hei :D

jeg har en engelsk staffhortshire bull terrier og han er 8 mnd . noen få ganger da vi er utekan det hende han hopper på å lager masse lyd , alltid med yngere huder ! ser ikk bra ut og selvfølgelig  hører det ikk bra ut heller , men når det vises til sånn dominans skal jeg ta han i sekudet før det skjer?, ser jo på kroppspåkt når det vil skje eller har noen noen tips .

for lar jeg han holde på sånn ka det gå veldig galt senere .. må vel ta han i sekundet et skjer ? han er veldig rolig og snill og er alltid glad , men noen ganger skjer det å deter vel ikk aksebtabelt ?

forstår bruken av ordet "dominans" så er det aller enkleste med pubertetshanner og ikke la de treffe / omgås andre pubertetshanner overhodet. Eller om det nå er yngre av begge kjønn din bøller med? så hold han unna de hundene. Helt og holdent. La han omgås trygge voksne hunder som han oppfører seg fint med.

Det er ikke dominans, det er bølling, og nei, du skal ikke la ham holde på med det.

ja ikke sant , det høres veldig bra ut . :) gidder ikke lage problemer og ja med store hunder "voksene" går det veldig bra hele veien . ja ikke sant , ordet dominans høres veldig ille ut , men hører så mye forskjellig man skal gjøre når en hund hopper på en annen , alt fra gå i fra de , til ta de .

men like godt ikke la de treffes, men da tenker jeg da når han blir eldre, så har han aldri fått den beskjeden at dete r ikke lov og det kan være forsent ?? takk for svar :)

linnamido:

men like godt ikke la de treffes, men da tenker jeg da når han blir eldre, så har han aldri fått den beskjeden at dete r ikke lov og det kan være forsent ?? takk for svar :)

Det skal du ikke bekymre deg over.  Han lærer masse av de voksne hundene som han ikke bøller med.  Det er bare ikke like lett for et menneske å få med seg all kommunikasjonen ;)

ikke sant :=) takk

Jeg kaller også dette bølling eller mobbing og jeg er enig i at det klart enkleste er å i en periode unngå de hundene som utløser denne atferden hos ham og heller oppsøke godt voksne trygge hunder som både er gode rollemodeller, og kan "oppdra" ham litt. (Sjekk [forsiktig] hvordan han er med helt unge valper, under ca. 4 mnd, ofte går det helt fint også.) Jeg har inntrykk av at denne atferden henger sammen med usikkerhet i pubertetsperioden, og vil bli litt borte av seg selv etterhvert *hvis* hunden ikke får lov til å øve på den stadig vekk.

Det ER helt klart viktig å ikke la dem få øve på det, for det KAN (hos noen, ikke alle) utvikle seg til utagering/slåssing/aggresjon. Hvis man bare lar dem holde på uhemmet og "kose seg" med å tyne de som er yngre/mindre/svakere. Jeg har hatt en hund som utviklet hundeaggresjon, og jeg tror dessverre dette var en del av problemstillingen.

Når du først er i en situasjon der det blir tendens til bølling, så bli rågod til å se de aller første tegnene på at han blir "bøllete" (kan være greit å kjøre på å bare aldri la ham bli for opphisset i lek, eller aldri la ham leke for lenge av gangen, i hvert fall i en periode) og AVBRYT. Gjerne ved å kalle inn. Ro ned med et par enkle øvelser, gi godbiter, klapp. Vurder så om du vil prøve å slippe ham igjen eller om det egentlig var nok nå.

Det er enklere hvis den/de andre hundeeierne samarbeider :) og f.eks. kaller inn og roer ned sine hunder litt samtidig. Dere kan også eventuelt teste å gå et stykke parallelt sammen, gjerne med de/den gærneste hunden(e) i bånd, og så kanskje slippe dem etter en stund igjen når "stemningen" er blitt annerledes.

Det *kan* hjelpe *litt* å sørge for at hunden får "brukt seg" skikkelig først. Da mener jeg ikke bare fysisk mosjon, men trening, nesearbeid, osv. Det var helt klart da min var i verste bøllealderen at hvis vi hadde vært på en lang tur og gikk innom parken helt til slutt på vei hjem, var det en god del mindre interesse for å mobbe de som ellers hadde vært morsomt å gjøre det med.... Men det er altså ikke noen permanent løsning :) heller evt. noe du kan bruke for å teste å la ham leke med yngre hunder en gang i blant. 

Er du i tvil, så er det aldri feil å avbryte. Du kan også se an den andre hundens reaksjon når du har kalt inn/stoppet din hund: Virker den som om det var veldig greit med en pause, eller fyker den bort til din hund igjen og vil ha mer? (Merk at selv om begge hundene tilsynelatende liker det betyr det ikke nødvendigvis at det er ok lek fra et menneskeperspektiv...)

Det går an å straffe bølling med (hovedsakelig) negativ straff, som følger: Velg et spesielt advarselsord/setning (ikke samme som innkalling), f.eks. "Kutt ut!" , "Nå tar du det med ro...!". Gi hunden et par sekunder på å gå over til mer akseptabel lek. Hvis ikke, så fjerner du rolig hunden fra leken. Dette vil i praksis innebære å hanke ham inn i line, eller gå på linen bort til ham og ta tak i sele/halsbånd. Poenget er at hvis han bøller, så mister han muligheten til å leke. Ha en kort, kjedelig time-out inne hos deg, og la ham så prøve igjen. Håpet er at han etterhvert vil begynne å avbryte/dempe bøllingen når han hører advarselen, for å unngå å havne i time-out.

Dette kan funke i teorien, og for noen (gjerne de helt moderate bøllerne) i praksis. Problemet for mange hunder er imidlertid at vi griper inn for sent, slik at de allerede er så gira at de ikke klarer å lære av en slik time-out. Noen hunder (har litt en følelse av at du kan ha en sånn?) er slik laget at de kan gå fra 0-100 nærmest, så det blir litt umulig å finne det riktige tidspunktet. Da er det enklere og bedre å tilrettelegge slik at de sjelden havner i den situasjonen mens de er i den verste alderen, og heller lærer gode vaner av andre hunder. 

For oss har det også funket bra å i perioder fokusere mye mer på lek og trening med *meg*, og rett og slett la være å leke med andre hunder. Kanskje gå rolige turer med noen utvalgte rolige hunder, kanskje i bånd. En ellers godt sosialisert unghund dauer ikke av å ta lekepause i noen uker. *s* Så kan du drille innkalling og bli´er og andre selvbeherskelsesøvelser, og stå bedre rustet til å regulere/avbryte ham i leken senere.

En ting til: Jeg skiller veldig mellom "mobbing" som er å tyne svakere hunder med stor opphisselse og lenge av gangen, og "ålreit korrigering" av uhøflige yngre unghunder. Jeg ble *kjempeglad* første gangen Ridder "sa fra til" en oppløpen yngre hund på det jeg syntes var en bra måte.

Det tenker jeg ser omtrent sånn ut (andre kan gjerne kommentere beskrivelsen, alltid vanskelig å sette ord på): For det første er det tydelig at den yngste hunden er en spilloppmaker, pågående og ikke viser så veldig respekt for den eldre. Mye hopping og dytting, kanskje biting i ører osv. Den eldre prøver gjerne å unngå plageånden en stund først (hvor lenge varierer mye). Så skjer det ganske så RASKT og KORTVARIG at den eldre hunden gjør noe à la: knurrer, går rett mot/dytter/legger hodet/forparten over den yngste. Den yngste kan ende opp på bakken (på mage eller rygg). Eldste står over stiv men gjør ikke noe mer når den yngste tydelig har gitt seg. (dette er den store forskjellen fra mobbing). Så går den eldste vekk, den yngste reiser seg uten videre mén (kanskje litt roligere eller forsiktigere) og de to blir ofte venner eller i det minste tolererer hverandre *s* etterpå. 

[når jeg skriver den eldste og yngste så er det vel ikke *alltid* at alderen er slik, men oftest, hos unghunder i det minste.]

Å korrigere andre hunder "riktig" (uten å skremme eller skade eller langvarig stress) er noe hunder må lære, og ikke alle lærer noengang å gjøre det så veldig bra. Men det er flott når de kan det - derav at jeg blir så glad når Ridder viser de taktene. :)   Så ikke bland dét sammen med mobbingen hvis du skulle observere det etterhvert.