Hvordan har du lært hunden din å gå pent i bånd? Har det vært enkelt eller vanskelig den måten du brukte? Har du prøvd flere metoder?

Aner ikke.. Hun har bare blitt flink, sånn helt plutselig. Det er mulig hun har blitt så flink pga vi går en del med barnevogn, og da føler hun kanskje at hun må være litt forsiktig eller passe på litt.

Hun vet hvem det er som ligger oppi vogna ihvertfall, og titter avogtil oppi der om hun hører at babyen lager lyder ;)

Jeg har gitt opp å lære hannen å gå pent, for han vil bare stresse avgårde som et lyntog. Så jeg orker bare å gå med han om jeg skal gå raskt eller jogge. Uten barnevogn!

Hunden jeg hadde lærte jeg å gå pent i bånd med en stor dose tålmodighet. 

Brukte metoden hvor jeg stoppet hver gang han strammet båndet (sa ingenting). Så fort han løsnet båndet igjen ved å gå bakover fortsatte jeg å gå. Sånn drev vi på et par måneders tid, og resten av livet gikk han kjempepent i bånd. 

Det eneste problemet ble at han ble litt "for flink", så jeg fikk aldri noen trekkhund, selv med sele og store forsøk på å lære han at da var det lov å trekke. ;)

Jeg har vært like sta som han. Han har ikke fått trekke meg en cm. Noen gang. Stormer han forover, stopper vi. Derfor har jeg alltid passet på å ha godt tid når jeg går tur, så ikke det frister å småspringe etter han, og ikke følge planen. 

Da han var 4 mnd eller noe i den dur, skjønte jeg at jeg var nødt til å legge ned forbud mot å krysse min vei. Han skal ALLTID gå på min venstre side. Dette var det beste vi kunne gjort. Da svimer han kun på ene siden, og det blir aldri kaos med passerende :)  

Ref. Sorgfulls innlegg om hund som ble for flink til å gå pent i bånd, et lite tips til deg når du trener:

Bruk både halsbånd og sele på hunden, tren "gå fint i bånd" med halsbånd og gi pauser innimellom med sele eller løs dersom hunden har gjort det ekstra bra og det passer å slippe den.

Jeg overtok en omplasseringshund som trakk voldsomt og tok denne metoden i bruk fordi han ikke var i stand til å holde konsentrasjonen selv på korte turer. For ikke å ødelegge treninga vekslet jeg, først korte økter i halsbånd for gradvis å øke kravene.

Red: I avatarbildet ser du at jeg fortsatt bruker både sele og halsbånd til daglig

Vi driver og trener på dette. Jeg har sele som jeg bruker når han kan svime som han vil, og halsbånd som brukes når vi trener og slikt. Når han har på halsbånd, får han klikk og belønning for å ikke trekke, og for å gå ved siden av beinet mitt og gi kontakt. Hvis han da skulle finne på å trekke, stopper jeg opp, og når han da kommer tilbake og gir kontakt, får han klikk og belønning, og vi går videre. Hvis vi skal gå noe lengre enn bare opp og ned gata her eller bare skal raskt bort til et sted der han skal være løs, har jeg ALLTID på ham sele. Jeg orker nemlig ikke å trene på å stoppe opp hele tiden over lengre perioder.

Jeg vil ikke ha en hund som går fot men går pent og fritt i slakt bånd. Vi er delvis i mål, han er snart 7 måneder. Jeg har gitt han endel mosjon og tur før vi har trent, så når vi har trent så har jeg fått lettere kontakt med han og belønner med å rose han. Han har også fått litt pølse, noe som er ekstra ekstra godt og som vi bruker sjeldent.

Han er vel ikke noe prakteksemplar, men han kommer til å gå veldig fint når vi er igjennom unghundstiden. Litt i farta med en gang vi går ut døra, men vi går fort og jogger endel, så han går raskt fint i båndet.

1. 100% konsekvens fra dag 1 på at man ikke kommer noen vei med å dra i halsbåndet. 

2. De første gangene jeg festet kobbelet i halsbåndet var det alltid for å lære valpen å gi etter for stram line/svakt trekk (a la "Silky Leash") (først inne, siden korte økter ute) inntil dette ble en godt innarbeidet vane.

3. Brukte sele på valpen hver eneste gang jeg ikke aktivt trente på å gå pent. (Hvor ofte dette var varierte etter min dagsform, valpens energinivå, forstyrrelser, osv. Ofte ble det sele på første del av turen, halsbånd på siste del når det var lettere å beherske seg.) I selen var det helt lov å trekke moderat samt å svinse og snuse. Langline ble også festet i selen.

4. Utvidet gradvis øktene med gå pent-trening (der jeg ba hunden om å slakke på båndet hver gang det ble stramt, og belønnet ofte med godbit; ved "sterk draing" korrigerte jeg ved å få hunden til å rygge noen skritt/meter så han kom lengre fra målet hver gang han kastet seg fremover) inntil denne atferden ble stabil nok til å ta over for det alle meste av båndgåingen. (I en lang periode hadde jeg som regel sele på slik at jeg kunne koble over til denne hvis det ble veldig vanskelig å gå pent, f.eks. hvis vi traff bestekompisen eller vi plutselig måtte løpe etter trikken!)

5. Sluttet helt å bruke sele unntatt til (etterhvert) faktisk trekking da hunden var, tja, litt over året?

Det hjelper å ha en plan før man får valpen, og å ha forbannet seg på å prioritere å fikse båndtreningen denne gang (third dog´s the charm? *s*). Jeg tror vi har hatt veldig utbytte av dette, fordi å gå pent i bånd automatisk innebærer en MASSE impulskontroll og selvbeherskelse i ulike situasjoner. Og dét kan man ikke få for mye av. 

Min hund får gå på kryss og tvers og snuse og kose seg så lenge han ikke trekker i båndet. Også må han selvsagt akseptere at vi av og til må stramme båndet, f.eks. når det går mennesker forbi oss. Han kommer nok aldri til å gå lydig ved siden av oss, men det har jeg ikke noe behov for at han skal heller. Jeg føler at han koser seg mest når han får gå der han vil innenfor en viss radius. Men han trekker av og til litt når vi strammer båndet. Da stopper jeg og begynner å gå motsatt vei. Det er ikke lenge siden jeg begynte med dette, og håper det vil hjelpe. Noenganger må han akseptere å ikke kunne gå mer enn tre meter fra meg i stedet for syv. Spesielt når vi går langs en bilvei. Der har han forbedringspotensiale.

Doberwoman:

Aner ikke.. Hun har bare blitt flink, sånn helt plutselig. Det er mulig hun har blitt så flink pga vi går en del med barnevogn, og da føler hun kanskje at hun må være litt forsiktig eller passe på litt.

Hun vet hvem det er som ligger oppi vogna ihvertfall, og titter avogtil oppi der om hun hører at babyen lager lyder ;)

Jeg har gitt opp å lære hannen å gå pent, for han vil bare stresse avgårde som et lyntog. Så jeg orker bare å gå med han om jeg skal gå raskt eller jogge. Uten barnevogn!

Så koslig at hun titter oppi :) Kanskje jeg og skal prøve barnevogn?! Tror ikke det vil fungere på den lille jeg har altså.

Greit å ha en hund man kan trene med da ;)

Sorgfull:

Hunden jeg hadde lærte jeg å gå pent i bånd med en stor dose tålmodighet.

Brukte metoden hvor jeg stoppet hver gang han strammet båndet (sa ingenting). Så fort han løsnet båndet igjen ved å gå bakover fortsatte jeg å gå. Sånn drev vi på et par måneders tid, og resten av livet gikk han kjempepent i bånd.

Det eneste problemet ble at han ble litt "for flink", så jeg fikk aldri noen trekkhund, selv med sele og store forsøk på å lære han at da var det lov å trekke. ;)

Jeg prøvde denne metoden i dag, men det ble noen bjeffeepisoder for hun syntes ikke noe om å stå i ro ute i regnet. Litt feil dag å trene på kanskje.

Uffda, du får vel prøve å lære han med ett sånn stretchbånd ?

myggfrid:

Jeg har vært like sta som han. Han har ikke fått trekke meg en cm. Noen gang. Stormer han forover, stopper vi. Derfor har jeg alltid passet på å ha godt tid når jeg går tur, så ikke det frister å småspringe etter han, og ikke følge planen. 

Da han var 4 mnd eller noe i den dur, skjønte jeg at jeg var nødt til å legge ned forbud mot å krysse min vei. Han skal ALLTID gå på min venstre side. Dette var det beste vi kunne gjort. Da svimer han kun på ene siden, og det blir aldri kaos med passerende :)

Det hørtes jo ut som en bra metode ja :)Lurt å ha planen klar. Hvorfor venstre side? Jeg har ikke helt fått med meg greia om venstre side... Hvoro ikke høyre? Eller bare ble det den sida?

Brakar:

Ref. Sorgfulls innlegg om hund som ble for flink til å gå pent i bånd, et lite tips til deg når du trener:

Bruk både halsbånd og sele på hunden, tren "gå fint i bånd" med halsbånd og gi pauser innimellom med sele eller løs dersom hunden har gjort det ekstra bra og det passer å slippe den.

Jeg overtok en omplasseringshund som trakk voldsomt og tok denne metoden i bruk fordi han ikke var i stand til å holde konsentrasjonen selv på korte turer. For ikke å ødelegge treninga vekslet jeg, først korte økter i halsbånd for gradvis å øke kravene.

Red: I avatarbildet ser du at jeg fortsatt bruker både sele og halsbånd til daglig

Tinkie:

Vi driver og trener på dette. Jeg har sele som jeg bruker når han kan svime som han vil, og halsbånd som brukes når vi trener og slikt. Når han har på halsbånd, får han klikk og belønning for å ikke trekke, og for å gå ved siden av beinet mitt og gi kontakt. Hvis han da skulle finne på å trekke, stopper jeg opp, og når han da kommer tilbake og gir kontakt, får han klikk og belønning, og vi går videre. Hvis vi skal gå noe lengre enn bare opp og ned gata her eller bare skal raskt bort til et sted der han skal være løs, har jeg ALLTID på ham sele. Jeg orker nemlig ikke å trene på å stoppe opp hele tiden over lengre perioder.

Kanskje like greit å bruke sele da ja :) Men hva om hunden ikke vil ta belønning når h*n får klikk?? Når hunden er mer gira på turen...

ralfdog:

Jeg vil ikke ha en hund som går fot men går pent og fritt i slakt bånd. Vi er delvis i mål, han er snart 7 måneder. Jeg har gitt han endel mosjon og tur før vi har trent, så når vi har trent så har jeg fått lettere kontakt med han og belønner med å rose han. Han har også fått litt pølse, noe som er ekstra ekstra godt og som vi bruker sjeldent.

Han er vel ikke noe prakteksemplar, men han kommer til å gå veldig fint når vi er igjennom unghundstiden. Litt i farta med en gang vi går ut døra, men vi går fort og jogger endel, så han går raskt fint i båndet.

Bra dere er på god vei! :)

Aase_Lange:

1. 100% konsekvens fra dag 1 på at man ikke kommer noen vei med å dra i halsbåndet.

2. De første gangene jeg festet kobbelet i halsbåndet var det alltid for å lære valpen å gi etter for stram line/svakt trekk (a la "Silky Leash") (først inne, siden korte økter ute) inntil dette ble en godt innarbeidet vane.

3. Brukte sele på valpen hver eneste gang jeg ikke aktivt trente på å gå pent. (Hvor ofte dette var varierte etter min dagsform, valpens energinivå, forstyrrelser, osv. Ofte ble det sele på første del av turen, halsbånd på siste del når det var lettere å beherske seg.) I selen var det helt lov å trekke moderat samt å svinse og snuse. Langline ble også festet i selen.

4. Utvidet gradvis øktene med gå pent-trening (der jeg ba hunden om å slakke på båndet hver gang det ble stramt, og belønnet ofte med godbit; ved "sterk draing" korrigerte jeg ved å få hunden til å rygge noen skritt/meter så han kom lengre fra målet hver gang han kastet seg fremover) inntil denne atferden ble stabil nok til å ta over for det alle meste av båndgåingen. (I en lang periode hadde jeg som regel sele på slik at jeg kunne koble over til denne hvis det ble veldig vanskelig å gå pent, f.eks. hvis vi traff bestekompisen eller vi plutselig måtte løpe etter trikken!)

5. Sluttet helt å bruke sele unntatt til (etterhvert) faktisk trekking da hunden var, tja, litt over året?

 

Det hjelper å ha en plan før man får valpen, og å ha forbannet seg på å prioritere å fikse båndtreningen denne gang (third dog´s the charm? *s*). Jeg tror vi har hatt veldig utbytte av dette, fordi å gå pent i bånd automatisk innebærer en MASSE impulskontroll og selvbeherskelse i ulike situasjoner. Og dét kan man ikke få for mye av.

Patuxet:

Ja det var jo en lur ide. Det må jeg prøve! Sier du noen kommandoer i tillegg til dette, altså når du trener?

 

Jeg bruker "fot" når han skal gå fint. Kanskje litt feilaktig da jeg ikke stiller krav til "lydighets-fot", men så skal vi heller ikke konkurrere.

Når jeg veksler til sele har jeg han i sitt og løser han ut (ved kontakt) med et "vær-så-god", evnt. "fri" dersom jeg slipper han helt løs.

Med henblikk til venstre side er det naturlig da man som fotgjenger skal gå på venstre side. Da vil du ha hunden på innsiden av deg og ikke ut mot trafikken. Likeledes er det naturlig å trene inn høyre side ved f.eks. sykling.

Har ingen helt sikker "gå pent i bånd", går stort sett med sele og da kan han trekke litt. Ved passeringer av hunder o.l går han ikke pent (når han har på halsbånd), men ellers trekker han ikke noe særlig.

Tok ganske lang tid før vi har kommet hit vi er nå, og enda går han ikke fint i alle situasjoner. Han er ikke særlig stor (20 kg), så jeg blir ikke akkurat dratt over ende selv om han trekker litt - så det er ikke noe jeg har prioritert. Når jeg senere en gang gidder skal jeg vurderer om jeg skal fikse på det.

Metoden som har fungert best hos oss er at jeg rygget 1-2 skritt bakover hver eneste gang han trakk (i halsbånd), og gikk deretter fremover igjen. Med min dårlige tålmodighet ble jeg skikkelig lei etterhvert, men vi fikk jo noen resultater ut av det da. Forsøkte tidligere å stoppe opp hver gang han trakk, men det kom vi aldri noen vei med. Inkludert at jeg belønte/roste nå og da, når han gikk fint.

Brakar:

 

Patuxet:

Ja det var jo en lur ide. Det må jeg prøve! Sier du noen kommandoer i tillegg til dette, altså når du trener?

 

 

 

 

Jeg bruker "fot" når han skal gå fint. Kanskje litt feilaktig da jeg ikke stiller krav til "lydighets-fot", men så skal vi heller ikke konkurrere.

Når jeg veksler til sele har jeg han i sitt og løser han ut (ved kontakt) med et "vær-så-god", evnt. "fri" dersom jeg slipper han helt løs.

Med henblikk til venstre side er det naturlig da man som fotgjenger skal gå på venstre side. Da vil du ha hunden på innsiden av deg og ikke ut mot trafikken. Likeledes er det naturlig å trene inn høyre side ved f.eks. sykling.

Åja :) Da vet jeg det!

Kooiker-Mico:

Har ingen helt sikker "gå pent i bånd", går stort sett med sele og da kan han trekke litt. Ved passeringer av hunder o.l går han ikke pent (når han har på halsbånd), men ellers trekker han ikke noe særlig.

Tok ganske lang tid før vi har kommet hit vi er nå, og enda går han ikke fint i alle situasjoner. Han er ikke særlig stor (20 kg), så jeg blir ikke akkurat dratt over ende selv om han trekker litt - så det er ikke noe jeg har prioritert. Når jeg senere en gang gidder skal jeg vurderer om jeg skal fikse på det.

Metoden som har fungert best hos oss er at jeg rygget 1-2 skritt bakover hver eneste gang han trakk (i halsbånd), og gikk deretter fremover igjen. Med min dårlige tålmodighet ble jeg skikkelig lei etterhvert, men vi fikk jo noen resultater ut av det da. Forsøkte tidligere å stoppe opp hver gang han trakk, men det kom vi aldri noen vei med. Inkludert at jeg belønte/roste nå og da, når han gikk fint.

Jeg og synes den metoden du bruker har fungert, i det lille vi har holdt på. Men så prøvde jeg jo ikke så mye da det er snakk om under 5 kgs hund :P Men jeg misliker sterkt at hunder drar i bånd. Mye mer harmoni med en hund som bare går rolig ved siden av deg. Selvsagt får han jo langt nok bånd til å gå å snuse ;)

Patuxet:

 

 

Jeg prøvde denne metoden i dag, men det ble noen bjeffeepisoder for hun syntes ikke noe om å stå i ro ute i regnet. Litt feil dag å trene på kanskje.

Uffda, du får vel prøve å lære han med ett sånn stretchbånd ?

Det blir nok litt frustrerende for hunden i starten ja, og den må jo tenke selv for å skjønne at den skal slakke på båndet igjen for å få lov til å gå videre. Men når hunden skjønner tegninga går det utrolig fort fremover. Og man kan da fint variere med tre meter bånd, eller 50 cm alt etter hvor man går og om det er folk. Prinsippet med å ikke trekke blir da likt uansett. Veldig praktisk! 

Hunden jeg skrev om lever ikke lenger, men vi får en ny valp til uken. Prøvde i et par år å lære han å trekke uten at det hjalp, så på nye valpen skal sele og halsbånd byttes aktivt fra start. ;)

Vi startet hele bånd-gåingen med å stoppe når han trakk - men det skjønte han ikke. Jeg holdt på med det flere ganger om dagen i mange dager før jeg til slutt gav opp - han skjønte bare ikke greia med at stramt bånd = vi stopper. Det ble hyl og pip og forsøk på å trekke seg ut av halsbåndet - og siden båndet gikk mot meg, så ville han HVERTFALL ikke komme nærmere! Så jeg gav opp litt da vi akkurat hadde fått ham (vi hadde ikke sele da), og så begynte vi heller på´n igjen nå som han er blitt litt eldre, og nå går det mye bedre. 

Patuxet:

 

Aase_Lange:

 

1. 100% konsekvens fra dag 1 på at man ikke kommer noen vei med å dra i halsbåndet.

2. De første gangene jeg festet kobbelet i halsbåndet var det alltid for å lære valpen å gi etter for stram line/svakt trekk (a la "Silky Leash") (først inne, siden korte økter ute) inntil dette ble en godt innarbeidet vane.

3. Brukte sele på valpen hver eneste gang jeg ikke aktivt trente på å gå pent. (Hvor ofte dette var varierte etter min dagsform, valpens energinivå, forstyrrelser, osv. Ofte ble det sele på første del av turen, halsbånd på siste del når det var lettere å beherske seg.) I selen var det helt lov å trekke moderat samt å svinse og snuse. Langline ble også festet i selen.

4. Utvidet gradvis øktene med gå pent-trening (der jeg ba hunden om å slakke på båndet hver gang det ble stramt, og belønnet ofte med godbit; ved "sterk draing" korrigerte jeg ved å få hunden til å rygge noen skritt/meter så han kom lengre fra målet hver gang han kastet seg fremover) inntil denne atferden ble stabil nok til å ta over for det alle meste av båndgåingen. (I en lang periode hadde jeg som regel sele på slik at jeg kunne koble over til denne hvis det ble veldig vanskelig å gå pent, f.eks. hvis vi traff bestekompisen eller vi plutselig måtte løpe etter trikken!)

5. Sluttet helt å bruke sele unntatt til (etterhvert) faktisk trekking da hunden var, tja, litt over året?

 

Det hjelper å ha en plan før man får valpen, og å ha forbannet seg på å prioritere å fikse båndtreningen denne gang (third dog´s the charm? *s*). Jeg tror vi har hatt veldig utbytte av dette, fordi å gå pent i bånd automatisk innebærer en MASSE impulskontroll og selvbeherskelse i ulike situasjoner. Og dét kan man ikke få for mye av.

 

Dette er noe jeg skal bruke når jeg får ny valp, det er sikkert ;) Helt enig med å ha planene klare!

 

Ingen grunn til å ikke begynne med unghunden nå. Det tar nok litt lengre tid, siden han har erfaring med å trekke i båndet, men det er bare å begynne.

Min og meg tok også i bruk den bånd og sele metoden! Da slapp jeg å stresse med at hun måtte gå fint heletiden og hvis vi hadde dårlig tid eller gikk nye steder (da drar hun altid) så fikk hun bruke selen. Dette funket kjempefint helt frem til Selen ble for kort! Hun ble helt rød bak armene, og alle andre seler i butikken var for store, så jeg sluttet å bruke selen i god tro om at jeg kom til å sy om selen ganske så fort og greit og vips nå går hun fint 80% av tiden!

Jeg holdt mye på med kontakt trening, har en fordel med at valpen snur seg ofte for å se på meg litt og bare for å sjekke at jeg er der, så hver gang hun snudde seg så fikk hun et "klikk" og da kom hun bort til meg for snop også før båndet nærmet seg stramt, så fikk hun enda et klikk og da kom hun tilbake for enda en snop og sånn fortsatte vi ganske så lenge!

Må si jeg både sukker og ler litt når jeg ser folk rykke til i båndet til hunden sin i frustrasjon over at hunden drar! Hjelper jo ikke litt engang, ender bare opp med to sinte dyr - et på fire og et på to