Tok trikken hjem i går, og Cazo satt pent ved føttene mine hele veien. Selv da den stoppet for å slippe av og på folk.

Det som er morro er at da det kom på høytaleren: Neste stopp Adamstuen. Så reiste han seg, og var klar for å gå av. Dette har han gjort 3ganger nå.

Å det er jo faktisk stoppen vår.

Så en dokumentar på tv for en tid siden, hvor gatehundene i Russland tok T-banen. De viste hvor de skulle på og av. Å de trodde det kunne være at de kjente igjen ordet som kom på høytaleren. At de kjente igjen skilt, forskjellige bygninger osv.

Å det skulle jammen ikke forundre meg.

Silje&Cazo:

Tok trikken hjem i går, og Cazo satt pent ved føttene mine hele veien. Selv da den stoppet for å slippe av og på folk.

Det som er morro er at da det kom på høytaleren: Neste stopp Adamstuen. Så reiste han seg, og var klar for å gå av. Dette har han gjort 3ganger nå.

Å det er jo faktisk stoppen vår.

Så en dokumentar på tv for en tid siden, hvor gatehundene i Russland tok T-banen. De viste hvor de skulle på og av. Å de trodde det kunne være at de kjente igjen ordet som kom på høytaleren. At de kjente igjen skilt, forskjellige bygninger osv.

Å det skulle jammen ikke forundre meg.

 

Absolutt ikke usannsynlig at han vet når det nærmer seg deres stopp, dersom han har tatt samme rute flere ganger tidligere. :-)

Min hund reiser seg alltid opp selvom han ikke har mulighet til å se ut av vinduet, så kjenner han seg igjen når vi nærmer oss steder vi har kjørt mange ganger tidligere, og vet det snart er på tide å komme ut.

Havanaislove: 

 

Absolutt ikke usannsynlig at han vet når det nærmer seg deres stopp, dersom han har tatt samme rute flere ganger tidligere. :-)

Min hund reiser seg alltid opp selvom han ikke har mulighet til å se ut av vinduet, så kjenner han seg igjen når vi nærmer oss steder vi har kjørt mange ganger tidligere, og vet det snart er på tide å komme ut.

Han sitter jo på gulvet og ser ikke noe ut vinduet. Mørk er det også ute.

Vi har tatt en trikken veldig mange ganger. Er ikke meg han merker det på heller. For jeg sitter rolig til trikken stopper. Holdt på å gå på tryne for mange ganger av å ikke gjøre det.

Å er jo ett stykke fra de sier: Neste stopp Adamstuen... Til trikken sakker farten eller stopper.

Han er jo sånn da vi er på andre steder han har vært før, men da ser han det ut av vinduet. Så den forstår jeg jo godt...

Silje&Cazo:

 

Havanaislove: 

 

 

Absolutt ikke usannsynlig at han vet når det nærmer seg deres stopp, dersom han har tatt samme rute flere ganger tidligere. :-)

Min hund reiser seg alltid opp selvom han ikke har mulighet til å se ut av vinduet, så kjenner han seg igjen når vi nærmer oss steder vi har kjørt mange ganger tidligere, og vet det snart er på tide å komme ut.

 

 

Han sitter jo på gulvet og ser ikke noe ut vinduet. Mørk er det også ute.

Vi har tatt en trikken veldig mange ganger. Er ikke meg han merker det på heller. For jeg sitter rolig til trikken stopper. Holdt på å gå på tryne for mange ganger av å ikke gjøre det.

Å er jo ett stykke fra de sier: Neste stopp Adamstuen... Til trikken sakker farten eller stopper.

Han er jo sånn da vi er på andre steder han har vært før, men da ser han det ut av vinduet. Så den forstår jeg jo godt...

Ja, men min klarer å kjenne seg igjen selvom han ligger ved bena mine i passasjersetet, der har han ikke mulighet til å se ut, så det betyr rett og slett at han kjenner seg igjen på veien en stund før vi er fremme, ganske merkelig, men det er slik på steder vi har kjørt veldig mange ganger før.

jeg pendlet til jobb med en av mine hunder, med disse nyere grå/grønne togene i osloområdet. Den lærte seg kjapt at på oslo S og "hjemme" ("neste stopp er Oslo S"), da skulle vi av.. Vi har flyttet nå, og jeg har skiftet arbeidssted- og hundene må fint klare seg hjemme mens jeg er på jobb. Her en dag skulle jeg besøke en venninne som fortsatt bor der vi bodde tidlgiere, og vi tok toget- hunden og jeg. Og joda. da "stemmen" på toget annonserte "neste stopp "hjem""- reiste hunden seg opp og ville gå mot utgangen . 2 år etter at vi sist tok det toget :=)

Jeg tror helt klart at han kjenner igjen det som blir sagt på høytaleren, og at han vet at man ikke skal ut før trikken står i ro, så det er ikke vits i å løpe rundt og skulle ut når det blir sagt, men at han vet at når de sier det, så skal dere av neste gang den stopper. Og så tror jeg at selv om du ikke reiser deg, så gir du nok litt andre småtegn som viser at du gjør deg litt klar likevel, og at det bekrefter at dere skal av.

Havanaislove:

 

Silje&Cazo:

 

 

Havanaislove: 

Absolutt ikke usannsynlig at han vet når det nærmer seg deres stopp, dersom han har tatt samme rute flere ganger tidligere. :-)

Min hund reiser seg alltid opp selvom han ikke har mulighet til å se ut av vinduet, så kjenner han seg igjen når vi nærmer oss steder vi har kjørt mange ganger tidligere, og vet det snart er på tide å komme ut.

 

 

Han sitter jo på gulvet og ser ikke noe ut vinduet. Mørk er det også ute.

Vi har tatt en trikken veldig mange ganger. Er ikke meg han merker det på heller. For jeg sitter rolig til trikken stopper. Holdt på å gå på tryne for mange ganger av å ikke gjøre det.

Å er jo ett stykke fra de sier: Neste stopp Adamstuen... Til trikken sakker farten eller stopper.

Han er jo sånn da vi er på andre steder han har vært før, men da ser han det ut av vinduet. Så den forstår jeg jo godt...

 

 

Ja, men min klarer å kjenne seg igjen selvom han ligger ved bena mine i passasjersetet, der har han ikke mulighet til å se ut, så det betyr rett og slett at han kjenner seg igjen på veien en stund før vi er fremme, ganske merkelig, men det er slik på steder vi har kjørt veldig mange ganger før.

Ikke meg heller. Foundre meg altså. Jeg er overbevist om at knotten kan klokka, så ingen tvil om at din hund vet hvor han skal av.

I heimen vår legger knotten seg til rette ved utgangsdøra halv fire (når samboeren slutter på jobb), bortsett på fredager hvor han legger seg der rundt halv ett (når samboeren slutter). Jobber jeg sent, legger han seg ved døra igjen halv ni (når jeg kommer hjem). En skikkelig utfordring hver gang å "forklare" for han at matfar er på HV - øvelse og ikke kommer hjem på et par dager...

Men det er da en av de morsomme tingene med å ha hund? Når man ser alle de småtingene i hverdagene hundene har funnet ut av på egen hånd:)

Jeg fortsetter å la meg fascinere av knotten, iallefall! 

Haha ;P Så morro å lese!

Chico vet når vi er på vei hjem til mamma og pappai bil. Tror det er fordi de siste 200m er det kummelokk/rist hver 10 meter som men kjenner når man kjører over dem. Han ligger stort sett å slapper av i setet, men disse siste 200m setter han seg opp og klynker utålmodig ;)

Tror også at de kan klokka litt.. Pleier å ha med meg Paya på jobb, og er der stort sett bare på 4 timers vakter. Når det er under 10 min igjen av vakten min, våkner hun (hun sover stort sett hele tiden der) og tripper rundt litt utålmodig og seeeeer på meg ;P

MEN når vi drar til vetrinæren, med bil, så hopper alltid Chico glad og fornøyd ut a bilen, går ilag med meg bort til døren ("Åja, skal vi inn her?:P") og med en gang jeg åpner døren og han sikkert kjenner igjen lukten av stedet, så stopper han helt opp og blir helt stiv... (Han er redd for vetrinæren..) Men han kjenner tydeligvis ikke igjen bygningen fra gang til gang :P

SaraogChico:

MEN når vi drar til vetrinæren, med bil, så hopper alltid Chico glad og fornøyd ut a bilen, går ilag med meg bort til døren ("Åja, skal vi inn her?:P") og med en gang jeg åpner døren og han sikkert kjenner igjen lukten av stedet, så stopper han helt opp og blir helt stiv... (Han er redd for vetrinæren..) Men han kjenner tydeligvis ikke igjen bygningen fra gang til gang :P

Haha, så søtt! Furbie til mamma og pappa kjenner seg ikke igjen inne på venterommet engang, hun, hun stivner først når hun skjønner at vi faktisk skal INN TIL veterinæren. :P

Hun vet også når vi begynner å nærme oss hjemme. Og hytta. Og tanten og onkelen min, som vi bare har vært hos med henne maks 10 ganger. Og mormor og morfar. Så joda, det er tydelig at hun har et forhold til hvordan veien svinger og hvor fort man kjører der og sånn, og har forventninger til hva som skal skje når vi kommer dit. :P På vei opp til hytta sitter hun og småskjelver og piper i en halvtime, og de siste 50 metrene er hun helt gal, haha.

Eller så er det vel også mulighet for at de kan ta det på lukten, alle steder lukter forskjellig.

http://trondhagen.blogspot.com

Egi:

 

Havanaislove:

 

 

Silje&Cazo:

 

 

Havanaislove: 

Absolutt ikke usannsynlig at han vet når det nærmer seg deres stopp, dersom han har tatt samme rute flere ganger tidligere. :-)

Min hund reiser seg alltid opp selvom han ikke har mulighet til å se ut av vinduet, så kjenner han seg igjen når vi nærmer oss steder vi har kjørt mange ganger tidligere, og vet det snart er på tide å komme ut.

 

 

Han sitter jo på gulvet og ser ikke noe ut vinduet. Mørk er det også ute.

Vi har tatt en trikken veldig mange ganger. Er ikke meg han merker det på heller. For jeg sitter rolig til trikken stopper. Holdt på å gå på tryne for mange ganger av å ikke gjøre det.

Å er jo ett stykke fra de sier: Neste stopp Adamstuen... Til trikken sakker farten eller stopper.

Han er jo sånn da vi er på andre steder han har vært før, men da ser han det ut av vinduet. Så den forstår jeg jo godt...

 

 

Ja, men min klarer å kjenne seg igjen selvom han ligger ved bena mine i passasjersetet, der har han ikke mulighet til å se ut, så det betyr rett og slett at han kjenner seg igjen på veien en stund før vi er fremme, ganske merkelig, men det er slik på steder vi har kjørt veldig mange ganger før.

 

Staffen begynner å klage fordi hun vet vi skal ut snart, samme hvor vi kjører til, samme om hun kan se eller ikke, når vi nesten er der vi skal. Hun merker nok kombinasjon av turtall og fart og lav gear. Rygging er verst. Man rygger da ALDRI uten at det er rett før man skal stoppe (ryggingen med en gang man har satt seg i bilen teller ikke, hun vet jo at vi ikke skal bare snu på parkeringsplassen). Så det trenger ikke være bare veien. Hun er sånn selv om de kjører baki varebilen til pappa, med sotede vinduer langt oppe på bakdørene, og ellers ser de ingenting noensteder.

 

Er ikke det han merker, at vi slakker farten eller noe slik, for er fortsatt noen minutter kjøring til vi er helt fremme før han reagerer, så det er helt sikkert at han faktisk kjenner seg igjen på svingene vi tar, og rett og slett hvordan veien er.

Snuppa her er det jo litt størrelse på, så hun sitter i baksetet og observerer hvor vi kjører.

Hun kan foreløpig veien ned til morfar, veien til mormor, veien til tante kristine, veien til lysløypa, veien til kompis Zero, veien til kompis Loke, veien til Sørlandets Hundehall og veien til der far trener kickboxing;D

Hun blir like galen hver gang vi nærmer oss en av disse. Begynner å sutre og tøyse når vi blinker inn fra hovedveien.

Og hvis jeg snakker i telefonen eller får melding før vi går ut døra for å gå tur, så er hun i fyr og flamme frem til vi har avklart om vi skal gå tur med naboen eller ei;) Hvis vi går forbi gårdsplassen dems så roer hun seg betraktelig. Hvis vi svinger inn så er det julaften (for da skal bestevenninnene være med;))!

Mine vet når de skal av bussen, de reiser seg også når vi skal ut av bilen mens hvis de skal vente i bilen blir de bare liggende - som om de vet det :P

Havanaislove:

Egi:

Staffen begynner å klage fordi hun vet vi skal ut snart, samme hvor vi kjører til, samme om hun kan se eller ikke, når vi nesten er der vi skal. Hun merker nok kombinasjon av turtall og fart og lav gear. Rygging er verst. Man rygger da ALDRI uten at det er rett før man skal stoppe (ryggingen med en gang man har satt seg i bilen teller ikke, hun vet jo at vi ikke skal bare snu på parkeringsplassen). Så det trenger ikke være bare veien. Hun er sånn selv om de kjører baki varebilen til pappa, med sotede vinduer langt oppe på bakdørene, og ellers ser de ingenting noensteder.

 

 

Er ikke det han merker, at vi slakker farten eller noe slik, for er fortsatt noen minutter kjøring til vi er helt fremme før han reagerer, så det er helt sikkert at han faktisk kjenner seg igjen på svingene vi tar, og rett og slett hvordan veien er.

Da vi skal til mamma, og kjører buss reagerer han heller ikke før sjåføren sier: Siste stopp Jernbanestasjonen.

Men vist vi kjører bil begynner han å reagere da vi kommer inn i byen, etter andre rundkjøringen. Å da er det enda 10min kjøring til vi er fremme. Å tre rundkjøringer til... Så der merker han det nok på veien.

Bussen kjører også en annen rute enn man gjør med bil.

At de kjennner noe på lukten tror jeg også, men ikke bare det... Da hadde han ikke reist seg rett etter beskjeden på høytaleren.

Her er litt om hundene i Russland:

http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article2372125.ece

Var en veldig spennende dokumentar om de på tv...

Engelsk Setteren jeg hadde før var en veldig klok dame;) Elsket kjøre bil men,gjorde

det veldig sjelden da jeg kjører jo ikke.Satt hun på bil var det stort sett korte 15-20 minutters turer hvor hun lå i gulvet på bilen uten mulighet til se ut.Kunne jo komme mange plasser på den kjøre tiden liksom.¨

Likevel slo det aldri feil at når var neste framme der hun bodde de 4 første årene av sitt liv før jeg flyttet hjemmefra med hun satte hun seg opp i bilen.Det samme når nesten var framme der vi bodde;)Var giret for komme ut da ja!

Ble kjørt til dyrlegen noen ganger og hjelpe meg da var det virkelig ikke snakk om sette seg opp i bilen og hun måtte løftes ut av bilen.Gikk vel ikke frivelig inn til den skummle dyrlegen da!

Min oppfører seg nøyaktig likt i bilen hver gang vi kjører til stallen. Og da mener jeg på centimeteren i nøyaktig samme sving begynner han å bjeffe. Han vet at vi da er nært stallen. Jeg tror at hunden lærer seg veien når den tar samme strekning ofte. Og i ditt tilfelle kjenner nok hunden på kroppen nøyaktig når dere skal av vil jeg tro. Jeg tror det er den største faktoren i slike sammenhenger.