|
Vedrørende omplassering av hittehund fra Østfold (14.02.2012)
Da vi opplever stor pågang av henvendelser i tilknytning til «Shira-saken», både på sosiale medier og ved direkte kontakt til oss, har vi bestemt oss for å redegjøre for sakens faktiske sider på nytt.
En hund ble overlevert fra politiet til Falck 20.10.11, og overlevert til Falck. Hunden var ikke chippet eller merket på annen måte. Falck hadde derfor ikke anledning til å kontakte eier. Allerede dagen etter kontaktet imidlertid en person politiet og Falck, og presenterte seg som mulig eier av den hunden Falck beskrev for han. Det ble samtidig opplyst av Falck at det ville koste kr 1000,- i gebyr for å hente ut hunden, samt kr 100,- per døgn hunden befant seg på inntauingstomten til Falck. Det ble avtalt at vedkommende skulle komme til Falck 24.10.11, som var en mandag, for å hente hunden. Vedkommende la ikke igjen navn og telefonnummer.
Da hunden ikke ble hentet 24.10.11 kontaktet Falck operasjonssentralen hos politiet for å undersøke om det forelå etterlysning på hunden, og da det ikke gjorde det valgte Falck å vente ytterligere noen dager før de overlot den til FOD den 28.10. Hunden hadde da stått hos Falck i ni dager. Hunden ble videre omplassert til ny eier gjennom FOD 02.11.11. Disse eierne var godkjent av FOD på forhånd, og hadde brukt dagene mellom 28.10 og 02.11 på å bli kjent med hunden hos FOD før de tok den meg seg hjem.
Lars Erik Elven ankom Falck 04.11.11 for å hente hunden. Han hadde da ikke med seg dokumentasjon som kunne bevise at hunden Falck hadde hatt i sin varetekt var hans. Han hadde videre ikke med seg penger for å betale for oppholdet.
FOD har tidligere vært av oppfatning at første henvendelse fra Elven var ultimo november. Imidlertid er det nå gjenfunnet en e-post fra samme dag han hadde vært hos Falck, hvor han informerte om at han ønsket hunden tilbake. På det tidspunktet var FOD i god tro med hensyn til at politiet hadde fattet et vedtak i henhold til hundeloven § 10, jrf § 24, hvilket medførte at FOD var av den oppfatning at eierskapet til hunden var overført FOD på rettmessig måte. Loven gir politiet anledning til å fatte vedtak om omplassering eller avlivning etter en uke. Det at Elven først ankom Falck ti dager etter avtalt dato, styrket oppfatningen av at Elven hadde oppgitt eierskapet og at politiet hadde fattet et velgrunnet vedtak om omplassering.
FOD er informert, via Elvens facebook-side, om at Elven i perioden frem til 04.11 befant seg på jakt deler av tiden, og at det kan ha vært bakgrunnen for at han ikke dukket opp på et tidligere tidspunkt for å hente hunden.
Målsetningen med FOD er å finne trygge og gode hjem for de dyrene som ankommer foreningen. FOD, som på det tidspunktet var hundens eier, anså det derfor hensiktsmessig å la hunden bli hos familien som var godkjent som omplasseringsfamilie gjennom FOD, fremfor å overlate den til noen som hadde unnlatt å hente hunden hos Falck. Henvendelsen ble derfor registrert og videresendt styret, men ikke fulgt opp videre.
Saken har i etterkant utviklet seg slik at Elven, som trolig er hundens tidligere eier, har engasjert advokat, politi samt tatt i bruk sosiale medier for å få hunden tilbake.
Politiet har formidlet, gjennom brev datert 22.12.11, at det aldri ble fattet noe formelt vedtak om omplassering, men de har likevel medgitt at FOD har vært i god tro i forhold til at et slikt vedtak var foretatt. Praksis i Østfold politidistrikt de senere år har vært at Falck har stått fritt til å omplassere eller avlive hundene etter eget skjønn, uten formelt vedtak, såfremt eier er gitt rimelig tid til å hente den etter annonsering. Dette har ikke vært formidlet FOD tidligere, og ettersom overdragelsen fra Falck til FOD foregikk på samme måte som alle tidligere overdragelser, var det ingen grunn til å tvile på at det formelle var i orden.
FOD har henvendt seg til ny eier, med spørsmål om tilbakelevering, samt eventuelt lov til å gå ut med navnet deres for at ny og eventuell gammel eier kan kommunisere direkte. Av naturlige årsaker ønsker de ikke dette.
FOD har forståelse for at tidligere eiere savner hunden sin, men har på ingen måte myndighet til å hente denne hunden uten ny eiers samtykke. I tråd med foreningens arbeid med å finne trygge hjem til hjemløse dyr, er det videre ikke anledning til å publisere navn på ny eier. Hunden har funnet seg godt til rette i ny familie.
Datoene som fremkommer i denne pressemeldingen kan bekreftes av logg hos Falck, samt gjennom overdragelsespapirene fra Falck til FOD.
Til slutt ønsker FOD å avkrefte ryktene om at noen i FOD har overtatt hunden til omplassering. Hunden ble omplassert til noen utenfor FOD, mot vederlag. FOD tjener ikke penger på disse omplasseringene. Pengene går til å dekke deler av kostnadene for veterinær, frakt og oppstalling.
Vedrørende omplassering av hittehund fra Østfold (31.01.2012)
Etter å ha mottatt flere henvendelser både per e-post og telefon, samt å ha observert mengden av innlegg på de sosiale medier, ser vi oss nødt til å redegjøre for de faktiske forhold og vårt syn på saken. Vi opplever at meget av informasjonen som formidles, er av betydelig spekulativ karakter og i uoverensstemmelse med virkeligheten. Videre synes vi det er uheldig at flere raskt har vært ute og konkludert med - uten å ha foretatt ytterligere undersøkelser - at foreningen har opptrådt klanderverdig i denne saken. For vår del er det ikke problematisk at andre velger å engasjere seg, men som innehaver av siden på Facebook, er vi berettiget til å moderere og fjerne innlegg der vi har betrakter det som nødvendig. Vi vil oppfordre personer som interesserer seg for saken å ta kontakt på andre måter. Enhver får imidlertid ta ansvaret for sine egne uttalelser og handlinger.
Foreningen for omplassering av dyr (FOD) er en idealistisk organisasjon som drives på frivillig basis, og ble stiftet i 1980. Siden den gang har foreningen hjulpet utallige hunder og katter ved å tilby dem et trygt sted å være inntil de har vært klare for omplassering. I de fleste tilfeller ville disse dyrene ha blitt brakt til veterinær og avlivet, enten av eier eller myndighetene. En viktig milepæl i foreningens historie er avtalen man etter eget initiativ fikk i stand med Oslo politidistrikt på 1980-tallet om å overta de såkalte hittehundene. Politiet er ofte avhengige av assistanse fra Falch og Viking for å bringe inn/oppstalle løse hunder, da deres egne ressurser ikke strekker til og/eller har den nødvendige kompetanse. Hundene oppstalles midlertidig på Standal hundepensjonat, og vi er selv nødt til å hente dem så fort de frigis av politiet. Det hører til sjeldenhetene at eier melder seg i etterkant av overdragelsen fra det offentlige til vår private organisasjon. Lignende avtaler har med årenes gang blitt inngått med andre politidistrikt. Vi tar også inn dyr etter forespørsel fra Mattilsynet og annen offentlig forvaltning. Det er viktig å være klar over at foreningen alltid har stått på sine egne ben og ikke mottatt noen offentlig støtte for sitt arbeid, og derfor har vi siden dag én vært avhengige av midler fra private givere og arbeidskraft fra frivillige medhjelpere. FOD har overhodet ingen økonomisk interesse av å drive med omplassering; utgiftene til oppstalling, veterinærundersøkelser og lignende er langt høyere enn inntektene vi får ved å finne nye hjem til hundene og kattene. Vi er av den mening at alle dyr har lik egenverdi uavhengig av rase, alder, bakgrunn mv.
I uke 44 av 2011 tar Falch redningstjeneste avd. Nedre Glomma i Fredrikstad kontakt med oss og opplyser om at de har minst to hittehunder som er frigitt av politiet og må hentes innen slutten av uken for å unngå å bli avlivet. Vi bestemmer oss for å hente hundene fredag den 28. oktober og ringer derfor tilbake til Falch for å fortelle at vi har ordnet med transport. Det blir da opplyst at det er ytterligere to hunder som er klare for henting dersom vi har mulighet til å ta dem imot. Vi avgir et bekreftende svar, og etter å ha undertegnet overdragelsespapirene på hver enkelt hund, reiser vi tilbake til Oslo med fire hunder i ung alder; to harehunder, en polarhund og en gjeterhund. To av disse ville ha blitt avlivet samme eller påfølgende dag.
Den hund som saken handler om, døpte vi Annika, og etter et kort opphold på dyrehjemmet ble den omplassert til en familie på Østlandet. Behandlingen av denne adopsjonssaken bar til dette punkt preg av å være ren prosedyre og skilte seg ikke ut i nevneverdig grad fra lignende saker. Det var først ultimo november at vi ble gjort oppmerksomme på hvem hundens tidligere eier var, og samtidig at han ønsket hunden tilbake. Han hadde da oppdaget at hunden ikke lenger befant seg hos Falch, da han ved en villfarelse hadde trodd at hunden kunne oppstalles på deres kennel i lengre tid. Falch kan lite trolig ha kommet med et slikt utsagn, og deres anlegg og opplegg er heller ikke egnet for å stalle opp dyr over lengre tidsrom. Den tidligere eier ble representert av ulike personer, og det ble hevdet at vi hadde handlet rettsstridig ved å omplassere hunden videre. Det ble også fremsatt en rekke andre anførsler som var av liten betydning for saken, blant annet at hunden ville mistrives dersom denne ikke ble benyttet til jakt. Den tidligere eier lot seg senere representere av en advokatfullmektig ved et lokalt advokatkontor, som nokså betingelsesløst ba oss om å levere hunden tilbake, uten for øvrig å henvise til noen konkret rettsregel som kunne hjemle en slik tilbakelevering. Vi ble også bedt om å oversende kontaktinformasjonen om hundens nye eier, men en slik opplysningsplikt om etterfølgende salgsledd finnes ikke, med mindre det følger av kontrakt eller sedvane, hvilket ikke er tilfelle her.
Adgangen til å oppta løse hunder følger av lov om hundehold av 4. juli § 10. Bestemmelsens annet ledd sier at hundene snarest skal leveres politiet dersom hundeholderen ikke er til stede. Det følger videre av tredje ledd at politiet kan fatte vedtak om å selge, omplassere eller avlive hunden dersom eieren unnlater å hente hunden innen en uke etter at han eller hun har blitt personlig varslet eller det har blitt kunngjort i en alminnelig avis lest på stedet. Dette fremgår også av lovens § 24, se bestemmelsens første ledd bokstav a. Av hundelovens § 25 første ledd fremgår det klart at beslutning om omplassering er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vi ba derfor advokatfullmektigen på vegne av sin klient ta kontakt med Politidirektoratet for å få prøvet Politi- og lensmannsetatens vedtak. Etter en stund ble vi kontaktet av politiet i Østfold per telefon og senere brev, der vi ble oppfordret til å levere tilbake til den opprinnelige eier, da overdragelsen av eierskapet ifølge dem skyldtes en misforståelse. Slik vi oppfatter dette, var dette en omgjøring av vedtaket uten klage, jf. fvl. § 35, der det som fremgår av første ledd, ikke ble gitt svært meget betenkning.
Vår respons var av den grunn at dette ikke lot seg gjøre, da hunden allerede hadde blitt levert videre, og at vårt erverv uansett var beskyttet av lov om godtroerverv § 1 av 2. juni 1978. Foreningen kan ikke være den rette til å bære risikoen for manglende formalisering av avtalegrunnlaget mellom politiet og Falch, og/eller manglende kjennskap til eget regelverk. Utsagn fra offentlig myndighet eller part som opptrer på vegne av denne, burde generelt tillegges ikke ubetydelig troverdighet, og det var derfor intet som tydet på at det formelle for overdragelsen av rettighetene ikke var i orden. Under enhver omstendighet handlet vi i aktsom god tro da vi overtok hunden, og den nye eier ville også være beskyttet av de samme reglene, slik at både vårt og det etterfølgende erverv ikke er rettsstridige. Hunden har nå funnet seg til rette i sitt nye hjem, og dette taler i vesentlig grad imot å levere hunden tilbake til den opprinnelige eier, sammenholdt med andre momenter som vi her ikke kan gå videre inn på.
Foreningen vil avslutningsvis innstendig oppfordre alle til ikke å imøtekomme tidligere eiers anmodning om å ta rede på hvor hunden befinner seg nå, da dette etter vårt syn vil stride mot god moral og også kan være straffbart. Vi vil også be om at saken legges død på de sosiale medier, og heller som det innledningsvis ble påpekt, ta kontakt med oss på andre måter dersom man ønsker å dele sin mening. Tidligere eier står imidlertid fritt til å bringe saken inn for de sivile domstoler dersom han ønsker å prøve de juridiske aspekter ved saken. Vi kan imidlertid ikke se at dette vil føre frem.
Fod.no

|