Jeg og unghunden min var på noe som staret som en kjempe koselig tur idag. Isen på vannet vi gikk runt har har begynnt å smelte og han trasket lykklig i vann kanten, vi lekte med ball og solen skinnte. Han var så flink på innkalling og passering, så jeg var riktig stolt av han. 

Men da vi kom tilbake til parkeringsplassen, kom det kjørende en mann på motorcross (tror jeg det kalles) sykkel. Han hadde på seg blå lær drakt og sykkelen lagde kjempe høy lyd. Hunden ble jo redd og begynnte å bjeffe og hoppe. Prøvde å avlede med godbit, men han var helt ifra seg og tok ikke imot. Motorcross syklisten stoppet ca 100 meter lengere bort og jeg tenkte at vi skulle gå bort dit så hunden kunne se at det ikke er noe farlig. Han hoppet og bjeffet gjennom hele parkeringsplassen (alle så på meg, kjempe flaut!!) da vi kom frem til motorsykkel mannnen forklarte jeg at han aldri hadde sett en motorsykkel før, og om vi kunne få lov til å kikke litt på sykkelen hans før han skulle videre.. Hunden min er vant med biler, siden vi bor midt i byen

Jeg strødde godbiter rundt og satt meg ned og støk på sykkelen. Hunden bare fortsatte å bjeffe og ville ikke ta imot noen godbiter. Noe som er veldig uvanelig fordi han er et matvrak på godt og vondt. Motorsykkelmannen med den blå lærdressen og matchende hjelm bøyde seg ned og vendte hånden sin mot han så han kunne lukte og kanskje roe seg litt.. Men hunden min var fortsatt like skremt, sto tett inntil meg og bjeffet.

Kunne ikke oppholde motorsykkrlmannen for evig og etter ca 5 min måtte han dra videre.. Jeg og hunden gikk i retning til bilen min, og da motoren på sykkelen ble skrudd på ble det ikke akkurat bedre. 

Da vi kom til bilen og jeg åpnet døpnet døren ble alt bare kaos.. Han var urolig i bilen og da vi kom hjem gikk han fortsatt brummet og bjeffet litt i alle hjørnene i leiligheten.. måtte gi han flere konger med leverpostei før han roet seg ned..

Sorry, ble kjempe langet innlegg, men bare lurer hva dere der ute håndterer hunden i lignende situasjoner? Så hunden min kan få en litt bedre opplevelse neste gang :) 

Skjer det noe på tur så går vi videre bare. Er det ett eller annet hjemme så ber jeg han slappe av.

Ja vi kunne faktisk bare gått videre.. hadde nok vært en bedre avgjørelse.

Trodde jeg skulle lindre redselen hans der en liten stund!

Takk for svar:) 

Sånn må du ikke gjøre. Du skal FJERNE deg med hunden din fra det han blir redd. Ikke oppsøke det.

Og godbit som avledning er bare tull når han er redd. Da tar du han på armen, setter han i bilen. Og drar hjem.

Skjønner det hadde vært beste løsning nå..

Takk for svar  :)

YorkieO:

....men bare lurer hva dere der ute håndterer hunden i lignende situasjoner?

Jeg stopper gjerne opp og står stille og ser rolig mot det som evt skremmer hunden. Lar meg liksom ikke affisere av det, fordi jeg vil med min handling vise hunden at dette er ingenting å ta på vei for og at jeg stiller meg helt avslappet til det. Jeg venter rolig en stund før jeg sakte og rolig snur meg og går derifra, rolig og pent for å vise at jeg går fordi det var kjedelig, ikke fordi det var skummelt. Jeg vil overhodet ikke vise eller gi inntrykk av at "dette er noe vi må skynde oss vekk fra, for det var farlig/skummelt!". 

Jeg gir ikke hunden noe oppmerksomhet hvis hun begynner å danse rundt i båndet og viser at hun er skremt eller noe. Jeg bare later som ingenting og titter rolig på det hun reagerer på, og i blant blir jeg stående. Er det noe vi passerer, så går jeg noen ganger også bare rolig videre, også da uten å snakke til eller dulle med hunden. Jeg vil ikke på noen måte "mate" uroen hennes med oppmerksomhet og risikere å forsterke den.

Så langt syns jeg denne metoden har fungert fint. Jeg ser tydelig at hunden min lodder stemningen ved å se opp på meg først, før hun avgjør hvordan hun skal reagere på noe hun i utgangspunktet er usikker på. Det er tydelig at ro smitter.

Fjern godbitene, og som andre sier, bare fjern deg fra situasjonen. Stresset til hunden din var her så høyt, at positiv læreing er ganske usannsynlig.  Menneste gang dere evt ser en motorsykkel ville jeg sett ann hunden din og evt latt han undersøke om han ville, evt bare observere med den avstanden som måtte til fo an hunden er rolig.

Når hunden min har blitt redd for noe, noe som har skjedd veldig ofte, men som neste aldri skjer mer, så har jeg sørget for å ikke gi noe oppmerksomhet på edselen for å forsterke det. Jeg ser vekk fra det haner redd for, vender ryggen min mot det og han, og fikler med noe annet eller titter i været. Når han er klar til å "koble av" igjen, tar jeg han med meg ut av situasjonen(han låser seg oft i en situasjon, ellers hadde jeg gjort dette med en gang). 

Og ellers har jeg oppsøkt ting jg vet han er litt redd for(sålenge han ike er panisk redd) ved å ha han løs, og bare gå forbi det han er redd for ofte, også kan han styre selv om han vil bort eller ei. Og etterhvert ha nygjerrigheten tatt mer og mer av, og det har endt med at han har turt å undersøke etter endel "økter" der vi gårforbi og ingenting skjer, og han er fri til å gjøre som han vil:)

Men null oppmerksomhet, ut av situasjonen og dropp godbiter. Eneste er at man i blant kan gi ett lite godbitsøk etter en slik situasjon for å roe de ned litt. Men viktig at godbitsøket gis først etter at hunden er ute av situasjonen, og at det ikke blir belønning for "anfallet".

Hvis det er mulig trener vi på å overse, eller evt at de skal gjøre et eller annet med det de er bekymret for, f eks dytte med snuten eller labbene.

I situasjonen beskrevet her ville jeg nok ikke gått helt bort. Hvis hunden ikke vil ta imot godbiter og den normalt er "matvrak" sier dette at den er veldig oppspilt/redd, og i en slik sinnstilstand kan de ikke lære.

Ville heller fjernet meg og jobbet på en slik avstand at hunden ikke bjeffet og tok imot godbiter, og hvis det var mulig jobbet meg nærmere og nærmere.

Kan alltids alliere deg med en venn med moped/motorsykkel, eller dra et sted hvor du vet det er mange av dem, og jobbe med hunden der.

Men ville aldri gått nærmere og nærmere hvis hunden bjeffer og du ikke får kontakt. Da lærer den ingenting.

Neste gang skal jeg fjerne meg fra situsjonen.. var ikke noe hyggelig for han, og jeg gjore det tydeligvis bare verre for han stakar.. 

Tusen takk for gode råd :)

Zapp:

Sånn må du ikke gjøre. Du skal FJERNE deg med hunden din fra det han blir redd. Ikke oppsøke det.

Og godbit som avledning er bare tull når han er redd. Da tar du han på armen, setter han i bilen. Og drar hjem.

Dette mener jeg er helt feil igjen . Ok igrunn enig at det ikke er nødvendig og oppsøke ett problem så om du vet at Hunden er redd for eksempel Gravmaskiner så kjører du ikke på ett grustak folk arbeider på eler på motorsykkel stevne viss han er redd det eller på jakt om han er redd skudd.

Dette er jo også enn mulighet og løse problemer på . Men som ivrig Jeger har jeg vært borti skudd redde hunder som har måtte "Rehablilteres" altså man skaffer seg jakthund og fort gjort og gjøre enn feil sånn at hunden blir redd skudd . Og noen hunder kan bli det uten at man har gjort enn feil .

Andre kjører jo MC og vil sikkert gjerne ha med hunden sin på treff

Andre bor kanskje midt i byen og er ikke til og ungå og støte på Gravmaskiner MC biler . Jeg mener og ta hunden vekk og ikke prøve og hjelpe hunden til og forstå at det ikke er farlig er VELDIG viktig . Man må ta tak i problemene Den enkleste og raskeste utvei er ALDRI! den beste i det lange løp. Dette gjelder ALT! her i livet . Med hunder dyr generelt og menesker problemer . Psykiske problemer . Fysiske problemer , Jobb , Skole , Penger og generelt alle valg Man kan ikke skjerme hunden fra alt den er redd da vil du til slutt få veldig problemer med og gå tur

Og drar jo frem andre eksempler her med virkelige jobb hunder

YorkieO:

Neste gang skal jeg fjerne meg fra situsjonen.. var ikke noe hyggelig for han, og jeg gjore det tydeligvis bare verre for han stakar.. 

Tusen takk for gode råd :)

Du burde etter mitt syn IKKE fjerne deg fra situasjonen tvert imot . Du gjorde kanskje ikke det lureste med godtebiter og lignende . Men jeg råder deg til og ta tak i problemet som du selv sier du bor i by MC er ikke akkurat så veldig lett og ungå og støte på og du vil vell heller bli kvitt probleme enn og prøve og bli kvitt MC førere hvilket kan være hardt...

Og heller fjerne seg fra situasjonen hadde vært ok dersom  Det var enn støvsuger eller noe fordi da kunne man bare ha hatt hunden ett annet sted da det foregikk . Men min mening er at man skal ikke la sånt sture og gå og kjerme hunden fra noe sånt og heller lære den hvordan den møter frykten .

Litt på kanten  . Men aner du hvor mange folk som kunne sluppet og vært innlagt på Psykiatrisk viss problemene ble tatt tak i først som sist . Hvor mange narkomane og alkoholiker det hadde vært mindre av?

Nå setter jeg det langt utpå her . Men filosofien om og fjerne seg fra er i mitt syn absolutt ikke bra og ingen langsiktig løsning . At mange i norge foreslår dette er jo ikke så rart for det er jo norge i ett nøtteskal og Hjemme ting unna for eksempe som og hjemme tobakk ikke reklamere for alkohol også videre .

Jeg ville heller ikke fjernet hunden fra en situasjon som er skremmende og skjermet hunden helt. Da får man en ganske pysete hund.

Det er mye bedre å ta tak i det der og da og jobbe med at hunden skal komme over frykten. Greit nok at man ikke skal overdrive og være for nær og ha en veldig lang økt, men at man skal ta med seg hunden og reise derifra blir feil det også.

Jeg er enig med Zapp her. Hunden var allerede oppgiret, redd og blokkert. Det er ikke grunnlag for trening.

Jeg ville heller jobbet med å finne et alternativ for hunden. Minien her er redd større hunder, og jeg pleier alltid si til henne at da går vi vekk. Ser hun en stor hund nå, så hopper hun nå i grøfta (forresten takk til alle som syns det er ok å ikke plukke opp etter seg i grøftekanten) med 1 meters bånd følger jeg etter. Møter vi hunder på fortauet går hun mot fortauskanten og ser på meg for å få tillatelse til å krysse veien.

Når hunden allerede er redd, er den ikke i læremodus. Hunden reagerer på den måten den kan, det er vi som vise hunden et annet alternativ, feks ved å gå vekk. Trene kan man gjøre når hunden er rolig og avslappet.

Tror du missforstår dette. Ved å fjerne seg blir den negative påvirkningen kort. Og NESTE gang (med motorsykkel) eller lignende bråketing har hunden et bedre utgangspunkt. Nettopp fordi man ikke forlenget eller økte den negative opplevelsen.

Man trener ikke for å takle EN situasjon. Man trener for å takle alle situasjoner i fremtiden. Bedre. Dvs. med større og større mestring hos hunden.

Og redsel skal avbrytes. Ikke forværres.

Man lærer ikke en valp en adferd på samme måten som man lærer den å takle følelser.

Og "flooding" er ikke en gangbar metode. Lenger.

Zapp:

Tror du missforstår dette. Ved å fjerne seg blir den negative påvirkningen kort. Og NESTE gang (med motorsykkel) eller lignende bråketing har hunden et bedre utgangspunkt. Nettopp fordi man ikke forlenget eller økte den negative opplevelsen.

Man trener ikke for å takle EN situasjon. Man trener for å takle alle situasjoner i fremtiden. Bedre. Dvs. med større og større mestring hos hunden.

Og redsel skal avbrytes. Ikke forværres.

Man lærer ikke en valp en adferd på samme måten som man lærer den å takle følelser.

Og "flooding" er ikke en gangbar metode. Lenger.

Zapp:

Tror du missforstår dette. Ved å fjerne seg blir den negative påvirkningen kort. Og NESTE gang (med motorsykkel) eller lignende bråketing har hunden et bedre utgangspunkt. Nettopp fordi man ikke forlenget eller økte den negative opplevelsen.

Man trener ikke for å takle EN situasjon. Man trener for å takle alle situasjoner i fremtiden. Bedre. Dvs. med større og større mestring hos hunden.

Og redsel skal avbrytes. Ikke forværres.

Man lærer ikke en valp en adferd på samme måten som man lærer den å takle følelser.

Og "flooding" er ikke en gangbar metode. Lenger.

En virkelig redd hund vil vel sannsynligvis prøve å flykte fra situasjonen?

Jeg husker når malteseren var yngre, og vi kom over en hettegenser som lå henslengt over et gjerde ved en fotballbane. FY SØREN så skummel den var tenkte hun, men hun ville bort og finne ut av dette. Jeg ventet til hun roet seg, så fikk hun lov til å løpe bort og sjekke.

"flooding" er en metode hvor hunden utsettes for det "negative" eller det "slitsomme" til den kapitulerer av utmattelse. Dvs. til all motstand er vekk og hunden bare er passiv tilskuer til dette. Det kan f.eks være et sktemmende miljø.

Riktig tilnærming i forhold til sosialisering er korte økter og nødvendig avstand.

Så det "floodes" mye i sosialiseringens navn. Uten at folk skjønner forskjellen.

Et typisk eksempel er en liten valp som tas med på utstilling og legges ved ringen i 5-6 timer. Tusen fremmede hunder rundt. Fælt lydnivå og høyt stress. Etter en time eller to er den så utslittat den antagelig "sovner" midt i bråket. Eller så lukker den øynene. Og later som.

Eller valpen som er redd biler hjemme på gårdsveien og tas med til Oslo sentrunm der den tilbringer hele dagen. Mange tror at maksimalt er bra. Både på graden av forstyrrelse og tid. Det er ikke tilvenning. Men flooding. Aner ikke hor ordet kommer fra:)

Mange hunder reagerer på ting som er i bevegelse og lager lyd, enten det er sykler, rullebrett, motorsykler osv osv. Felles for dem alle er at de er i bevegelse og vi  har ingen kontroll på dem. Det er noe helt annet enn ting som ligger rolig som hunden plutselig blir redd for,( alt fra en plastpose til postkassestatviet) i mine øyne. Og derfor krever en litt annen tilnærming.

Planen var jo at han skulle roe seg når han fikk sett og snust litt på motorsykkelen.. Det var en Motorcross, sånn sykkel som folk kan hoppe og ta salto med. Og jeg tror den lager dobbelt så mye støy en vanlig motorsykkel. Og det var lyden han klikket helt på. Han har nok en spøkelses periode nå.. I forrige uke ble han redd og begynnte å bjeffe på en mann som sto inni buskene og tisset :S Men jeg ventet jeg til han kom ut og da så hunden at det var bare en mann og ikke en bjørn eller et monster.. og han roet seg ned og var like blid igjen. Så jeg trodde det skulle ordne seg på samme måte som med ´tissemannen´

Men jeg tror han var stresset på et mye høyere nivå enn hva jeg var klar over, så derfor tror jeg nå at det beste hadde vært å fjerne seg.. fordi alt ble faktisk bare værre.

Når hunden er i den såkallte spøkelses perioden er det noe spesiellt jeg burde unngå eller gjøre?

Zapp:

Tror du missforstår dette. Ved å fjerne seg blir den negative påvirkningen kort. Og NESTE gang (med motorsykkel) eller lignende bråketing har hunden et bedre utgangspunkt. Nettopp fordi man ikke forlenget eller økte den negative opplevelsen.

Man trener ikke for å takle EN situasjon. Man trener for å takle alle situasjoner i fremtiden. Bedre. Dvs. med større og større mestring hos hunden.

Og redsel skal avbrytes. Ikke forværres.

Man lærer ikke en valp en adferd på samme måten som man lærer den å takle følelser.

Og "flooding" er ikke en gangbar metode. Lenger.

Hvor mange reddehunder har du vært borti?

Jeg mener vertfall at din filosofi er helt feil og jeg har vært med og trent Mange skuddredde hunder til og bli skuddvant og gode jaktkompiser og der er det ikke noe alternativ sånn du tenker . Er ikke sånn at om du drar der derifra så får man krysse fingra for at den ikke blir så redd neste gang . Du kan selvfølgelig være griseheldig at det var bare ett infall der og da . Og at neste gang vil det ikke skje noe . Men ellers har vi det at hunden får på enn måte like fært sjokk vær gang . Nei bygge opp redde hunder for lyder og lignende har jeg vært med på såpass at jeg er sikker på at den metoden du snakker om ikke fungerer

Rexo:

Zapp:

Tror du missforstår dette. Ved å fjerne seg blir den negative påvirkningen kort. Og NESTE gang (med motorsykkel) eller lignende bråketing har hunden et bedre utgangspunkt. Nettopp fordi man ikke forlenget eller økte den negative opplevelsen.

Man trener ikke for å takle EN situasjon. Man trener for å takle alle situasjoner i fremtiden. Bedre. Dvs. med større og større mestring hos hunden.

Og redsel skal avbrytes. Ikke forværres.

Man lærer ikke en valp en adferd på samme måten som man lærer den å takle følelser.

Og "flooding" er ikke en gangbar metode. Lenger.

Hvor mange reddehunder har du vært borti?

Jeg mener vertfall at din filosofi er helt feil og jeg har vært med og trent Mange skuddredde hunder til og bli skuddvant og gode jaktkompiser og der er det ikke noe alternativ sånn du tenker . Er ikke sånn at om du drar der derifra så får man krysse fingra for at den ikke blir så redd neste gang . Du kan selvfølgelig være griseheldig at det var bare ett infall der og da . Og at neste gang vil det ikke skje noe . Men ellers har vi det at hunden får på enn måte like fært sjokk vær gang . Nei bygge opp redde hunder for lyder og lignende har jeg vært med på såpass at jeg er sikker på at den metoden du snakker om ikke fungerer

Kan ta ett eksempel på vann da . Det hjelper aldri og kaste hunden uti vannet . Men hopper du selv uti og viser at dette er noe Gøy så gjør hunden det ettervært også  . De hundene jeg har hatt har jeg Vært påpaslig og latt høre og være borti alt som smeller og durer og plasker og flyter så det blir aldri noe problem . Men når uhelde likevell er borte så må man tilnærme IKKE tvinge og helle ikke Flykte

At en hund ikke vil bade har vel ingenting med sterk redsel å gjøre?

Så da får du vel heller fortelle hvordan du trener disse skuddredde hundene skuddfaste?