Tenkte kanskje det kunne hjelpe å "snakke" litt her. Jeg leverte hunden min til sine nye eiere på fredag. Jeg har vært utrolig heldig og funnet en drømmefamilie til ham i Nord-Norge. Det var lang vei (bor på Øst-landet selv). Men vet han får det godt. Men akkurat nå er han forvirra og lurer nok veldig på hvor "mor" er. Han har vært enormt knyttet til meg og hvis jeg ikke var der, ramlet verden sammen. Takket være gode råd herfra, fikk jeg vite at han nok raskt vil få et like nært og trygt forhold til sin nye eier. Derfor bestemt jeg meg for at jeg skulle omplassere ham hvis jeg kunne finne en familie som ville gjøre livet bedre for ham enn jeg kunne klare. Jeg strakk ikke til lenger pga. stadig mer krevende familiesituasjon.

Men det er så tomt i huset og det er enda tøffere enn jeg hadde trodd å skilles fra sin firbeinte bestevenn. Det er så tomt i huset. Ingen møter meg logrende om morgenen og ligger ved beina mine mens jeg slapper av litt. Ingen å gå på tur med. Ingen som knabber vottene mine så jeg må lete huset rundt før vi kommer oss ut. Godt å vite at dette nok er mye verre for meg enn for ham, men....................... Kanskje noen har tid til å dele sine erfaringer. Det er ikke så lett for "ikke hundefrelste" å forstå. Mange har vanskelig for å skjønne hvordan jeg kan savne en så vanskelig og umulig bikje selvom de sikkert prøver.

Jeg har omplassert en hund før. Jeg tenker på han fremdeles, f.eks hva jeg kunne gitt han i dag. Men så fornuftig som jeg var, så var omplasseringen til hans eget beste. Jeg var en eier som valgte å jobbe så mye jeg kunne, og da var det mye bedre for han å komme til noen som brydde seg mer. Det er kjipt å innrømme det, men det er virkligheten.

Å være glad i noen uten å ikke kunne eller gidde/prioritere å gi dem alt, er ikke å være nok glad nok i noen. En kjip lærdom, jeg håper aldri jeg kjøper meg hund spontant igjen.

uff !  Ensomt ! 

Har selv vært å hentet en omplasseringshund, og selv om den opplevelsen endte med at hunden ble levert tilbake til sin opprinnelige eier, så har jeg noen erfaringer fra det å overta noen andres hund.

Jeg var i kontakt med forrige eier nesten daglig den første uken, for selv om kanskje hunden har best av å glemme forrige eier, så vil den som har gitt fra seg hunden et behov for å vite at hunden har det godt. En kort samtale for å fortelle om dagen, og kanskje lære enda mer om hunden er noe både ny og gammel eier har godt av.

Takk til dere. Vi har heldigvis kontakt og det hjelper mye når jeg hører at det går litt og litt bedre. Vet jeg har gjort det riktige for hunden vår og for oss, men hadde ikke trodd at jeg skulle savne ham så mye. En hund blir virkelig et familiemedlem. Er veldig glad for at vi hadde god tid og ikke noe press på oss slik at vi kunne vente og finne det beste for ham.

Background:

Har selv vært å hentet en omplasseringshund, og selv om den opplevelsen endte med at hunden ble levert tilbake til sin opprinnelige eier, så har jeg noen erfaringer fra det å overta noen andres hund.

Jeg var i kontakt med forrige eier nesten daglig den første uken, for selv om kanskje hunden har best av å glemme forrige eier, så vil den som har gitt fra seg hunden et behov for å vite at hunden har det godt. En kort samtale for å fortelle om dagen, og kanskje lære enda mer om hunden er noe både ny og gammel eier har godt av.

Det samme gjorde jeg. Hentet en hund som var halvannet år og hadde han ett og ett halvt år og da oppsto det store problemet når jeg flyttet. Og jeg var lærling og kunne ikke ha noe fri for å jobbe med det.

Men jeg hadde hele tiden hatt kontakt med hun som hadde han før meg, og hun hadde hele tiden ønsket hunden tilbake og hadde fått muligheten for å beholde hunden igjen, da samboreren flyttet (han tvang henne til å gi fra seg sin hund, da han måtte gi fra seg sin hund da den var aggressiv og de ventet barn). Så hun kom og hentet hunden, fy faen så grusomt! Nei og nei

Gråt i tre uker etter det! Fytti faen.

Og tre-fire år senere har jeg fast jobb og en ny hund. (1år nå) Det svir litt i hjertet enda ja... Det kommer det nok alltid til å gjøre...

Klem til deg!

Sterk er du i allefall! Og jeg regner med du hadde veid opp for og imot i alle retninger. Det er noe jeg aldri vil kunne klare, og som ansvarlig for et dyr må man gjøre det som er nødvendig for at dyret får det best.

Jeg hadde ikke klart å omplassere min hund, han er det næreste jeg har (har ikke barn, enda..)

Hvis hunden får det godt eller bedre enn hos deg er det nok mye lettere etterhvert.

Takk for omtanke og at noen tar seg tid. Hjelper å få litt tilbakemelding. Har fått mye mer forståelse for dem som må omplassere hunden sin. Kan jo hende at noen bruker det som en lettvint løsning. Men det er jammen ingen lettvint løsning når man er virkelig glad i hunden sin. Har aldri hatt et dyr som har stjålet hjertet mitt slik som hunden min klarte, kanskje nettopp fordi jeg har måttet jobbe så mye med ham. Angrer ikke på all den tiden vi har brukt på ham, for det vil gjøre at han får det mye bedre videre.

Du tenker på hundens beste og det er bra! :)

At du savner han er veldig normalt! Det vil nok bli ett tomrom den første tiden.

Men dere kan heller anskaffe dere en ny hund senere igjen når livssituasjonen kanskje har roet seg igjen til en langvarig ro slik at man ikke må gå gjemmom noe slikt igjen!

Jeg har vært både den som har omplassert og den som har tatt i mot en omplasseringshund.

Vår første hund ga vi til min tante så vi ser henne ofte, det gjorde hele saken mye lettere!

Vi visste vi gjorde det rette valget den gangen med tanke på hunden.

Nå er situasjonen slik at det passet med hund igjen så vi har overtatt en omplasseringshund for å slippe valpetiden noe som har gått over all forventning, vi kan gi henne det hun trenger som forrig eier ikke klarte. Hun er mer livsglad på alle måter etter at hun kom hit :)

Jeg omplasserte en hund for ett år siden. Han passet rett og slett ikke inn hjemme hos oss. Og jeg stakk til slutt fingeren i jorda og innså at det eneste jeg kunne gjøre av hensyn til hunden var å omplassere han. Jeg fant en flott familie som stortrives med han, og han har det kjempebra. Jeg tror ikke han ofrer så mye som en tanke på meg...

Jeg tenker ofte på han og savner han innimellom....men vet at jeg gjorde det rette.

Uff føler så med deg, har vært i begge ender både omplassert og tatt inn omplasseringshund - så jeg vet at dette kommer til å gå bra for alle parter, du har jo vært flink med valg av ny eier.

Tenkte også jeg skulle tipse deg siden du bor på Østlandet om et sted hvor du kan reise å være hundekoser/hundepasser eller hvor du kan låne med en liten hundekropp hjem over helgen eller i ferie o.l.

Her er link så du kan lese mer:

http://hundeomplassering.org/index.php/900065

eller denne

http://hunden.no/blogg/profil.html?bid=754

Ønsker deg/dere lykke til videre...