Misky:

Chalos:

 

Misky:

 

Hvis man skulle befinne seg i en slik situasjon at man mottar sosialhjelp - mottar man ikke litt økonomisk hjelp til hunden også? Jeg innbiller meg og ha lest det i forbindelse med rusmisbrukere..

 

 

Det tror jeg er sjeldent.. Kjenner flere som får ytelser fra NAV, men ingen av disse får noe ekstra for hunden sin.

Har også AAP gjennom NAV og får ikke noe ekstra for hunden..

Nå er jeg ikke 100% sikker på hvordan opplegget fungerer, men AAP fra NAV er jo et betydelig høyere beløp enn krisepengene fra sosialkontoret som gis før folk eventuelt får innvilget det ene eller andre via NAV. (Altså nød-pengene.) Jeg innbiller meg at visse utsatte grupper har fått ekstra tilskudd hvis de har hund...

Jeg kadde "krise-penger" før jeg kom inn i AAP, fikk ikke noe ekstra for hunden da heller, og da hadde jeg ikke mange 1000´ner i månen.. Men det gjikk.. Nå er ikke jeg narkoman eller noe da, så vet ikke om det er andre regler for de enn endre som går på sosialstønad fra nav.

Misky:

Hvis man skulle befinne seg i en slik situasjon at man mottar sosialhjelp - mottar man ikke litt økonomisk hjelp til hunden også? Jeg innbiller meg og ha lest det i forbindelse med rusmisbrukere..

Det gjelder kun rusmisbrukere. Andre som mottar støtte fra NAV har ikke dette tillegget.  

Thorbjørn:

 

Pelskåpa:

 

 

Thorbjørn:

 

Må vel si meg enig med Jerko i at jeg er mer skeptisk til eiere som har hund uten å ha tid og omsorg tilgjengelig, enn de som ikke har penger. :)

Forøvrig er det mange i tråden som antyder at de har begrenset økonomi, men likevel ikke forsikring på hunden. En hundeforsikring koster 100-150kr i måneden. Det er jo en grei måte å øke sannsynligheten for å kunne betale for større operasjonen.

 

 

Ja har man EN hund er en slik forsikring forholdsvis rimelig. Har man flere så kan det bli dyrt. Samtidig er det slik at hvis man lever ved/under fattigdomsgrensen så har man heller ikke DENNE hundrelappen....Pørv å dekke husleie, mat, kommunale avgifter, telefon, medisiner, fritidsaktiviteter osv med under 4000 kroner per måned.

 

 

Lever man ved fattigdomsgrensen så får man vel nøye seg med én hund da.

Du har tidligere nevnt personer som er syke, hvor en hund bistår personer med sykdommer (det være seg fysiske eller psykiske), og den ser jeg.

Men det er mange der ute med dårlig økonomi grunnet helt egne valg også (livsfase som f.eks studier, dårlig økonomiske prioritering som har ført til kedittkortgjeld, m.v). Har man ved hjelp av egne veivalg havnet i en slik situasjon, så får man vente til man er på beina igjen og har råd til både knekkebrød OG hundeforsikring. Det er tross alt ingen menneskerett å eie hund. Synes jeg da. :)

Du eller andre har vel heller ikke full innsikt i andres liv og livssituasjon. Så da er det ganske provoserende og nedlatende moralisering å fortelle andre hvordan de skal prioritere OG at de ikke har rett til hund....

Og hva vet du om hvorfor andre har havnet "i en situasjon"---?? Neppe alltid pga "egne prioriteringer". Sjelden pga egne prioriteringer. Folk velger ikke et liv i fattigdom.

Jeg blir veldig skremt over det synet på "fattige" som avdekkes i denne tråden. Nordmenn er i ferd med å bli en selvopptatt, navlebeskuende gjeng fulle av selvgod moralisering. Kvalmende. Og frastøtende.

Pelskåpa:

 

Thorbjørn:

 

 

Pelskåpa:

 

 

Thorbjørn:

 

Må vel si meg enig med Jerko i at jeg er mer skeptisk til eiere som har hund uten å ha tid og omsorg tilgjengelig, enn de som ikke har penger. :)

Forøvrig er det mange i tråden som antyder at de har begrenset økonomi, men likevel ikke forsikring på hunden. En hundeforsikring koster 100-150kr i måneden. Det er jo en grei måte å øke sannsynligheten for å kunne betale for større operasjonen.

 

 

Ja har man EN hund er en slik forsikring forholdsvis rimelig. Har man flere så kan det bli dyrt. Samtidig er det slik at hvis man lever ved/under fattigdomsgrensen så har man heller ikke DENNE hundrelappen....Pørv å dekke husleie, mat, kommunale avgifter, telefon, medisiner, fritidsaktiviteter osv med under 4000 kroner per måned.

 

 

Lever man ved fattigdomsgrensen så får man vel nøye seg med én hund da.

Du har tidligere nevnt personer som er syke, hvor en hund bistår personer med sykdommer (det være seg fysiske eller psykiske), og den ser jeg.

Men det er mange der ute med dårlig økonomi grunnet helt egne valg også (livsfase som f.eks studier, dårlig økonomiske prioritering som har ført til kedittkortgjeld, m.v). Har man ved hjelp av egne veivalg havnet i en slik situasjon, så får man vente til man er på beina igjen og har råd til både knekkebrød OG hundeforsikring. Det er tross alt ingen menneskerett å eie hund. Synes jeg da. :)

 

 

Du eller andre har vel heller ikke full innsikt i andres liv og livssituasjon. Så da er det ganske provoserende og nedlatende moralisering å fortelle andre hvordan de skal prioritere OG at de ikke har rett til hund....

Og hva vet du om hvorfor andre har havnet "i en situasjon"---?? Neppe alltid pga "egne prioriteringer". Sjelden pga egne prioriteringer. Folk velger ikke et liv i fattigdom.

 

Jeg blir veldig skremt over det synet på "fattige" som avdekkes i denne tråden. Nordmenn er i ferd med å bli en selvopptatt, navlebeskuende gjeng fulle av selvgod moralisering. Kvalmende. Og frastøtende.

For noen dager siden dukket DENNE artikkelen opp i VG, "Se dyredetektivenes skrekkbilder", og Mattilsynet nevner bl.a at:

"Mattilsynet har også muligheter til selv å gi bøter til eierne, men inspektøren sier det sjeldent er effektivt:

- Det er ofte snakk om folk med dårlig betalingsevne som havner i disse vanskene, og som ikke tar seg godt nok av dyr. En bot blir bare en ekstra regning, og er ikke effektiv. Vi jobber helst med andre tiltak."

(Advarer mot sterke bilder i artikkelen.)

Det virker som om noen nesten må gå ut og oppfordre folk til å prioritere riktig, for man ser jo hvordan det går i visse tilfeller hvis man lar være...

Pelskåpa:

 

 

Du eller andre har vel heller ikke full innsikt i andres liv og livssituasjon. Så da er det ganske provoserende og nedlatende moralisering å fortelle andre hvordan de skal prioritere OG at de ikke har rett til hund....

Og hva vet du om hvorfor andre har havnet "i en situasjon"---?? Neppe alltid pga "egne prioriteringer". Sjelden pga egne prioriteringer. Folk velger ikke et liv i fattigdom.

Jeg blir veldig skremt over det synet på "fattige" som avdekkes i denne tråden. Nordmenn er i ferd med å bli en selvopptatt, navlebeskuende gjeng fulle av selvgod moralisering. Kvalmende. Og frastøtende.

Glad i å sette folk i bås skjønner jeg.

Jeg har aldri påstått at jeg har innsikt i noens hverken liv eller livssituasjon. Jeg sier at HVIS man har dårlig råd grunnet egne valg, så har man selv valgt bort hundehold. Du går langt i å antyde at alle som har lite penger ikke har noen skyld i dette selv. Dermed plasserer du en stor gruppe mennesker i "hjelpeløst offer"-båsen. Det er en bås folk sjelden blir spesielt konstruktive av å befinne seg i.

Du sier at "folk velger ikke et liv i fattigdom" - det har jeg heller ikke påstått. Jeg sa "livsfase". Mange velger bevisst å leve på nudler i årevis f.eks i forbindelse med studier. Andre velger å leve over evne ved å kjøpe ting eller gå på byen til de har tre hundre tusen i kredittkortgjeld. Hvis man som følge av dette har så dårlig råd at man ikke kan sette av 100kr i måneden til hundeforsikring, da har man etter mitt syn helt bevisst valgt bort det privilegiet det er å ta ansvar for et annet levende vesen, muligens med unntak av hamster. 

Hvis du inkluderer meg i din ganske vide bås "nordmenn", og dermed mener jeg er selvopptatt, navlebeskuende, kvalmende og frastøtende - så var ikke det spesielt hyggelig sagt.

All den tid du forsikrer meg om at jeg ikke vet noe om andres situasjon, er det jo pussig at du har full oversikt over meg og min oppfatning av andre? 

Jeg tviler ikke et sekund på at prioriteringer har MYE å si..! Det HAR nemlig det. Har man dårlig rå så BØR man jo prioritere det viktigste og det viktigste når man er fattig er ikke en ny valp, i tillegg til den gamle man allered har. Da er det faktisk uansvarlig, både for seg selv og den nye valpen å skaffe seg en.

Jeg vet om mange som prioriterer helt feil, bare fordi de har så innmari lyst til ditten og datten. JEG sier ikke hva andre MÅ prioritere, det er h elt og holdent deres eget valg, men da må man også tåle å høre konsekvensene av det. Man vet som regel på fohånd hvor mye utgifter man må ut med for å drive med det man vil i tillegg til jobb, familie, hund osv. Tjener man 5000 i mnd så bør man betale det viktigste først, og ikke bruke penger på det man VIL. Man kan droppe en fest og derav utgfiter til denne, og dermed få med utbytte av lønna si.

Jeg sier ikke at ALLE er slik, for det finnes helt klart de som gjør sitt beste, men som likevel ikke strekker til. Og derfor MÅ leve i fattigdom. Men det finnes også de som pga sine EGNE prioriteringer lever ved grensa, og under, av egoistiske grunner, og de synes jeg egentlig bare må takke seg selv... Det blir like teit som mange av tilfellene  på Luksufellen det, der folk kjøper seg dyre bildeler, dyre TVer, leilighet de EGNETLIG ikke har råd til, kun fordi de har lyst på, og ikke klarer å tenke på konsekvensene av nettopp de valgene de tar.

Jeg er sikkert kald, men jeg mener man må ta ansvar for SEG og SITT, og gjøre det beste ut av det.

Thorbjørn:

 

Du sier at "folk velger ikke et liv i fattigdom" - det har jeg heller ikke påstått. Jeg sa "livsfase". Mange velger bevisst å leve på nudler i årevis f.eks i forbindelse med studier. Andre velger å leve over evne ved å kjøpe ting eller gå på byen til de har tre hundre tusen i kredittkortgjeld. Hvis man som følge av dette har så dårlig råd at man ikke kan sette av 100kr i måneden til hundeforsikring, da har man etter mitt syn helt bevisst valgt bort det privilegiet det er å ta ansvar for et annet levende vesen, muligens med unntak av hamster. 

 

Det finnes like mange ulike skjebner som det finnes mennesker. Ikke alle som har dårlig råd passer til Luksusfellen-modellen slik som du antyder her. Jeg tror man må ha møtt endel mennesker som lever på skyggesiden, eller i alle fall anerkjenne at de finnes, for å se dette fra en mindre kynisk side.

Jeg jobbet i flere år på boligkontoret i indre Oslo øst. Der lærte jeg utrolig mye om mennesker og toleranse og respekt. Jeg møtte daglig hjemløse familier fra et vidt spekter av det norske samfunnet, og fra hele verden. Alle nasjoner og samfunnslag.

Og jeg blir litt matt når jeg leser at man nesten automatisk tror at mennesker som lever på fattigdomsgrensa er av luksusfellen-materiale. Sånn er det rett og slett ikke.

Dette med å mene det ene og andre om mennesker som ikke har det helt greit handler om respekt for medmennesker.

Man må respektere folk nok til å tro at de gjør så godt de kan for de individene de har ansvar for.

Thorbjørn:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

 

 

 

Du eller andre har vel heller ikke full innsikt i andres liv og livssituasjon. Så da er det ganske provoserende og nedlatende moralisering å fortelle andre hvordan de skal prioritere OG at de ikke har rett til hund....

Og hva vet du om hvorfor andre har havnet "i en situasjon"---?? Neppe alltid pga "egne prioriteringer". Sjelden pga egne prioriteringer. Folk velger ikke et liv i fattigdom.

Jeg blir veldig skremt over det synet på "fattige" som avdekkes i denne tråden. Nordmenn er i ferd med å bli en selvopptatt, navlebeskuende gjeng fulle av selvgod moralisering. Kvalmende. Og frastøtende.

 

 

Glad i å sette folk i bås skjønner jeg.

Jeg har aldri påstått at jeg har innsikt i noens hverken liv eller livssituasjon. Jeg sier at HVIS man har dårlig råd grunnet egne valg, så har man selv valgt bort hundehold. Du går langt i å antyde at alle som har lite penger ikke har noen skyld i dette selv. Dermed plasserer du en stor gruppe mennesker i "hjelpeløst offer"-båsen. Det er en bås folk sjelden blir spesielt konstruktive av å befinne seg i.

Du sier at "folk velger ikke et liv i fattigdom" - det har jeg heller ikke påstått. Jeg sa "livsfase". Mange velger bevisst å leve på nudler i årevis f.eks i forbindelse med studier. Andre velger å leve over evne ved å kjøpe ting eller gå på byen til de har tre hundre tusen i kredittkortgjeld. Hvis man som følge av dette har så dårlig råd at man ikke kan sette av 100kr i måneden til hundeforsikring, da har man etter mitt syn helt bevisst valgt bort det privilegiet det er å ta ansvar for et annet levende vesen, muligens med unntak av hamster. 

Hvis du inkluderer meg i din ganske vide bås "nordmenn", og dermed mener jeg er selvopptatt, navlebeskuende, kvalmende og frastøtende - så var ikke det spesielt hyggelig sagt.

All den tid du forsikrer meg om at jeg ikke vet noe om andres situasjon, er det jo pussig at du har full oversikt over meg og min oppfatning av andre? 

Nei, tvert imot.

Jeg snakker i generelle termer vedr de utsagn du tydelig reagerer på.Full oversikt over DEG har jeg aldri påberopt meg. At du ikke akkurat vet så mye om de fattige i Norge kommer tydelig frem i svarene du skriver her.

Og jeg ser også i denne tråden at der er en tydelig aldersforskjell på de ulike synene som finnes. Vi som har blitt "oppi åra" og møtt mange skjebner, derav mange virkelig fattige -som da ikke har rota bort penga på sydenferier og dyrt slalomutstyr, vi ser også nyansene og det absolutt nødvendige i å møte mennesker på kanten med respekt. Istedetfor med moralisering, bettervisser-meninger om hvordan de "bedre" kan styre økonomien sin, eller livene sine.Liv som de færreste -og spesielt ikke unge med lite livserfaring - har særlig innsikt i.

Det å leve på nudler som student er med all respekt ikke tegn på fattigdom.... Og vedr oppfatninger av andre som svarer i denne tråden, så får man et inntrykk utfra de innlegg som skrives.

Amatør.:

 

 

 

 

Det finnes like mange ulike skjebner som det finnes mennesker. Ikke alle som har dårlig råd passer til Luksusfellen-modellen slik som du antyder her. Jeg tror man må ha møtt endel mennesker som lever på skyggesiden, eller i alle fall anerkjenne at de finnes, for å se dette fra en mindre kynisk side.

Og jeg blir litt matt når jeg leser at man nesten automatisk tror at mennesker som lever på fattigdomsgrensa er av luksusfellen-materiale. Sånn er det rett og slett ikke.

Dette med å mene det ene og andre om mennesker som ikke har det helt greit handler om respekt for medmennesker.

Man må respektere folk nok til å tro at de gjør så godt de kan for de individene de har ansvar for.

Hvor skriver jeg alle? Les det jeg skriver i stedenfor det du tror jeg mener. Folk som er fattige (av den ene eller andre grunnen) skal man holde seg for god til å mene noe om, men folk som av en eller annen grunn har penger ("alle" med penger har selvsagt vunnet i lotto eller stjålet seg til dem, jobbe er det jo ingen som gjør i dette landet) de er fritt vilt? 

Typisk rikfolk å ha null respekt for andre mennesker. Kyniske og empatiløse hele bunten. 

Hva vet du om min kunnskap om "fattige" personer eller "skyggesiden"? 

Thorbjørn:

 

 

Hva vet du om min kunnskap om "fattige" personer eller "skyggesiden"? 

 

Det du avslører i innleggene dine i denne tråden.....

Pelskåpa:Det å leve på nudler som student er med all respekt ikke tegn på fattigdom....

Dersom noen måtte mene det, er fattigdoms-forståelsen særdeles mangelfull :)

Pelskåpa:

 

 

 

Nei, tvert imot.

Jeg snakker i generelle termer vedr de utsagn du tydelig reagerer på.Full oversikt over DEG har jeg aldri påberopt meg. At du ikke akkurat vet så mye om de fattige i Norge kommer tydelig frem i svarene du skriver her.

Og jeg ser også i denne tråden at der er en tydelig aldersforskjell på de ulike synene som finnes. Vi som har blitt "oppi åra" og møtt mange skjebner, derav mange virkelig fattige -som da ikke har rota bort penga på sydenferier og dyrt slalomutstyr, vi ser også nyansene og det absolutt nødvendige i å møte mennesker på kanten med respekt. Istedetfor med moralisering, bettervisser-meninger om hvordan de "bedre" kan styre økonomien sin, eller livene sine.Liv som de færreste -og spesielt ikke unge med lite livserfaring - har særlig innsikt i.

Det å leve på nudler som student er med all respekt ikke tegn på fattigdom.... Og vedr oppfatninger av andre som svarer i denne tråden, så får man et inntrykk utfra de innlegg som skrives.

Så jeg vet ingenting om fattige, og jeg er ung og uvitende. Og du snakker om at andre er nedlatende? Hva med å diskutere sak fremfor min (eventuelle mangel) på kunnskap og livsvisdom?

Hvis studenter og nudlene deres ikke er fattigdom, så har jeg kanskje ikke diskutert fattigfolk heller da? Så hva er problemet ditt? Er du enig eller uenig i at studenter som ikke har 100kr ekstra til hundeforsikring bør eie hund? 

Forøvrig lurer jeg på hvor dårlig stilt man må være for å være fattig i din bok? Jeg kjenner en svært godt som levde på 40kr i uken i flere år. Det kunne ikke falt vedkommende inn å kjøpe hund, etter hennes syn ville det vært svært uansvarlig. Men du mener altså at hun burde ikke hatt bare en, men kanskje to hunder. Skulle bare mangle.

Herregud, det blir like dumt å angripe motparter her ved å si AKKURAT det samme som man selv beskylder en part for. Aller her inne leser innlegg og de fleste gjør seg opp en mening om den som skriver. Og hvor mye livserfaring den og den personen har utfra innlegg.

Ingen her inne VET noe som helst og kan ikke påberope seg å vite det heller, basert på et foruminnlegg. Ingen her sier de kan ALT om fattidom i Norge heller.. (eller?)

Man kan være ung og ha opplevd mer enn en som er godt oppi årene. Det hele er individuelt, og å sitte her bak nick å si at "du og du" ikke har peiling blir for dumt.

Og det går fortsatt an å forstå hvordan fattigdom er fordi om man ikke har levd et halvt liv. Faktisk!

Thorbjørn:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

Nei, tvert imot.

Jeg snakker i generelle termer vedr de utsagn du tydelig reagerer på.Full oversikt over DEG har jeg aldri påberopt meg. At du ikke akkurat vet så mye om de fattige i Norge kommer tydelig frem i svarene du skriver her.

Og jeg ser også i denne tråden at der er en tydelig aldersforskjell på de ulike synene som finnes. Vi som har blitt "oppi åra" og møtt mange skjebner, derav mange virkelig fattige -som da ikke har rota bort penga på sydenferier og dyrt slalomutstyr, vi ser også nyansene og det absolutt nødvendige i å møte mennesker på kanten med respekt. Istedetfor med moralisering, bettervisser-meninger om hvordan de "bedre" kan styre økonomien sin, eller livene sine.Liv som de færreste -og spesielt ikke unge med lite livserfaring - har særlig innsikt i.

Det å leve på nudler som student er med all respekt ikke tegn på fattigdom.... Og vedr oppfatninger av andre som svarer i denne tråden, så får man et inntrykk utfra de innlegg som skrives.

 

 

Så jeg vet ingenting om fattige, og jeg er ung og uvitende. Og du snakker om at andre er nedlatende? Hva med å diskutere sak fremfor min (eventuelle mangel) på kunnskap og livsvisdom?

Hvis studenter og nudlene deres ikke er fattigdom, så har jeg kanskje ikke diskutert fattigfolk heller da? Så hva er problemet ditt? Er du enig eller uenig i at studenter som ikke har 100kr ekstra til hundeforsikring bør eie hund? 

Forøvrig lurer jeg på hvor dårlig stilt man må være for å være fattig i din bok? Jeg kjenner en svært godt som levde på 40kr i uken i flere år. Det kunne ikke falt vedkommende inn å kjøpe hund, etter hennes syn ville det vært svært uansvarlig. Men du mener altså at hun burde ikke hatt bare en, men kanskje to hunder. Skulle bare mangle.

Jeg håper at du også ser at dette er veldig usaklig......

Og problemer har jeg heller ikke. Siden du spør hva som er problemet mitt.

Pelskåpa:

 

Forøvrig lurer jeg på hvor dårlig stilt man må være for å være fattig i din bok? Jeg kjenner en svært godt som levde på 40kr i uken i flere år. Det kunne ikke falt vedkommende inn å kjøpe hund, etter hennes syn ville det vært svært uansvarlig. Men du mener altså at hun burde ikke hatt bare en, men kanskje to hunder. Skulle bare mangle.

 

 

Jeg håper at du også ser at dette er veldig usaklig......

Og problemer har jeg heller ikke. Siden du spør hva som er problemet mitt.

Det er veldig populært å lese mellom linjene i denne tråden, så da bør vel det være greit at jeg også gjør det?

Du har en klar oppfatning om både min kunnskap om og mangel på empati for fattige mennesker, selv om jeg etter din vurdering ikke engang har snakket om fattige mennesker, det finner jeg litt pussig. Derfor lurer jeg på hva som er problemet. Ikke nødvendigvis ditt problem, men problemet med det jeg skriver.

Thorbjørn:

 

 

 

Hvor skriver jeg alle? Les det jeg skriver i stedenfor det du tror jeg mener. Folk som er fattige (av den ene eller andre grunnen) skal man holde seg for god til å mene noe om, men folk som av en eller annen grunn har penger ("alle" med penger har selvsagt vunnet i lotto eller stjålet seg til dem, jobbe er det jo ingen som gjør i dette landet) de er fritt vilt? 

 

Hva vet du om min kunnskap om "fattige" personer eller "skyggesiden"? 

 

Jeg har ikke skrevet ett eneste negativt ord om folk med penger her, jeg. Jeg unner da folk pengene sine!! Det er holdningene til enkelte jeg reagerer på.

Ditt forhold til fattige eller vanskeligstilte vet jeg ingenting om, jeg bare registrerte at det ene eksepmplet du kom med ang fattigfolk var folk som hadde sløst og opparbeidet seg kredittkort-gjeld.;)

Ikke "bare" fravær av materiell velferd, men ikke minst også manglende valgmuligheter eller en kan si begrensa muligheter til å ha innflytelse over egen livssituasjon. Det avhenger både av tid, sted og kultur og individer imellom i ulike situasjoner. 

Thorbjørn:

 

Pelskåpa:

 

 

Forøvrig lurer jeg på hvor dårlig stilt man må være for å være fattig i din bok? Jeg kjenner en svært godt som levde på 40kr i uken i flere år. Det kunne ikke falt vedkommende inn å kjøpe hund, etter hennes syn ville det vært svært uansvarlig. Men du mener altså at hun burde ikke hatt bare en, men kanskje to hunder. Skulle bare mangle.

 

 

Jeg håper at du også ser at dette er veldig usaklig......

Og problemer har jeg heller ikke. Siden du spør hva som er problemet mitt.

 

 

Det er veldig populært å lese mellom linjene i denne tråden, så da bør vel det være greit at jeg også gjør det?

Du har en klar oppfatning om både min kunnskap om og mangel på empati for fattige mennesker, selv om jeg etter din vurdering ikke engang har snakket om fattige mennesker, det finner jeg litt pussig. Derfor lurer jeg på hva som er problemet. Ikke nødvendigvis ditt problem, men problemet med det jeg skriver.

Du var innom tidligere i tråden og MODERERTE.

Som moderator bør du vel ikke akkurat lese mellom linjene og gå til slike personangrep som du har gjort i dine siste innlegg her. Forventer faktisk LITT mer av moderatorer.

Jeg har sagt hva jeg mener om dine UTSAGN om fattige og hund i tidligere innlegg og ser ingen grunn til å gjenta meg selv. Jeg har også allerede sagt hva jeg mener om de holdninger jeg ser i denne tråden.

Amatør.:

 

 

 

 

Jeg har ikke skrevet ett eneste negativt ord om folk med penger her, jeg. Jeg unner da folk pengene sine!! Det er holdningene til enkelte jeg reagerer på.

Ditt forhold til fattige eller vanskeligstilte vet jeg ingenting om, jeg bare registrerte at det ene eksepmplet du kom med ang fattigfolk var folk som hadde sløst og opparbeidet seg kredittkort-gjeld.;)

 

Jepp, jeg valgte spesifikt ut kredittkortslaver + studenter som eksempel på folk som IKKE var havnet i ulykka på grunn av uheldige omstendigheter, men egne valg. Jeg snakket dermed IKKE om fattigfolk som IKKE er i denne kategorien, og har dermed heller ikke diskutert hvorvidt disse andre menneskene som IKKE selv bevisst har påvirket sin økonomiske situasjon burde ha hund eller ikke. 

Folk behøver naturligvis ikke ha tatt opp kredittkortgjeld fordi de har kjøpt ny TV, det kan være helt legitime grunner som at de har måttet betale studier med kort fordi de ikke har et nettverk rundt seg som kan hjelpe dem økonomisk. Da er de (etter min syn) likefullt i en livssituasjon / fase av livet, hvor det å skaffe seg hund kanskje ikke burde stått øverst på prioritetslisten. 

På helt generelt grunnlag har jeg sagt at hvis man ikke har økonomisk kapasitet til å sette av 100kr/mnd til hundeforsikring (ca 3 kroner og 50 øre per dag), så virker det å skaffe seg en hund som en litt pussig prioritering. Det finnes garantert mange enkelttilfeller hvor dette likevel er fornuftig av hensyn til psykisk helse eller lignende. Og mange flere tilfeller hvor det ikke er det.

En moderator har da lov til å uttale seg om det de vil fordi om de er moderatorer. De er ikke det med mindre de skriver under på at de skriver innlegg som moderator. De er tross alt mennesker de og.

Peregrin:

En moderator har da lov til å uttale seg om det de vil fordi om de er moderatorer. De er ikke det med mindre de skriver under på at de skriver innlegg som moderator. De er tross alt mennesker de og.

De skal forholde seg til forumreglene og være gode eksempler. Og IKKE delta som vanlig bruker i tråder de samtidig modererer i.

Pelskåpa:

 

Det er veldig populært å lese mellom linjene i denne tråden, så da bør vel det være greit at jeg også gjør det?

Du har en klar oppfatning om både min kunnskap om og mangel på empati for fattige mennesker, selv om jeg etter din vurdering ikke engang har snakket om fattige mennesker, det finner jeg litt pussig. Derfor lurer jeg på hva som er problemet. Ikke nødvendigvis ditt problem, men problemet med det jeg skriver.

 

 

Du var innom tidligere i tråden og MODERERTE.

Som moderator bør du vel ikke akkurat lese mellom linjene og gå til slike personangrep som du har gjort i dine siste innlegg her. Forventer faktisk LITT mer av moderatorer.

Jeg har sagt hva jeg mener om dine UTSAGN om fattige og hund i tidligere innlegg og ser ingen grunn til å gjenta meg selv. Jeg har også allerede sagt hva jeg mener om de holdninger jeg ser i denne tråden.

 

Hvilke personangrep? Når du er tom for argumenter så er det jo praktisk å poengtere at jeg er moderator. De har jo ikke lov å diskutere? Eller, vent litt. Det har de faktisk.

Du diskuterer mine utsagn, jeg diskuterer dine utsagn - hva er forskjellen?

Thorbjørn:

 

Pelskåpa:

 

 

Det er veldig populært å lese mellom linjene i denne tråden, så da bør vel det være greit at jeg også gjør det?

Du har en klar oppfatning om både min kunnskap om og mangel på empati for fattige mennesker, selv om jeg etter din vurdering ikke engang har snakket om fattige mennesker, det finner jeg litt pussig. Derfor lurer jeg på hva som er problemet. Ikke nødvendigvis ditt problem, men problemet med det jeg skriver.

 

 

Du var innom tidligere i tråden og MODERERTE.

Som moderator bør du vel ikke akkurat lese mellom linjene og gå til slike personangrep som du har gjort i dine siste innlegg her. Forventer faktisk LITT mer av moderatorer.

Jeg har sagt hva jeg mener om dine UTSAGN om fattige og hund i tidligere innlegg og ser ingen grunn til å gjenta meg selv. Jeg har også allerede sagt hva jeg mener om de holdninger jeg ser i denne tråden.

 

 

 

Hvilke personangrep? Når du er tom for argumenter så er det jo praktisk å poengtere at jeg er moderator. De har jo ikke lov å diskutere? Eller, vent litt. Det har de faktisk.

Du diskuterer mine utsagn, jeg diskuterer dine utsagn - hva er forskjellen?

Les hva du har skrevet og ikke mellom linjene hos andre. Og nå er det nok med persondiskusjoner syns jeg og legger den ballen død. HVA jeg MENER om saken har jeg allerede gjort klinkende klart.

Vedr moderator-rollen får vi heller høre hos forumets eier hva som er fasiten siden du som moderator mener noe helt annet enn det jeg har oppfattet moderator-rollen til å være.

Thorbjørn:

 

 

På helt generelt grunnlag har jeg sagt at hvis man ikke har økonomisk kapasitet til å sette av 100kr/mnd til hundeforsikring (ca 3 kroner og 50 øre per dag), så virker det å skaffe seg en hund som en litt pussig prioritering. Det finnes garantert mange enkelttilfeller hvor dette likevel er fornuftig av hensyn til psykisk helse eller lignende. Og mange flere tilfeller hvor det ikke er det.

 

Tar du en tur på Oslo S og rundt omkring der, vil du se mange mennesker med hunder som kanskje er husløse og muligens rusmisbrukere. Jeg tok toget til jobb i Oslo i flere år, og ble ofte rørt over det som i hvertfall så ut til å være et usedvanlig tett forhold mellom hund og eier.

Og bikkjene ser stort sett OK ut og de er gjerne løse og rolige. Er egentlig glad for at det første jeg tenker på når jeg ser sånt IKKE  er ; har de forsikring, da tro???

Men hvem her mener det ikke er LURT å ha litt ekstra når man har hund, slik at hunden kan få alt den trenger?