Hei!

Trenger tips til hvilken hunderase som kan passe for oss. Vi er en familie på 3. To voksne og et barn på snart 5.

Hunden skal være selskap for meg som er hjemmeværende. Ønsker noen å gå tur sammen med, og har også lyst til å trene LP. Ikke på noe høyt konkurransenivå, men for å ha noe å aktivisere meg og hunden med. Agility ser også morsomt ut. Har tidligere hatt BC-blanding og liker godt den kvikke responsen fra hunden, og viljen og ønsket om å gjøre noe. Hunden må like å jobbe sammen med meg, men må kunne klare seg uten like mye trening i  perioder også.  Den må heller ikke trenge flere timers fjelltur, men være fornøyd med daglige lufteturer på en times tid, av og til kortere, av og til lengre. Vil også drive med hjernetrim hjemme, søk etter godbiter, trene inn triks o.l.

Vi bor rett ved siden av en trafikkert vei, med biler og mange mennesker som går forbi, og jeg ønsker ikke en hund som tror den må si ifra hver gang noen nærmer seg huset vårt, eller den hører noe utenfor. Det er også endel katter i nabolaget, som jeg ikke ønsker at hunden skal jage etter. Skjønner at mye av dette er en treningssak, men vil unngå rasene som "har det i blodet".

Med en snart femåring i huset kan det bli høylydt til tider, så det må være en rase som ikke er spesielt sensitiv på høy lyd, det være seg litt herjing eller roping, eller et og annet raseriutbrudd. 

Vil ikke ha korte hundehår sittende fast i sofa, klær og gulvtepper, så vil ha langhåret eller røytefri rase. Vil ikke ha enorm mengde pelsarbeid, men litt går greit. Skal ikke stille ut, så trenger ikke drive med utstillingsklipp.

Størrelsesmessig tenker jeg noe rundt 15-20 kg, pluss/minus. (Heller større enn mindre. Større enn f.eks. sheltie!) Stort nok til å ikke være en liten hund, men liten nok til at jeg lett kan løfte hunden opp om det er nødvendig. Har liten bil, så det er mest praktisk med en hund som ikke er så stor. Vil også være trygg på at jeg greier å holde igjen hunden, om den plutselig skulle ha lyst til å løpe avgårde når jeg har den i bånd.

Nå vet jeg ikke om det blir riktig å si at en hundrase er mer glad enn andre, men vil ha en hund som stort sett har et stabilt godt humør, og ikke blir lett skremt eller aggressiv. Den må tåle fremmede, og absolutt ikke være aggressiv, men ikke nødvendigvis ha lyst til å løpe bort og hilse på alle den ser.

Oi, dette ble langt!

Litt mer kortfattet: Lettlært, barnevennlig, glad og fornøyd, ikke nervøs eller lettskremt, middels aktivitetsnivå, minst mulig bjeffing og jaging, egnet til LP.

Har vurdert cocker spaniel og mellompuddel. Har også vurdert golden retriever, selv om den er større enn det jeg optimalt sett ser for meg. Men lurer på hvor stor forskjell det er mellom vanlig golden og jaktgolden, og hva som passer best. Alle de vanlige golden retrieverne jeg har truffet har vært svært bedagelige hunder, kanskje litt i overkant rolig i forhold til det jeg ønsker, men de har nok ikke vært vant til å jobbe noe særlig.. Lurer på hvor aktiv man må være for å få en fornøyd jaktgolden.

Tar veldig gjerne imot tips om raser som passer. Vil høre både positive og negative sider ved rasene. :)

Hva med en lagotto romagnolo?

Kjenner ikke veldig til rasen, men jeg tror den oppfyller alle dine krav :)

Det er flott at du har tenkt så nøye gjennom hva du ønsker deg og hva du realistisk kan tilby hunden. Du stiller ganske høye krav :o) noe jeg personlig synes er helt greit (har blitt sånn selv etterhvert - jeg er villig til å gjøre MYE for mine dyr, og da synes jeg jeg kan forlange litt - og jo mer jeg lærer om atferd, jo større respekt har jeg for genene!), så lenge du også har i bakhodet at ingen hunder er perfekte og at det kan hende du må prioritere litt mellom punktene på ønskelisten.

I stedet for å si noe om raseegenskaper vil jeg foreslå for deg at på det stadiet du er kan du ha vel så mye utbytte av å allerede nå begynne å jakte OPPDRETTER og/eller LINJER innenfor de rasene du har tenkt på. For det første er dette en god måte å finne ut om en rase generelt sett vil passe deg, og for det andre er det så store individuelle forskjeller innenfor en gitt rase at dersom du ikke alt har forelsket deg i et gitt utseende, så er det ofte vel så lurt å "cast a wide net" og så sortere funnene etter selve ønskelisten din. I motsetning til å, kanskje på litt dårlig grunnlag, *først* forelske deg i en rase og så senere finne ut at, hm, de fleste hundene i denne rasen passer kanskje ikke meg så godt likevel, men nå har jeg jo gått rundt og sett for meg at jeg skal ha en X i mange måneder allerede...... Da kan det bli vanskeligere å ombestemme seg. :o)

Jeg brukte nærmere 3 år på å finne min siste valp (hadde en hund allerede; ønsket overlapping så jeg ikke ble hundeløs når den eldste døde, men hadde ikke hastverk). Jeg hadde som deg meget klare og høye *s* krav til hva jeg ville ha denne gangen både i forhold til hundens egenskaper, ca størrelse/pelstype, og alle mulige og umulige helsekrav til linjen (er bl.a. blitt mer og mer opptatt av levealder som generell helseindikator).

Jeg var innom 4-5 forskjellige raser på disse årene (bl.a. rottweiler som jeg var og er veldig "forelsket" i!), hadde kontakt med oppdrettere, dro og så på flere kull, og endte til slutt opp med å velge basert på en oppdretter jeg fikk god kjemi med og stolte på basert på erfaring og referanser, samt at jeg ble littegranne kjent med noen beslektede hunder til det aktuelle kullet som jeg likte godt. Dette i en rase jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt meg. Jeg er utrolig fornøyd og føler, helt ærlig, at jeg både har gjort en ganske god jobb selv denne gangen, OG at jeg har hatt kjempeflaks!

Hvis du kan finne en oppdretter som skjønner hva du mener når du beskriver din "idealhund" og som syne at det du kan tilby hunden vil kunne passe for en hund fra et kommende kull - og du selv får alle de "riktige" svarene (med "riktige" mener jeg først og fremst full åpenhet og reflekterte svar på prioriteringer og valg i avlsarbeidet, pluss svært god oversikt over alle mulige målbare faktorer i avlsmaterialet og det som ligger bakom - ingen er perfekte og jeg blir ekstremt skeptisk til oppdrettere jeg får inntrykk av er tilbakeholdne med å innrømme problemer eller feil) - da ligger du veldig godt an uansett hvilken rase du ender opp med. Mener jeg.

Hvordan finne oppdrettere? Jeg brukte to generelle fremgangsmåter. Den ene var at jeg holdt øynene vidt åpne for alle hunder (særlig de voksne, dvs. over ca. 3 år) jeg møtte som svarte til i hvert fall mesteparten av "ønskelisten" min, og spurte og grov konsekvent om hvor hunden kom fra. Og fulgte opp derfra. Hvis jeg kommer borti flere nær beslektede hunder som jeg liker godt og som virket normalt friske, så begynner sporet å hetes opp. ;o)

Det andre var å surfe hjemmesider ut i fra raseklubbene; det siste kan fort bli urettferdig ettersom ikke alle gode oppdrettere har så gode hjemmesider (og noen dårlige har tilsynelatende god info - i prinsippet kan det t.om. være falskt, selvsagt), men et sted må man starte, og hvis vedkommende skriver side opp og side ned om avlsstrategier og hva som er de viktigste helseproblemene i rasen/i sine kull/linjer så er det i det minste en pekepinn. Så kontaktet jeg alle oppdretterne jeg var blitt interessert i, etablerte først kontakt og at jeg var interessert og planla de noen kull i løpet av de neste par årene (ikke alltid det står på hjemmesiden) ? Hvis svaret var positivt fulgte jeg opp med min laaaange liste med spørsmål om helse og gemytt og hva jeg ønsket meg (i prioritert rekkefølge) osv. osv. Og tok det derfra. Det er heller ikke helt uvanlig at oppdrettere sender deg videre til andre oppdrettere enten fordi de selv ikke skal ha kull/har fulltegnet liste, eller fordi de vet at den andre oppdretteren legger mer vekt på X egenskap som du sa du ønsket deg. 

Personlig var det denne gangen også en faktor for meg å finne en oppdretter som ikke holdt til så altfor langt vekk, slik at det ble lettere å besøke/treffe vedkommende (hjemme eller på utstilling o.l.), og å besøke valpene minst én gang før utvelgelse/henting. Men det er en smakssak hvor langt man er villig til å reise og hvor avhengig man føler seg av å se foreldredyr osv. med selvsyn før man forplikter seg. Jeg er vel kanskje både i overkant kresen og ditto paranoid. *s*

Gode oppdrettere kan ha lange (år) ventelister, så det lønner seg å melde sin interesse tidlig i gamet...

Lykke til i jakten og kos deg med prosessen!  Jeg blir alltid så glad når jeg ser at folk tenker seg så godt om før de skaffer hund. Det er dessverre fortsatt altfor mange som tar for lettvint på det. 

Og så viser det seg at jeg likevel ikke kunne dy meg for å si noe om rase *s*.

Siden du nevner mellompuddel: jeg tror du kan være inne på noe der (utifra det andre du skriver, altså). Det *jeg* tenker på som en "god" mellom- eller storpuddel burde i teorien (det var dette med individuell variasjon, da! hos både individer og oppdretteres visjon for rasen) kunne passe dere fint. Jeg hadde storpuddel før og er veldig glad i rasen - rent bortsett fra kravet til pelspleie, som utelukket den for meg i siste omgang her! Men er du villig til å klippe hver 6. uke eller så, og holder hunden i en praktisk kort frisyre, er det egentlig lite stell som må til derimellom. 

(Skrev nylig et annet innlegg om hva som jeg synes er bra/men bør passe på når det gjelder storpuddel, som du evt. kan finne via "Andre innlegg av" linken: tror det het "storpuddel som første hund" e.l.) Mye det samme gjelder mellomen, men jeg har dessverre inntrykk av at de er vanskeligere å finne for tiden. (Driver og ser litt etter en mulig mellom til min mor om noen år, og det er litt for langt mellom de hundene jeg synes er virkelig ålreite i den størrelsen.) En storpuddeltispe veier forøvrig sjelden mer enn 20-25 kilo.) 

Eg gjev ei stemme for mellompuddelen..!:-)

Første eg tenkte på var labrador ! Men så sa du at du ikkje ville ha korte hår i sofaen så da tenkte eg flat coated retriver :)

Du gir en godbeskrivelse av PON, Polski Owzcareck Nizinny; langragget gjeterhund som skal gres og børstes, ikke klippes. Lærevillig, snill, men ikke oversosial- holder seg til "sine". Vekt på hannhund = 18- 25 kg. Er med på alt!!"

Amerikansk Cocker Spaniel, Engelsk Cocker Spaniel, eller kanskje Mellom Schnauzer?

En langhåret collie passer godt til beskrivelsen din

Du spør litt om jaktgolden og golden.. Vi har en jaktgoldenhanne på 16 mnd - jeg er i alle fall forelsket i rasen og kunne ikke fått en bedre hund. Forskjellen på jaktgolden og vanlig golden er for det første størrelsen.. Jaktgolden er ofte endel mindre enn vanlig. Min hanne er nå 26 kg, og blir maks 29 ser jeg for meg.. han er i underkant av 55 cm i skulderhøyde.. Liten i forhold til flat´ene i klubben..

Selvfølgelig er jaktgolden kun avlet på bruks (ikke rasestandarder). De har derfor et litt annet utseende - spinklere og ofte mørkere i fargen. En jaktgolden har også (ofte) et noe høyere energinivå (men en "vanlig" golden kan også ha et høyt energinivå hvis de trenes regelmessig - spørs helt på eierne. Ofte ser vi de "daffe" familiehundene som kun får liten tur hver dag - trist).

MEN - vær obs på at det er forskjeller innen jaktgolden. Det finnes "hypre" jaktgolden også, som er ekstremt aktive, og det finnes noe roligere jaktgolden med av/på knapp. Send en PM om du ønsker mer info :)

En golden tispe i underkant av 30 kilo kunne vært ett godt alternativ. Dog litt tyngere enn du har sett for deg, men rasen kompanserer mye med tanke på hva du ser etter. Jeg har selv en golden hanne fra utstillingslinjer med mye futt i. For meg så virker det ut som om at en golden tilpasser seg det den får og den livstilen den lever etter. Jeg er ikke så opptatt av å trene hund, men min får mye fysisk aktivitet, og det ser ut til at han trives ypperlig med det.

Han lever forøvrig med to barn på 1 og 4 år og to katter. Tilpassningsdyktig til tusen. Han er med meg overalt, og gjør hva som helst. Røytingen synes jeg er allright, det er mye i perioder men det kommer som regel i "pelsdåtter".

De daffe golden retrieverne som kan sees rundt, ville man også sett av andre raser hvis de hadde vært like populære. For det er eiere som ødelegger for hundene, ikke hundene som er daffe. Hadde jeg vært deg og ville gått for en golden, så hadde jeg valgt en i fra utstillingslinjer.

Denne beskrivelsen passer perfekt på storpuddel. Ville gått for stor heller enn mellom da stor har høyere terkel for stress og lyd. Som en meget erfaren puddelperson engang sa til meg; jo mindre de er jo oftere trengs snutebånd under pelsstell... Og valpeformidler i NPK sa når jeg lette etter valp for noen at har de hatt stor, vil de nok savn den store om de går for mellom.

Min erfaring er at mellom er generelt mer stressa en store, men minuset med de store er et det er noen ekstra kkilo som hopper, for puddel (uansett str) er en hoppehund.

De trenger oppdragelse som alle andre, men er helt fantastiske hunder. Bare vær nøye med å velge en oppdretter som har vært i gamet ei stund. Det har blitt en populær rase og med det følger endel mindre heldige kombinasjoner. Ring valpeformidler som er ei trivelig dame, men sjekk ut oppdretternes sider først. Og husk om du stiller direkte spørsmål om en oppdretter (dette gjelder uansett rase) og personen du spør ikke vil uttale seg er det ikke nødvendigvis positivt... Tror de fleste opererer etter tanken: Har du ikke noe fint å si, ikke si noe...  Om du vil ha hint om seriøse oppdrettere på puddel kan du sende en PM

Italiensk mynde?

Estetisk . Spretten svært barnevenlig ikke røyter ikke sikkler og trenger heller ikke verdens lengste fjell tur for og ble stimulert fysisk .

En rase som jeg tenkte på er Lagotto Romagnolo, jeg gikk på kurs med 2stk for ett halvt år siden og de var utrolig sosiale og koselige, energiske og lettlerte, etter hva jeg forsto gikk ikke eierene overdrevent mye tur, de gikk vel det som er middels, 1 time i skogen osv. 
Hundene er mellom 41 - 48cm og 11 - 16 kg, spørs på kjønn osv.

Lykke til med valget :)

Tusen takk for mange flotte svar!

Det skal jammen ikke være et enkelt valg!

Lagottoen ser ut som en livlig og morsom hund, som sikkert hadde passet! Men ser for meg at det er en hund som må dusjes forholdsvis ofte? Utifra det jeg har lest ser det ut som den liker veldig godt å bade i alt som kan bades i, gjerne en sølepytt, og at den er veldig glad i å grave. Men det er en rase å vurdere. :)

Mynder har jeg egentlig aldri hatt sansen for, sånn utseendemessig.  Nå er det jo ikke utseende man går etter når man skal velge hund, men det er jo en del av pakken.

De golden retrieverne jeg har møtt har stort sett vært hunder som har ligget i ro hele dagen, og gjort ingenting. En golden som er vant til å bli aktivisert og jobbe er sikkert noe helt annet. Sikkert greit med en golden fra utstillingslinjer, som KAN jobbe, men ikke krever det på samme måte som en jaktgolden. Hmm. Men så var det størrelsen, aller helst skulle jeg hatt en golden i BC-innpakning! Hehe, jeg finnes ikke kravstor!  ;)

Jeg har lyst til å besøke oppdretter og hunder før eventuelt kjøp, og helst en eller to ganger for å hilse på valpen før henting. Vi bor oppe i det øde nord, så raseutvalget i nærheten er litt begrenset. Vet at det finnes flere golden-oppdrett, og  cocker-oppdrett i passelig reiseavstand. Det finnes sikkert mange andre oppdrett av mange andre raser også.

Har ikke bestemt meg for at det MÅ bli en av disse rasene, så jeg tar gjerne imot flere forslag og synspunkter. :)

Ziiko:

Italiensk mynde?

Estetisk . Spretten svært barnevenlig ikke røyter ikke sikkler og trenger heller ikke verdens lengste fjell tur for og ble stimulert fysisk .

NEI!!! Sorry for at jeg er så dirkete, men de sier de ønsker seg en hund som tåler høye lyder og en 5åring!! Med mindre dette er en 5åring som aldri kommer til å plukke opp italieneren eller miste den i bakken..? Ser for meg knekte bein og knekt sjel! De fleste italiener skvetter til av pluttselige lyder og kjefter på katter... Er mange italiener med jaktinstingtet godt i behold!

Men er ikke buhunden kjent for å bjeffe endel?

Jeg heller bare mer og mer mot golden retriever.

Størrelsen er ikke så viktig, det viktigste er jo at hunden og familien min passer sammen.

Men så leser jeg om bittstatistikk, og at golden retriever ligger på topp, stemmer det? Det er litt motstridende meninger rundt på nettet.

molly_2:

Men så leser jeg om bittstatistikk, og at golden retriever ligger på topp, stemmer det? Det er litt motstridende meninger rundt på nettet.

 Grunnen til det er:

1: Det er en populær rase = veldig mange hunder.

2: Alle tror de er så snille og tåler alt, så fremmede kan fort finne på å gå bort og klappe en golden som står bundet utenfor butikk osv. uten å lese signalene hunden gir dem.

Behandler man en golden som en hvilken som helst annen hund, vil man ikke ha noen større sjanse for bitt fra de. Jeg har aldri møtt annet en snille, gode og tålmodige individer av rasen :)

Initike:

 Grunnen til det er:

1: Det er en populær rase = veldig mange hunder.

2: Alle tror de er så snille og tåler alt, så fremmede kan fort finne på å gå bort og klappe en golden som står bundet utenfor butikk osv. uten å lese signalene hunden gir dem.

Behandler man en golden som en hvilken som helst annen hund, vil man ikke ha noen større sjanse for bitt fra de. Jeg har aldri møtt annet en snille, gode og tålmodige individer av rasen :)

Det er sånn jeg også har tenkt at det henger sammen. :)

Slår også et slag for buhunden. Vennlig og robust hund, som nok ikke lar seg vippe av pinnen av en 5-åring.

Gneldrete? Ja, det kan den være, men med kustus og oppdragelse ikke verre en mange andre.

Jeg har ikke kjøpt valp før, siden den forrige hunden var voksen da vi overtok henne. Har mye jeg lurer på, for jeg vil jo gjøre alt "riktig". Har lest en del, men synes rådene er veldig generelle. Når det står at man f.eks. skal sjekke oppdretter nøye, så hjelper ikke det så mye, for HVA skal man sjekke? Jeg kan ikke  terminologien, jeg vet ikke hva forskjellige utstillingsresultat betyr, eller hvorvidt det er viktig for meg som ikke skal stille ut. Den mentale delen av hunden er MYE viktigere for meg, enn hvor tett opptil rasestandarden den er utseendemessig.

Om noen har erfaringer med golden oppdrett i troms, så blir jeg glad for en pm! (Både positive og negative erfaringer.)

Har tenkt på å få ny hund i 3 år, og når det nærmer seg blir det litt skummelt. Har jo ingen erfaring med valp! Får vel bare lese det jeg kan, og hoppe i det og satse på at det går bra! :)

molly_2:

Har lest en del, men synes rådene er veldig generelle. Når det står at man f.eks. skal sjekke oppdretter nøye, så hjelper ikke det så mye, for HVA skal man sjekke?

Grunnen til at rådene er generelle, er fordi det er forskjellige ting som skal sjekkes avhengig av rase. Skal du ha f.eks Cavalier bør du være obs på Patella luksasjon, hjerteproblemer og Syringomyelia.

Skal du ha en Golden bør du være obs på HD (Hoftedysplasi), epilepsi og PRA (Progressiv Retinal Atropi) som kan føre til blindhet. 

Som du sikkert skjønner er det vanskelig å gi spesifikke råd om hva man bør sjekke om man ikke vet hvilken rase vedkommende skal ha. Om du vil ha en Golden bør du lese det du kommer over om rasen på internett, snakke med folk som har en Golden og spørre spesifikt om Golden her inne.

Er mye mulig det er flere ting enn de jeg ramset opp som du bør være obs på ang. helse hos Golden, men det var de tingene jeg kom på nå :)

molly_2:

Men er ikke buhunden kjent for å bjeffe endel?

Jo den har vel det ryktet på seg.  Men spørs om man skal høre på rykter, jeg liker iallefall å undersøke selv. Vi har planer om å kjøpe buhund fordi vi  har falt veldig for rasen, derfor har jeg undersøkt mye om bunden og vært og besøkt en oppdretter av rasen.

Hvis buhunden får riktig aktivisering, får være med familien ikke blir forsømt, så bjeffer den ikke mer enn alle andre hunder. Jeg blir også ofte møtt med: å ja buhund men de bjeffer jo sånn. Jeg har inntrykk at det med bjeffing har mest med oppdragelse og riktig stimuli og gjøre.

Jeg syns buhunden har en hendig størrelse, lettstelt pels, er smart og lettlært, den tåler mye aktivitet men krever ikke mye, kommer an på hva man legger opp til fra den er liten.. En stor fordel også at buhunden er tilpasset det norske klima sånn sett, får ikke isklumper på labbene når ute i snøen, slipper å ha dekken på vinteren osv.  Jeg syns buhunden fortjener å bli vurdert når man skal skaffe hund, med tanke på at den er en gammel norsk hunderase som er utrydningstruet.

Og så er de utrolig vakre!!