Pelsen her har en bestevenn, og de har lekt sammen siden de var små valper. Men nå vil hun ikke leke med han lenger i det hele tatt. Hun trekker seg unna, gjemmer seg og går inntil meg. Jeg skjønner ikke hva som skjer.... jeg har tenkt en del på det og har EN mulig løsning. 

For en stund tlbake var kompisen litt klossete sånn at bikkja mi fikk litt vont i et ben hun allerede har litt problemer med. Hun peip, løp unna, men han skjønte jo ikke at hun hadde vondt og fortsatte å jage henne mens hun hadde vondt. Vi fikk tatt han bort. Nesten det samme skjedde sist gang de var samman også...Nå lurer jeg på om hun rett og slett assosierer kompisen sin med den smerten hun fikk sist gang de møttes....Kan det være en løsning?

I så tilfelle hva skal vi gjøre med det hvis de fortsatt skal leke sammen? 

Hva med å bare gå tur sammen med dem i bånd fremover, sånn at hun slutter å assosiere han med at hun fikk vondt? Hvis hun ble sånn etter den hendelsen så er det jo det som er sannsynlig? Uansett, jeg ville prøvd å holde dem i bånd sammen fremover og ikke la dem leke med mindre hun har lyst :)

enig med å holde hundene i bånd framover litt :) 

Kan muligens være en idè ja! 

Min hund liker ikke hannhunder så mye mer, ikke de som er innpåslitne (vil parre på hun), hun forbinder hanhunder med smerte, for noen hannhunder har hoppet på hun og klort seg fast sånn at hun har fått sår, ene gangen fløy en hannhund hun rett ned og fortsatte selv om hun hylskrek, dette glemmer aldri en hund, litt dumt slikt skjer i grunn:/ Så nå holder vi oss unna sånne store hannhunder som er hardhendte... Holder oss til små hunder eller lekne hunder:)

Jentene mine føler seg mest komfortabel med småhunder. Og småhunder som er redd for store hunder, er trygge på mine.