Jeg må ærlig talt innrømme at jeg veldig ofte ser at folk anbefaler andre hundeeiere, enten det er deres egen hund eller en "case" de spør om, om at avlivning kanskje er rette vei. Jeg syns det faktisk er helt horribelt i og med at vi sitter å skriver over nett, og personen som spør og beskriver hunden, kan ha en totalt annen opplevelse/inntrykk enn hvordan egentlig hunden er i virkeligheten. Også kommer folk å helt fullstendig direkte anbefaler avlivning. Får folk mange nok råd av bedrevitere så er jo folk dumme nok til å avlive en hund som kanskje bare trengte litt småjusteringer i hverdagen sin for å få ting til å funke.

Er det virkelig greit å anbefale folk å avlive over nett? Ikke siktet til noe spesielt innlegget, men det skjer støtt og stadig både her på canis og andre steder der helt vanlige hundeeiere uttaler seg og jeg blir ganske provosert. Jeg ville nå heller fått en fagkyndig til å observere hunden. Helt greit at man gjerne vil forhøre seg rundtomkring, men jeg syns ikke alltid det passer seg for "mannen i gata" og anbefale avlivning il andre og en hund de ikke kjenner.. Syns den diagnosen bør komme fra noen som kan faget hundeadferd og problemer innen hund.

Red: tenker spesielt da ifht adferdsproblemer.

synest ikkje det er greit å anbefale avliving om du ikkje kjenner hunden selv ! Men om Eieren forklarer at hunden ikkje orker å gå os,v .. ja da er det på tide å anbefale det !

Jeg personlig ser sjelden at folk anbefaler avlivning på nett jeg. Derimot adferdsterapaut og trenere. Er alt prøvd så kan det bli nevnt at: kanskje bedre å slippe, men det er da vel ingen som avliver en hund pga råd på nett?

Nemi-XX:

Jeg personlig ser sjelden at folk anbefaler avlivning på nett jeg. Derimot adferdsterapaut og trenere. Er alt prøvd så kan det bli nevnt at: kanskje bedre å slippe, men det er da vel ingen som avliver en hund pga råd på nett?

Personlig synes jeg det er drøyt at folk anbefaler avlivning på nett. Men... det er jo tråder hvor en hundeeier egentlig allerede har bestemt seg, og legger ting frem på en slik måte at det virker som om h*n egentlig kun er ute etter støtte for sitt valg.

Da har kanskje ting kommet så langt at det kanskje er "snillere" mot eier å være enig i avliving, fremfor å komme med råd og alternativer. Selv om det ikke er det snilleste for hunden....

Jeg er ikke så ofte innom avlivnings trådene lenger. Tidligere såg jeg ofte forslag til avlivning, for det meste gikk det i denne setningen "hadde det vært min hund hadde jeg avlivet den". Ser det av og til fortsatt. Det pleier å sies når det gjelder problem atferd og helsemessige sykdommer. Det er ikke så veldig riktig å ha den meningen over hunder de aldri har møtt. Jeg ser også folk ofte forsvarer folk som har avlivet hunden pga. en problem atferd, jeg synes det går på det samme. Det eneste jeg ser på som riktig av folk her inne er hvis de kommer med råd i slike saker til hvordan løse problemene. Det er helt feil å komme med råd som bare går på å avlive hunden, eller sitte å støtte eieren å si at dette var en riktig og bra avgjørelse (avlivning), uten å ha møtt hunden. Problemer er til å for å løses og det er så sjeldent problemene ikke kan løses. Så i mine øyer går råd til å avlive og å komme med komplimenter etter avlivning på noe av samme sjanger.

Det er jo et forum, så folk må nesten få svare det de vil svare. Om noen mener utifra beskrivelsen at de syns hunden bør avlives? Ja da må de få lov til å mene det. Og det er TS selv sin jobb å sortere ut svarene, og ta avgjørelsen. Jeg selv husker en tråd eller to der jeg syntes ting hadde gått for langt (og meningene mine kommer jo fra det hundeeieren selv har skrevet) at jeg syns hunden hadde hatt best av å slippe... Om en eier f.eks skriver at hunden er gammel, sliter med å gå, har store smerter og såvidt klarer å reise seg? Da er det kanskje på tide å la den få slippe med verdigheten i behold... Eller en hund som skjelver som et aspeløv, og har store angstproblemer og som eieren f.eks har prøvd alt mulig med. Hvilket liv er det å gå rundt å være så redd at den stadig får angstanfall?

Noen ganger er ting nok. Ellers så er det sjeldent jeg anbefaler avliving, men om noen mener det som et forslag? Så er det opp til dem egentlig :)

Vi her på forumet (og andre forum) er normale hundefolk med forskjellig erfaring, noen har mye og noen har lite. Men om man spør her inne så får man jo svar? Og da er det opp til TS selv å velge om en vil høre på det svaret eller om den ikke vil det. Jeg selv ser oftere at folk anbefaler artferdsterapaut o.l i forhold til avliving :) Ekke så ofte jeg ser anbefaling av avliving!

Horribelt!!!

Synes at om hunden evnt. har ett adferdproblem at man sterkt bør oppfordre vedkommende til å oppsøke spesialistert. Det har jo ofte vist seg at en omplassering i enkelte tilfeller kan løse dette. Kjenner til ett tilfelle hvor de hadde blitt oppfordret av "venner" at hunden måtte avvlives pga biting(napping) av barn. Det visste seg at det hele var sjalusi, fra det yngste barnet i familien.

Hunden ble omplassert til en annen familie og lever i beste velgående i en barbnefamilie, hvor de var vant til hunder fra før av.

I de tilfellene hunden er syk, så ville jeg heller oppfordret til vetrenærbesøk. Tror vetrenærer har nok kunnskap om livskvalitet for en hun til å avgjøre dette.

Jeg ville ikke ha gitt noen anbefaling om å avlive en hund, da jeg ikke er ekspert  

Jeg syns det er helt feil å anbefale det, uten engang ha sett hunden. Om en har sett hunden og har god kunnskap innen problemadferd, så kanskje. Ellers så er det bare skammelig. 

Min hund ville nok vært avlivet av de fleste for lenge siden, ettersom han vil holde både fremmede folk og andre hunder på avstand både hjemme og på tur. Og tydelig viser det, samt at han er 55 kilo. Her snakker vi altså om utagering og aggresjon.

Jeg har også hatt mine tunge stunder, og til og med vurdert avlivning da han var på det verste.

Men jeg fikk støtte og hjelp fra andre som hadde opplevd lignende problemer (både her og andre steder), og det gjorde sitt til at jeg fortsatte, og nå ikke kan tenke meg hverken avliving eller omplassering. Til tross for at han fortsatt ikke liker fremmede folk eller hunder. Men jeg takler det nå. Og jeg mener det har mye å si hva eier takler, eller lærer seg å takle. Det gjorde jeg ikke da alt var nytt og uerfart. Nå er han bedre, noe som har kommet med alder og modenhet, samt at vi tar forholdsregler og har sikkerhetrutiner på alt.

Jeg vil ikke komme med råd om avliving til andre, nettopp fordi jeg har en problematisk hund selv, og har lært meg å leve med det og takle det. Så jeg vil heller gi råd om hvordan trene og takle enn å råde til å avlive. For man kan faktisk ha et helt fint liv med hunden selv om den har slike problemer.

Men jeg må innrømme at jeg hadde taklet sterkt ressursforsvar dårligere enn aggresjon mot fremmede. Aggresjon mot fremmede kan jeg styre i stor grad. Det trenger ikke å innvirke på hverdagen særlig mye, ettersom en selv velger hvor en vil gå tur. Vil en slappe av en dag, går en tur der en sjelden møter andre. Får en besøk av noen hunden ikke kjenner, kan en ha hunden i bånd eller på et annet rom. Ressursforvar hjemme, tror jeg er verre, i og med at det kan trigges av omtrent det meste. Som eksempel.

Noen ganger kan nok avliving være det beste, men jeg synes det er veldig skummelt å gi råd om det på internett. Ofte handler det også om hva eier er villig til, og har mulighet til.

Etter Gracie vil jeg ALDRI, ALDRI råde noen til å avlive - jeg kan stille spørsmål ang. det men aldri gi et sånt råd.

Jeg fikk mange råd om å avlive Gracie her inne og selv om jeg VET at det var godt ment så gjorde det like vondt hver eneste gang......:(

Jeg unner ingen den smerten som medfører å avlive en hund pga. psyke og jada avlivning er hardt uansett men å avlive pga. psyke var helt forferdelig - alle spm. som kommer i hodet mitt om jeg virkelig gjorde det rett når jeg bestemte meg var virkelig helt forferdelig - hun VAR jo så utrolig FYSISK frisk:(

jeg fikk råd om å avlive engang....

det var ikke pent pakket inn, men heller rett frem " du bør avlive" vedkommende hadde aldri møtt hunden, men hørt historien til hunden...

8 uker senere var hunden rehabilitert og lever i beste velgående hos en familie som er ekstremt glad i han.  Hunden lever et veldig godt liv...

Jeg synes det er horribelt å anbefale drap over nett... det er en beslutning det ikke bør taes lett på.

Legger man ut spørsmål på et nettforum, må man være forberedt på de fleste typer svar. Og det er uansett opp til eier å ta avgjørelser for sin hund. Spesielt når man på et forum stadig legger ut mye informasjon om seg og sin hund, slik at andre etterhvert blir ganske "kjent", og hundens problemer og problemadferder ganske gjennomanalysert over lang tid, bør man fovente at man kan få svar vedr avliving man ikke nødvendigvis  liker. Og takler man ikke de svarene man muligens får, så får man heller la være å spørre seg for angående hva man skal gjøre med hunden, på nett.

At noen anbefaler avliving av hunder som i det vide og brede presenteres som ekstremt problematiske over lang tid syns jeg verken er frekt, uforskammet, uhøflig eller slemt. Da har mange gjerne for lengst gjort seg opp meninger om akkurat DEN hunden.

Noe annet er om hunden som presenteres i et slikt innlegg har vært ganske ukjent for forumleserne.

Jeg syns ikke det virker som om avlivning er noe det tas lett på i noen tråder, men det er et råd på lik linje som alle andre. Og det er vel knappest heldig med et forum hvor alle råd er av typen kanskje, hvis om, dersom, muligens atte... Selv om man naturligvis kan og skal legge det frem på en ordentlg måte.

Det vil faktisk forekomme at man får råd som svir, uansett hva det gjelder. Det er litt av poenget med å be om råd - å få hjelp til å se en situasjon fra flere sider. Det er ikke dermed sagt at man skal følge dem slavisk.

Pelskåpa:

Legger man ut spørsmål på et nettforum, må man være forberedt på de fleste typer svar. Og det er uansett opp til eier å ta avgjørelser for sin hund. Spesielt når man på et forum stadig legger ut mye informasjon om seg og sin hund, slik at andre etterhvert blir ganske "kjent", og hundens problemer og problemadferder ganske gjennomanalysert over lang tid, bør man fovente at man kan få svar vedr avliving man ikke nødvendigvis  liker. Og takler man ikke de svarene man muligens får, så får man heller la være å spørre seg for angående hva man skal gjøre med hunden, på nett.

At noen anbefaler avliving av hunder som i det vide og brede presenteres som ekstremt problematiske over lang tid syns jeg verken er frekt, uforskammet, uhøflig eller slemt. Da har mange gjerne for lengst gjort seg opp meninger om akkurat DEN hunden.

Noe annet er om hunden som presenteres i et slikt innlegg har vært ganske ukjent for forumleserne.

Enig med deg her!

Men jeg er likevel veldig forsiktig med å råde til avliving.

Jeg kan ikke forestille med at avliving er noe folk tar lett på (ved å høre på arrogante poengsankere på Canis....) ??

Det er en utmerket måte å søke etter løsninger, å høre på andres erfaringer og råd her inne, men personlig mener jeg at avliving ikke er noen som helst utvei av et problem.... Alle dyr kan "repareres" med riktige mennesker og riktig pedagogikk. Det er etter min mening SVÆRT sjeldent at en adferd er så ille at man ikke kan gjøre noe med det.

Det er heller den enkeltes tid og ork til å ta ansvaret med dyreholdet som er avgjørende.

Likandr:

Jeg kan ikke forestille med at avliving er noe folk tar lett på (ved å høre på arrogante poengsankere på Canis....) ??

Det er en utmerket måte å søke etter løsninger, å høre på andres erfaringer og råd her inne, men personlig mener jeg at avliving ikke er noen som helst utvei av et problem.... Alle dyr kan "repareres" med riktige mennesker og riktig pedagogikk. Det er etter min mening SVÆRT sjeldent at en adferd er så ille at man ikke kan gjøre noe med det.

Det er heller den enkeltes tid og ork til å ta ansvaret med dyreholdet som er avgjørende.

Det er jeg helt uenig i. Adferd skyldes også tildels genetiske forhold, samt biologisk-patologiske som ikke kan gjøres noe med.

Feks vil små hjerneblødninger kunne trigge aggressiv adferd. Og svulster i hjernen. Og andre prosesser. Dette har jeg sett eksempler på flere ganger, hos både hunder og mennesker. Mennesker prøver vi å behandle så langt dte lar seg gjøre. Hunder har mindre hjerne og mindre å "gå på" i så måte, og avliving er da eneste utveg. Man kan ikke trene bort de påvirkninger en hjernesvulst eller hjerneblødning eller annen hjerneskade gjør.

Likandr:

Jeg kan ikke forestille med at avliving er noe folk tar lett på (ved å høre på arrogante poengsankere på Canis....) ??

Det er en utmerket måte å søke etter løsninger, å høre på andres erfaringer og råd her inne, men personlig mener jeg at avliving ikke er noen som helst utvei av et problem.... Alle dyr kan "repareres" med riktige mennesker og riktig pedagogikk. Det er etter min mening SVÆRT sjeldent at en adferd er så ille at man ikke kan gjøre noe med det.

Det er heller den enkeltes tid og ork til å ta ansvaret med dyreholdet som er avgjørende.

Må si meg uenig jeg også!

Og ikke bare pga fysiske mangler, som Pelskåpa beskriver.

Ikke alle hunder lar seg reparere. Noen har gener, instinkter eller andre psykiske ting som gjør at de er som de er. Noen ganger må man bare godta at de er som de er, og leve med det. Eller ikke. Det er også et valg.

En kan i mange tilfeller bedre en atferd, men det er ikke alltid at en blir kvitt den. Mye ligger i hunden, med dens arv, genetikk, gemytt og miljøpåvirkning. Akkurat som det gjør hos andre individ.

Jeg syntes ikke det er greit og anbefale folk å avlive hundene deres, hverken på nett eller in real life. Akkurat det er en sak som eiern(e) får avgjøre selv.

Men jeg hjelper gjerne med å komme med råd, tips, eller hjelpe på andre måter. Jeg synts det beste er å ta med hunden til en person som har erfaing med "problemhunder". Det finnes noen GODE folk her i Norge, og med rett hjelp kan NESTEN en hver hund fikses.

jeg har anbefalt folk å avlive hunder ja.

Da har jeg basert mitt råd på den beskrivelsen som TS har lagt ut om hunden og forholdene rundt.

Om den som spør velger å ikke gi all info eller endrer ting i forhold til virkeligheten så vil jo mitt svar være basert på feil utgangspunkt, men jeg tenker som så at den som spør har vært ærlig i sin beskrivelse av hunden, hundens adferd og hundens helse og dermed gir jeg mitt svar etter det.

Det vil ALDRI være mitt første forslag å avlive en problemhund, men om andre i tidligere svar har skrevet det jeg ville ha foreslått først og TS mener at det ikke er et alternativ eller ikke vil kunne la seg gjennomføre så har det hendt at jeg har sagt at hadde det vært min hund hadde jeg avlivet den.

Og i de fleste tilfellene er det jo det den som spør lurer på:

HVA VILLE DU GJORT OM DET VAR DIN HUND?

Da er det rett av meg å være ærlig og ikke begynne med kanskje, dersom hvis bare. Alle mine svar er basert på hva jeg ville gjort i samme situasjon basert på den informasjonen jeg sitter med.

Tåler man ikke svaret får man la være å spørre.

Jeg er enig med deg, TS. Syns ingen kan anbefale noen å avlive en hund egentlig uansett, for det må eier vite selv. Når den tid er inne.