Lenge har Mico (21 mnd) slitt med utfall mot andre hunder, ganske kraftige i perioder. Pga psykiske problemer bor jeg ikke hjemme for tiden, men skal snart flytte hjem igjen, og når jeg først orker å gå tur med han blir turene veldig lite koselige når jeg hele tiden føler jeg må være på "vakt" i tilfelle det skulle komme noen hunder. Blikkene til eierne av de andre hundene er heller ikke noe oppmuntrende, føler jeg blir sett ned på fordi jeg har en hund som reagerer på andre hunder som han gjør.

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal takle dette lenger, jeg vil helst bare blåse i hele hunden og aldri bevege med utenfor døren med han igjen, det har gått for langt nå. Med min dårlige selvtillit hjelper det veldig lite på, jeg føler meg mislykket som hundeeier. Ikke tør jeg å trene noe særlig med han ute heller, jeg er redd for å slippe han løs om det skulle komme en annen hund og det hadde gått riktig ille en gang.

Må bare få et sted å få ut frustrasjonen min, jeg er så LEI av og ha en hund som ikke passerer andre hunder som "alle andre".. Det var ikke for klagingens skyld jeg bestemte meg for å lage en tråd om dette på Canis; greia er at jeg lurer på om det er noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har vurdert et passeringskurs ganske lenge, men sånn min psykiske helse er nå er jeg ikke sikker på om jeg vil klare å fullføre det, så det får jeg heller vente litt med.

I det siste har jeg prøvd å observere hvordan signaler han sender ut før han utagerer når vi møter andre hunder, og noe av det er at han blir veldig "stiv"; han fryser helt og stirrer. Jeg klarer ikke få kontakt med han da, og det er ikke veldig vanskelig å få han med meg videre også. Ofte legger han seg ned, men når hunden kommer noe nærmere bykser han frem med glefsing, flekking av tenner osv. Det jeg har lagt merke til er at han faktisk logrer, når hunden såvidt har passert virker han direkte frustrert, og kan også komme med et veldig lyst bjeff (noe han ofte gjør når han blir veldig frustrert og ikke vet hva han skal gjøre). Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer; det virker som han vil bort til hunden, men får han hilse på den blir det helt feil.. Jeg har også litt problemer med å faktisk si i fra til andre hundeeiere at "ikke slipp hunden din bort til han". Det irriterer meg noe grenseløst med slike som mener at hundene våre på død og liv skal hilse, og ignorerer meg når jeg først sier i fra. Noe jeg må øve meg på, tror jeg.

Vi har trent utrolig mye kontakt etter jeg fikk et råd om det tidligere, og det fungerer fint ellers, men har han fått øye på en annen hund (og ofte ser han den før meg) er det helt umulig å få kontakt med han, han stenger meg helt ute. Det å gå "rundt" en annen hund er vanskelig, også fordi når vi først møter andre hunder er det på de mest upassende stedene, hvor jeg ikke har muligheten, og fordi jeg må dra han med meg..
Hva burde jeg gjøre når han først har sett en hund, og når det først har oppstått det at han utagerer? Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge, og for å jobbe mot å gjøre passeringene enklere?
Hvis det har noen betydning på dette; i november fikk han en "chip" (fordi han var overdrevent hormonell og dette gikk veldig utover livskvaliteten hans), men ting er akkurat det samme når det kommer til andre hunder (jeg hadde ikke forventet meg underverker fordi han fikk denne "chippen", men jeg hadde kanskje et lite håp om at noe av det kunne komme av hormonelt stress)

Hadde satt veldig pris på svar, føler meg veldig maktesløs akkurat nå.

Kooiker-Mico:

Hvis det har noen betydning på dette; i november fikk han en "chip" (fordi han var overdrevent hormonell og dette gikk veldig utover livskvaliteten hans), men ting er akkurat det samme når det kommer til andre hunder (jeg hadde ikke forventet meg underverker fordi han fikk denne "chippen", men jeg hadde kanskje et lite håp om at noe av det kunne komme av hormonelt stress)

Du nevner ikke hva slags chip, men jeg regner med at du mener at hunden er kjemisk kastrert?

MonaO:

 

Kooiker-Mico:

 

Hvis det har noen betydning på dette; i november fikk han en "chip" (fordi han var overdrevent hormonell og dette gikk veldig utover livskvaliteten hans), men ting er akkurat det samme når det kommer til andre hunder (jeg hadde ikke forventet meg underverker fordi han fikk denne "chippen", men jeg hadde kanskje et lite håp om at noe av det kunne komme av hormonelt stress)

 

Du nevner ikke hva slags chip, men jeg regner med at du mener at hunden er kjemisk kastrert?

Å, ja, nå ser jeg at jeg ikke nevnte hva slags chip, heh. Ja, det jeg mener er at han er kjemisk kasterert.

Nå føler jeg meg slem men. Hadde det ikke vært en ide å vurdere omplassering? Er mulig din psykiske tilstand kan forverre problemet hans, og det gjør ikke deg bedre å slite med dette heller. Det kan være en vinnvinn-situasjon både for deg og voffsen. Han får eiere som er friske, motiverte og engasjerte til å jobbe med dette, du slipper å engste deg og få dårlig samvittighet. Og kansje du finner deg en hund uten slike problemer, som kan hjelpe deg med problemene dine, fremfor å gi deg ekstra hodebry?

Uansett skal du ivertfall ikke føle deg misslykket som hundeeier! Det hadde du vært om du hadde gitt f*** i om hunden får det den trenger og bare latt det skure og gå. Man kan gjøre feil og ting kan skje som man ikke råder over. Men du bryr deg, da er du ikke misslykket :-)

Skjønner deg veldig godt jeg. Vi har det akkurat likt med mopsen vår. Ekstra kjipt for det ble HELT bra før vi kjøpte den nye, så kom det tilbake...

Det vi gjør/har gjort er at vi begynner å trene kontakt en stund FØR han ser den andre hunden og gir masse godbiter for å gå forbi. Evt. bruke smørost og bare la han gå og sleike på den hele veien forbi i begynnelsen.  

Lykke til, håper det går bra! 

er nok ikke rette valget for deg og dine problemer.

Et passeringskurs er det man forsøker FØRST ved denne typen passeringsproblemer. Og det pleier tilogmed å virke:)

De andre hundene på et passeringskurs er også på det kurset fordi de på ene eller andre måten sliter litt med akkurat dette?

Så man har ikke betenkeligheter med å ta et passeringskurs med passeringsproblemer i hvertfall.

Desto før du kommer deg på et sånnt kurs. Desto bedre.

Om du er innstilt på å få til dette hundeholdet.

Men akkurat DET må du bestemme deg for, enten eller.

Enten gir du "jernet" og forsøker få det til.

Eller så gir du hunden sjansen hos en ny familie. Som i omplassering.

Du kan ikke la vær å jobbe med hunden når det trengs, fordi du har dine egne problemer. For det går ikke over av segselv.

Og er det mer enn du klarer? så er det ingen skam i å innse det.

Alle passer ikke til å ha hund. Og alle hunder passer ikke alle eiere. Noen kan være mer krevende enn man trodde forut.

Det viktige er at hunden får det bra.

Og denne typen "gjeteradferd" er såpass vanlig at det er noe de fleste lett vil få trent vekk.

Zapp:

 

Og denne typen "gjeteradferd" er såpass vanlig at det er noe de fleste lett vil få trent vekk.

Tenker du over hva du impliserer her, Zapp?
Fjernet deler av innlegg pga personangrep

Moderator Nemi-XX

Aspiranten:

 

Zapp:

 

 

Og denne typen "gjeteradferd" er såpass vanlig at det er noe de fleste lett vil få trent vekk.

 

 

 

Tenker du over hva du impliserer her, Zapp?
Fjernet deler av innlegg pga personangrep
Moderator Nemi-XX

Reagerte også på dette... 

Vil bare minne om at alle har forskjellig måte å formulere seg på og det kan lønne seg å lese innlegg både to og tre ganger for å se hva som egentlig står.

Moderator Nemi-XX

Takk for svar!

Omplassering er ikke noe alternativ - han får det han trenger, da moren og stefaren min går tur med han, gir han omsorg og gir han noen hjernetrimoppgaver i blant. Ikke like mye trening som han fikk før jeg begynte å slite ordentlig, men nok til at han har det helt greit. Han har tilpasset seg situasjonen som den er nå veldig greit. Dessuten har han alltid vært veldig avhengig av meg, og jeg av han også, egentlig.
Til tross for disse problemene er han jo utrolig god ellers, skulle jeg omplassert han tror jeg jeg selv ville blitt enda dårligere enn jeg er nå, det er rart hvor mye en liten klump med pels kan trøste.
Hadde jeg valgt å omplassere han tror jeg jeg ville følt at jeg hadde "gitt opp" for tidlig, men om det hadde vært sånn at jeg derimot ikke hadde hatt familien min som hjelper meg og ta vare på han, hadde definitivt omplassering vært et alternativ.

Har nylig pratet med moren min angående passeringskurs (eventuelt en "privattime" med en instruktør), og det eneste det egentlig står på nå er hva jeg orker. Men inntil da vil jeg prøve å trene litt på egenhånd. Skal på tur med to venninner (og hundene deres) i morgen, hvor jeg regner med at vi kommer til å passere en del hunder, så da håper jeg det blir grei trening. Så da får jeg kjøpe inn smøreost og fylle opp lommene på treningsvesten med pølsebiter, så får jeg se hvordan det fungerer.

Skulle til å foreslå det å gå sammen med noen. Det er jo lettere å få opp motivasjonen til å gå tur om du skal gå sammen med noen. I tillegg er jo ikke ting like ille pg pinlig når man er to :) Kan disse venninne dine kanskje hjelpe deg med treningen? Er jo lettere å se hva andre gjør galt og ting som kanskje kan funke bedre enn om man skal se det selv.

Det er jo bare å trene det du orker. Hunden nærmer seg jo to år og da kan det være ting roer seg litt også. Stå på.

Og jeg vil ikke anbefale omplassering hvertfall. Hund er den beste medisin :)

Om ordet gjeteradferd skrevet bevisst i apostrof impliserer noe tviler jeg på. Utover å henvise til at denne typen møteadferd ofte tilegges "gjetingen" hos enkelte rasetyper. Uten at det er riktig forståelse av posituren, når den etterfølges av "påhopp" f.eks.

Det har vært flere gode tråder om nettopp den møte eller passeringsadferden.

Og den er enkel nok å bryte når hunden er i bånd. Ved å hindre hunden i å legge seg ned og ev. hindre både stirring og fremadstorming.

Inntil du føler deg sterk nok til å trene helhjertet på dette ville jeg om jeg var deg unngått å dra på turer der dere møter mange andre hunder.

Jeg har selv to rimelig greie hunder, men de kan fyre seg opp om de treffer andre fremmede hunder på tur i bånd. Selv så går jeg kanskje en eller to ganger hver 14 dag turer der vi treffer andre hunder. Ellers så er jeg i marka utfor allfarvei der jeg vet at vi stort sett aldri treffer noen. Vi er av og til alene og av og til sammen med hunder de kjenner fra før.

Jegsier ikke at å unngå problemet nødvendigvis vil løse problemet. Men det kan gi deg triveligere turer og et mer positivt hundehold.

Kooiker er dessverre en mer "krevende" hund enn utseende kan tilsi. Det er en vakker hund, men som slett ikke er av de enkleste å holde.

Jeg synes kanskje man bør tenke litt på alder når man skal komme med vellmenene råd her....vi snakker om en 13-åring her!!!!

GSH:

Jeg synes kanskje man bør tenke litt på alder når man skal komme med vellmenene råd her....vi snakker om en 13-åring her!!!!

 Det fikk ikke jeg med meg. Og synes at TS bør nevne sånt selv hvis han/hun vil ha det med som forbehold i rådgivning. 

Hvis man skal kunne hensynta alder må det enten opplyses om. Eller framgå av teksten.

Det er ikke så ofte så unge personer har eneansvar for hund. Og det bør de jo heller ikke ha:)

Er det en familiehund som familiens BARN ikke klarer ta sin andel av det "tenkte" ansvaret for bør det være ikketema for hunden og for familien.

Men her virket det jo som om T.S var hovedansvarlig og at hunden ikke kunne få ønsket oppfølging pga eierens situasjon.

Og hvis det er tilfellet, så er det i hvertfall ikke 13 åringens "skyld".

Ansvar må tilpasses alder.

Og når jeg leser at en ungdom ikke bor hjemme:) så faller det ikke meg inn at ungdommen er så ung. Sånn uten mer info. Selvom det selvsagt er mulig det også.

Det kom vel klart frem at TS ikke bor hjemme, og lengre ned kom det frem at ste far og og mor lufter hunden da TS ikke har mulighet til dette. 

Å anbefalle omplassering grunnet passeringsproblmer er vel LITT å ta i!!! Dette kan man få rettet på med tålmodighet og hjelp, og det er jo nettopp TS gjør nå, søker hjelp!

Til TS å ha en hund som passerer perfekt forbi krever trening, de fleste har vært der hvor du er nå. Og ikke alle har perfekte hunder, dette krever sin jobb å få en tilnæremer "perfekt" hund ( alt er relativt). 

synes du er både tøff og modig som går tur med en hund med passeringsproblemer. Håper du har energi til å melde deg pået kurs etterhvert.Selv om din hun sliter med passering så får du trøste deg med at de fleste hundeeiere sliter med noe mta på hunden sin. Og dette er langt ifra det værste! ;)

uff ! Ikkje gi opp ! Har sett masse på treningen deres ! Dere er super flinke !  Rex stivner selv og bare stirrer på andre hunder han er redd for ! Det er kun fordi han ikkje vil bli angrepet ! Så om mico har blitt angrepet eller om han er redd forå bli det prøv å ikkje la noen hunder komme brått bak ryggen på han ! 

Synest ikkje omplassering helller er noe !  Kooiker-Mico kan du ikkje spørre om du kan ha med deg mico til der du bor ! Kansje mico strever med savn ! Han savner deg og du savner sikkert han :) vat mico slik før du reiste ? 

Valgte å ikke legge til at jeg bare er 13 i innlegget mitt, da jeg er redd for å bli dømt pga alderen min, noe veldig mange har lett for å gjøre. Har hørt veldig mange si at jeg en 13-åring ikke burde ha eneansvaret for en hund (noe jeg forsåvidt heller aldri har hatt, mener jeg, det har vært min hund, men samtidig har jeg alltid hatt moren min og stefaren min der som har vært villige til å hjelpe), og det orker jeg ikke diskutere en gang, jeg mener alder bare er et tall - det er store forskjeller på 13-åringer. :)

Rex12: jeg har blitt spurt om det, og jeg har hatt med Mico dit nå og da, men i og med at familien jeg bor oss også har hund synes jeg det blir litt vanskelig.

Forresten; jeg er fullt klar over at kooikeren er en krevende rase, det var ikke tilfeldig utplukking av rase da vi (vi skulle ha en familiehund, selv om det skulle bli "min" - jeg har stått for oppdragelsen, treningen, turer og stell) kontaktet oppdretteren. :)

Kooiker-Mico:

Valgte å ikke legge til at jeg bare er 13 i innlegget mitt, da jeg er redd for å bli dømt pga alderen min, noe veldig mange har lett for å gjøre. Har hørt veldig mange si at jeg en 13-åring ikke burde ha eneansvaret for en hund (noe jeg forsåvidt heller aldri har hatt, mener jeg, det har vært min hund, men samtidig har jeg alltid hatt moren min og stefaren min der som har vært villige til å hjelpe), og det orker jeg ikke diskutere en gang, jeg mener alder bare er et tall - det er store forskjeller på 13-åringer. :)

Rex12: jeg har blitt spurt om det, og jeg har hatt med Mico dit nå og da, men i og med at familien jeg bor oss også har hund synes jeg det blir litt vanskelig.

Forresten; jeg er fullt klar over at kooikeren er en krevende rase, det var ikke tilfeldig utplukking av rase da vi (vi skulle ha en familiehund, selv om det skulle bli "min" - jeg har stått for oppdragelsen, treningen, turer og stell) kontaktet oppdretteren. :)

åå ja du bor jo med ein bc ! hm ja hvor tid skal du flytte hjem i gjenn ? 

Synest ikkje folk burde dømme folk etter alderen ! Som sagt er du utrolig flink til å trene hunden din ! 

Er enig 13 åringer er ulike ! Har selv ei jente i  klassen ! Hun og eg er så sisykt ulike ! Hadde hunvillet hatt hund hadde hun aldrid nesten gått turer ! hun hadde blitt lei hunden fort ! 

For min del høres det ut som om du er flink til å ta ansvar iallefall, tross din unge alder og problemer. Dersom du synes det er vanskelig å gå på kurs med mange andre, så kan det være en ide å ta privat time istedet. Du kan jo prøve å få med deg moren din også på disse timene, evt. la hun gå på de for deg i starten til hunden din er blitt "flinkere". Prøv også å la venninnene dine hjelpe deg med passeringstreningen. Håper du finner en løsning, og masse lykke til!

Sunkiss:

Det kom vel klart frem at TS ikke bor hjemme, og lengre ned kom det frem at ste far og og mor lufter hunden da TS ikke har mulighet til dette. 

Å anbefalle omplassering grunnet passeringsproblmer er vel LITT å ta i!!! Dette kan man få rettet på med tålmodighet og hjelp, og det er jo nettopp TS gjør nå, søker hjelp!

 

Forøvrig leste jeg det slik at Zapp anbefaler å vurdere omplassering pga TS sin psykiske helse - og helsens påvirkning av TS sin mulighet for å ta seg skikkelig av hunden og jobbe med problemene. Det er flere ting TS skriver i startinnlegget som kan tolkes slik at TS ikke har overskudd til å jobbe med hunden - f.eks er h*n ikke sikker på om h*n vil kunne fullføre et passeringskurs. 

Dette er et hundeforum og det må være lov til å skrive innlegg på bakgrunn av hva man mener er best for hunden. Og ikke først måtte finne ut TS sin alder før man svarer. 

Normanna:

 

 

 

Vi har en 19 åring som bor hjemme, så boforhold etc sier ikke all verden om alder. Jeg sjekker heller ikke alder på de som har skrevet innlegg før jeg svarer. Innlegget er velformulert og indikerer ikke at det er et barn som har skrevet det. 

 

Forøvrig leste jeg det slik at Zapp anbefaler å vurdere omplassering pga TS sin psykiske helse - og helsens påvirkning av TS sin mulighet for å ta seg skikkelig av hunden og jobbe med problemene. Det er flere ting TS skriver i startinnlegget som kan tolkes slik at TS ikke har overskudd til å jobbe med hunden - f.eks er h*n ikke sikker på om h*n vil kunne fullføre et passeringskurs. 

Dette er et hundeforum og det må være lov til å skrive innlegg på bakgrunn av hva man mener er best for hunden. Og ikke først måtte finne ut TS sin alder før man svarer. 

En av hovedgrunnnene til at jeg ikke oppga alderen min i det første innlegget mitt er at jeg vil bli snakket til som om jeg er et MENNESKE og ikke et lite barn, så for min del vil jeg helst ikke at folk skal "jammen, se, en liten 13-åring, nå må vi være forsiktige her, alle sammen". Satt på spissen.
Hadde jeg på forhånd visst at jeg ikke hadde taklet slike svar, hadde jeg neppe lagd denne tråden i det hele tatt.
Synes ellers at Zapp`s innlegg ikke var veldig oppmuntrende, men det er jo et hundeforum, og jeg skjønner at det blir tenkt på hundens beste. Hadde det vært tilfelle at Mico ikke fikk det han trengte av aktivisering o.l, og hadde blitt understimulert hadde jeg nok sett på det på en annen måte. :) Men omplassering på grunn av et passeringsproblem blir for meg ikke riktig.