Er det noen som har erfaring på godt og vondt ang. Norfolk Terrier?

Stort sett bare på godt :-) Noe spesielt du lurer på?

Positivt: Glade generelt, glade i folk, kosete, søte, smarte, glade i å trene, praktisk størrelse, god helse

Negativt: Høyt jaktinnstinkt, tildels samkjønnsaggressive, må nappes (for de som synes det er stress), krever moderat mental stimuli. Høy egenvilje (sta)

Noe mottagelige for stress. Dette kombinert med høyt jaktinstinkt (alt som beveger seg) gjør at det ikke er en perfekt hund hvis du bor sentralt med mye folk/trafikk. Egner seg bedre i landlige strøk. :)

Takk til Torbjørn.  Det var god informasjon. Vi har i dag en blandingshund (dachs og border colli). Den har dachsen sitt jaktinnstinkt og border collien sitt gjeterinnstinkt.  Har jobbet hardt for å få stoppet gjeting på syklister, folk, biler og traktorer (som nå får bevege seg i fred når vi går tur) Han vil og jakte på alt som beveger seg så de stakkars småfuglene som setter seg i ett tre i hagen har en bjeffende hund under seg.

Denne hunden plumpet inn i hjemmet.  Skulle avlives for de som hadde den orket ikke det høye aktivitetsnivået både inne og ute.

Vi har alltid hatt to hunder og ønsker oss då en til.  Det var noen som anbefalte oss Norfolk terrier. Har ingen erfaring med den hunderasen det var derfor jeg spurte.

Når jeg ser det du skriver er det kanskje ikkje den rette rasen i lag med den vi har nå. To hunder med jaktinnstinkt kan kanskje bli i det meste laget.

Vi bor landleg så det er ikke noe problem.

Vi har og noen barnebarn så vi vil ha hund som går godt i lag med barn.

Møter vi strihårede dachser går de stort sett i tottene på hverandre, inntrykket mitt er at begge rasene er litt tøffe i trynet. :) 

Norfolken går i utgangspunktet bra med barn, og er en super hund. Men den har ganske hardt jaktinnstinkt, og den er jo avlet for å gå inn og avlive, ikke bare markere. Så det er generelt en hund med mye trøkk. 

Basert på erfaringen du beskriver ville jeg vurdert en annen rase.

Thorbjørn:

tildels samkjønnsaggressive 

Noe mottagelige for stress

Samkjønnsaggresjon var nytt for meg - har møtt på en "linje" som hadde problemet, men visste ikke at dette var et kjent problem med rasen?!?!

Hva legger du i at de er mottagelige for stress? Mer enn andre raser?

Ellers enig med deg i beskrivelsen og at det nok ikke er rette hunden for TS

Litjtupp:

 

Thorbjørn:

 

tildels samkjønnsaggressive 

Noe mottagelige for stress

 

 

Samkjønnsaggresjon var nytt for meg - har møtt på en "linje" som hadde problemet, men visste ikke at dette var et kjent problem med rasen?!?!

Hva legger du i at de er mottagelige for stress? Mer enn andre raser?

Ellers enig med deg i beskrivelsen og at det nok ikke er rette hunden for TS

Vel, de er generelt tøffe i trynet - så jeg vil si det er ganske generelt, hvertfall hos tispene. Vet om ganske mange eksempler, inkludert vår egen hund. Det betyr jo ikke at det er et faktum at en hund ikke vil gå sammen med en annen tispe, men det kan være en utfordring.

Angående stress er de ikke generelt stressede hunder, så i rolig miljø er dette null problem. De har ikke noe problem med å roe seg inne. I en bysituasjon vil du derimot kontinuerlig måtte undertrykke jaktinstinktet til hunden. Avhengig av hvordan du løser dette, vil du lett opp ende opp med en stresset hund.

Har nok og tenkt samme tanken.  Etter det jeg har lest om rasen tidligere og det som dere har skrevet her.

Vi har nå fått en tre år gammel hund som har blitt en blid, rolig og lærevillig hund (lære ting så fort at det nesten er litt kjedeligt).  Som har fått ned stressnivået på ett lavere skala enn han hadde nå han kom inn i huset.  Er litt redd at det kan øke igjen med en ny hund mitt høyt stressnivå.

Vi får nok tenke oss en annen hund (har mest erfaring med Labrador) eller klare oss med en.

Takker alle for gode råd :-)

Thorbjørn:

Møter vi strihårede dachser går de stort sett i tottene på hverandre, inntrykket mitt er at begge rasene er litt tøffe i trynet. :) 

Norfolken går i utgangspunktet bra med barn, og er en super hund. Men den har ganske hardt jaktinnstinkt, og den er jo avlet for å gå inn og avlive, ikke bare markere. Så det er generelt en hund med mye trøkk. 

Basert på erfaringen du beskriver ville jeg vurdert en annen rase.

Jeg har lest det samme om strihårede dachser, men av en eller annen grunn er min mer pysete enn tøff i trynet. Han har helt fra han var valp lagt seg ned på ryggen når han møter andre hunder, og han ypper seg aldri (annet enn en gang da han var på valpetreff). Mot eldre hunder er han snill som et lam, og faktisk litt pysete, spesielt i lek. De fleste hundefolk som har truffet ham sier at de tviler på at han kommer til å endre seg å bli yppete og tøff med alderen (han er 10 måneder nå). Dachser er vel kjent for å tro at de er større enn de er, men jeg er glad for at min skjønner at det ikke er alle hunder han kan ta, selv om han kanskje har godt av å bli litt tøffere når han leker med andre hunder. 

Norfolk var en av rasene jeg hadde lyst på da vi kun var i startfasen av å planlegge å få en hund, men samboeren min la ned veto. 

Thorbjørn:
Vel, de er generelt tøffe i trynet - så jeg vil si det er ganske generelt, hvertfall hos tispene. Vet om ganske mange eksempler, inkludert vår egen hund. Det betyr jo ikke at det er et faktum at en hund ikke vil gå sammen med en annen tispe, men det kan være en utfordring.

Angående stress er de ikke generelt stressede hunder, så i rolig miljø er dette null problem. De har ikke noe problem med å roe seg inne. I en bysituasjon vil du derimot kontinuerlig måtte undertrykke jaktinstinktet til hunden. Avhengig av hvordan du løser dette, vil du lett opp ende opp med en stresset hund.

Men mener du at "tøffe i trynet" er det samme som at de er (samkjønns)aggresive?

De fleste tispene jeg har møtt har hatt et tydelig språk (spesielt mot hannhunder), men er ingen av de jeg har oppfattet som aggresiv mot verken tisper eller hannhunder. Vet jo om flere som har flere tisper sammen, men ikke hørt eller lest noe sted før at det skulle være noe problem, så er jo interessant å lese det du skriver her. Mitt inntrykk er at Norfolk´en er en hund som går lett overens med de aller fleste hunder (liker i utgangspunktet alle) og ikke er den som ypper til bråk, men som selvfølgelig svarer om den blir utfordret og gir seg aldri (er tross alt en ekte terrier). 

Nå kjenner jeg ikke så mange Norfolk´er i Oslo sentrum (som sannsynligvis er så mye "by" som du får), men ingen av de jeg kjenner oppfatter jeg som mer (eller mindre) stresset enn de som bor på landet/mindre bymiljø. Men mulig de da har mindre jaktinstinkt enn de du kjenner, eller at det er håndtert riktig :) 

Litjtupp:

 

 

Men mener du at "tøffe i trynet" er det samme som at de er (samkjønns)aggresive?

De fleste tispene jeg har møtt har hatt et tydelig språk (spesielt mot hannhunder), men er ingen av de jeg har oppfattet som aggresiv mot verken tisper eller hannhunder. Vet jo om flere som har flere tisper sammen, men ikke hørt eller lest noe sted før at det skulle være noe problem, så er jo interessant å lese det du skriver her. Mitt inntrykk er at Norfolk´en er en hund som går lett overens med de aller fleste hunder (liker i utgangspunktet alle) og ikke er den som ypper til bråk, men som selvfølgelig svarer om den blir utfordret og gir seg aldri (er tross alt en ekte terrier). 

Nå kjenner jeg ikke så mange Norfolk´er i Oslo sentrum (som sannsynligvis er så mye "by" som du får), men ingen av de jeg kjenner oppfatter jeg som mer (eller mindre) stresset enn de som bor på landet/mindre bymiljø. Men mulig de da har mindre jaktinstinkt enn de du kjenner, eller at det er håndtert riktig :) 

Jeg vet om hvertfall to tilfeller hvor de har hatt to norfolktisper sammen og har måttet omplassere den ene. Men generelt oppfatter vel vi vår hund også som omgjengelig sammen med andre hunder, men hannhunder er klart å foretrekke fremfor tisper.

Vi bodde i Oslo sentrum og flyttet på landet for litt under ett år siden, og vi har hvertfall fått en helt ny hund. :) Det er sikkert ikke slik at alle norfolker blir stressde i bymiljø, men selv uten stress hos hunden vil jeg mene at hunder med såpass mye jakt er endel jobb å holde i byen. Men umulig er det selvsagt ikke.