Ja, hvis vi ser bort fra valpebiting, har du noen gang blitt bitt sånn at du fikk skade av hunden din? Sitter med ei hånd som er "full" av punkteringer. Da vi var ute å trente i dag belønnet jeg med draleke, men i det hun skulle ta bedre tak på leken, glefset hun over hånda mi i stedet. Jeg kan fortelle at å bli bitt av en schæfer er ikke særlig behagelig og jeg måtte anstrenge meg vannvittig for å ikke bli sint. Hun fikk slipp-kommando og så avsluttet jeg leken.

Om dere har blitt bitt, uhell eller med overlegg, hvordan reagerte dere da?

Høres ut som du reagerte fint. Er jo normalt å få vondt og reagere når man blir bitt på den måten, og hunden får værsågod passe på hvor den setter tennene sine. Hunden la helt sikkert merke til både at du reagerte, men også at du behersket deg likevel. 

Men har ikke opplevd det selv, bortsett fra når hunden har tatt skikkelig feil og klart å hente seg inn sånn at tennene bare er borti.

 

Aldri av Pelsen.

Men to ganger av Gamlepels (familiehunden). Ene gangen så lekte vi med en pinne, og jeg holdt pinnen så tommelen var over halve. Så tok han en javs av pinnen med tommelen.  Jeg hylte av smerte, bikkja krøket seg, også kastet jeg pinnen en gang til før jeg dro på legevakten :p 

Den andre gangen så tok jeg fra han et griseøre. Han har ressursforsvar og mat-agressjon, og det var min feil. Ikke noe voldsomme greier, han beit, slapp også satte seg ned for å få tilbake godten sin.  Jeg "aua" (fordi det gjorde vondt), også fikk han ikke tilbake griseøret sitt før noen timer etterpå. 

Jeg har blitt bitt av tidligere hund.Fikk vondt, men huden bl eikke perforert. Og han bet fordi han hadde matforsvar OG var stressa (pga mange barn og hunder i samme rom). Jeg ble sint, grep tak i halsbåndet hans og parkerte han i yttergangen mens jeg verbalt gav uttrykk for hva jeg mente om oppførselen. Han forstod at jeg var sint.Han bet etter meg en gang senere også, da jeg skulle stelle pelsen hans. Da tok jeg tak i han og lot han forstå at jeg var skikkelig sint.

Han ble omplassert til familie uten små barn, da jeg ikke kunne stole på han når det kom til barn under 7 år. Med vekt på 36 kg hadde han skadet stygt om han hadde bitt et barn.

Mannen min ble bitt av den eldste som vi har nå, men hun bet da av angst, så han lot det passere uten å lage mer styr av det.

Jeg har dralek stadig med mine, men ingen har bitt meg noen gang under lek. Om de bare kommer borti huden min så skriker jeg til så de skvetter, og så avslutter jeg leken. Så de har lært å passe seg fra de var små valper. NULL-toleranse for å la hundetenner berøre huden min med mindre det er som kos. (huskyer koser med tenner ofte)

Joda, jeg ble punktert skikkelig av en tann som gikk inn ved siden av neglen og godt inn i tommelen.. Det har ført til at jeg har mistet følelse i en bit av tommelen. Var ikke med vilje, men trollet forsøkte å sluke i seg en diger ball med aluminiumsfolie med kyllingbein/rester i, som han fant ute i høst. Min bråreaksjon var å dytte hånda rett inn i det glefsende gapet, og blodet rant heftig fra den ene hånda, mens jeg vrælte, prøvde å unngå å blø ned klærne mine og samtidig få vekk folieballen med kylling, OG dra hunden med meg, alt til en forundret nabos fornøyelse. Melvin var i tillegg helt forferdet over å ha punktert meg så til de grader.

Da følte jeg meg kul kan du tro.

Har også blitt bitt under lek, liknende det du beskriver trec, både av nåværende og forrige hund. Edit: Under lek har det kun vært risp, og det har ikke skjedd mer enn én gang per hund, begge gangene har hunden "skjønt" at den traff feil.

Frk dober bomma grovt på leggen og en leke en gang. Det ble blått og fint kan jeg love deg! Jeg hylte mens jeg leika videre. Hun slapp jo med en gang hun kjente at det ikke var leken, så hylet var fordi jeg fikk så sinnsykt vondt.

Hollendersnuppa bommet faktisk på leken og hånda før i dag. Hun var litt for ivrig med å ta leken, så jeg hadde ikke rukket å få den ut av lomma skikkelig en gang. Da snudde jeg meg og gikk litt unna før vi gjenopptok treningsøkten. Ble egentlig dritsur fordi det gjorde så himla vondt og hun har ikke tullet med slikt på evigheter så ble litt overrasket også. Så neste lekeøkt tok jeg det ut i leken i stedet, meget produktivt :-D

Takk for at dere deler erfaringer Dralek er en av de beste belønningene jeg kan bruke, så det blir litt for dumt å kutte det ut i frykt for at hun skal bomme igjen. Godt å se at reaksjonen min ikke var for dum. Det burde vel kunne trenes inn at hun passer på at det ikke kommer en hånd inn i glefset når vi herjer.

Ikke sånn med vilje :) Men den tidligere blandingstispa mi var ikke noe flink og forsiktig med munnen hvis hun fikk en godbit, og på kalde dager når jeg frøs litt på fingrene var det som å stikke hånden i en musefelle når hun fikk en frolic :P

Har ikke blitt skikkelig bitt, men hun har til tider bommet litt på leken eller vært for voldsom når hun skulle ta godbiten. Når det blir for hardt (hun har en ganske "hard" munn, så er ganske herdet) og har gjort vondt har jeg brølt av smerte og blitt sur, og sendt henne bort eller avsluttet leken. Så har jeg gått bort og roet meg litt før vi fortsetter.

Vanskelig å styre seg når man får vondt, og ofte reagerer man med å bli sint, så jeg velger å gå bort fra situasjonen til det første smertesjokket har gitt seg. Har blitt litt blå på hendene, men har enda til gode å få et skikkelig bitt, heldigvis. :P

trec:

Ja, hvis vi ser bort fra valpebiting, har du noen gang blitt bitt sånn at du fikk skade av hunden din? Sitter med ei hånd som er "full" av punkteringer. Da vi var ute å trente i dag belønnet jeg med draleke, men i det hun skulle ta bedre tak på leken, glefset hun over hånda mi i stedet. Jeg kan fortelle at å bli bitt av en schæfer er ikke særlig behagelig og jeg måtte anstrenge meg vannvittig for å ikke bli sint. Hun fikk slipp-kommando og så avsluttet jeg leken.

Om dere har blitt bitt, uhell eller med overlegg, hvordan reagerte dere da?

Niks. Aldri blitt bitt av noen av hundene mine-) Kanskje fordi jeg aldri har lekt med draleke. -)

Mithras synes fortsatt det er moro å bite meg i leggen. Har vært et par episoder i vinter hvor jeg har satt meg fast i snøen og han har "angrepet" beina mine. Ikke spesielt godt... Litt utsikker på om dette er valpebiting eller om det er et problem

Sist gjorde det så himla vondt, hun bomma ikke på leka men hadde 110, grep leken og fortsatte rett i handa mi som i kollisjon. Dækertten. Bikkja landet forundret og stod helt bom stille mens jeg gikk to lange runder rundet henne mens jeg boblet inni meg av eder og forbannelser. Sa ikke au. Jeg sa ikke et kløyva ord. Ikke høyt ihvertfall. Inni meg sa jeg en hel del. Av og til lurer jeg litt på om bikkja er telepatisk.

Jeg har aldri blitt bitt av hunden og de hundene jeg har hatt tidligere, heller aldri blitt bitt av andre hunder. Har heller aldri lekt voldsomt med hunden, dette mener jeg er helt unødvendig. Det er nok med en "slipp" kommando og hunden slipper, noe den lærte ganske tidlig.

Jeg sitter med en pekefinger som er dobblet i str. (hoven) og både lilla og blå/svart etter at pinscheren satte tennene i den tidligere i uka. Hun bommet på draleken i det hun tok sats og hoppet etter den. Sa ingenting og fortsatte leken med venstre hånd istedet. For hun satte seg tvert hun innså at det var fingern min hun hadde satt tennene i. Men bannet heftig inni meg for og ha holdt leken på en så idiotisk måte.

Jeg må si jeg blir overrasket over at en hund må få en slipp-kommando når den oppdager at den har bitt et menneske..

Pan:

Jeg må si jeg blir overrasket over at en hund må få en slipp-kommando når den oppdager at den har bitt et menneske..

 

Greia er vel at de er så høye at de ikke oppfatter det regner jeg med? :p

Pan:

Jeg må si jeg blir overrasket over at en hund må få en slipp-kommando når den oppdager at den har bitt et menneske..

Ja, det er vel kanskje ikke helt sånn det skjedde da. Hun glefset i meg og så flyttet hun bittet kjapt ned på leken igjen - men poenget med slipp kommando var for å avslutte leken på mine primisser.

Ja, jeg har blitt bitt så blodet dryppet, fordi jeg var dust og ga godbiter mellom pekefinger og tommel til whippet som var helt i hundre og løp tulling, og øvde innkalling midt i galskapen. Da var han så høyt oppe at han ikke merket noe særlig til at han glefset litt fingre også. Men jeg lærte, etter ca tredje gangen det skjedde... at det er MITT ansvar å passe på at hunden er i en sinnstilstand der det er trygt å enten stappe mat i munnen på den eller leke med hundekjeften. Så nå enten sørger jeg for at han bruker et halvt sekund på å roe seg, eller gir godbit inni hånden. Pluss at han har blitt mer forsiktig.

At jeg ikke har blitt bitt til blods av staffen er bare fordi hun har sløve tenner. Hun var fæl til å glefse ca der det var godbit, om den var på vei til henne var heller ikke så viktig. Løsningen der har rett og slett vært å veksle på å holde den inni hånden, sånn at hun ikke når den om hun prøver å ta den, eller å gi godbit rolig og fjernet meg igjen om hun virker for ivrig. Har hjulpet mye, men hun bryr seg altså lite om at hun tygger litt på meg også.

Under lek er det noe helt annet. Begge har vel bommet litt, men hun leker mindre, så det er mest han som har truffet fingre der. Og jeg har aldri fått så vondt at jeg ikke har kunne fortsette, alltid sett på det som min feil, og han liker jo ikke å treffe meg, så han passer litt bedre på om han treffer.
Jeg mener heller at det er kjekt å kunne ha såpass intensitet at man må tenke seg litt om, enn at alt alltid skal være så rolig. Kontrollert, ja, men litt høy driv er jo dritgøy! Så da får det være min jobb å kombinere treningen og min egen håndtering sånn at jeg beholder fingrene :)

Vondeste jeg har vært borti er vel når jeg har skullet ta fra mat de har funnet ute, og de bare har skullet tygge èn gang til....

Familiehunden tok feil av tommelen min og oksehudbeinet jeg holdt for henne, var ikke mye igjen av biten, så jeg ba vel om det. Ble ikke hull på huden, men jeg er sikker på jeg nesten hørte beinet knase, og jeg hadde et dybt hakk i huden flere dager etter.

Ellers har det bare vært mindre uhell under dra lek, men ikke så hardt at jeg har fått merker. Verre med kloremerker på lårene og armene, men det var valpetida, da hadde jeg oftere småsår og blåmerker på hender og armer også.

Jeg har ikke blitt bitt skikkelig av udyret jeg har nå, bare noen ganger når hun har vært skikkelig ivrig og klappet tennene over hendene mine eller armen min idet jeg skal til å kaste leke. Hun stopper så fort hun kjenner det ikke er leken, samtidig som jeg hyler "Aoooo!" i refleks..:P

Papillonen jeg hadde ble jeg skikkelig bitt av etpar ganger. Han var fryktaggressiv mot folk, og beit i fra seg når det ble for skummelt. En gang stakk han av, jeg var sint som følge av at jeg ble så redd, så da jeg bøyde meg ned for å ta han i halsbåndet og ta han med hjem, så beit han meg til blods i fingeren. Andre gangen var da han var sammen med ei høyløpsk tispe. Stressnivået under taket og livredd for at jeg skulle ta han bort fra den deilige tispa forran han. Så da jeg skulle løfte han bort beit han meg skikkelig i fingeren, han tok tak og ristet den. DET var vondt det! At en så liten hund kunne bite så hardt og laget et så vondt sår, hadde jeg ikke trodd. 

ja men det var kun pgaivrigheit ! Rex ble for ivrig og hoppet og eg fikk eit bitt i kinnet ! Men det var ikkje med vilje ! Eller har han ikkje bitt meg ! Eg reagerte med å si au å Rex roet seg ned og eg sa at han måtte  slappe av og etter det var alt greit :P 

Voldsomme skader har jeg ikke fått, men har da fått punktert huden og litt blåmerker et par ganger. Det har da vært uhell, heldigvis :)

Det er bare vesla som har bitt meg (utenom valpebiting), og da har det vært fordi hun har vært altfor ivrig etter å få godbit. I tillegg er hun veldig brå av seg, generelt, så det er noe som må jobbes litt med. De to gangene hun har klart å glefse skikkelig over hånda mi har jeg hylt høyt, snudd meg vekk og gått bort.

Etter de to tilfellene har jeg trent inn at hundene ikke får noe som helst rett fra hånda mi, aldri, om de ikke setter seg ned først og venter på værsågod. Nå kan jeg holde frem godbit, så setter de seg ned, deretter putter jeg godbiten halvveis inn i det ventende gapet og sier værsågod før de lukker munnen om den. På tur, når de er litt ekstra ivrige, slipper jeg bare godbiten ned og lar de fange den i munnen mens de har alle fire på bakken :)

Ikke bitt, men minsten kræsja tennene i nesa mi under lek.  Det så ut som om jeg var blitt bitt av hoggorm på nesa.

Jada, men aldri bitt fra seg med vilje (i lek er han veldig forsiktig), ikke som valp heller.

Men tatt feil av hånden min og mat mange ganger, da han blir ekstremt ivrig på mat, men aldri veldig gale greiene, men en gang dratt han akkurat rett under neglebåndet og det svir veldig fort, ellers hadde det ikke vært spesielt vondt.