Jeg må si at jeg nå har lest såååå mange innlegg om alle de uansvarlige hunde-eierne som jo alltid har en stor hund, og gjerne en bøllete en også. Jeg er møkk lei av den forskjellsbehandlingen det skal være. Småhunder skal gjerne få lov tilå bjeffe seg gule og blå, det er vist bare sjarmerende...Når store hunder gjør det så er de agressive. Når småhundene hopper opp på andre for å hilse så er det bare latter, ååå jada, den vil bare hilse...men hvis min hund gjør det samme så er det jo nesten overfall...Småhunder skal få lov til å svinse og svanse rundt løs fordi den gjør jo ingen skade, mens en større hund er vist en "potesiell drapsmaskin"..!!! 

Jeg forstår hva du mener, en scäfer som hopper og en chihuahua som hopper gjør jo i grunnen det samme, MEN det kommer litt an på forholdene. Er det et lite barn som hoppes på er det en enorm forskjell på en shäfer og en chihuahua. Det gjør ikke så mye om den lille hopper for den gjør ingen skade med sine 2 kg, mens en stor hund på 20kg+ kan velte et lite barn overende med fatale følger.
Det gjør meg heller ingenting at venninna mi sin pomeranian-tipse hopper opp på meg når jeg møter de, for hun skitner bare til den nederste delen av gummustøvelen min, mens om en schäfer med sølete pels gjør det samme er man dekket av leire selv før man vet ordet av det.

Når det er sagt synes jeg småhund-bjeff er MYE mer irriterende enn storhund-bjeff.

En stor hund virker rett og slett mer skremmende enn små hunder for mange - særlig de som ikke kan noe særlig om hunder eller har hund selv. Så dette med hopping er en ting jeg synes man skal ta spesielt hensyn til at andre kanskje ikke er så glad i når man får seg en stor hund.

Hehe! Var i sentrum å miljøtrente frøkena mi. Det var noe folksomt, så vi måtte bane oss forbi en gruppe med damer som sto i veien. Bikkja dro litt i båndet og peste litt, men var langt i fra "skummel" (syns nå jeg). MEN, da hun kom borti den ene dama - hun hoppet ikke, bare streifet borti henne i det vi gikk forbi skvatt dama til med et "herregud, pass på hvor du har hunden din!!". Hadde det vært en mindre hund hadde det nok ikke vært samme reaksjon.

På den andre siden så var jeg forberedt på da jeg kjøpte meg denne rasen at folk kom til å være redde så jeg tar meg ikke veldig nær av det. Noen unnskylder seg og sier "jeg har lyst til å hilse, men jeg tør ikke" og da sier jeg at de trenger ikke. Hunden lider ikke nød av det.

RED: Synes forøvrig at det er veldig greit at ikke alle folk har lyst til å hilse, eller at de har lyst til at hun skal hilse på deres hund. Gjør jobben min med å trene fokus mye lettere.

Har en hilseglad ungschæfer i nabolaget her, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger det blir sladret om at nå har den angrepet igjen.
Litt mer utspørring så var det vanlig hilsing (litt ivrig da), har en chi og her som er rimelig ufyselig, går løs, pisser overalt og kommer flyvende med tenna på tørk etter både folk og fe. Aldri hørt noe om den.
Men det går ikke kun på str, utseende og. Gaia er 56 høy så er jo ikke noen mini, men ser ut som en happy bamse, som ung var hun 10 ganger verre en schæferen, men samme folka som klager på den var slik på Gaia: naaw så søt, og så glad da...kosemose.

Irriterer meg grønn det der, og har krangla med en del sladrere om den schæfern.

Signerer denne. Det er svært sjelden jeg møter store hunder som er aggressive eller som eier ikke har kontroll på. Derimot treffer jeg små hunder daglig som er aggressive(ofte frykt), gneldrete, uten kontroll, osv. Og svært ofte er det eierne av disse som mener at MIN hund er problemet. Ved sitt blotte nærvær da antagelig... Som får disse små til å gå totalt bananas. Og jeg kan bare ikke fatte hvorfor det er greit med en liten løs hund og ikke en stor. Når en liten løs tass kommer peisende og stopper rett foran oss og bjeffer som om det står om livet, hva har det med min hund å gjøre? Har konkludert med at hundeeiere kommer i absolutt alle mulige utgaver! Og at jeg til en viss grad kan se hvilke eier som har hvilken hund etterhvert ;)

GSH:

Jeg må si at jeg nå har lest såååå mange innlegg om alle de uansvarlige hunde-eierne som jo alltid har en stor hund, og gjerne en bøllete en også. Jeg er møkk lei av den forskjellsbehandlingen det skal være. Småhunder skal gjerne få lov tilå bjeffe seg gule og blå, det er vist bare sjarmerende...Når store hunder gjør det så er de agressive. Når småhundene hopper opp på andre for å hilse så er det bare latter, ååå jada, den vil bare hilse...men hvis min hund gjør det samme så er det jo nesten overfall...Småhunder skal få lov til å svinse og svanse rundt løs fordi den gjør jo ingen skade, mens en større hund er vist en "potesiell drapsmaskin"..!!! 

Forstår hva du mener, men for meg er det ett fett om hunden er liten eller stor, oppdragelse skal de ha og eier skal ha kontroll. Men, det er ikke til å stikke under en stol at en stor hund kan gjøre mer skade enn en liten hund. Det er vel derfor de fleste har lengre "lunte" med småhunder - men jeg er helt enig med deg omkring prinsippet forskjellsbehandling.

Jeg synes ikke det er noe greit at mine små kan finne på å bjeffe ved hundemøter, men jeg vet de har en lavere terskel for det (desverre.) Det betyr ikke at jeg ikke prøver å forhindre det :) Og det betyr IKKE at alle synes det er så søtt!

Og når det gjelder "bølle oppførsel" er det vel egentlig ganske logisk; fysikkens lover gjelder. En stor hund vil sannsynligvis oppfattes som et større problem enn en liten. Jeg har hatt stor hund før som enkelte kunne bli livredd for og skygge unna, bare fordi hun så skummel ut, og det var ikke noe greit. Så slik ville ikke jeg ha det. Problemet jeg har med mine små nå er at de gjerne tiltrekker seg barn og beundrere jeg nesten må beskytte hundene imot - noe så lite og søtt må tydeligvis løftes og pelles på tenker mange.  Det er ikke bare bare å trene passering med slike statister heller.. Men jeg gjør så godt jeg kan, og lar ikke mine springe løs hvis de er til sjenanse. Og det er gjerne jeg og mine små som tar på båndet og tusler et annet sted hvis vi kommer over ´store løse´ som leker fritt på et jorde etc. Så her hvor jeg bor er det veldig sjeldent vi møter andre småtasser, og det er ytterst få store OG små som bøller med omgivelsene :)

Jeg observerer også veldig sjelden store hunder uten kontroll, sammenlignet med all de gneldrete uhåndterlige småhundene her i område. Bjeffingen og atferden til de små er utrolig mye mer irriterende- i hvert fall i mine øyne.

Når det er sagt så går det på POTENSIALET hunden har til å gjøre skade- og uansett hvor irriterende jeg synes pommer og chier er, så skal det ganske mye til før det får særlig alvorlige følger. Det blir noe helt annet når man har en stor hund man ikke har kontroll over. For både barn og eldre folk kan det ha katastrophale følger å bli hoppet på av en større hund enn av en liten hund. Uansett om hunden bare er hilseglad eller ikke. For ikke å snakke om en stor, ustabil hund skulle finne på å utagere på noen. Da er man plutselig i en helt annen situasjon som offer enn om man blir angrepet av en miniatyr.

Jeg har hatt veldig store hunder og har nå en mellomstor/liten (12kg/43cm) hund, og det sier seg selv at jeg måtte være mer forsiktig i hilsesituasjon med tispa på 39 kilo. Så helt uberettiget er frykten fra omverdenen faktisk ikke.

GSH:

 Når småhundene hopper opp på andre for å hilse så er det bare latter, ååå jada, den vil bare hilse...men hvis min hund gjør det samme så er det jo nesten overfall...Småhunder skal få lov til å svinse og svanse rundt løs fordi den gjør jo ingen skade, mens en større hund er vist en "potesiell drapsmaskin"..!!! 

 

Jeg forstår på den ene siden frustrasjonen din, men på en annen side kan jeg ikke skjønne at det er så vanskelig å forstå den andre siden heller.

Jeg har et lite barn i førskolealder, som i utgangspunktet er veldig skeptisk til hunder (andre enn vår egen) og holder god avstand. Hvis en liten pomme skulle finne på å løpe på han og hoppe og bjeffe ville det skremt han. Men det er jo helt klart at hvis en stor schäfer ville gjort det samme ville det vært en mye verre opplevelse for han. Schäferen hadde for det første veltet han overende, og for det andre hadde han hatt labber og klør midt i ansiktet, og ikke bare på knærne. Er det virkelig så vanskelig å forstå?

Jeg er veldig nøye med å holde hunden i bånd og ha kontroll over den, men jeg følte helt klart et større ansvar når jeg hadde stor hund enn nå som hunden er betydelig mindre.

Jeg er helt enig i at min hun KAN gjøre mere skade.....jeg hadde heller aldri tillatt at hunden min hadde hilst på andre hadde jeg trodd at hun skulle spise dem.... Hun er en hoppende glad schæfer som viser med HELE seg at hun er vennelig. Ørene bakover, loggrende, hopper forsiktig mens hun lager hilsebjeffelyder. Nå skal det sies at hun får ikke lov til å hoppe opp...på noen! MEN  Jeg tar mye heller en hoppende glad schæfer enn en gneldrete liten sak som hopper på meg...dessuten har jeg tilgode å møte EN hunde-eier som prøver å forhindre at den lille ikke skal hoppe opp

Jeg har all mulig forståelse for forskjellen på skade som en stor hund kan forvolde, kontra en liten. Og at endel mennesker frykter dette. MEN, det er heldigvis få hunder som er så aggressive, og de fleste jeg har truffet er av små raser. Min erfaring er at eiere av store hunder i stor grad er klar over den potensielle faren deres hund kan være, og trener/jobber målbevisst for å ha en trygg og stabil hund.

Jeg er forøvrig av den oppfatning at mitt hundehold ikke skal være til hverken skade eller plage for andre. Men jeg gidder ikke forholde meg til kommentarer som er vås fra ende til annen. Feks mener jeg at noen få bjeff er noe folk får tåle å høre. Og at hunden min faktisk eksisterer. De skal feks  derimot IKKE trenge å få hunden min hoppende på seg/hunden sin. Dessverre virker det som om endel eiere av små hunder VET at deres hund ikke er livsfarlig og dermed " er det ikke så nøye". Vil presisere at jeg snakker generelt her.

For hunden sin del så er det viktig at den er godt sosialisert og fungerer i "alle" settinger, da tror jeg den har det best. Uannsett størrelse.

For oss mennesker så er det naturlig at en mindre hund (les miniatyr) utgjør en mindre "trussel" enn en stor. Nå er jeg ganske rund i kantene, men jeg forstår godt de som synes det er mindre greit å f.eks bli hoppe på av en schaefer enn en liten miniatyr. Det er bare sånn det er, og når man velger seg en rase så får man ta konsekvensene av det. Det er ikke alle som er spessielt glad i hund, eller har forståelse. Og at de har større aksept med tanke på de små rasene skal være uvesentlig for deg med stor hund.

Sånn er det bare. For min egen del kommer jeg aldri til å ha liten hund igjen. Jeg velger hund etter mine behov, ikke omverdenen sine. Og det er mange fordeler med stor hund kontra liten, selvom noen eller mange har større aksept rundt de små.

Med andre ord, det du irriterer deg over er ett ikke-problem for meg. Og for å være helt ærlig, så ser jeg ikke problemet. Har du kontroll så har du kontroll, da får bare folk jatte i vei.

Det er forskjell:)

Og jeg tror absolutt du hadde foretrukket om jeg lot minien min løpe løs og hoppe på din. Framfor den jeg har som er dobbelt så stor som din?

Jeg gjorde forskjell da de var valper. Fordi den lille ikke kunne skade noen andre enn segselv. Mens den store fint kunne veltet både unger og gamlinger omkull i pur glede.

Så visst kunne den lille irritere enkelte irritable mennesker, hundeiere inklusive:) fordi han lagde lyd. Men han gikk ikke nærmere andre enn en meter eller sådær. Den forsiktigheten hadde ikke den største. Uansett om han ikke lagde irriterende lyd. Så er ANSVARET nokså annerledes i forhold til en liten valppå 2 kilo. Og en liten valp på 40.

GSH:

Jeg må si at jeg nå har lest såååå mange innlegg om alle de uansvarlige hunde-eierne som jo alltid har en stor hund, og gjerne en bøllete en også. Jeg er møkk lei av den forskjellsbehandlingen det skal være. Småhunder skal gjerne få lov tilå bjeffe seg gule og blå, det er vist bare sjarmerende...Når store hunder gjør det så er de agressive. Når småhundene hopper opp på andre for å hilse så er det bare latter, ååå jada, den vil bare hilse...men hvis min hund gjør det samme så er det jo nesten overfall...Småhunder skal få lov til å svinse og svanse rundt løs fordi den gjør jo ingen skade, mens en større hund er vist en "potesiell drapsmaskin"..!!! 

Jeg vil ihvertfall si at jeg behandler mine på 3 kilo som om de skulle vært 50 kilo, men til syvende og sist er de 3 kilo - på godt og vondt :)

-Kaia:

 

Det ER jo overfall! ;) Jeg har hund på femti kilo selv, og kan godt forstå at folk ikke vil ha labbene hennes på brystkassa. Det vil ikke jeg heller, med mindre jeg ber om det. Å bli skitten på leggen fordi en liten pomme vil hilse er irriterende, men det slår ikke lufta ut av en, i det minste...

Når det er sagt mener jeg absolutt ikke at små hunder skal få gjøre som de vil, i en ideell verden hadde alle behandlet hundene sine som om de veide femti kilo. Men en ufyselig hund på fem kilo ER "hyggeligere" å møte enn en ufyselig en på tredve, det er ikke til å stikke under en stol.

 

Zapp:

 

Og jeg tror absolutt du hadde foretrukket om jeg lot minien min løpe løs og hoppe på din. Framfor den jeg har som er dobbelt så stor som din?

 

GSH:

 

Zapp:

 

 

Og jeg tror absolutt du hadde foretrukket om jeg lot minien min løpe løs og hoppe på din. Framfor den jeg har som er dobbelt så stor som din?

 

 

Jeg snakker om at hunder hopper på mennesker...ikke hunder som hopper på andre hunder...I sistenevnte tilfelle, ville jeg foretrukket at du slapp løs den store hunden din...

 

Kunne du av og til ønske hunden din var bitte bitteliten

Må ærlig si at jeg ikke bryr meg om at hunden kommer mot meg og legger forlabbene på lårene mine av glede, han veier jo bare 8 kg, men det måtte jeg ha trent på om jeg hadde fått en valp som skulle blitt 40+ kg, det sier seg selv.

Uansett størrelse er det selvsagt ikke greit at hunden hopper på fremmede folk eller om det ikke er greit blant kjente heller, og har ikke det problemet. Gneldrer gjør han heller aldri.

Men man har et større ansvar når man har en så stor hund, er så mange folk som er mye reddere en stor enn en bitte liten en, selvsagt skal hunden aldri være til sjeanse for noen uansett størrelse, men jeg merker selv at jeg automatisk tar mye strammere bånd i forbipasseringer når jeg går med en ivrig Rottweilerblanding på 62 kg som jeg passet mye tidligere, enn når jeg går med min egne lille som jeg vet ikke finner på å buse bort til fremmede uten en direkte invitasjon iallefall.

Misky:

 

GSH:

 

 

Zapp:

 

 

Og jeg tror absolutt du hadde foretrukket om jeg lot minien min løpe løs og hoppe på din. Framfor den jeg har som er dobbelt så stor som din?

 

 

Jeg snakker om at hunder hopper på mennesker...ikke hunder som hopper på andre hunder...I sistenevnte tilfelle, ville jeg foretrukket at du slapp løs den store hunden din...

 

 

 

Kunne du av og til ønske hunden din var bitte bitteliten

En bør kunne ha kontroll på hunden, uansett om den er liten eller stor.

Det betyr å kunne ha kontroll i folkemengder og uansett hvor en er med hunden.

Selv blir jeg mest sjarmert av store hunder, ikke av små som maser. Så om jeg skulle bli mast på og hoppet på, så hadde jeg hatt mest velvilje og tålmodighet med store hunder.

GSH:

Jeg er helt enig i at min hun KAN gjøre mere skade.....jeg hadde heller aldri tillatt at hunden min hadde hilst på andre hadde jeg trodd at hun skulle spise dem.... Hun er en hoppende glad schæfer som viser med HELE seg at hun er vennelig. Ørene bakover, loggrende, hopper forsiktig mens hun lager hilsebjeffelyder. Nå skal det sies at hun får ikke lov til å hoppe opp...på noen! MEN  Jeg tar mye heller en hoppende glad schæfer enn en gneldrete liten sak som hopper på meg...dessuten har jeg tilgode å møte EN hunde-eier som prøver å forhindre at den lille ikke skal hoppe opp

Her gjør du en typisk hundeeierfeil: Du forutsetter at andre, som kanskje overhodet ikke er interessert i hverken hunder eller andre dyr, klarer å lese hunder på samme måte som det vi kan. En person som ikke kan hund kan ikke lese en hunds signaler. Om den da blir hoppet på av en stor schäfer vil en hunderedd person ikke ta seg tre sekunder og prøve å tolke hundens signaler. Hund er ikke obligatorisk pensum for folk flest. Jeg kan og SKAL ikke forvente at andre kan noe som helst om hunder. Å skille hilsebjeffing fra annen bjeffing og lekeknurring fra truende knurring er en lek for oss hundefolk, men slett ikke for hvermannsen. Det må du faktisk akseptere.

Min hund nærmer seg 10 kg nå. Og folk synes det er så koselig at han hopper når de står oppreist og hilser, for da kommer han jo nærmere! Men når de setter seg på knærne, da når han jo plutselig opp til ansiktet igjen, og da er det ikke så gøy lenger. Jeg prøver å si til dem at han ikke FÅR LOV til å hoppe (samboeren min virket oppriktig overrasket første gang jeg sa det), men det er ikke alle som synes det er så viktig. Og da blir det vanskelig å lære ham å hilse pent. Folk er kanskje litt mer velvillige til å ikke hilse på en hoppende stor hund, enn en hoppende liten en. 

Ellers er jeg enig med startinnlegget her - jeg prøver å behandle Kuro akkurat slik jeg ville behandlet en hvilken som helst annen hund, uavhengig av størrelse. Men jeg må innrømme at han nok slipper unna med litt mer enn han hadde gjort om han var for eksempel kaukasisk ovcharka, som et vennepar av meg skal skaffe seg.

Ygramul:

 

Her gjør du en typisk hundeeierfeil: Du forutsetter at andre, som kanskje overhodet ikke er interessert i hverken hunder eller andre dyr, klarer å lese hunder på samme måte som det vi kan. En person som ikke kan hund kan ikke lese en hunds signaler. Om den da blir hoppet på av en stor schäfer vil en hunderedd person ikke ta seg tre sekunder og prøve å tolke hundens signaler. Hund er ikke obligatorisk pensum for folk flest. Jeg kan og SKAL ikke forvente at andre kan noe som helst om hunder. Å skille hilsebjeffing fra annen bjeffing og lekeknurring fra truende knurring er en lek for oss hundefolk, men slett ikke for hvermannsen. Det må du faktisk akseptere.

 

GSH:

Ygramul:

 

Jeg forklarer folket her på Canis hvordan kroppspråk hun har...jeg forventer ikke at hvermansen skal skjønne det...det har hendt hun har hoppet opp på andre på den måten, men som jeg skriver så er ikke det noe hun for lov til! 

Men hva irriterer du deg egentlig over? At folk er mere redd for store hunder enn for små? Det er jo det det hele koker ned til. At ikke hundevante folk irriterer seg over store hunder som bjeffer og kommer løpende, mens de synes samme oppførselen hos store hunder er skremmende- det er i hvert fall det du skriver i hovedinnlegget.

Det er etter min mening noe som er helt naturlig, nettopp fordi store hunder kan gjøre mer skade enn små- og noe man faktisk må ta med i beregningen når man skaffer seg en stor hund. Det er mange ulemper forbundet med å ha store hunder, og dette er en av dem. Jeg opplevde det selv mange ganger med min forrige- store- hund: Mange små hunder som tusler f.eks. på en skogssti, uten at noen bryr seg, og når min store hund går på plass ved siden av meg blir jeg ropt til at jeg må ta henne i bånd. Sånn er det bare, og som sagt synes jeg det er litt forståelig også. Jeg kan ikke forvente at andre enn de med hund ser og forstår at hun er helt ufarlig.