Jeg har masse problemer med hunden våres Apollo! Mange av dere har allerede lest "hyper rottweiler"-forumet men det hjalp ikke noe særlig å gjøre det som ble tipset =( Uansett er hverdagen min ikke noe bra med Apollo. Jeg bare skriver ned alt jeg orker å skrive, vet det er mye, men jeg bare er NØDT til å få det ut!

Å være mer aktiv med Apollo ute i langline funket bra de første tre dagene, men nå er det oppstått nye problemer =(

Når Apollo surrer beinet sitt rundt i langlinen, må jeg selvsagt hjelpe ham med å få den løs, for det klarer han umulig selv. Så når jeg prøver å få den løs, begynner han å knurre til meg, åpner munnen sin og BITER MEG! Tosk sier jeg bare da!._. Hva vil han helst? Være surret inn eller at jeg hjelper han? Jeg vet at hunder ikke er mennesker, men det er toskete! Og vondt...

Så er det når jeg skal sette han i kobbel, og gå inn med ham. "Nå har vi vært ute lenge, Apollo, nå skal vi inn og kose oss! :)" sier jeg bare, og går mot ham. Men så snart han ser meg nærme meg ham med kobbelet i hånda, prøver han å løpe unna meg, og når jeg kommer til han, begynner han å hoppe og danse og bli totalt villdyr! Så biter han meg så hardt at jeg nesten ikke klarte å holde igjen å skrike! Måtte holde meg, for det var noen som akkurat hadde gått fordi huset våres og kunne hørt det. Og når jeg skriker høres det ut som om noen dreper meg uansett (det har mange sagt til meg)... Så ja, jeg bare setter han i kobbel, men klarer ikke å unngå å bli bitt av ham!

Og pappa har fortsatt ikke skjønt at ikke alle ting kommer naturlig hos en hund! Han sier; "Han blir sikkert rolig etter hvert som han blir eldre, så dette trenger vi ikke å gjøre noe med egentlig. Alt kommer av seg selv"

Jeg hater når han sier det. JEG HATER NÅR HAN SIER DET.

Og en annen ting jeg hater, er hunden. Jeg føler meg ikke glad i ham lenger. Og når jeg sa det til pappa ble han trist. Men jeg mener det, at jeg ikke er glad i Apollo lengre. Han ødelegger hverdagen min. Det eneste Apollo gjør nå, er å være en problemhund. ALT med Apollo er problemer. Maten, som han ikke gidder å spise (antageligvis fordi når jeg er på skolen, så gir mamma og pappa han god thai-mat når han tigger selv om jeg har bedt dem om å ikke gi noe til ham da), han biter, han er utrolig stresset, han hilser ikke pent i det hele tatt (sist gang han hilset på noen som kom på besøk, hoppet han over henne og hun hadde til og med en brukket arm!)!

Og ikke kom å si til meg at "HVORFOR VALGTE DERE ROTTWEILER HVIS DERE IKKE KAN TA VARE PÅ EN HUND DA??"

For det første var han registrert som en blandingshund, men det er han ikke. Og ikke still meg spørsmål til hvorfor jeg er så sikker. Jeg er sikker, punktum.

For det andre, spør foreldrene mine._. Når vi så etter hundeannonser på finn.no så jeg et annet kull enn kullet til Apollo, som jeg synes var veldig flott. Men pappa (og "delvis" mamma) ville ikke velge det kullet bare fordi oppdretteren vil spørre alle valpekjøpere om hva de vil gjøre med hunden og hvordan sosialisere den osv. Så da ble det Apollo, noe jeg angrer som bare søren på i dag. Hvorfor. Hvorfor sa jeg ikke til mamma og pappa at jeg visste nøyaktig hvordan vi skulle sosialisere ham. Men der er jo selve svaret på at Apollo er en problemhund. Han er ikke miljøtrent i det hele tatt (ikke en prosent), og det sier jo seg selv. Jeg kan ikke kjøre bil til nye steder, jeg får ikke lov til å gå turer alene, mamma tør ikke å gå tur, pappa sier at større hunder skulle drepe Apollo osv. Får så lyst til å... ARRRGH, liksom._.

Og det å lese Canis´ bøker var artig, og jeg startet med lydighetstreningen med en gang. MEN DET GÅR JO NESTEN IKKE. Apollo er så kresen at det ENESTE han vil ha i verden, er provit og kyllingkjøttdeig som er små godbiter. Skinke, pølse, leverpostei osv. liker han ikke lengre. Jeg vet mye om læringspsykologi, miljøtrening og god klikkertrening, men det funekr ikke når jeg ikke kan belønne godt nok (læringspsykologi er selvsagt noe annet). Han elsker å leke drakamper, løpe etter ball osv. men det gjør han bare stresset, så det vil jeg ikke belønne for mye av. Han er dessuten konstant stresset hele døgnet rundt når han er våken, og jeg har ærlig talt ikke peiling på hvorfor! =(

Jeg kan ikke gjøre det jeg vil med Apollo, som er nyttig. Å tenke klokt har jeg prøvd å gjøre, men hva skal jeg liksom gjøre? D:

Hva mer? Jeg vet det er mer, men jeg kommer ikke på noe mer. Men jeg trenger seriøst hjelp her! Hva skal jeg gjøre?

Kanskje Apollo har det bedre hos noen andre?

Hos noen som har tid, kunnskap og mulighet til å ha en rottweiler?  En rottweiler trenger godt med tur, trening og hjernetrim. Det er en hund som skal gjøre noe annet enn å stå i langline i hagen..  Foreldrene dine bør ta ansvar, og kaste inn hånklet. Det er ganske tydelig for meg at dette er en rase som overhode ikke passer deres familie, og den får ikke utløp for energien sin..  

Kanskje du skal prøve å snakke med faren din ang omplassering? En hund skal ikke bite, og den trenger mer enn den får hos dere. Det er hverken bra for deg, foreldrene dine eller hunden at ting er som de er nå.. 

Pelsen.<3:

Kanskje Apollo har det bedre hos noen andre?

Hos noen som har tid, kunnskap og mulighet til å ha en rottweiler?  En rottweiler trenger godt med tur, trening og hjernetrim. Det er en hund som skal gjøre noe annet enn å stå i langline i hagen..  Foreldrene dine bør ta ansvar, og kaste inn hånklet. Det er ganske tydelig for meg at dette er en rase som overhode ikke passer deres familie, og den får ikke utløp for energien sin..  

Kanskje du skal prøve å snakke med faren din ang omplassering? En hund skal ikke bite, og den trenger mer enn den får hos dere. Det er hverken bra for deg, foreldrene dine eller hunden at ting er som de er nå.. 

Den passer ikke familien min, nei! Men den passer meg! Saken er bare at jeg får ikke lov til noen ting i verden av mamma og pappa. Derfor har jeg ikke mulighet til å gjøre det som er viktig for en rottweiler, men jeg prøver! Aktivisering drev jeg jo masse med sier jeg, men det går ikke an lengre fordi han er så kresen på godbiter. Jeg er bare snart 13 år, og prøver å ta så mye ansvar som mulig. Men det klarer jeg ikke. Mamma og pappa klarer tydligvis ikke å skjerpe seg, og når jeg prater om omplassering; "Tull og tøys" sier pappa. "Vi har norges flotteste hund, ser du ikke det?" Da blir jeg sint.

Men du har rett! Det har du absolutt! 

Du er 12 år gammel? Du kan faktisk ikke ta på deg ansvaret for en understimulert rottis-unghund alene!  Enten får foreldrene dine sette seg litt inn i det å ha hund, gå på kurs osv (noe du selvsagt bør delta i) eller så bør dere kanskje vurdere omplassering...

En annen ting forresten, han står ikke i langline for ingenting. Jeg prøver å trene lydighet med ham ute, mase skikkelig med ham osv. men han biter meg jo bare, så ja. -.-

tyri:

Du er 12 år gammel? Du kan faktisk ikke ta på deg ansvaret for en understimulert rottis-unghund alene!  Enten får foreldrene dine sette seg litt inn i det å ha hund, gå på kurs osv (noe du selvsagt bør delta i) eller så bør dere kanskje vurdere omplassering...

Ja, jeg er 12 år gammel. Og ja, jeg er enig med deg. Så er det mamma sin tur. "Jammen, hvorfor må et kurs som bare går på én helg koste 2000 kr? SÅ dyrt?"

Da blir jeg irritert! =( Men du har rett uasnett. Men dere ser: Jeg får ikke lov til noen ting! De synes ingenting med kurs, omplassering osv er greit! Ikke noe besøk hos andre mennesker å hilse på dem, ingen miljøtrening i byen :(

Det er ikke ditt ansvar, du er 12 år, du skal ikke ha eneansvar for å trene en hund hvertfall ikke en stor en som biter.
Du får la være å trene med han, annet kan jeg ikke råde deg til, det er vel ikke du som kan omplassere han heller, det må foreldrene dine gjøre.

Her må dine foreldre på banen. Uansett hvordan dette vris og vendes på, de må faktisk bare ta oppgaven. Og om de ikke gjør det, så må Apollo få komme til noen som tar jobben. Dette er slemt mot mange parter i denne familien.

Jeg får helt spader og myrkryp av alle disse foreldrene som ikke forstår ansvaret det er å anskaffe en hund og som overlater alt til sine barn.

TS: jeg er helt sikker på at du gjør ditt aller beste, men en krevende unghund som er full av spillopper og pøbelhet skal ikke du måtte håndtere i det hele tatt. Og det skal iallefall ikke gå så langt at du ikke trives med Apollo lenger. Husk at Apollo ikke gjør dette for å være slem med deg, han vet bare ikke bedre og det er ingen som viser han bedre heller.

Nemi-XX:

Det er ikke ditt ansvar, du er 12 år, du skal ikke ha eneansvar for å trene en hund hvertfall ikke en stor en som biter.
Du får la være å trene med han, annet kan jeg ikke råde deg til, det er vel ikke du som kan omplassere han heller, det må foreldrene dine gjøre.

Ja... Da får jeg vel prøve noen dager til... Prøve så godt jeg kan... Men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle foreldrene mine dette. Hver gang jeg prøver, blir mamma bare lei og gidder ikke å høre, og pappa er hele tiden uenig. Hvor hardt må jeg prøve, egentlig? =/

Jeg kan ikke lavære, så jeg må bare... Men hvem var det som planla hundekjøpet? Var foreldrene dine 100% med på det, eller kjøpte de bare en hund til DEG fordi du har mast?

Når man er så ung som du er så burde man helt ærlig talt ikka HA ansvaret for en understimulert rottweiler. Jeg synes det er suspekt at foreldrene dine ikke ville velge fra et kull hvor oppdretter var genuint interessert i hvilken oppfølging valpen får. Det viser jo bare at de ikke var 100% med på hele opplegget fra starten av.

Jeg tror det beste fra nå av er å omplassere han til noen som har tid, mulighet og lyst til å gi han det han trenger. Det er trist for deg, men når foreldrene dine ikke er komfortable med å hjelpe deg med han så er nok det det beste. Så tror jeg dere skal vurdere å vente med hundehold, eller finne en mindre hund som du kan ha ansvaret for store deler av døgnet. Siden du er mindreårig så må foreldrene dine ta ansvar for hunden.

Marisa:

Nemi-XX:

Det er ikke ditt ansvar, du er 12 år, du skal ikke ha eneansvar for å trene en hund hvertfall ikke en stor en som biter.
Du får la være å trene med han, annet kan jeg ikke råde deg til, det er vel ikke du som kan omplassere han heller, det må foreldrene dine gjøre.

 

Ja... Da får jeg vel prøve noen dager til... Prøve så godt jeg kan... Men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle foreldrene mine dette. Hver gang jeg prøver, blir mamma bare lei og gidder ikke å høre, og pappa er hele tiden uenig. Hvor hardt må jeg prøve, egentlig? =/

Du får vise dem denne tråden.

Dette er naturligvis foreldrene dine sitt ansvar, men jeg tror egentlig mye hadde løst seg av seg selv hvis Apollo bare fikk brukt seg skikkelig fysisk og mentalt. Lagt inn noen skikkelige skogsturer der han fikk snuse og utforske som en del av rutinen, iallefall annenhver dag. Faren din får nesten bare ta seg sammen og begynne å aktivisere bikkja. Kan han ikke ta med Apollo i bilen og kjøre et sted der Apollo kan springe løs i langline, et sted det ganske folketomt så han slipper å bekymre seg for at andre hunder skal spise Apollo? En times fysisk aktivitet om dagen er like sunt for mennesker som for hunder, så om ikke annet kunne han jo gjort det for sin egen helses del.

Synes foreldrene dine dette hundeholdet fungerer helt fint da?

Baskerville:

Her må dine foreldre på banen. Uansett hvordan dette vris og vendes på, de må faktisk bare ta oppgaven. Og om de ikke gjør det, så må Apollo få komme til noen som tar jobben. Dette er slemt mot mange parter i denne familien.

Jeg får helt spader og myrkryp av alle disse foreldrene som ikke forstår ansvaret det er å anskaffe en hund og som overlater alt til sine barn.

TS: jeg er helt sikker på at du gjør ditt aller beste, men en krevende unghund som er full av spillopper og pøbelhet skal ikke du måtte håndtere i det hele tatt. Og det skal iallefall ikke gå så langt at du ikke trives med Apollo lenger. Husk at Apollo ikke gjør dette for å være slem med deg, han vet bare ikke bedre og det er ingen som viser han bedre heller.

Mhm. Skulle ønske pappa leste lydighetsboka, som han lovte å lese flere ganger uten å ha gjort på det på måneder =(

Spader og myrkryp ja! Da jeg for første gang innså at de ikke tok noe ansvar ble jeg utrolig bekymret :/

Svarer på resten av dere i morgen, har ikke tid mer nå.

Vet du hva, jeg synes virkelig det høres ut som om du har gjort alt du kan, etter den situasjonen du er i (mye du ikke kan gjøre selv/får lov til osv.). 

Jeg tror også at Apollo ville passet bedre i en annen familie. Det er ikke alltid så lett for nye hundeeiere å vurdere hva slags rase/hund som passer for dem. Det er lov å innrømme at man har tatt feil, og så gjøre det som er det beste for hunden. (Og kanskje finne en annen, mer passende hund senere.) 

Jeg håper du kan vise foreldrene dine disse trådene og at de vil skjønne at du alene UMULIG nå kan få trent Apollo slik som han trenger å bli trent og gått tur med osv., uansett hvor hardt du prøver og hvor mye du vil det! (og de gjør det tydeligvis ikke heller...) Du har gjort en kjempeinnsats! Men det hjelper ikke når hunden og situasjonen er slik som den er. 

Og da er det slik at dersom Apollo bør omplasseres, så vil det blir lettere for ham og for den nye eieren dersom det skjer så raskt som mulig, før han blir så mye eldre. Så dette haster faktisk endel - for Apollos skyld. 

Det vil selvfølgelig være kjempetrist å gi ham fra seg, men jeg er sikker på at du vil gjøre det som er best for både ham og deg. Og det håper jeg virkelig foreldrene dine skjønner også. DET ER IKKE DIN FEIL - DU HAR GJORT SÅ GODT DU KAN, men nå har Apollo kommet såpass skjevt ut at noe bør gjøres. Ellers kan det - i verste fall - gå veldig ille med ham. 

Alternativet til omplassering er at du OG minst en av foreldrene dine kommer dere på kurs MED EN GANG, ikke bare et helgekurs men noe som går over lengre tid. På et kurs kan dessuten du og faren din sammen bli enige om hvordan dere skal trene hunden, etter det instruktøren sier. Kurs er noe man faktisk MÅ ta seg både tid og råd til om man skal ha en såpass krevende hund som Apollo har vist seg å være! Og faren din må hjelpe deg å gå en god lang tur med hunden og trene med ham HVER DAG. Hvis foreldrene dine ikke er villige til å gjøre dette sammen med deg, så må de hjelpe deg å finne en god ny eier. Med litt flaks kan han kanskje komme til noen som kan holde kontakten med deg og at du kan treffe ham igjen om en stund og få følge med på hvordan det går med ham. 

Jeg håper du viser foreldrene dine dette og at de tar det alvorlig. 

Mvh Åse Lange
(30 år, instruktørutdannet) 

PS. Jeg fikk selv hund da jeg var akkurat fylt 13. Bortsett fra lufting på dagtid var jeg alene om ansvaret. Jeg var så heldig at jeg fikk en ganske grei og enkel hund (storpuddeltispe), og jeg fikk til treningen ganske bra gjennom en kombinasjon av kurs og bøker. Jeg er sikker på at jeg ville fått problemer med en hund som Apollo slik du beskriver ham. Det er ikke hans feil, det er bare hans personlighet. Og ikke minst ville jeg fått problemer hvis jeg hadde bodd slik at jeg ikke kunne miljøtrene og gå tur med hunden lett og foreldrene mine ikke samarbeidet for å hjelpe til!! Det er helt håpløst spør du meg. Det høres ut som om foreldrene dine har sviktet her. Kanske har de ikke skjønt hvor store problemer du har fått med hunden?

Om du ikkje får lov til å gjøre noe så får du prøve å forklare at du kan hjelpe og at du har det ubehageligt når apollo biter ! 

Dra på kurs os,v :) Tren masse ! Omplassering er den sisste utveien ! 

Først vil jeg bare si at jeg synes du fremstår som utrolig moden for alderen. Jeg tippet at du var rundt 16-17 år når jeg leste innlegget ditt.

Det er jo tydelig at du gjerne vil prøve å hjelpe hunden, men jeg må si meg enig med de andre her; en 12-åring skal ikke ha ansvaret for en rottis i puberteten, det ansvaret skal foreldrene dine ta! Hvis ikke de er villige til å ta mer ansvar er nok det beste alternativet omplassering til noen som kan gi Apollo det han trenger. Kanskje du kan vise denne tråden til foreldrene dine?

Hei!

Det er ikke du som skal ha ansvaret for hunden. Det er det dine foreldre som SKAL ha! Hvis dine foreldre ikke skjønner det så har du og ikke minst hunden et problem som nødvendigvis ikke er så enkelt å løse. En rottweiler (uansett hva dere trodde det var en blandingshund når dere kjøpte den) KREVER stimulering og FASTE rammer i oppdragelsen og hverdagen. Dette tør jeg påstå at du ikke skal ha ansvaret for å se til at skjer. Det er heller ikke så enkelt for deg med liten eller ingen erfaring å vite hva som må til for at hunden skal få den stimulering og dressuren som er nødvendig!

Snakk med foreldrene dine, be dem om å lese denne tråden og finn ut av det. Fortsetter det slik du beskriver så vil dette fort ende i tragedie hvor hunden blir den tapende part!

Når jeg leser innleggene dine ser jeg at du er veldig fortvilet, og at du prøver veldig hardt å gjøre det du kan for hunden. Men den biter deg faktisk...

Jeg synes at du bare skulle slutte å prøve å gjøre noe for denne hunden. DET ER IKKE DIN HUND, for du er et barn, og barn skal ikke ha ansvar for en rottweiler. Foreldrene dine MÅ ta ansvaret for hunden, og hvis ikke de gjør noe, synes jeg at du skal snakke med en lærer eller noen andre på skolen for å få hjelp.

Det er noe som heter MATTILSYNET, og det høres kanskje rart ut, men de har ansvar for alt som har med dyrene i Norge å gjøre. Hvis man vet om dyr som ikke har det bra, skal man ta kontakt med noen i Mattilsynet.

Hvis foreldrene dine ikke gjør noe for at hunden skal ha det bra, kan du faktisk be om hjelp av noen andre voksne til å si ifra til Mattilsynet, og så MÅ foreldrene dine enten ta ansvar for hunden, eller gi den fra seg.

Dette er IKKE ditt ansvar! Selv om du kanskje tigget deg til å få hund. Hvis hunden biter, kan til og med politiet komme og hente hunden... Du kan fortelle foreldrene dine at hvis hunden biter noen andre, - f.eks. et annet barn, så kan foreldrene til det barnet som blir bitt kreve at hunden blir avlivet.

Selv om hunden er umulig nå, og kanskje gjør dumme ting, så ville det være veldig trist å måtte avlive en hund som kanskje ville få det MYE bedre et annet sted, og som kunne bli helt fin. Eller hva synes du selv?

Jeg skjønner godt at du er fortvilet. Og jeg håper virkelig at foreldrene dine skjønner at du ikke skal ha ansvar for denne hunden!

Liker Apollo å leke? Hvis han biter etter deg, ha en draleke f. eks. han kan bite i isteden, så får han leke litt med den (f. eks. tar du på kobbel mens han er opptatt) så lærer du han å slippe den på "takk" f. eks. og da kan du kanskje prøve å gjøre noe med han. Om han virker til å ha lyst å bite, hold hendene bak ryggen og ignorer til han ikke prøver lenger. 

Når han hopper er det også lurt å f. eks. snu ryggen til og bare ignorere 100%.

Ang. å ta på kobbel han du lære han det. Om du har en klikker kan du begynne med å ha kobbelet feks i lommen og klikke og hive bort en godbit for hvert skritt han tar nærmere deg, når han er borte hos deg kan du få han til å sitte, ta i halsbåndet - klikk - godbit - ta i halsbåndet - klikk - godbit og gjør dette mange ganger så han aldri vet NÅR du tar på kobbelet og bare forbinder det med noe positivt. IKKE prøv å ta i halsbåndet når han vil bite, når du trener på dette må du vente til han er rolig.

Du kan også øve på samme måte med å ta på benet hans/få han løs fra langlinen hvis han surrer seg inn. Klikk og belønning for at du tar på benet. 

Jeg vet ikke om du har prøvd disse tingene, men kan jo være verdt et forsøk kanskje :)
Husk at du kan bruke lek som belønning hvis han liker det :)

 

dere skaffet dere jo ein krevende rase men det er eg sikker på at du visste :) Si til  foreldrene dine at dere skal ta kontakt med ein rottis hunde eier / trener . Si at du ikkje orker mer biting ! prøv å sendt apollo på eit 1-2 ukers kurs :) 

Synes det er bra at su skriver her inne for å få ut frustrasjon.

Dette må foreldrene dine ta tak i. Hvilken mor og far godtar at barnet deres blir bitt gang på gang? Om hunden blir omplassert eller enda verre: avlivet, så skal uansett ikke du ha skyldfølelse for det. Hvis de skaffet seg en rottweilerblanding fordi de trodde det var mindre sjanse for problem med den enn med en ren rottweiler, er det jo de som har vært på villspor. Totalt.

Du høres absolutt ut som en god hundeeier, men du må få en hund du kan takle. Og foreldrene dine må ha hovedansvaret selv om du har det meste av jobben.

Lykke til!

Hvordan går det med dere? Har dere funnet noen løsning? :)