Tispa er 1,5 år, JRT, og har begynnt å bli mer og mer aggressiv. Er nervøs, og bjeffer manisk når hun møter ukjente. Og generelt utrygg.

Hun har se siste mnd begynnt å bli mataggressiv, dvs. knurrer hvis man går forbi matfat og godbiter, og har hvis man da sier "nei" eller lignende gått til angrep, i form av at hun hopper opp å glefser etter fingre.

Vi har bare sagt nei, og bedt henne om å gå på plassen sin når hun har vært aggressiv, ikke noen annen form for "straff".

Nå har hun imidlertid begynnt å knurre om noen kommer bort til henne når hun ligger og hviler. Greit nok for oss voksne og skjønne at hun vil være i fred, men værre for barn å skjønne. Hun har også bitt etter ansikt når noen har kost med henne.

Hun viser også aggressiv oppførsel når vi trener, om hun ikke får godbiten med en gang, så kan hun begynne å knurre. ( ikke frustrert knurring som er vanlig, men aggressivt )

Noen som har noen tips, virker som det eskalerer, og ser faktisk mørkt på fremtiden om dette fortsetter... :(

Det virker som hun er hormonell/i puberteten og derfor noe usikker med "vandte ting" som tidligere har fungert. Hun er sikkert på vei til å få sin andre, evt. første løpetid også, så jeg syns du skal la tvilen komme henne til gode. Dette vil, om dere ikke overdriver, gå over når hun blir litt eldre.

Det jeg syns dere skal gjøre, er følgende: Skjerm hunden og ignorer uønsket adferd.

Skjerm henne for barn/fremmede for en periode (1-4 mnd, avhengig av hvor lang tide det tar henne å lande igjen), skjerm henne for forstyrrelser når hun spiser; for henne i et rom med lukket dør, så slipper dere unna knurringen.

Aldri, aldri straff henne for lyd! "Nei" er en reaksjon på adferden (nei for din hund betyr helt sikker det samme som for mine; det der får du ikke lov til, og det er straff nok når man er en forvirra fjortiss) og det dere skal gjøre er IGNORERING! Ignorer ALL lyd, hev ikke på et øyebryn! belønn kun den adferden der VIL ha. Knurrer hun når du er for treg med belønningen; slutt med belønning for en periode. Forventnigen dempes og hun vil glemme hele greia. Ikke "skjenn" på henne, skjerm henne. Ikke krev mer av henne enn det hun klarer: knurrer hun har DERE gått for langt. Ikke overdriv aktivitene, demp forventningene og gjør som foreldre til trass-unger (meg f.eks) og de med fjortissser: ignorer til døde!

Ganske enkelt- men dere må gjennomføre. Hver dag. Og det betyr at dere må tenke litt nytt i forhold til hundeholdet slik det er i dag; skjerm i alle situasjoner (dette er ikke å unnskylde "dårlig oppdragelse og mangel på folkeskikk", det er å forebygge større problemer og vente til alt roer seg igjen), overhør knurringen- sørg for å ikke "presse" henne opp i situasjoner der hun føler at hun må be om avstand, så slipper hun å knurre.

hun har blitt presset for langt. Over tid?

Og nå forsøker å sette "standarden" selv, ettersom hun har blitt "voksen" nok.

En så liten hund skal ha et barnesikkert sted å trekkeseg tilbake. Fra første DAG i hus med barn.

Mangler det og barna ikke respekterer hundens behov for vile vil det fort eskalere i konflikten. Når hunden TØR "ta igjen".

Så høres ut som en typisk overkjørt hund som har blitt usikker på alt og alle. Og febrilsk forsøker bli forstått og respektert på sitt behov for trygghet og avstand.

Vi har ikke barn selv, men er bekymret for hva som evt. vil skje når man har barn i nærheten..

Hvordan takle nervøse hunder, annet enn med eksponering for det de er redd for? Vi sier alltid fra til fremmede at de skal ignorere henne, og la hun komme til dem. Og som regel etter litt tid så stoler hun på dem.

Jeg og min samboer et vel litt splittet i forhold til reaksjon på knurring, han mener hun bør få en reaksjon, og jeg har begynnt å snu ryggen til når hun knurrer.

Pussig nok trigger "ryggen til" at hun blir helt gal og skal løpe rundt å bjeffe, og det i seg selv ser jeg ikke noe aggressivitet i siden hun etter litt bjeffing plutselig kan komme løpende med en leke. "Venner nå?"

Jeg tror du bør skaffe hjelp fra noen som kan se på hunden, og at du bør begynne litt på nytt med å bygge tillit på brei basis. Ytterligere konfrontasjoner vil ikke føre noe bra med seg og frarådes på det sterkeste. Det med at hunden "truer til seg" godbit under trening, var litt i overkant synes jeg. Det er jo du som skal bestemme når hunden skal få godbit. Ha den i lomma til hunden har fortjent den.

Hunden er 18 mnd. Adferdsendringer og problemer i den alderen kan også henge sammen med opplevelser (eller mangel på opplevelser) i tidlig valpealder, sosialiseringsperioden. Synes jeg har sett flere tråder nylig om problemer i denne alderen. Det er jo bl.a i de "kritiske" periodene at man skal nyte godt av bra sosialisering, både i mengde og kvalitet.

Leneth:
Jeg ville overhodet ikke akseptert slik oppførsel. Hun har nok over tid tatt over lederskapet siden hun hele tiden skal bestemme når og hvor. Hvis hun knytter når hun ikke får gobit raskt nok ville jeg ihvertfall ikke gitt noe godbit. Jeg tror neppe du kommer til bunns i dette kun ved ignorering, fordi det allerede har gått for langt. Du bør ta kontakt med noen som har kurs innen atferd, og få de til å se situasjonen. Selv solgte jeg en valp til en jente. Hunden hennes begynte å bestemme hvem som skulle komme inn av døra, og den beskyttet jenta når de gikk tur. Jeg sa at dette var tegn på at den overtok lederskapet, hun ville ikke høre på meg. Hun snakket med noen her på canis og fikk beskjed om å ignorere og gi godbiter fordi hunden var nervøs. Jeg skjønte s At dette bare var tull, men det nyttet ikke hva jeg prøvde å si. Noen ganger må man fortelle en hund hvor skapet skal stå. Enden på visa var at hun tok med hunden til mentaltest. Hunden angrep instruktøren direkte for å forsvare eier. Dette hadde ingenting med nervøsitet å gjøre. Hunden ble avlivet 1,5 år gammel. Man kan si ha man vil om oppdragelse, men det er ikke alltid man kan si "vær så snill" til hunden. Det er vi som former hundene våre, og da må vi fortelle dem hva som er rett og galt. Jeg har aldri banket mine hunder, jeg leker de til øvelse i lydighet, jeg har en hund som elsker meg, logrer og er glad. Det er ikke noe galt i å være en tydelig leder;)

Jeg trodde dere hadde barn i huset? siden du skrev at det var greit for dere voksne å forstå / respektere signalene om avstand?

Det er mange som bruker en del begreper nokså feil. F.eks "aggresiv" om knurring. HVIS det er sånn at du har oppfattet at hunden din har knurret advarende til deg under trening?

Såantar jeg du har avsluttet umiddelbart? og bare gått vekk?

I såfall burde den knurringen vært borte like fort som den kom?

Mulig hunden har ressursjforsvar?Hunder med resursjforsvar kan i blandt være nokså tydelige på hva de IKKE vil:) både i forhold til mat og godis. Og f.eks "sine" liggeplasser.

Og mange eiere er alt for fysiske med småhunder:) I stedetfor å be de gå ned eller opp eller hva. Så blir de løftet og håndtert med fysisk makt.  Som båndet. Fordi det er så lett å flytte på de på det viset. Fremfor å kommunisere værbalt.

Så innimellom bør man late som om den lille hunden er 50 kilo"farlig" sterk hund. Som man faktisk ikke kan administreremed håndmakt:) men er nødt til å få til å adlyde kommandoer. Basert på forståelse, læring og respekt.

Ikke se bortifra at du har fått en hund som rett og slett ikke er helt god og da må omplassering til noen uten barn eller avliving bli ett alternativ. En hund oppfører seg normalt ikke slik basta. Du har med en overnervøs hund og gjøre og da er ikke streng straff måten å få han stabil på... Nei vurder om det er trygt å ha hunden..

Red: fjerna det jeg skrev da jeg følte jeg blei litt urimelig og fokuserte mer på andres råd enn på hva ts spurte om:p

Har laget ett blogginnlegg om akkurat dette her, kanskje det kan være til hjelp.. http://tellustass.blogg.no/1319906240_ressursforsvar_hos_hu.html

Vil legge til at hun ALDRI har bitt noen til blods. Hun har glefsa etter oss, ja, men aldri gått inn for å skade noen. 

Vi har de siste ukene vært vært konsekvent med å la henne få "rom". Hun har også i mellomtiden fått løpetid, og problemadferden har stoppa nesten helt!

Hun er fremdeles litt på vakt når hun spiser, og var for fremmede, men ellers er hun den samme gamle.

Dette har fått meg til å konkludere med at A) det var mye hormoner involvert og B) Vi ble skeptiske og frustrerte, og da eskalerte hennes usikkerhet.

Å skulle avlive henne har aldri vært i mine tanker, for hun er ung, og holder fremdeles på med å finne " seg selv".

Tror du skal høre på tantrum først :) Og etter det høre på di andre ;) 

Normanna:

 

Leneth:
Jeg ville overhodet ikke akseptert slik oppførsel. Hun har nok over tid tatt over lederskapet siden hun hele tiden skal bestemme når og hvor. Hvis hun knytter når hun ikke får gobit raskt nok ville jeg ihvertfall ikke gitt noe godbit. Jeg tror neppe du kommer til bunns i dette kun ved ignorering, fordi det allerede har gått for langt. Du bør ta kontakt med noen som har kurs innen atferd, og få de til å se situasjonen. Selv solgte jeg en valp til en jente. Hunden hennes begynte å bestemme hvem som skulle komme inn av døra, og den beskyttet jenta når de gikk tur. Jeg sa at dette var tegn på at den overtok lederskapet, hun ville ikke høre på meg. Hun snakket med noen her på canis og fikk beskjed om å ignorere og gi godbiter fordi hunden var nervøs. Jeg skjønte s At dette bare var tull, men det nyttet ikke hva jeg prøvde å si. Noen ganger må man fortelle en hund hvor skapet skal stå. Enden på visa var at hun tok med hunden til mentaltest. Hunden angrep instruktøren direkte for å forsvare eier. Dette hadde ingenting med nervøsitet å gjøre. Hunden ble avlivet 1,5 år gammel. Man kan si ha man vil om oppdragelse, men det er ikke alltid man kan si "vær så snill" til hunden. Det er vi som former hundene våre, og da må vi fortelle dem hva som er rett og galt. Jeg har aldri banket mine hunder, jeg leker de til øvelse i lydighet, jeg har en hund som elsker meg, logrer og er glad. Det er ikke noe galt i å være en tydelig leder;)

Først tenkte jeg at jeg bare skulle overse dette innlegget - og la det stå og skinne i all sin urimelighet. Men jeg greier ikke - ignorering er forbeholdt bikkja ;-). Denne hunden som ble avlivet - mener du virkelig at en hund flyr på mennesker fordi den ikke har en tydelig nok leder? Du verden. På hvilken måte mener du at manisk bjeffing når hunden treffer ukjente er et tegn på at den prøver å overta lederskapet? På hvilken måte mener du at begynnende mataggresjon er et tegn på at hun prøver å overta lederskapet? Er ledere mataggressive? Eller viser typiske ledere nervøs og utrygg adferd? 

 

Hva legger du i begrepet "lederskap" Normanna? Slik jeg tolker innlegget ditt har du misforstått kraftig hva Leneth mener med lederskap. Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet. Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov. Hvis hunden ikke har grenser, så vet den ikke hva som er uønsket adferd i forhold til oss mennesker. Hunden blir, som den beskrevet i innlegget, utrygg.

Jeg har i lang tid, ja faktisk helt siden jeg først hørte om det for 20 år siden, lurt på hvordan kan en hund ta over lederskapet? Jeg trodde sånt bare skjedde på tegnefilmer. Mine hunder har ihvertfall aldri prøvd og bestemt hvor og når jeg skal sove spise og leke. Ikke hva jeg skal ha til middag heller. De har heller aldri og dessverre for meg betalt regningene mine.

belle:

Jeg har i lang tid, ja faktisk helt siden jeg først hørte om det for 20 år siden, lurt på hvordan kan en hund ta over lederskapet? Jeg trodde sånt bare skjedde på tegnefilmer. Mine hunder har ihvertfall aldri prøvd og bestemt hvor og når jeg skal sove spise og leke. Ikke hva jeg skal ha til middag heller. De har heller aldri og dessverre for meg betalt regningene mine.

Har jeg sagt noe om å ta over lederskapet?

Ikke du Ivo men det innlegget du siterte. Spørsmålet mitt var heller ikke spesifikt til deg:)

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

syvendefar:

 

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

 

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

IvoRei:

syvendefar:

 

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

 

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

Hunden knurrer i foringssituasjon: ignorer, og hold deg heller unna hunden når den spiser. Den knurrer fordi den er redd for at du skal gjøre noe ubehagelig mot den i den situasjonen, fordi den har opplevd lignende tidligere i spisesituasjon. Ubehagelig= "nei" eller kanskje at maten har blitt fjernet før hunden var ferdig å spise?

Hunden liker ikke at små barn pirker borti den når den skal sove og ligger på plassen sin. Vel, det gjør vel ingen? Ikke la barn være i nærheten av hunden. Skån hunden mot barn, og velg heller ut ett lydig, forståelsesfullt og empatisk og uredd "barn"/tenåring som hunden kan bli godt kjent med og heeelt trygg på. Finn et nytt barn og gjenta etterpå. Lær hunden på den måten at barn er ok og at det ikke er nødvendig å forsvare eg mot dem. I tillegg må du uansett skåne hunden mot barn.

Hunden knurrer i treningssituasjon: Da har du gjort noe feil. Hva det er, er vanskelig å si, men kan bli avslørt om du forteller når i treningssituasjonen den knurrer, hva den knurrer på, hvor godbitene var da den knurret, hvor ofte den knurrer i treningssituasjon, hvor dere befant dere da den knurret, om det var andre der osv.

Jeg har selv en liten JRT, og vet godt hvor smarte de er. Hun min er usikker, noe jeg tolker også din å være. Min har lett for å knurre på andre mennesker. Og nettopp gav jeg henne en bjørneklem i bilen, hvorpå hun knurret til meg. (hun får klemmer støtt og stadig, og viser ikke ubehag ved det, men i bilen likte hun det ikke fordi jeg ved en klem holdt henne fast i det noen gikk forbi på utsiden av bilen, og hun viste det med å knurre.) Jeg slapp henne straks, og trakk meg unna, snudde ansiktet bort og slappet helt av. Og hun slikket meg i ansiktet og ble sittende på fanget før hun etter en stund la seg ned der og duppet av. Hadde jeg sagt nei, hadde hun blitt stiv i kroppen, slikket snuten nervøst og hoppet av fanget mitt og ikke kommet opp igjen på en god stund. Og haddedet skjedd flere ganger, ville hun hoppet over hele knurringa, og gått rett på glefsing, siden knurring førte til "nei".

Derfor er det viktig at ikke bare du er veldig konsekvent på å aldri kjefte på hunden. Din samboer må også skjønne alvoret og slutte med det. Ellers kan knurringen allikevel straffes bort.

Å be hunden om å gjøre noe annet når den gjør noe som dere ikke ønsker er lurt:) Å be hunden gå til plassen sin er et fint alternativ. Bare pass på at hunden får være i fred der, hvis ikke vil det bli en straff å måtte legge seg et sted hvor unger kan plukke på henne.

Ellers, siden hun virker å være usikker, vil jeg anbefale dere å trene opp mestringsfølelsen hennes, f.eks. ved å trene på balanseøvelser. La hunden hoppe opp på steiner når dere går tur i skogen eller på stranden. La hunden kjempe seg opp bratte sanddyner og krype gjennom greinene til et veltet tre. La hunden lete etter godbiter i terreng med f.eks. blåbærlyng eller lære å hoppe opp på et veltet tre og balansere bortover. Går dere forbi et steingjerde kan du la hunden klatre opp og balansere oppå det, mens du går ved siden av. Ros mye, og legg kanskje en godbit i enden av hinderløypa. JRT-er liker også å krype gjennom hull og utforske huler i skogen. Eller som min: hjelpe deg å grave en passende grop i blomsterbedet som du kan sette blomstene nedi:) Slike utfordringer som JRT-en mestrer trenger ikke å involvere godbiter, og de hjelper på selvbildet, og kan dermed hjelpe på usikkerheten:)

IvoRei:

syvendefar:

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

Angelcharm:

 

IvoRei:

 

syvendefar:

 

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

 

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

 

Jeg kjenner til Tronds definisjon og utøvelse av lederskap ganske godt, og har ingen problemer med det. Men hva mener du TS konkret skal gjøre, innenfor rammen av det lederskapet du beskriver?

 

Hva ville du gjort, angelcharm?

IvoRei:

Angelcharm:

 

IvoRei:

 

syvendefar:

 

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

 

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

 

Jeg kjenner til Tronds definisjon og utøvelse av lederskap ganske godt, og har ingen problemer med det. Men hva mener du TS konkret skal gjøre, innenfor rammen av det lederskapet du beskriver?

 

Hva ville du gjort, angelcharm?

syvendefar:

 

IvoRei:

syvendefar:

IvoRei: Lederskap handler om å sette grenser for hunden og vise den hva som er lov og hva som ikke er lov.

 

Grensesetting kan utføres på forskjellige måter. Når man kobler grensesetting sammen med det udefinerte og upresise ordet lederskap får jeg en viss anelse om hva lederskap betyr for deg. JRT er forøvrig en rase som lett utvikler aggressivitet. Hvordan man "styrer" en JRT som har utviklet aggressivitet kan være en utfordring i seg selv.

 

Hadde du sitert litt lenger, hadde du kanskje fått med deg hva jeg mener ordet lederskap betyr: "Et lederskap er basert på trygghet, tillitt, omsorg og kjærlighet". 

Hvis det enda er uklart for deg hva jeg legger i ordet lederskap, anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen, skrevet av Trond Lereng:

http://www.tiurheimen.com/lederskap%20(%20revidert%20aug%2009%20).pdf

Et lederskap som er basert på bruk av aversiv kontroll kan neppe sies å være preget av trygghet og tillit. 

 

Her ser jeg at du ikke vil eller ikke kan skjønne hva Lereng skriver om. Lereng beskriver slett IKKE lederskap basert på aversiv kontroll. Kan du sitere Lereng hvor han skriver dette?

Angelcharm:

Jeg har aldri jobbet med en aggresiv hund. Jeg har eid min hund i to år, og ser overhodet ikke på meg selv som kapabel til å fortelle trådstarter hva han/hun bør gjøre, for jeg vet ingen verdens ting om verken eier eller hund.

Noe jeg imidlertidlig greier å se, er at det florerer av slike adferdsproblemer her inne på canis.no. Det er godt over 2500(!) tråder under kategorien "problemadferd". Jeg er av den klare oppfatning at hunden trenger en leder, en konsekvent, trygg, kjærlig, morsom, respektfull og omsorgsfull leder, som forteller hunden hva som er lov og hva som ikke er lov. I motsetning til hva syvendefar har fått med seg, er dette lederskapet slett ikke bygd på aversiv kontroll. At han påstår det viser hvor lite han har skjønt av artikkelen til Lereng.

Hvis man holder seg til en 100% positiv treningsmåte(som forøvrig er umulig å gjennomføre), vil man aldri kunne vise hunden hva som er feil.