(Ligger dette innlegget her også. Tenkte kanskje at flere som driver med agility vet hva som kan gjøres..?) 

Border Collien min på 2,5 år er en skikkelig god gutt. Han ligger fint alene hjemme mens vi er på jobb, rolig i bur i bilen, går løs på tur og er generelt snill med mennesker og dyr.

Det eneste problemet jeg har med ham er når vi er ved agilitybanen. Ikke PÅ agilitybanen, men ved. Han blir helt vill når han ser andre hunder gå agility. Han ligger i båndet og bjeffer og stresser. Er ikke mulig å få kontakt ved å snakke til ham, i det hele tatt. 

Eneste måten å få kontakt med ham på, er å ha en gul tennisball i hånden, eller i det minste synlig. Da snur han ryggen til det som foregår og fokuserer på meg.... i en liten stund. Så fort det kommer noen høye rop eller bjeff fra de som gjør noe gøy på banen, snur han seg på flekken og er tilbake dit han var. Igjen kan jeg få han til å snu seg, men samme rutinen. Innimellom så får han jo også tennisballen som belønning når han har vært rolig i en periode, men så fort han har ballen er ikke jeg interessant lenger. Hvis hund og fører på agilitybanen er veldig stille, har jeg mer kontakt med hunden. Så fort det er en bråkete handler eller hund, er det plutselig 5x vanskeligere å få kontakt. Når han ser hva som foregår har det ikke så mye å si på lydnivået, da er han interessert uansett. 

Det har skjedd at han har stukket av mens andre har trent, og da gjør han ikke annet enn å løpe bort til de som går og å komme tilbake igjen. Han går verken i eier eller hund, han vil bare "være med på moroa". Dette får han ikke sjans til lenger, ettersom jeg kun trener aleine og ikke mens andre går. 

Jeg har god kontakt med han til vanlig. Vi trener triks og lydighet og på tur holder han seg rundt meg hele tiden. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Han er jo så fin til vanlig. Jeg har skjønt at han er stresset, og jeg vil veldig gjerne hjelpe ham til å roe ned. Så blir hele opplevelsen så mye bedre for oss to, sammen.

Noen som har noen tips? Mottas med stor takk! 

Du har fått tipset flere ganger antar jeg, men det er bare en ting som funker, og det er avstand. Og ikke la han komme til det punktet der du ikke får kontakt med ham- ever! Sånt stress sitter i lenge. 

Du må ikke la ham være så nærme at han blir stresset. Okei? Hvis det betyr at du ikke kan trene, so be it. Du kommer ingen vei med at han ligger der og stresser. Han kommer ikke til å venne seg til det med mindre du har større avstand. Og jo flere ganger du lar ham ligge der, jo bedre kommer han til å bli på det, og jo vanskeligere kommer det til å bli å få ham fra det. 

Ja, det er dritt kjedelig. Men du må lenger bort. Må du starte på 300 meter, så må du det. 

Finnes ingen snarvei.  

Har samme problemet med min BC, men hun er jo bare litt mer enn et år. Hun takler ikke at noen leker veldig høylytt drakamp el.l. på treningsplassen, og på agilitybanen blir hun helt vill. Jeg pleier konsekvent ta henne lenger unna når hun blir sånn, samt fokusere på rolig aktivitet. Ville heller brukt godbit enn tennissball da, for ball stresser jo opp.

Hva med å ha med et telt/stoffbur eller lignende som han kan være i mens han venter ved siden. Da går det an å plassere det slik at han ikke har innsyn på banen... Hadde kunne fungert ok eller? Da kan man jo gradvis eksponere han for det som skjer på banen, og han lærer først at å være der betyr å være rolig. Etter hvert kan han kanskje ligge i ro bare på et teppe? Slike ting er viktig å trene på, men man må gå forsiktig frem slik at man er helt sikker på at hunden aksepterer at den skal se på i ro helt til det er dens tur....

Anbefaler denne boka:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK244

Har selv hatt stor nytte av den. Ellers gjør jeg som IdaogSjoko foreslår, bruker bur (trenet inn positivt på forhånd) som jeg dekker med tøy for å skape barriere, og så sitter jeg vedsiden av og premierer et hvert stille øyeblikk. Det går sakte framover her, desverre, forde treningsområdet er lite og inngjæret. Får ikke så stor avstand som ønsket.  Men de stille rolige minuttene blir stadig lengre og fler. Så tren tålmodig og ikke gi opp.

Jeg slet med det samme og ganske mange jeg kjenner som har BC sliter med det samme. Min løsning ble å trene kontakt med avstand, dvs gå gradvis nærmere det som stresset henne.

I tillegg lærte jeg også at godbiter ble av for liten verdi i forhold til det å gjete på hunden som gikk på banen (stresset kommer derav). Dersom jeg har en leke (draleke) som har større verdi for henne enn den andre hunden kan jeg holde kontakten. Samtidig legger jeg opp til både på trening og konkurranser at hun ikke står å stresser lenge om gangen men holder meg heller på en avstand jeg kan jobbe med henne.

Det vanskelige kan vel være å finne belønning som gir kontakt, og balangsere intensitet og tid så dette ikke blir et nytt stress framkallende moment?

Vi silter noe med dette. JEG må være, eller tilby noe som er, interessangt nok til å holde oppmerksomheten, samtidig som jeg må holde stress nivået på et nivå som gjør ro/konsentrasjon mulig. 

Avstand, som jeg dessverre ikke kan jobbe med som jeg vil, er nok, som nevnt over et viktig instrument i treninga. Kombinert med tålmodighet og dempende signaler. Ting KAN ta uker, måneder .... og enda flere måneder..... ta deg den tiden dere trenger, tenk her og nå. Ikke hast. 

Tusen takk for flotte svar. 

Å bruke telt er nok ikke løsningen. Vanskelig å sette opp et telt hver gang vi er på trening, og jeg har prøvd å ta han i bur i telt før. Tror nesten han bare ble enda mer stresset av å sitte der og bjeffe.. Teppet over buret drar han inn i selve buret og tygger på, så bur i telt gjør han megastresset. (Bur til vanlig går fint, er ikke det som er problemet. Er bare så tett på "actionen" som gjør det)

Jeg tror jeg skal ta tipset med avstand. Høres veldig fornuftig ut. Har ikke sjans til å se på og samtidig ha avstand nå når vi trener inne i hall om vinteren, så nå trener vi bare utenfor hallen. Lydene kommer jo ut til oss, så kan vi trene litt på det i mens. 

Så når vår og sommer kommer, skal vi begynne langt unna med klikker, godbiter og leker. Godbiter funker ikke når han er stresset, men kanskje når vi begynner så langt borte. Gleder meg til å prøve. 

Isabelle&Co:

Jeg slet med det samme og ganske mange jeg kjenner som har BC sliter med det samme. Min løsning ble å trene kontakt med avstand, dvs gå gradvis nærmere det som stresset henne.

Hvordan går det nå? Er det blitt bedre? Og evt hvor lang tid tok det før det ble litt bedre? 

PimpaOro:

Anbefaler denne boka:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK244

Takk! "Legg til i handlekurv"

hadde en husky jeg som ble ekstremt stresset av å se på andre hunder som hadde det gøy (det ts beskriver høres ut som rent stress, ikke gjeting). Hyla, peip og var som en fugl i bånd.

Med henne satt jeg utallige timer på sidelinja og bare kikket på, både lydighetstrening og agilitytrening. Uten å trene særlig selv, hun skulle lære å slappe av litt bedre først. Hunden mellom beina mine i starten, imens jeg satt på huk og masserte henne i brystet (det er beroligende). Da hadde jeg full kontroll på henne. Satt på litt avstand i starten og flytta oss gradvis nærmere. Jeg brukte IKKE noe form for belønning annet enn kos og ros, målet var at hun skulle slappe av, ikke fokusere på meg. I løpet av den første våren/sommeren gav det værste stresset seg og året etter lå hun løs og slappet helt av på anvist plass imens andre trente. Når det ble vår tur kunne jeg bare kalle henne til meg.

Jeg liker det du skriver ninsert, men jeg har på en måte ikke helt troen på at vi får det til på den måten. Ikke får jeg han til å sitte mellom beina, og jeg tror rett og slett ikke at det hjelper å bare sitte der å se på. Jeg kan jo selvfølgelig gi det en sjanse, men jeg har litt mer troen på å få fokuset bort i fra det og heller skape kontakt. 

hva med å bare la han få komme ut av bilen hvis han er rolig, og ta han rett inn med en gang han begynner å stresse? dra ofte på trening, og hvis han ikke klarer å roe seg så dra hjem etter noen forsøk.

kan ta kjempelang tid, men kanskje skjønner han etter hvert at det ikke nytter hvis han stresser sånn?

BC-madness:

Jeg liker det du skriver ninsert, men jeg har på en måte ikke helt troen på at vi får det til på den måten. Ikke får jeg han til å sitte mellom beina, og jeg tror rett og slett ikke at det hjelper å bare sitte der å se på. Jeg kan jo selvfølgelig gi det en sjanse, men jeg har litt mer troen på å få fokuset bort i fra det og heller skape kontakt. 

Hadde ikke særlig troen på det jeg heller, men ga det ett forsøk. Og det funket, til gangs. Men som sagt, det tar tid. Mye lengre tid enn å lære en hund å holde kontakt.

Hva er målet ditt da? Vil du lære han å slappe av eller lære han å holde kontakten med deg når andre hunder trener?

Jeg vil veldig gjerne at han skal kunne være i nærheten av en agilitybane eller en ekvipasje som går uten at han stresser sånn. Stå rolig i bånd, hilse på mennesker og hunder og ikke stresse så fælt med det som skjer på banen. Det er jo mest for hans egen del. Kanskje det går positivt ut over selve agilityen vår også, hvis han ikke er så stresset i miljøet. 

Det med å ta han inn og ut av bilen, vet ikke jeg. Han bjeffer til å begynne med inni bilen også, når jeg går fra ham og til agilitybanen. Vi bruker en halvtime til trening, så det er nok ikke aktuelt å kjøre opp flere ganger i uken (akkurat nå er det bare trening to ganger i uken) og tilbake igjen uten å i det hele tatt trene. Må nesten bare gjøre det beste ut av det når vi først er der. 

BC-madness:

 

Det med å ta han inn og ut av bilen, vet ikke jeg. Han bjeffer til å begynne med inni bilen også, når jeg går fra ham og til agilitybanen. Vi bruker en halvtime til trening, så det er nok ikke aktuelt å kjøre opp flere ganger i uken (akkurat nå er det bare trening to ganger i uken) og tilbake igjen uten å i det hele tatt trene. Må nesten bare gjøre det beste ut av det når vi først er der. 

Ehm, det er jo trening..

Som aspiranten skriver, det er trening å være på sidelinja, hard trening også.

Ett alternativ kan jo være å møte opp ei halvtime før resten, trene litt selv før det kommer andre og bruke tida under fellestreninga på å trene ro.

ninsert:

hadde en husky jeg som ble ekstremt stresset av å se på andre hunder som hadde det gøy (det ts beskriver høres ut som rent stress, ikke gjeting). Hyla, peip og var som en fugl i bånd.

Med henne satt jeg utallige timer på sidelinja og bare kikket på, både lydighetstrening og agilitytrening. Uten å trene særlig selv, hun skulle lære å slappe av litt bedre først. Hunden mellom beina mine i starten, imens jeg satt på huk og masserte henne i brystet (det er beroligende). Da hadde jeg full kontroll på henne. Satt på litt avstand i starten og flytta oss gradvis nærmere. Jeg brukte IKKE noe form for belønning annet enn kos og ros, målet var at hun skulle slappe av, ikke fokusere på meg. I løpet av den første våren/sommeren gav det værste stresset seg og året etter lå hun løs og slappet helt av på anvist plass imens andre trente. Når det ble vår tur kunne jeg bare kalle henne til meg.

Dette høres veldig bra ut. Skal legge til denne enkle "rotreningen" de gangene vi blir stående å vente utenfor grinda og vente på å få komme inn (treningsområde ved traffikert vei, kan ikke gå inn når det er løse hunder på banen).  For meg er nok RO viktigere enn kontakt i ventetiden, også den i "hvileburet", som nå oftest er mere stress en oppladning til konsentrert økt.

BC-madness:

Isabelle&Co:

Jeg slet med det samme og ganske mange jeg kjenner som har BC sliter med det samme. Min løsning ble å trene kontakt med avstand, dvs gå gradvis nærmere det som stresset henne.

 

Hvordan går det nå? Er det blitt bedre? Og evt hvor lang tid tok det før det ble litt bedre? 

Det går mye bedre. Nå kan vi fint varme opp utenfor banen mens en annen hund løper. Det er kun et fåtall hunder hun fortsatt stresser på (de som lager mye lyd) men da tar vi gjerne et godbit søk i gresset i nærheten.

Vi er i klasse 2 agility og har som mål å komme opp i klasse 3 i år :)

Aspiranten:

 

BC-madness:

 

 

Det med å ta han inn og ut av bilen, vet ikke jeg. Han bjeffer til å begynne med inni bilen også, når jeg går fra ham og til agilitybanen. Vi bruker en halvtime til trening, så det er nok ikke aktuelt å kjøre opp flere ganger i uken (akkurat nå er det bare trening to ganger i uken) og tilbake igjen uten å i det hele tatt trene. Må nesten bare gjøre det beste ut av det når vi først er der. 

 

 

 

Ehm, det er jo trening..

Hehe, ja, det er jo det.. Jeg får gjøre det beste ut av det og trene på sidelinja :)

Jeg har lidt af samme problem med min sheltie. I dag har jeg prøvet det råd Ninsert gav dig og jeg må konstraterer at det ikke er så ringe enda:-)

Jeg sad og klappede min hund og talte til hende heletiden. Det fik hende til at slappe af og falde til ro. Jeg tror på at det på sigt kan løse problemet, men som altid´, det tager tid at ændrer en gammel vane.

/Jørn

Jeg prøvde det på trening i går. Ikke sjans. Jeg måtte bruke begge armene bare for å holde han fast. De få gangene jeg klarte å holde han med en arm strøk jeg han på brystet med andre og snakket rolig til han. Ikke sjans. Virkelig ikke. Jeg tror nok kontakttrening er tingen, så lenge vi begynner langt borte og går nærmere etterhvert. 

BC-madness:

Jeg prøvde det på trening i går. Ikke sjans. Jeg måtte bruke begge armene bare for å holde han fast. De få gangene jeg klarte å holde han med en arm strøk jeg han på brystet med andre og snakket rolig til han. Ikke sjans. Virkelig ikke. Jeg tror nok kontakttrening er tingen, så lenge vi begynner langt borte og går nærmere etterhvert. 

Høres nøyaktig ut som min. Ikke sjans å holde henne bestemt fast for å få henne rolig. Har hun først blitt for stresset så må jeg ta henne ut av situasjonen og prøve igjen når det har gått noen dager. Det er veldig, veldig viktig å huske på dette med hvor lenge stresset sitter igjen i kroppen til hunden. For det er en påkjenning for dem å bli så opparbeidet som de blir når du som eier ikke får kontakt. Etter én episode sånn med min hund, så var det en hel uke etterpå hvor vi nesten måtte gå tilbake til start med treningen. 

Derfor er det så viktig at du sørger for at du ALLTID har kontroll på situasjonen slik at hunden lykkes. Det kan bety at du ikke får trent noe annet sammen med andre hunder på mange, mange uker, men det er en investering. Hvis du går for fort frem kan du risikere at du ikke får til i det hele tatt aldri, eller at det tar mange, mange måneder.  

Det høres riktig ut. Nå kommer jeg til å vente til sommeren og begynne å trene med goood avstand, så vi kan holde kontakten og ha minst mulig stress mens vi trener. Føler sjansen for å lykkes da er mye bedre enn hvis jeg nå begynner når stresset er for fullt inni en liten og lukket hall. 

BC-madness:

Jeg prøvde det på trening i går. Ikke sjans. Jeg måtte bruke begge armene bare for å holde han fast. De få gangene jeg klarte å holde han med en arm strøk jeg han på brystet med andre og snakket rolig til han. Ikke sjans. Virkelig ikke. Jeg tror nok kontakttrening er tingen, så lenge vi begynner langt borte og går nærmere etterhvert. 

Da satt du for nærme. Skal du ha sjangs til å få det til å fungere må du sitte på såpass avstand at hunden ikke koker fullstendig over. Når han får stresse seg opp så ille er han ikke mottakelig for læring, uansett metode.