For fem år siden ble den ene hunden min angrepet av en schæfer. Hun var da 4år og bodde hos noen andre. Jeg overtok henne da hun var 4,5år fordi hun begynte å sloss med den andre tispa i huset.

Nå er hunden 9år, og her om dagen angrep hun min andre tispe på 1,5år. Hun på 9år er betydelig mindre enn hun på 1,5år og ble derfor sterkt skadet. Dyrlegen klarte å lappe henne sammen, og sårene gror. Jeg aner ikke hvor mange sting det ble, men vi telte 7 hull (2 av de flenger) og hun er veldig hoven og rød/blå.

Det er tydelig at hun er redd for hunden som kvestet henne, og vi har stengt av huset her med grinder. Det er grinder i hver eneste dør og hvis 1,5åringen står ved den ene grinda så løper 9åringen og gjemmer seg i buret sitt eller begynner å knurre/pipe.

Vi har avgjort at 9åringen må flytte så snart hun sårene er grodd og stingene er tatt. Det er mulig at hun har fått audiens hos en venninne av meg som har en hannhund.

Men dilemmaet som kverner oppi hodet mitt er: Skal vi ta sjansen? Jeg er så livredd for at hun skal fly på denne hunden også, og at han tar igjen og i verste fall dreper henne.
Hun har funnet ut at angrep er det beste forsvar, og det er ikke noe særlig når hun bare veier 9kg..
Det skal også sies at hun hater barn, så når vi har hatt barn på besøk så har hun blitt plassert på soverommet, for hun glefser med en gang et fremmed barn kommer bort til henne :( Det går heldigvis bra med våre egne barn, men jeg stoler mye mindre på henne nå. Og ungen på 1,5år får ikke lov til å være i nærheten av bikkja..

Vet ikke hvor jeg vil med denne tråden, men da var da godt å lufte huet litt :)

Doberwoman:

 

Vi har avgjort at 9åringen må flytte så snart hun sårene er grodd og stingene er tatt. Det er mulig at hun har fått audiens hos en venninne av meg som har en hannhund.

Men dilemmaet som kverner oppi hodet mitt er: Skal vi ta sjansen? Jeg er så livredd for at hun skal fly på denne hunden også, og at han tar igjen og i verste fall dreper henne.
Hun har funnet ut at angrep er det beste forsvar, og det er ikke noe særlig når hun bare veier 9kg..

 

Man må la disse trffes litt gradvis og ikke bare slippe henne rett på en ny hund på ett nytt sted. Det er jo fullt mulig å forhindre fatale slosskamper hvis man er bevisst og følger med litt. Det er klart at hvis det er stadige konflikter til og mye aggresjon er det ikke holdbart, men samtidig trenger jo noen hunder litt tid på å bli venner.

En annen ting er vel at kanskje denne litt gamle hunden som nå må flytte kanskje vil ha det best i ett hjem uten andre hunder, slik at hun får en grei og harmonisk alderdom. Det er ikke så lett å finne nytt hjem uten barn og andre hunder, men det å finne en god permanent løsning synes jeg det høres ut som hun fortjener.

Hvis hun flytter til venninna mi så trengs egentlig ingen tilvenning. Hun kjenner både hunden og venninna mi godt, og har vært der på mange overnattinger og ferier. Så vi vet at hundene går godt overens med hverandre. De har tilogmed ligget frivillig i samme bur og ligger nesten oppå hverandre når de skal sove i hundekurven.
Men hun har jo også gått godt overens med unghunden til nå også.

Her hjemme har det vært litt knuffing mellom tispene de siste mnd. Hannhunden har holdt seg unna. Men det har aldri vært så ekstremt som det ble i denne slosskampen.

Jeg føler meg vanvittig slem som "kaster ut" gamlehunden, og ikke unghunden. Men vi har så mange planer for unghunden og det å sette bort henne hadde også blitt vanskelig.

Og du har rett i at den gamle hunden hadde hatt det best i et hjem uten barn og andre hunder. Helst hos pensjonister hvor livet går i et sakte tempo, men jeg tviler på at noen vil ta til seg en hund med såpass mye bagasje.

Hun skulle egentlig flytte til svigerforeldrene mine, men de ombestemte seg sånn plutselig. Noe jeg synes er veldig leit. For hunden elsker å være der :´(

å omplassere den yngste da? som ikke høres helt god ut:)

Og gi den gamle den tryggheten den fortjener i sitt eget hjem?

At det blir noen konflikter i forbindelse med at en hund begynner å bli voksen (1,5år..) er jo ikke direkte uvanlig.

At tispa ble angrepet for over 4 år siden har neppe noe med dette tilfellet å gjøre, med mindre hun har vært aggressiv mot andre hunder siden da.

At godt voksne tisper forsøker å sette på plass yngre tisper er helt normalt det, kan virke uprovosert på oss mennesker, men som oftest er det en grunn bak. Og unghunder på 1,5 år er mestere på å terge på seg andre hunder. Det som ikke er normalt er at den yngre tispa svarer opp så til de grader og skader den andre alvorlig. Slik det fremstilles her er jeg mer skeptisk på den yngre tispa i forhold til andre hunder, ikke normalt at de biter så hardt, selv i en slosskamp.

Hva som er riktig å gjøre må du finne ut selv. Med tanke på at den eldste tispa ikke fungerer sammen med barn hadde nok hun hadd det best i ett hjem uten barn, og kansje også uten andre hunder. Trenger ikke risikere at ett barn blir bitt. Den yngste tispa bør du passe godt på så hun ikke havner i konflikt igjen, kan bli værre neste gang.

Jeg deler undringen til enkelte andre her over den sterke reaksjonen til 1,5-åringen. 

Pan:

At det blir noen konflikter i forbindelse med at en hund begynner å bli voksen (1,5år..) er jo ikke direkte uvanlig.

 

bra ut. I forhold til gemyttet til den unge. Har den blitt oppdratt av en såpass mye eldre tispe så pleier rolleskifte å gå greit.

Det pleier vel egentlig å være både kjærlighet og "respekt" i bildet mellom to som har delt livet så langt?

Eneste situasjonen hvor jeg har hørt om lignende har vært i panikksituasjoner.

En ung tispe hos en veninne gikk totalt amok av et tordenvær. Og da husets eldste skulle få "ro" i situasjonen var den unge så hinsides i panikk. At det ble fryktelig stygt. Og begge fikk betydelige skader. Mest den eldste, som var dobbelt så stor som den yngste.

Det er også enkelte historier om hunder som blir tatt av løshunder, fordi de viser overdreven frykt i situasjonen.

Men sånn ellers som et oppgjør i heimen pleier det vel sjelden og bli såpass. Medmindre en av hundene er av en sort som ikke tåler andre av samme kjønn.

Den eldste tispa har angrepet den yngste totalt tre ganger, men den yngste har aldri tatt igjen. Hun har heller bare gått/løpt unna. Denne gangen gjorde hun desverre ikke det.
Og den eldste har hatt en tendens til å både glefse og bite andre hunder. Dette er første gang ting har kommet ut av kontroll :´(

Og jeg tror ikke det kommer til å bli problemer med den yngste tispa mi, men skal starte på et hundekurs pronto og miljøtrening fra scratch.
Hun har ikke gjort noe sånt tidligere.

Men det skal vel ikke SÅ mye til når den yngste veier 40kg og den eldste veier 9kg. Har aldri vært borti slosskamp som det har blitt sår av, men den eldste har ikke pels eller tykk hud som "tar av" for bitt. Hun hadde heldigvis på seg dekken da. Det hjalp nok litt :)

Men som sagt. Jeg er usikker på egne evner til å få de til å bli venner igjen. Hun venninnen min er kjempeflink med hunder og går lp2 med hannen sin.

Føler meg som den verste hundeeiern i verden akkurat nå, som ikke klarer å skape fred mellom mine egne hunder engang.

Zapp:

bra ut. I forhold til gemyttet til den unge. Har den blitt oppdratt av en såpass mye eldre tispe så pleier rolleskifte å gå greit.

Det pleier vel egentlig å være både kjærlighet og "respekt" i bildet mellom to som har delt livet så langt?

Eneste situasjonen hvor jeg har hørt om lignende har vært i panikksituasjoner.

En ung tispe hos en veninne gikk totalt amok av et tordenvær. Og da husets eldste skulle få "ro" i situasjonen var den unge så hinsides i panikk. At det ble fryktelig stygt. Og begge fikk betydelige skader. Mest den eldste, som var dobbelt så stor som den yngste.

Det er også enkelte historier om hunder som blir tatt av løshunder, fordi de viser overdreven frykt i situasjonen.

Men sånn ellers som et oppgjør i heimen pleier det vel sjelden og bli såpass. Medmindre en av hundene er av en sort som ikke tåler andre av samme kjønn.

Jeg kan vel kanskje beskrive situasjonen.
Vi var ikke inne i huset når de begynte å sloss. Vi var ute og gikk tur. Den lille fikk sitte litt oppi barnevogna fordi hun var så kald og begynte å gå sakte. Så da fikk hun "haike" litt med babyen.
Så hørte vi en hannhund bjeffe litt bortenfor der vi gikk, og da ble hundene litt på vakt. Så datt den eldste hunden ned av barnevogna og da ville den yngste leke. Noe den eldste IKKE ville. Det var da det smalt

Så den yngste har egentlig ikke noe skyld i dette. Det var den eldste som fløy i synet på den yngste. Jeg klarte å få fatt på den yngste, men det hjalp ikke når den eldste fløy på henne tre ganger. Det ble et voldsomt basketak, men vi fikk til slutt skilt de og fikk den eldste til dyrlegen.

Sorry at jeg skriver litt rotete, har bare ikke klart å ta inn over situasjonen og tenke rasjonelt og klart ;)

Den yngste fikk heldigvis avreagert ganske greit. For mens jeg dro til dyrlegen med den eldste så tok venninna mi meg seg bikkja si, den yngste min og barnevogna og gikk hjem igjen med de. Så hun ble ikke slengt i et bur, hun fikk ikke kjeft og fikk gå med en annen hund.

Men er det ikke den eldstes rett å få "slippe" å leke da?

Hadde en av mine unge oppfordret en gamling til lek? så hadde det da ikke smelt fordi om den gamle sa nei? Det er det de gamles rett å si nei til?

Zapp:

Men er det ikke den eldstes rett å få "slippe" å leke da?

Hadde en av mine unge oppfordret en gamling til lek? så hadde det da ikke smelt fordi om den gamle sa nei? Det er det de gamles rett å si nei til?

Ja, hadde den yngste gått unna da så hadde det nok ikke smelt. Men hun fortsatte å leke og da ble den eldste sint.
Men jeg synes den eldste kan ha litt kort lunte. Jeg skjønner at det kan være veldig slitsomt med en hund som er mye større enn seg selv som vil leke, men synes ikke det var nødvendig å angripe heller.Og jeg vet ikke om den yngste mente å ta henne så hardt som hun gjorde.

Det svartna litt for meg så jeg husker ikke alt som skjedde. Var mer opptatt av å skille de, og fikk litt panikk selv.

Nei jeg vet ikke jeg altså. De har som sagt gått fint sammen frem til nå, men det har også vært litt knuffing og krangling.

Er som sagt godt å få lufta huet her og diskutere litt :)

Doberwoman:

Det skal også sies at hun hater barn, så når vi har hatt barn på besøk så har hun blitt plassert på soverommet, for hun glefser med en gang et fremmed barn kommer bort til henne :(

Har hun vært usikker mot barn hele livet sitt, elelr oppstod problemet etter at den ble angrepet? ;o

Marisa:

 

Doberwoman:

 

Det skal også sies at hun hater barn, så når vi har hatt barn på besøk så har hun blitt plassert på soverommet, for hun glefser med en gang et fremmed barn kommer bort til henne :(

 

 

Har hun vært usikker mot barn hele livet sitt, elelr oppstod problemet etter at den ble angrepet? ;o

I alle årene jeg har hatt henne så har hun hatet barn. Knurrer og blir usikker. Med våre barn går det bra, selv om jeg har vært skeptisk til tider. Har aldri knurret eller vist antydning til å gjøre noe. Nå er jeg enda mer skeptisk til å ha henne rundt barna våre, for hun har et vanvittig forsvarsinstinkt overfor de, og liker ikke at folk og dyr er bortpå de.

Det er merkelig skrue denne hunden.. Jeg har fått "låne" tantebarna mine til litt sosialisering, men hun liker de fortsatt ikke :-/

Men en annen ting jeg lurer på;
Hvis jeg nå setter bort eldste hunden for en periode, hvor stor sannsynlighet er det for at hun kan flytte hjem igjen senere? Leser jo om tisper som hater hverandre for resten av livet, og som sloss ved første anledning.
Neste gang kan det hende jeg er alene, og da klarer jeg kanskje ikke å skille de.

Jeg vil virkelig ikke gi henne fra meg, da hun er hjertebarnet mitt. Men hvor bra kan hun få det her hvis hu skal være redd for yngste hunden hele tiden?

Huff.. Ikke lett dette altså.

Doberwoman:

Jeg kan vel kanskje beskrive situasjonen.
Vi var ikke inne i huset når de begynte å sloss. Vi var ute og gikk tur. Den lille fikk sitte litt oppi barnevogna fordi hun var så kald og begynte å gå sakte. Så da fikk hun "haike" litt med babyen.
Så hørte vi en hannhund bjeffe litt bortenfor der vi gikk, og da ble hundene litt på vakt. Så datt den eldste hunden ned av barnevogna og da ville den yngste leke. Noe den eldste IKKE ville. Det var da det smalt

Så den yngste har egentlig ikke noe skyld i dette. Det var den eldste som fløy i synet på den yngste. Jeg klarte å få fatt på den yngste, men det hjalp ikke når den eldste fløy på henne tre ganger. Det ble et voldsomt basketak, men vi fikk til slutt skilt de og fikk den eldste til dyrlegen.

Sorry at jeg skriver litt rotete, har bare ikke klart å ta inn over situasjonen og tenke rasjonelt og klart ;)

 

Den yngste fikk heldigvis avreagert ganske greit. For mens jeg dro til dyrlegen med den eldste så tok venninna mi meg seg bikkja si, den yngste min og barnevogna og gikk hjem igjen med de. Så hun ble ikke slengt i et bur, hun fikk ikke kjeft og fikk gå med en annen hund.

Må si jeg får sympati for den eldste hunden her. Hun blir "overfalt" av en hund som er mange ganger så stor som henne som vil leke, og ikke respekterer at hun ikke vil. Hvordan synes du hun skal reagere da? La den større, og mye yngre hunden herje med henne? Det er HELT NORMALT at voksne tisper setter på plass yngre. Din hadde også god grunn i denne situasjonen. At hun ikke gir seg etter første forsøk er også forståelig, da den yngste sikkert ikke gav noen tegn på at hun respekterte den eldste.

Dette er ikke snakk om angrep, men om oppdragelse! Din yngste, og du selv, er skyld i dette. Hadde du tatt parti med den eldste, backet opp henne og bedt den yngre om å jekke seg ned to hakk, styrket den eldstes posisjon hadde du kunne unngå dette. At hun er redd nå er veldig forståelig. Ikke bare er hun alvorlig skadet, hun har også blitt herset med av en hund som normalt skulle underkastet seg henne, hennes grenser og komfortsone er grundig tråkket ned og tillitten til deg har nok også fått seg en knekk. Hundene våre stoler jo på at vi skal backe dem opp og holde dem trygge.

Jeg har selv ei tispe som ser på det som hennes jobb å oppdra andre hunder. Hun tålererer INGENTING fra unghunder. Skal de være sammen med henne har de med å oppføre seg fint! Hun bryter til og med inn om hun ser hunder som oppfører seg ufint mot folk (hopper og napper feks). Når de oppfører seg er hun verdens beste "tante". Valper finner trygghet i henne og unghunder hermer alt hun gjør. De foretrekker etterhvert henne fremfor hunder som leker og herjer.

For dem som ikke har mye peiling ser det ut som hun bare "flyr på" andre. En hund som lett kunne blitt misforstått, men som her er ett kjempefint "verktøy" til å oppdra unghunder. Svakheten hennes er at hun alltid vil være sjef, og underkaster seg ikke med det første. Så sammen med andre tisper av samme kaliber må hun beskyttes mot seg selv (men ALDRI har det vært særlig skader om det har vært bråk, kun små risper/punkteringer etter hjørnetenner). Hun er lydig, og respekterer MEG når jeg sier at det ikke er hennes jobb å ordne opp. Nå har vi to slike tisper hjemme. Er i tvil om de noen gang vil bli "venner". Så de får ikke stå i hundegård sammen uten tilsyn. Men er null problem å lufte dem sammen, løse, og på gården jobber de siden om side under gjeting. De kan stå skulder mot skulder å jobbe med en vrang sau, fordi de respekterer at vi sier de skal la hverandre være, og de stoler på at vi holder kontroll så ingen av dem blir utsatt for bakholdsangrep.

Greier du å bygge opp ett slikt tillittsforhold, og en slik respekt for deg og for hverandre (da spesielt den yngste) kan det nok gå å ha dem sammen. Men med tanke på at hun ikke liker barn ville jeg omplassert den eldste. Både med tanke på hunden og barnas beste.

Jeg legger ikke all skyld på den eldste, men jeg synes at etter det første angrepet kunne hun sett ann situasjonen litt.
Grunnen til at jeg ikke fikk backet henne opp er fordi alt skjedde så fort så jeg heiv meg etter den yngste. Men når jeg holdt fast den store og den lille kommer og henger i halsen til den yngste så ble det vanskelig med bare to armer :-/

Og jeg skjønner godt at hun ikke har noen tillit til meg lenger, og jeg er så redd jeg ikke får bygget det opp igjen.

Prøver meg ikke på noen bortforklaringer her altså, selv om det kanskje kan se sånn ut :P

Å få de to til å fungere sammen er vel i prinsippet noe du kan glemme tror jeg.

Det enkleste og greieste er sannsynligvis omplassering av en av de.

Doberwoman:

 

 

Jeg legger ikke all skyld på den eldste, men jeg synes at etter det første angrepet kunne hun sett ann situasjonen litt.
Grunnen til at jeg ikke fikk backet henne opp er fordi alt skjedde så fort så jeg heiv meg etter den yngste. Men når jeg holdt fast den store og den lille kommer og henger i halsen til den yngste så ble det vanskelig med bare to armer :-/

Og jeg skjønner godt at hun ikke har noen tillit til meg lenger, og jeg er så redd jeg ikke får bygget det opp igjen.

 

Prøver meg ikke på noen bortforklaringer her altså, selv om det kanskje kan se sånn ut :P

Regner med at "ninsert" mener du skulle ha backet opp din eldste hund i fra dag 1, ikke fra da hun datt ut av barnevogna.

FLY:

 

Doberwoman:

 

 

 

Jeg legger ikke all skyld på den eldste, men jeg synes at etter det første angrepet kunne hun sett ann situasjonen litt.
Grunnen til at jeg ikke fikk backet henne opp er fordi alt skjedde så fort så jeg heiv meg etter den yngste. Men når jeg holdt fast den store og den lille kommer og henger i halsen til den yngste så ble det vanskelig med bare to armer :-/

Og jeg skjønner godt at hun ikke har noen tillit til meg lenger, og jeg er så redd jeg ikke får bygget det opp igjen.

 

Prøver meg ikke på noen bortforklaringer her altså, selv om det kanskje kan se sånn ut :P

 

 

Regner med at "ninsert" mener du skulle ha backet opp din eldste hund i fra dag 1, ikke fra da hun datt ut av barnevogna.

Riktig, når det først smeller så til gangs må man bare gjøre det som skal til for å avverge katastrofe. Om man jobber med hundene og holder "orden i rekkene" fra dag en slipper man stort sett at det ender så ille, at den eldste sier i fra må man regne med, men om man fra dag 1 backer opp og sørger for at den yngste lærer å respektere den eldre så går det greit. For da vil den yngre ikke svare opp så til de grader (med mindre det er noe feil med den). Og så klart hender det at to hunder bare ikke liker hverandre også.

Hunder ser ikke an situasjonen. De står på sitt til de får ønsket reaksjon fa den andre (i dette tilfelle at den andre roer seg ned og trekker seg unna vil jeg tro), eller til de finner ut at de må trekke seg unna selv. Det er helt unaturlig at en på 9 år skal trekke seg for en på 1.5 år.

Bare slenger ut en tanke her..

Om disse to har gått "greit" sammen til nå, men den eldste alltid har vært usikker og nå tydeligvis blitt verre. Kan ikke da unghunder "ta seg til rette" om de får lov?

Har du sjekket helsen til den eldste hunden? Om den kan bli ekstra "usikker" ovenfor den yngste og føle seg svarkere? Slik at den yngste tar seg litt mer ut?

Ser kanskje ut som om dette har utviklet seg over tid ja.. og det er synd når hunder lærer seg at angrep er beste forsvar.

Om de kan gå sammen igjen? Vel, det må iallefall skje veeeeldig gradvis og du må være TYDELIG både med kroppspråk og vise at du tar kontroll. Noe som kan være en utfordring siden dette har utviklet seg.

Jeg kan ikke se hvordan jeg skulle oppdratt hundene mine annerledes. Den eldste kom med en del bagasje når jeg fikk henne. Men fikk trent henne opp til å bli en fin og snill hund. Selv om hun fortsatt var redd spesielt schæfere og barn. Har hatt henne i snart 5år.

Helsen hennes er bra selv om hun er gammel. Og den yngste har aldri fått lov til å herse med henne som hun selv har følt for. Vet ikke om jeg har gjort feil når jeg har "beskyttet" den eldste mot de to store vi har, men får uansett ikke gjort om på det nå :-/

Den eldste har begynt å markere inne nå, og det er en liten krig som pågår her.. Den eldste knurrer på den yngste når de ser hverandre gjennom grinda. Virker ikke som at den yngste skjønner helt hva som foregår.. Hannhunden har meldt seg ut og er den samme gamle.

Det er stygt å si det, men det er ikke sikkert at den eldste blir mer enn 9år gammel. Hun har hatt et fint liv frem til nå, men tror ikke hun har det så bra med seg selv etter. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få fikset det, om hun skal bo her med den hunden hun hater.

Men som jeg tror jeg har nevnt over her; hun skal få prøve lykken hos venninnen min. Funker det så er det flott, hvis ikke så blir det hundehimmelen :´(

Så du har sjekket helsen?

Gira:

Så du har sjekket helsen?

Ja, hun hadde helsesjekk for ikke så lenge siden. Og hun så bra ut til å være 9år.