....hunden her ble bitt av en såkalt "valpesikker" voksenhund han har omgåtts mange ganger før. Etter episoden virket det som om ingenting hadde skjedd. Men det jeg nå opplever på tur er at hunden er svært skeptisk til andre hunder, i alle fall de som er større enn han. Han setter seg stort sett ned og observerer. Han skjelver, men det gjør han også dersom han vil møte folk eller hunder. To andre hunder vi har møtt på tur har bjeffet på han etter biteepiosen, og han virker tydelig ukomfortabel med det i ettertid.

Er det språket til hunden min (staff) som er problemet? I ift hunden som angrep, var dette en gammel hund på eget terroriet og unghunden her oppførte seg som en pøbel. Jeg så det på det som en positiv ting at han ble satt litt på plass. Men nå virker han altså litt redd og skeptisk til hunden vi møter - og hundene vi møter virker også veldig skeptisk til han.

Jeg vil øve på dette - passering etc - og jeg har allerede sett fremgang. Jeg er bare redd for at angrepet har satt sine spor. Samtidig er han i en periode der mye av det han er vant til plutselig er skummelt, f.eks. barnevogner han har sett 100 ganger før..... - spøkelsespreriode? - pubertet....? Vil fortsette å trene, men er blitt litt bekymret. Hunden min er litt av den litt for tøffe typen (i alle fall i mange situasjoner....)

Jeg tror det er viktig at du ikke gjør mye ut av det i alle fall. Min unghund ble angrepet av en voksen venninne for et par uker siden. De har bodd sammen i perioder og vært mye sammen, så angrepet kom som lyn fra klar himmel. Jeg fikk grepet inn og skilt dem.

Så traff vi samme hund igjen nå for noen dager siden. Da var min tydelig mer skeptisk enn tidligere, og hun husket angrepet. Jeg gjorde ikke mer vesen av det enn at jeg lot henne få holde seg bak meg (slik at jeg hele tiden var mellom henne og venninna) når hun ønsket da vi var innomhus. Og de hilste og var siviliserte begge to. (jeg lot den andre huske at jeg var blitt ganske morsk forrige gang hun fant på tull). Og lot begge hundene klart forstå at JEG satte premissene også ute, selv om de var løse begge to. Turen foregikk uten komplikasjoner. Min er skeptisk, ja, men det tror jeg bedres over tid når hun ser at det ikke er en regel at hun stadig blir angrepet. DET forhindrer nemlig jeg.

Ellers syns jeg det er greit at hun nå i alder av 10 mnd begynner å forstå at ikke alle er like hyggelige og sosiale som henne selv. og viser en viss skepsis.

VentNåLitt:

....hunden her ble bitt av en såkalt "valpesikker" voksenhund han har omgåtts mange ganger før. 

Hvor gammel var din hund da dette skjedde?

Du sier "bitt". Mener du da punktert hud?

VentNåLitt:

....hunden her ble bitt av en såkalt "valpesikker" voksenhund han har omgåtts mange ganger før. Etter episoden virket det som om ingenting hadde skjedd. Men det jeg nå opplever på tur er at hunden er svært skeptisk til andre hunder, i alle fall de som er større enn han. Han setter seg stort sett ned og observerer. Han skjelver, men det gjør han også dersom han vil møte folk eller hunder. To andre hunder vi har møtt på tur har bjeffet på han etter biteepiosen, og han virker tydelig ukomfortabel med det i ettertid.

Er det språket til hunden min (staff) som er problemet? I ift hunden som angrep, var dette en gammel hund på eget terroriet og unghunden her oppførte seg som en pøbel. Jeg så det på det som en positiv ting at han ble satt litt på plass. Men nå virker han altså litt redd og skeptisk til hunden vi møter - og hundene vi møter virker også veldig skeptisk til han.

Jeg vil øve på dette - passering etc - og jeg har allerede sett fremgang. Jeg er bare redd for at angrepet har satt sine spor. Samtidig er han i en periode der mye av det han er vant til plutselig er skummelt, f.eks. barnevogner han har sett 100 ganger før..... - spøkelsespreriode? - pubertet....? Vil fortsette å trene, men er blitt litt bekymret. Hunden min er litt av den litt for tøffe typen (i alle fall i mange situasjoner....)

Hunder som er normalt trygge, også valper og unghunder, takler som regel fint en ubehagelig episode eller to. 

hunden her ble løftet etter rumpa og ristet av en rottweiler da han var ca 11 mnd, vi gjorde ikke så mye styr ut av det. Han ble nok litt mer skeptisk etter dette og er nå mer selektiv i forhold til hvem han syns det ser greit ut å hilse på , men ingen problem i hverdagen.

sophiess:

 Han ble nok litt mer skeptisk etter dette og er nå mer selektiv i forhold til hvem han syns det ser greit ut å hilse på , men ingen problem i hverdagen.

Hundebankeren:

 

VentNåLitt:

 

....hunden her ble bitt av en såkalt "valpesikker" voksenhund han har omgåtts mange ganger før. 

 

 

Hvor gammel var din hund da dette skjedde?

Du sier "bitt". Mener du da punktert hud?

Dette var en eldre hund som er vant til valper. De har vært sammen jevnlig siden vi fikk vår. Men den eldre hunden har også vært utsatt for en del valper og unghunder i forhold til omplasseringshjem. Og har kanskje gått lei? Staffen er jo heller ikke typen til å gi seg, selv om den eldre hunden ga flere signaler, blant annet enn del knurring. Jeg var ikke der da det skjedde, men har opplevd det tidligere - og da sagt klart i fra til eierne av den eldre hunden at de må la han knurre (de kjefter om han knurrer.....:S)

Resultatet var et bitt (punktering) rett ved venstre øye (heldigvis ikke øyet - og det har gått helt fint).

Bikkja vår oppførte seg helt som normalt etterpå, men holdt litt mer avstand til den eldre hunden.

Tror ikke de førte til noen varige men - ser nå at han stadig har lyst til å hilse på andre hunder, men er nok litt mer selektiv med størrelse (mener dette er en Groenendael - belgisk fårehund med MYE pels i alle fall, ser større ut enn den er). Han har bjeffet på en del større hunder i det siste, men det kan jo også være fordi han er i puberteten, og vil yppe seg.

Jeg skal forholde meg rolig, men samtidig bemerke meg om bikkja tenderer å bjeffe mot hunder. Han har aldri gjort det før. Nå er han bare straks 9 mnd også da, så.....

En frisk hund lar seg uansett ikke ødelegge av et slikt tilfelle.

Pan:

En frisk hund lar seg uansett ikke ødelegge av et slikt tilfelle.

Godt å høre. Satser på at det kun var en velfortjent lærepenge for han.