Dere har kjent meg siden jeg var liten, og ser tydeligvis fortsatt på meg som et barn. Jeg er ikke det. Jeg er voksen. Og jeg klarer meg veldig fint.

Jeg har en hund, og ja, han er til tider mye hund. Han er propell, han er glad, han er vimsete og han er nysgierrig - og sist men ikke minst, han er veldig glad i dere, alle dere som ser på ham og hviner med lys stemme. Da hopper han. Ja, faktisk. Fordi dere inviterer til det når dere slår ut med armene og jubler mot ham. Det er faktisk ikke hans skyld, han vet ikke ennå at den invitasjonen skal ignoreres. Han er veldig flink når personen han ikke skal hoppe på er rolig, og vi jobber knallhardt med dette. Men dere hjelper oss ikke, akkurat.

Av og til ser det sikkert ut som om jeg ikke har kontroll på ham i det hele tatt. For eksempel da han plutselig fikk diaré nå i stad, og vi kom beinende ut døra, han først og meg hengende etter, i full fart mot nærmeste godkjente bæsjested, som etter ønske fra deg som så oss ikke er på plenen utenfor døra her. Vi løper faktisk ikke sånn vanligvis, men er det krise, så er det krise. Jeg blir ikke blid når du da sier "Nei vet du hva, når skal den bikkja lære!" 

Og til dere som syntes han var fryktelig uoppdragen når dere sto og hauset ham opp, uten at han fikk lov å komme bort og hilse på dere: nei, han er ikke flink til å sitte stille i slike situasjoner. Er det så fryktelig rart? Vi jobber med dette også, men det har vært andre ting som har vært viktigere å ta tak i enn å oppdra ham i forhold til uoppdragne mennesker. Og selv om dere fikk en veldig "fin", passiv og rolig hund ved bruk av strupelenke og sterkere aversiver, trenger dere ikke å anbefale det hver eneste gang. Vi har hørt det. Vi står på vårt, selv om dere ikke "anerkjenner" treningsmetodene våre. 

Dere aner ikke hvor mye jeg jobber med ham. Hvor mange timer ukentlig som går med på hundetrening. Dere skjønner ikke at hundetrening kan være noe annet enn å tråkke på hundens poter eller rykke i strupelenka. Dere vet ikke hvor gøy det er når man har jobbet hardt med noe, og endelig ser resultatene hos hunden. Noen ting går fort å lære inn. Andre ting tar tid. Sånn er det bare.

Jeg skal innrømme at jeg ikke visste helt hva jeg drev med det første året jeg hadde ham, og at vi har litt å ta igjen på grunn av det. Men det er min første hund. Slutt å skjelle meg ut. Prøv heller å lytte når jeg forsøker å forklare dere hvorfor han gjør som han gjør. Jeg sprekker snart.

Puh. Sånn. Måtte bare få det ut. *rister av meg irritasjonen og går ut og trener hund*

Høres ut som du gjør en god jobb med din første hund! Fortsett sånn! Uanset hva naboer måtte ha å si om den saken :)

Fantastisk bra! :)
Skulle nesten ha printet det ut og hengt det rundt halsen min mens jeg går ut med valpen :) 

Du får si som meg:

Nå vil jeg ha en lykkelig hund, i stede for en superlydig underkuet en!

Å ja, vi her inne vet at man kan ha en superlydig hund som ikke er underkuet, men det ser det ikke ut til at andre der ute vet!

Så det har funket supert å si til min familie da de klager over noe.

bra arbeid og bra tale :) Skulle gjerne ha kjendt di naboen :P hehe ville sagt hvor god du er til å trene hunden og hvor glad hunden din er i dem ;) 

Silje&Cazo:

Du får si som meg:

Nå vil jeg ha en lykkelig hund, i stede for en superlydig underkuet en!

Å ja, vi her inne vet at man kan ha en superlydig hund som ikke er underkuet, men det ser det ikke ut til at andre der ute vet!

Så det har funket supert å si til min familie da de klager over noe.

:)

Jada, jeg har prøvd å si både det ene og det andre jeg. Jeg har til og med vært villig til å forklare, i detalj, hvorfor bikkja gjør som han gjør og hvordan vi trener. 

Men noen mennesker er så opptatt av sine egne "gode råd" at de rett og slett er stokk døve på det øret. Sånn er det bare, og det er jo egentlig synd for dem, de er de som går glipp av muligheten til å lære noe nytt :)

Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Forstå meg rett, du er sikkert flink og bryr deg om hunden din. Men å bry deg så mye om hva naboen mener og tenker om deg høres ikke noe særlig ut. Og hvis dem er så forferdelige, så får du snakke til dem. Både med tanke på at dem fyrer opp hunden din og hvordan dem lærer hunden sin sitt når dem skal belære deg.

Beklager, men det er sundt å ta igjen i blandt. Gjør man ikke det så ender man opp med å sitte på canis og skrive til naboen.

Sniken:

Silje&Cazo:

Du får si som meg:

Nå vil jeg ha en lykkelig hund, i stede for en superlydig underkuet en!

Å ja, vi her inne vet at man kan ha en superlydig hund som ikke er underkuet, men det ser det ikke ut til at andre der ute vet!

Så det har funket supert å si til min familie da de klager over noe.

:)

Jada, jeg har prøvd å si både det ene og det andre jeg. Jeg har til og med vært villig til å forklare, i detalj, hvorfor bikkja gjør som han gjør og hvordan vi trener. 

Men noen mennesker er så opptatt av sine egne "gode råd" at de rett og slett er stokk døve på det øret. Sånn er det bare, og det er jo egentlig synd for dem, de er de som går glipp av muligheten til å lære noe nytt :)

Vet det ikke er lett, men det funker. Kluet er å bare si det og ikke ett pip mer.

Har familien til stefaren min som tror de kan og vet alt til tider, og man blir drit lei de til tider.

Men hver gang de sier noe svarer jeg bare: Jaja, det er din mening ikke min.

Å nå sier de så og si ikke noe lenger, men har tatt ca.1år...

ralfdog:

Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Forstå meg rett, du er sikkert flink og bryr deg om hunden din. Men å bry deg så mye om hva naboen mener og tenker om deg høres ikke noe særlig ut. Og hvis dem er så forferdelige, så får du snakke til dem. Både med tanke på at dem fyrer opp hunden din og hvordan dem lærer hunden sin sitt når dem skal belære deg.

Beklager, men det er sundt å ta igjen i blandt. Gjør man ikke det så ender man opp med å sitte på canis og skrive til naboen.

Jeg regnet med at den ville komme :)

Jeg har tatt igjen også. Poenget er at dette er godt voksne folk, som er fryktelig sta, og som har kjent meg siden jeg var liten. Har bodd i samme nabolag hele livet, og det er det enkelte andre som har gjort her også. De klarer nok ikke helt å legge fra seg en slags perifer "oppdragerrolle" og følelsen av at jeg er "liten" og at de vet mer enn meg. Sånn er det bare, og de er "gamle og sære".

Vanligvis gidder jeg ikke å bry meg. Jeg trekker på skuldrene og går videre. Men det bygger seg opp litt av og til, og da er det deilig å få det ut et sted der man ikke bare taler for døve ører. Selv om man ikke får det gjennom til dem det faktisk gjelder.

Og de fleste naboene er hyggelige folk. Det er bare noen som klarer å trykke på de riktige knappene og få meg skikkelig hissig.

Og det er mulig det er teit og tullete å sitte her og skrive til naboen, men det kjentes bare veldig godt å få det ut :)

Sniken:

 

ralfdog:

 

Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Forstå meg rett, du er sikkert flink og bryr deg om hunden din. Men å bry deg så mye om hva naboen mener og tenker om deg høres ikke noe særlig ut. Og hvis dem er så forferdelige, så får du snakke til dem. Både med tanke på at dem fyrer opp hunden din og hvordan dem lærer hunden sin sitt når dem skal belære deg.

Beklager, men det er sundt å ta igjen i blandt. Gjør man ikke det så ender man opp med å sitte på canis og skrive til naboen.

 

 

Jeg regnet med at den ville komme :)

Jeg har tatt igjen også. Poenget er at dette er godt voksne folk, som er fryktelig sta, og som har kjent meg siden jeg var liten. Har bodd i samme nabolag hele livet, og det er det enkelte andre som har gjort her også. De klarer nok ikke helt å legge fra seg en slags perifer "oppdragerrolle" og følelsen av at jeg er "liten" og at de vet mer enn meg. Sånn er det bare, og de er "gamle og sære".

Vanligvis gidder jeg ikke å bry meg. Jeg trekker på skuldrene og går videre. Men det bygger seg opp litt av og til, og da er det deilig å få det ut et sted der man ikke bare taler for døve ører. Selv om man ikke får det gjennom til dem det faktisk gjelder.

Og de fleste naboene er hyggelige folk. Det er bare noen som klarer å trykke på de riktige knappene og få meg skikkelig hissig.

Og det er mulig det er teit og tullete å sitte her og skrive til naboen, men det kjentes bare veldig godt å få det ut :)

Det er ganske deilig å få det ut.

Jeg slet med min nabo en periode -da jeg hadde samojed og han var drit redd samojeden som var STOR. Mye større enn rasestandard. Så han benyttet den ene gangen unghunden holdt konsert i 20 minutter mens den var alene i huset, stod klar og stoppet meg utenfor mitt eget hjem og skjelte meg ut etter noter og bla fortalte meg for en dyreplager jeg var som kunne "tillate" bjeffing....(vi har da enebolig). Jeg ble selvfølgelig sint og tok igjen og sa hva jeg mente, og spurte om han ville jeg skulle klippe av bikkja tunga eller stemmebånd? -om DET var mindre "dyreplageri" enn bjeffing i 20 minutter?

Vi var ikke på talefot en lang periode til jeg bestemte meg for å forandre på den saken og tilbød meg å hjelpe med noe han trengte hjelp til. Nå er vi vel forlikte, og jeg har ikke hørt ETT negativt pip om hund på over to år.

Så "klikking og belønning" virker på naboer også.

ralfdog:

 

Beklager, men det er sundt å ta igjen i blandt. Gjør man ikke det så ender man opp med å sitte på canis og skrive til naboen.

Så enig :) I alt hensynet man skal ta hele tiden, så glemmer man seg ofte bort og ender opp med å bli helt overkjørt. Ta igjen en gang i blant er bare sunt.
Har jaggu satt på plass naboen her en par tre ganger og hun fortjente det.

Sniken:

 

Silje&Cazo:

 

Du får si som meg:

Nå vil jeg ha en lykkelig hund, i stede for en superlydig underkuet en!

Å ja, vi her inne vet at man kan ha en superlydig hund som ikke er underkuet, men det ser det ikke ut til at andre der ute vet!

Så det har funket supert å si til min familie da de klager over noe.

 

 

:)

Jada, jeg har prøvd å si både det ene og det andre jeg. Jeg har til og med vært villig til å forklare, i detalj, hvorfor bikkja gjør som han gjør og hvordan vi trener. 

Men noen mennesker er så opptatt av sine egne "gode råd" at de rett og slett er stokk døve på det øret. Sånn er det bare, og det er jo egentlig synd for dem, de er de som går glipp av muligheten til å lære noe nytt :)

Når de begynner å hause opp hunden din går du ganske enkelt bort til dem tar dem hardt i nakken og rister dem mens du brøler FYYYY SLEM DAME (eller mann)

Sniken:

Jeg regnet med at den ville komme :)

Jeg har tatt igjen også. Poenget er at dette er godt voksne folk, som er fryktelig sta, og som har kjent meg siden jeg var liten. Har bodd i samme nabolag hele livet, og det er det enkelte andre som har gjort her også. De klarer nok ikke helt å legge fra seg en slags perifer "oppdragerrolle" og følelsen av at jeg er "liten" og at de vet mer enn meg. Sånn er det bare, og de er "gamle og sære".

Vanligvis gidder jeg ikke å bry meg. Jeg trekker på skuldrene og går videre. Men det bygger seg opp litt av og til, og da er det deilig å få det ut et sted der man ikke bare taler for døve ører. Selv om man ikke får det gjennom til dem det faktisk gjelder.

Og de fleste naboene er hyggelige folk. Det er bare noen som klarer å trykke på de riktige knappene og få meg skikkelig hissig.

Og det er mulig det er teit og tullete å sitte her og skrive til naboen, men det kjentes bare veldig godt å få det ut :)

Joda, jeg skjønner det godt. Men det har seg sånn at selvom du blir eldre, så blir også naboene eldre. Så den lille pia i gata vil du alltid være :) Det får du ikke gjort stort med før du formidler hva du synes om dette, i klar tale.

Det må da være litt pyton at slike ting bygger seg opp i huet og kroppen din? Du bestemmer over deg, hunden din og hva du skal finne deg i. Ikke dem.

Om du vil skrive om det her eller ei, det får du gjøre som du vil med. Det plager ikke meg. Men jeg tror du ikke hadde skrevet innlegget hvis du hadde være klarere i talen med naboene.

Tja, noen forandrer seg aldri:) Så dette kan det være at du må leve med leeenge. Ikke altid at klar tale hjelper, noen er bare ikke motakelig for andres meninger som ikke samsvarer med deres egne. Og den eneste måten å oppnå taushet fra slike folk er surhet, og stillhet pga såret stolthet, men da blir jo ikke naboforholdet særlig bedre heller?

Eneste som kan hjelpe litt på er kanskje at de ser at metodene hjelper (tilslutt), men som eier av en boxer, så må man jo bare akseptere at det skal myyyye til for å forvandle den til roligheten selv.

Jeg er enig med deg Spiderwoman, men ved å være litt klar i talen så vil jeg påstå at folk ser alvor i handlingene dine i hvertfall. Ja, at du mener det du holder på meg og at du viser at det er slik du skal gjøre det. Kanskje ikke alle, men de fleste slapper litt mer av da. Siden du virker å ha kontroll over egen handling.