Når jeg går tur med hunden min eller andre hunder og det kommer løs-hunder (kan være i alle størrelser), så kjenner jeg at jeg blir skikkelig nervøs. Spesielt hvis jeg går tur alene (uten andre folk) med hunden min. Og det er ikke fordi jeg er redd andre hunder på noen måte, men jeg ser for meg hvordan jeg skal takle dette og hva som eventuelt kan skje. Går jeg tur med hannhunder så er jeg livredd for at den løse hunden er aggressiv, og når jeg i tillegg går med hannhund i bånd som sliter med samkjønnsaggressjon - så lurer jeg på hva F jeg gjør hvis det bryter ut kamp...

Min lille puff har jo utagert endel, og selv om det går utrolig mye bedre nå der vi sjelden har utageringer ved passeringer - så blir jeg ganske frustert fordi jeg ser for meg at hvis hun blir angrepet av en annen hund så vil jeg sitte der med et kjempeproblem og en hund som blir SÅ mye mer usikker på andre hunder. Jeg har løftet henne når jeg har hatt muligheten til det (FØR hun oppdager den andre hunden), men det har vært situasjoner der det plutselig ut av det blå har kommet en hund ut fra en busk.

En gang jeg gikk tur med en samkjønnsaggressiv hannhund, ble vi fullstendig omringet av en gjeng bjeffende små terriere, pluss en liten dachs... De løp rundt og rundt oss og bjeffet, jeg bare gikk så fort jeg kunne derifra og håpte at ingenting skulle skje. Å kjefte/skremme vekk fillebikkjene hadde ingen virkning. Når vi var kommet oss vekk derifra skalv jeg som et aspeløv og hjertet mitt gikk i hundre.

Jeg kan se for meg at dette kan ha en veldig negativ innvirkning på min usikre hund - da jeg selv blir usikker! Så jeg lurer på hvordan dere holder roen i sånne situasjoner og hvordan dere oppfører dere??

Vi har også hatt passeringsproblemer, og jeg har etterhvert begynt å få skikkelig hjertebank hver gang det skjer noe. At vi møter noen, eller når vi får besøk eller sånt. Jeg prøver så godt jeg kan å late som ingenting, og oppfører meg så normalt jeg kan, men hjertet mitt kontrollerer jeg ikke akkurat så jeg bare håper ikke hun hører det. Hører de at hjertet slår fortere? 

Så ja, jeg blir også ganske nervøs hvis det kommer løse hunder. Kjenner at pulsen min øker med én gang. De gangene det har skjedd så har jeg enten valgt å slippe henne hvis jeg ser at hunden er grei, for å få en hund oppå seg mens hun er fast ønsker jeg ikke at hun skal oppleve, eller så har jeg prøvd å gå imellom dem. Ikke fordi jeg er redd for at hun skal bli angrepet, men fordi det setter oss langt tilbake i treningen hvis det kommer til et tilfelle der jeg ikke kan kontrollere omgivelsene.

Men ja, å gå derfra så fort som mulig er det aller beste rådet jeg har fått.  

Det hørtes egentlig litt slitsomt ut for deg å gå på tur hvsi du er så nervøs, eller tenker så mye når du er på tur med hundene! Jeg vet ikke hvordan jeg klarer å være rolig med min pitte lille kenkkbare hund, tror jeg bare lat vær å tenke på alle mulige problemer. Selvom min bjeffer endel på fremmede, så forventer jeg hver eneste gang vi går forbi fremmede at hun skal være stille, jeg forventer ikke en hel hau med bjeffing og utagering og som oftest så hjelper det utrolig mye at jeg bare er rolig...

Tror det er litt selvtillitt og litt trening som må til? Kanskje andre har bedre tips, men jeg ville i allefall sluttet å forvente at det pluttselig skal komme andre hunder...

Hvorfor plukker du egetnlig opp hunden før den ser de andre hundene? Hjelper det, eller utsetter du bare et problem?

Tror ikke du bedrer situasjonen ved å utstråle nervøsitet som du gjør. Når jeg er på tur med mine, uansett hvem av dem (og jeg har hatt et par hunder tidligere med angst for andre hunder), og møter løshunder, så sørger jeg for å stille meg mellom min og den løse. Og bruker kroppen for å holde dem fra hverandre inntil jeg er sikker på lynne og humør til den løse fremmede hunden.

Stort sett går slike møter bra. Og de færreste hunder er farlige. Jeg har møtt, ved et par anledninger, løs hund som er skikkelig aggressiv, og da har jeg "løst problemet" ved å stille meg mellom hundene og rope og skrike og skremme den andre hunden bort. Det skal MYE til før en hundeaggressiv hund angriper et menneske. De fleste lar seg skremme bort om man går inn for det.

Posefjes: Jeg er ikke nervøs når jeg går tur, det er spesifikk når det skjer noe sånt som dette og jeg ser en løshund komme i full fart mot oss uten eier i sikte. Ellers oppfører jeg meg helt rolig og normalt. Passeringer med andre hunder i bånd blir jeg ikke nervøs over, for da er det kontrollert og jeg føler meg veldig rolig.

Jeg går heller ikke å ser rundt meg etter løse hunder hele tiden, det er NÅR DET SKJER jeg blir nervøs :P

Jeg plukker henne ikke opp hvis hun oppdager hunden før meg, da stiller jeg meg mellom den andre hunden og prøver å skremme den vekk eller prøver å holde min hund bak meg for å blokkere kontakt mellom dem, hun knurrer som regel og er veldig "opphetet" selv om hun ikke alltid utagerer.

Så jeg er veldig påpasselig med når jeg plukker henne opp, så hun ikke assosierer å bli plukket opp med å se fremmede hunder.

Pelskåpa: Nei, jeg vil jo ikke være nervøs... Men vanskelig å kontrollere sånne ting. Det hjelper ikke om den andre hunden er snill i utgangspunktet for meg - for min hund er usikker på stort sett alle som kommer bort til henne for brått og vil hilse. Hun sliter jo mest med hilsing, så jeg vil ikke at hun skal hilse på løse hunder på den måten der når jeg i tillegg ikke vet hvor jeg har den løse hunden - er det en tispe med kort lunte som logrer så kan det smelle uansett ettersom min kan flekke tenner og glefse/sende dempede signaler og knurre og pipe og logre - alt på en gang...

Så treningen vår blir ødelagt når sånne "møter" skjer der jeg ikke har kontroll på omgivelsene.

For noen kan det hjelpe å gå med stav. Da vet du du har noe du kan bruke til å blokkere hunder som ev skulle komme. Sannsynligheten for at noe vil skje minsker jo mer selvsikker du føler deg :-)

ninsert:

For noen kan det hjelpe å gå med stav. Da vet du du har noe du kan bruke til å blokkere hunder som ev skulle komme. Sannsynligheten for at noe vil skje minsker jo mer selvsikker du føler deg :-)

Haha, det var ikke dumt! Men jeg måtte le litt når jeg så for meg jeg gå der med stav og slå rundt med den etter en løshund, så kommer eieren av hunden og lurer på om jeg slår hunden med stav!! :P

Du sier at løshund kom løpende ut av en busk og at dere ble omringet av flere løse hunder..  Regner med at det er snakk om et turområde du går på tur i og ikke på gaten???   I så fall ville jeg unngått slike steder som du aldri helt vet hva som dukker opp..   ;)

Maries:

 

ninsert:

 

For noen kan det hjelpe å gå med stav. Da vet du du har noe du kan bruke til å blokkere hunder som ev skulle komme. Sannsynligheten for at noe vil skje minsker jo mer selvsikker du føler deg :-)

 

 

Haha, det var ikke dumt! Men jeg måtte le litt når jeg så for meg jeg gå der med stav og slå rundt med den etter en løshund, så kommer eieren av hunden og lurer på om jeg slår hunden med stav!! :P

Vil tro eieren passer bedre på hunden sin etterpå ;-) Og du får fort rykte på deg som galedama som slår hunder med stav og alle sammen skygger banen når du kommer :-P

Du kan jo kamuflere det i form av gåstaver, da har du attpåtil to ;-)

jeg har en liten hund som er enkel å bare løfte høyt opp om jeg føler hunden som kommer mot meg er truende og faktisk er på jakt etter å ta små søte hvite ulldotter...

Vi har nemlig en boxer i nærområdet som til stadighet får lufte seg selv (til tross for mange advarsler fra alle folk, og utallige telefoner til politiet), og den boxeren er ikke særlig blid på min, så når den kommer kan jeg rett og slett ikke gjøre annet enn å løfte min høyt over hodet nesten, slik at han ikke blir mitt. Min er på ingen måte pysete og redd, men jeg vil ikke på vet.vakten bare fordi hunden min ikke skal bli pysete. Men er det en fremmed hund så ser jeg det veldig an. Jeg pleier rett og slett slippe min løs, for da er det mindre sansynlighet for at de går i totene på hverandre om det er en gutt (min er gutt).

Nå har jeg ikke en liten hund, men jeg kjenner igjen nervøsiteten. For jeg har (hatt?) en større hund som utagerer. 

Det er vanskeligere å trene seg selv enn å trene hund, så start med det. Gå tur i områder der du kan slappe av. Stol på hjernen og magefølelsen, ikke hjertet. Erfar at det går bra (legg opp til å lykkes). Stol på deg selv, pust dypt, bestem deg for at dette går bra. I en av våre verste perioder gikk jeg og tenkte på at "dette går bra" hele tiden, sånn at jeg faktisk sa det høyt hvis det dukket opp en annen hund. Og jammen gikk det ikke bra! 

Man kan ikke sy puter under potene på hundene heller. Noen veldig få ganger ganger går det ikke bra, og noen ganger går det bra da også. DET skal ikke ødelegge for alle turene der det faktisk går bra og er fantastisk å være ute. 

Pelskåpa:

Tror ikke du bedrer situasjonen ved å utstråle nervøsitet som du gjør. Når jeg er på tur med mine, uansett hvem av dem (og jeg har hatt et par hunder tidligere med angst for andre hunder), og møter løshunder, så sørger jeg for å stille meg mellom min og den løse. Og bruker kroppen for å holde dem fra hverandre inntil jeg er sikker på lynne og humør til den løse fremmede hunden.

Stort sett går slike møter bra. Og de færreste hunder er farlige. Jeg har møtt, ved et par anledninger, løs hund som er skikkelig aggressiv, og da har jeg "løst problemet" ved å stille meg mellom hundene og rope og skrike og skremme den andre hunden bort. Det skal MYE til før en hundeaggressiv hund angriper et menneske. De fleste lar seg skremme bort om man går inn for det.

Enig.  Sikker eier gir sikker hund - usikker eier gir usikker hund.

For litt siden gikk jeg tur med tre av mine.  Jeg måtte passere et hus hvor jeg vet det bor en aggressiv Schæfer sammen med en eier som har psyk trøbbel....  Da vi nærmet oss kom Schæferen i fullt firsprang mot oss med flekkede tenner, bust og "full pakke".  Da gjelder det å handle som den beskyttende "flokklederen" du skal være.  Du må ta første støyten, og vise hundene dine at du stiller opp for dem.  Sammen med deg skal de føle trygghet.  Derfor må du handle.  Det var lett å se på mine at de ble redde.  Men jeg brølte til, og med "stort" kroppsspråk løp jeg rett i mot Schæferen, og jagde den tilbake.  Da hundene mine oppdaget hvordan jeg håndterte situasjonen fikk også naturligvis de mot og jagde sammen med meg.

Det høres sikkert ille ut, men jeg var så "heldig" at knotten ble angrepet av en blandingshund som valp; den andre hunden kom løpende mot knotten med vettskremt eier på slep (bokstavelig talt) og kastet seg over knotten som ble liggende helt lydløs under den andre hunden. På rent innstinkt gikk jeg imellom og løftet av blandingshunden når "den kom opp for luft" (den fikk ikke tak på knotten pga selen og pelsen hans) og fjernet den. Nå forløp dette på en par øyeblikk bare og knotten var helt fin, uten en skramme og opplevelsen har ikke satt noe spor i han, så for knotten og meg var dette ren lærdom. Han lærte at jeg fikser opp og ergo trenger ikke han tenke på det (som jeg ser i hverdagen nå de få gangene vi møter på hunder som utagerer med bjeffing el.l. - knotten holder seg ved siden av og inntil. Men han er virkelig hippie i sin atferd, da) og jeg lærte at eventuelle utfordringer må bare håndteres når de dukker opp.

Og jeg sier ikke at du skal ut og oppsøke denne lærdommen, men at du må stole på deg selv og heller ta eventuelle utfordringer som dem kommer. Av alle turene du har gått, hvor mange av dem har du opplevd noe negativt? Jeg er sikker på at du har flerparten av trivelige koselige, actionløse turer. Kanskje du skal alliere deg med noen som kan bli med deg på turer i en periode, så du får bygd opp litt selvtillit? Og da kanskje også bare lufte din egen hund? For tur med hund skal jo være kos og det er det vel neppe for noen, slik du har det nå?

Lykke til iallefall! 

Jeg hadde før en hund som ikke tålte at andre, løse hunder kom flyende mot henne. Det jeg gjorde var det samme som Jarvi. Gikk i front og ba løshunder som kom om å gå hjem/gå vekk! De fleste hunder som er alene uten eier vil i en sånn situasjon bli ganske så overrasket når en fremmed person hever stemmen til dem.

Så i løpet av de 8 årene jeg hadde den hunden gikk det helt greit å møte løshunder, faktisk. De få som ikke tok hintet fra meg, skjønte språket hennes.

Møtte vi hunder som jeg synes så greie ut i forhold til min hund, gjorde jeg ingenting. Bare gikk videre uten å stoppe eller gjøre noe som helst.

Den eneste gangen det kom til noe bitt var når vi møtte en gammel skjør dame med en gedigen boxer som sleit seg. Den tygde litt på hunden min. Så etter det unngikk vi steder hvor vi kunne regne med å møte dem.

Jeg tror når det gjelder akkurat dette, så er det litt krisemaksimering ute og går. Senk skuldrene, det vil helst gå bra.

Tror dere misforstår litt, jeg er ikke redd når jeg går turer, og jeg er OFTE på tur med hunden min på forskjellige plasser :) Den hunden som kom ut av en busk var en tispe med løpetid, min hadde også løpetid og var svært oppgira og knurra omtrent som en rottweiler mens jeg prøvde å holde henne bak meg, hadde i tillegg en annen ganske intens hund i andre hånda - men som bare holdt seg rolig heldigvis. Tispa som kom ut av busken logret først, men virket ganske stiv (hun stoppet opp og stirret og ble bare helt stiv selv om hun logret litt), så jeg stolte ikke på hunden og hun var veldig fokusert på min hund. Heldigvis kom eieren og tok hunden bort og unnskyldte seg, og ingenting skjedde :) Puffen min hilste til og med på eieren med propell-hale og var ikke "var" eller skeptisk fra hendelsen. MEN jeg var veldig skjelven etterpå fordi! Jeg skvatt også noe innmari når hunden kom ut fra busken.

Hundene som omringet oss var på et annet sted og en annen dag, uten min egen hund. Og selv om jeg prøvde å manne meg opp og finne ut hvordan jeg skulle takle dette (når jeg så dem komme mot oss), kjefta på hundene som sto rundt osv, så var jeg veldig nervøs og skjelvende når jeg kom meg ut av situasjonen. Selv om ingenting skjedde!

Så det er bare når sånne ting oppstår, og gjerne ETTER at jeg kommer meg forbi situasjonen - at jeg kjenner hvor nervøs jeg egentlig er og hvor fort hjertet mitt pumper!

Personlig så vil jeg si jeg har ganske høy selvtillit og ikke er redd noen hunder i det hele tatt, jeg stooorkoser meg på tur med hunden min og går ikke og forventer at det skal komme en hund å spise henne opp :P Og jeg er ikke nervøs rundt andre ting, kan faktisk ikke komme på noe annet jeg blir så skjelven av...

Tror jeg skjønner hva du mener..  Vet selv at det ikke alltid er like kjekt når det kommer hunder alene uten eier gjerne med stiv kroppsholdning eller annen truende adferd.  Jeg har snudd og gått en annen vei hvis jeg har hatt muligheten til det. Nå greier nok dyret mitt å hamle opp med en annen, men må si at jeg prøver å unngå det ja..   Har lurt litt på hva jeg hadde gjort hvis uhellet skullle vært ute med en av samme størrelse som min.

Hunden min merker den minste bekymring hos meg, selv om jeg later at det er greit.. så jeg har måtte lære meg rett og slett å slå av den bryteren og ta ting som det kommer... Er jo større sjans for at det smeller hvis jeg ikke holder hodet kaldt 

Hunder pleier sjeldent å angripe uten en liten forvarsel som f.eks stiv hale/holdning ect ect..    Som sagt når jeg har vært oppe i slike settinger har jeg snudd og gått bort fra det.. har enda ikke kommet opp i trøbbel 

Hvis det er slik at hunden din er fryktaggresiv og utagerer idet dere passerer andre hunder, ev når andre hunder nærmer seg for å hilse så kan du gjøre følgende:

Ta med en ball, en avis, ev noe annet hunden din LIKER å ha i munnen/bære på. Når dere nærmer dere andre hunder gi så hunden din denne tingen slik at hun kan bære den forbi de andre hundene. Da signaliserer hun også på en "akseptabel" måte at hun vil ha avstand -nemlig ved å ha noe i munnen.Hvis de da likevel nærmer seg, vil det som regel holde for henne å rynke litt på overleppa for å holde de andre hundene borte.  Når dere har passert kan du bytte tilbake denne tingen mot en liten godbit og ros. Putt tingen hun har båret i lomma di og ta den frem igjen neste gang dere møter/skal passere hund.

Denne måten har hjulpet andre med tilsvarende problem og er verdt å prøve. Hvis du ikke har noe hun liker å bære, LÆR henne å bære feks en ball el. Og bruk denne deretter på tur som beskrevet :)

Takk for tips Pelskåpa, ikke dumt :) Tror jeg har lest om den metoden før faktisk!
Men det går helt greit så lenge den andre hunden er i bånd, og hun utagerer nå mye sjeldnere enn før. Vi er ofte på samlinger og har trent MYE kinderegg-metode! Som har fungert godt :) Men vi ser ikke alltid fremmede hunder hver dag, ettersom jeg bor på landet...

Og på nok avstand (minumum 5 meter) går passeringer som regel greit, uten utagering selv om stressnviået hennes helt klart blir høyere. Hovedproblemet hennes ligger i hilsing og når de blir for nærgående, så jeg prøver å unngå at fremmede hunder kommer for nære henne sånn at de ødelegger treningen vår. Og flere løshunder har kommet rett bort til henne og prøvd å hilse, enten med stor iver (logrende hale, og litt demping og helt klart "stressglad"), eller med stiv holdning/usikker holdning men pågående. Uansett hvilke signal MIN hunder sender ut, og selv om jeg prøver å skremme vekk hunden og prøve å ikke la dem komme for nær hverandre :/ Så vil jeg ikke presse hunden min til å "måtte hilse", når hun ikke liker så direkte hilsing.

Jeg tror jeg blir nervøs fordi jeg har såpass lite kontroll på situasjonen... Mens hvis jeg ser den andre hunden er i bånd så blir jeg veldig rolig og finnes ikke nervøs under passeringer.

Maries:

Takk for tips Pelskåpa, ikke dumt :) Tror jeg har lest om den metoden før faktisk!
Men det går helt greit så lenge den andre hunden er i bånd, og hun utagerer nå mye sjeldnere enn før. Vi er ofte på samlinger og har trent MYE kinderegg-metode! Som har fungert godt :) Men vi ser ikke alltid fremmede hunder hver dag, ettersom jeg bor på landet...

Og på nok avstand (minumum 5 meter) går passeringer som regel greit, uten utagering selv om stressnviået hennes helt klart blir høyere. Hovedproblemet hennes ligger i hilsing og når de blir for nærgående, så jeg prøver å unngå at fremmede hunder kommer for nære henne sånn at de ødelegger treningen vår. Og flere løshunder har kommet rett bort til henne og prøvd å hilse, enten med stor iver (logrende hale, og litt demping og helt klart "stressglad"), eller med stiv holdning/usikker holdning men pågående. Uansett hvilke signal MIN hunder sender ut, og selv om jeg prøver å skremme vekk hunden og prøve å ikke la dem komme for nær hverandre :/ Så vil jeg ikke presse hunden min til å "måtte hilse", når hun ikke liker så direkte hilsing.

Jeg tror jeg blir nervøs fordi jeg har såpass lite kontroll på situasjonen... Mens hvis jeg ser den andre hunden er i bånd så blir jeg veldig rolig og finnes ikke nervøs under passeringer.

 

Nettopp DERFOR dette med å bære noe i munnen. DET er et signal i seg selv som alle hunder, uansett rase, vet hva betyr. Nemlig: Hold avstand.

Tja, kan jo prøve det :) Men jeg tror egentlig at hun vil bli så usikker og opphengt i hunden vi passerer at hun kommer til å slippe gjenstanden uansett om vi har trena på å holde den også... For hvis hun blir for stressa og opphengt i hunden er det vanskelig å få kontakt med henne, og noen ganger vil hun heller ikke ta godbiter når hun er stille. Selv om sånne situasjoner ikke er så ofte lengre siden vi har hatt mye fremgang i treningen.

Jeg vet at mine vinner om det skulle bli noen kamp, så jeg kan ta det ganske med ro.

Maries:

Når jeg går tur med hunden min eller andre hunder og det kommer løs-hunder (kan være i alle størrelser), så kjenner jeg at jeg blir skikkelig nervøs. Spesielt hvis jeg går tur alene (uten andre folk) med hunden min. Og det er ikke fordi jeg er redd andre hunder på noen måte, men jeg ser for meg hvordan jeg skal takle dette og hva som eventuelt kan skje. Går jeg tur med hannhunder så er jeg livredd for at den løse hunden er aggressiv, og når jeg i tillegg går med hannhund i bånd som sliter med samkjønnsaggressjon - så lurer jeg på hva F jeg gjør hvis det bryter ut kamp...

"Husk å puste" er jo en klassiker, og puste-avspenning og andre typer små ritualer for å roe ned kropp og sinn kan absolutt hjelpe, men man må nesten trene endel på slikt i ro og mak - utenfor den stressende situasjonen - først for at de skal funke i en slik situasjon. 

For noen av oss kan det hjelpe å kjøre en slags mental mot-betinging (*s*) - altså visualisering. Da setter du deg ned pent og rolig uten hund, og "kjører film" (det gjør ikke noe hvis du ikke synes du er "flink" til å visualisere - ikke alle opplever slike fantasier like visuelt, men det funker likevel) og forestiller deg at du er på tur med hunden din, og så kommer det en løshund gående. I så mye detalj du klarer. Og forestill deg at du gjør det som er riktig for dere der og da, med en god følelse av selvtillit og oversikt, og at dere kommer dere videre uten problemer.

Lag deg en par-tre forskjellige slike scenarier, og kjør gjennom dem mentalt noen ganger om dagen, og gjerne (sammen med litt rask generell avspenning, som å puste bevisst rolig i et par minutter) like før du skal ut på tur med hunden. 

(Varianter er å skrive litt om en slik tenkt hendelse, eller snakke inn på bånd, eller kombinasjoner av disse - gjør det som virker enklest for deg.)

Jeg har etterhvert fått stor tro på å forberede seg mentalt til ulike situasjoner. (Det er en grunn til at både idrettsfolk og politifolk og brannmenn osv. osv. har drevet med denslags som en viktig del av treningen i endel år nå...) Det gir litt mer selvtillit, og det kan faktisk også hjelpe en til å opptre mer rasjonelt og effektivt om noe skulle skje. (Selv om det som faktisk skjer, sjelden eller aldri ligner på akkurat det du forestilte deg!)

Derfor likte jeg også forslaget om å gå med stokk/stav - ikke fordi du antagelig kommer til å bruke den mot den andre hunden, men fordi du kanskje blir litt tryggere på at du er forberedt DERSOM det verst tenkelige skulle skje. (En variant er å gå med gammeldags paraply, som man kan slå opp "mot" en nærgående hund. Det lønner seg da å først ha lært den egne hunden å ikke reagere på samme paraplyoppslåing... ;o))

Hvis du føler at du trenger mer informasjon på noen måte, så oppsøk den. Og bestem deg for hvordan du vil bruke den. For eksempel når du skriver "hva F gjør jeg da dersom det blir slåsskamp" - så finn ut noen strategier om hvordan skille hunder om det skulle bli skikkelig bråk, og gå igjennom dem mentalt. Samle forslag om "hvordan håndtere plagsomme løse hunder" fra tråder som dette, og test dem - i det minste mentalt!  Ta for deg alle tenkelige "worst case-scenarier" helt systematisk, helt opp til "en flokk med zombifiserte pitbuller med glødende røde øyne styrter plutselig ut av buskene" *s*, og bestem deg for hva du vil gjøre i hver situasjon. Da kan du på en måte gjøre deg litt "ferdig" med den bekymringen; du vet jo at "worst casene" ikke er sannsynlige, men likevel, du har allerede tenkt igjennom hva du da vil gjøre; du er forberedt. 

Kanskje det kunne hjelpe deg å bli enda bedre til å lese hunders kroppsspråk (vi kan ALLE! bli bedre på den fronten, uansett hvor mange år man har hatt/lært om hund), sånn at du blir tryggere på å vurdere risikofaktoren til en gitt løshund? (Kan anbefale Sarah Kalnajs´ "The Language of Dogs" - og så finnes det etterhvert mye bra på YouTube, søk f.eks på Jean Donaldson Dog Body Language). Eller andre ting du kunne tenke deg å lære deg eller å ta med deg av praktisk utstyr som ville hjelpe?

Jeg har ofte en liten førstehjelpspakke (en potesokk med noe bandasje og sårservietter oppi) med på tur, selv ganske korte turer i parken hvis jeg har plass. Jeg har telefonnumrene til flere veterinærer lett tilgjengelige, i og utenfor mobiltelefonen. Jeg har ofte et ekstra hundebånd med. Jeg går stort sett *ikke* rundt og engster meg for slagsmål og små ulykker - desto mindre, mener jeg, fordi jeg vet at jeg er (litt, i hvertfall) forberedt dersom noe skulle hende.

Ta din egen nervøsitet på alvor - den oppstår for å hjelpe deg, fordi du bryr deg om din egen og din egen hunds sikkerhet. Ikke la noen fortelle deg at du "bare skal ta deg sammen" eller at du ikke "burde" være nervøs. Gjør det DU synes er mest riktig og fornuftig for DEG og din hund for at dere skal 1) faktisk *være* og 2) *føle dere* så trygge og komfortable som mulig.

Et godt sitat i denne sammenheng er "Confidence is preparation in action". 

Mvh Åse