner på å spise. Han var forøvrig FULL av mark også... stakkars. Men sånne ting er det jo greit å få bukt med.

Amatør.:

Bergljot:

 

MonaO:

 

Valpene ruller seg sikkert i alt mulig rart, når de ikke bor inne i et hus (du nevnte de hadde fri tilgang til å gå utendørs bl.a.), så et bad av valpene før de selges burde kanskje oppdretteren av "fjøsoppdrettet" spandere. Hvis ikke får man gjøre det selv, med en gang man kommer hjem.

Min oppdretter badet ikke valpene før de ble levert til sine kjøpere, noe jeg syns var rart. For meg ville det vært en selvfølge å levere fra meg rene og pene valper.

Men jeg gjorde det selv da, når vi kom hjem, for hun luktet litt rart (ikke vondt) etter å ha rullet seg og fått bæsj og tiss på seg gjennom tiden i valpekassa. Da jeg var og besøkte valpene ved 5-6 ukers alder, sto jeg og så på at min valp la seg rett ned i en dam med tiss som en av søsknene hadde nettopp tisset. Hun ble helt våt på ryggen av tiss. Oppdretteren brydde seg ikke, men jeg påpekte at det ville kanskje bli litt ekkelt å klappe valpen etterpå.... Da gikk hun aller nødigst og hentet noe tørkepapir, gnidde litt over, og satte valpen ned igjen. Ferdig.

Når jeg tenker på hvor mange ganger det sannsynligvis har skjedd siden valpen ble født, så syns jeg det er en selvfølge å bade valpene før man leverer dem fra seg. Men det gjorde altså ikke min oppdretter. Iallefall luktet det ikke sånn...

 

 

Det hadde ikke vært mangelen på et bad som hadde bekymret meg med det du skisserer ovenfor her, men hvor lite oppdretter brydde seg. Et viktig ledd i renslighetstrening er å lære valpen at det er bedre for den å tisse ute, siden den holder seg ren. Men om oppdretter ikke gidder å holde dem rene, og lære dem dette på et så viktig stadie i livet, så kan de utvikle ganske utrivelige egenskaper.

 

Vår fjøsvalp lukta også rimelig fjøs og jeg vet ikke hva. Oppdrettern, eller selger for å si det sånn, hadde dem i et åpent bur i fjøset med en diger bolle mat og vann tilgjengelig, og de hadde fri tilgang til å gå ut. Det var den aller beste måten å få renslig valp, mente han! For de ville fort finne ut at det var best å gjøre fra seg ute, og ikke inne i buret. Valpen ble faktisk renslig ganske fort, men vi registrerte at han foretrakk å drikke sølevann og er ellers ganske grisete med tanke på hva han finner på å spise. Han var forøvrig FULL av mark også... stakkars. Men sånne ting er det jo greit å få bukt med.

 

jeg skrev at oppdretter ikke gidder å holde dem rene, men mente at det var området valpene oppholdt seg i som det er aller viktigst å holde rent. Liten feilformulering der.

Hei.

Jeg har en fjøshund. Hun er født i slutten av April og valpekassa var ute. Dette var på en gård og så fort hun klarte og klatre over den lille inngjerdingen var hun fri. Ca 8 uker gammel stakk hun og broren av på en liten tur. De ble funnet ca 1 km etter noen timer. Hun ble hentet av samboer da hun var 11 uker. Da var hun den siste i kullet som ikke var hentet. Pelsen min og moren hennes var ofte på turer alene over 2-3 dager, da de kom hjem var det enten inn på fjøset eller annet ly. Hun hadde vært inne i huset en gang siden hun ble født. Sambo brukte 5 dager på å få hun husrein. Så kom jeg inn i bildet.

Hun er en blanding av Schäfer, chow chow og muligens islandsk fårehund, med en ganske kraftig jaktlyst. Mistenker at dette kommer ifra disse langturene med mor. Ellers er hun utrolig tilpassningsdyktig, lærer ting utrolig fort, utrolig glad i mennesker og barn. Det eneste som jeg sliter med er aggresjon mot andre hunder. Noe jeg tar på meg skylden for. Dette er blitt mye bedre nå.

Liten red.

Etter å ha vært med på et dobermannkull med 13 valper vil jeg helt klart si at jeg skjønner de som flytter valpene ut. Disse valpene bodde innendørs fram til de ble solgt, og man gjorde ikke så mye annet enn å vaske, fôre og vaske. Det var mye lyd og mye lukt! Selvfølgelig går det, valpene hadde en valpekasse som dekket halve stua til oppdretter, og var utendørs i hagen under oppsyn så lenge været tillot det. Personlig ville jeg nok hatt valpene innendørs så lenge det var mulig for å venne dem til alle hverdagslige innelyder, men valpene burde være stabile nok mentalt til å takle slike ting dersom de har bodd ute også.

Jeg ville nok foretrukket å kjøpe "innevalp", for som flere nevner har man ingen garanti for hvor mye sosialsiering fjøsvalpen har fått. Man kan være heldig, og man kan være uheldig, som vi har fått eksempler på i denne tråden. Innevalp er kanskje det feige valget, men det hadde nå jeg gått for. Fjøsoppdrett av småhunder hadde jeg i alle fall vært veldig skeptisk til.