Da har jeg kommet meg innendørs og fått vrengt av meg de våte klærne, og her sitter jeg med to hunder liggende tett inntil føttene. De lukter bare slik våt hund kan lukte, i tillegg lukter de mose, lyng og andre saker de har dratt med seg fra skogen. En himmelsk duft syns jeg.

Vi har vært på en liten kosetur i skogen og det gikk ikke lang tid før vi så den første elgen. Vi var vel på omlag 200 meters avstand da jeg fikk øye på den. Bikkjene hadde nok allerede hatt den i nesa en god stund. Vi satte oss ned i lyngen og skuet det stolte dyret. Figo vår Mûnsterlander reiste nakkehårene en smule og sto helspent og fokuserte på elgen. Jerko var også årvåken og hevet halen og jeg innbiller meg at jeg kunne ane at han av og til skottet bort mot Figo mens han trakk på smilebåndet.

 Etter en stund beveget vi oss forsiktig nærmere, rolig mens jeg pratet vennlig med hundene. Da vi var kommet på omlag 50 meters avstand satte vi oss ned igjen. Vi kunne nok kommet nærmere, men like mye som elgen har respekt for oss har vi (skulle vel sagt jeg) respekt for elgen.

Der satt vi med helt fritt utsyn til skogens konge, han skottet bort på oss av og til men det var som han forsto at vi bare ønsket å se og nyte synet av ham. Jeg la en hånd på ryggen til Figo, kroppen spent og musklene sitret. Jerko var mer opptatt med å ta snøbad på en av de nå få snøflekkene som er igjen i skogen, men jeg kunne se at han samtidig hadde kontroll med hva elgen foretok seg. Etter en stund var Jerko ferdig med badet og vi satt tett inntil hverandre mens vi studerte det flotte dyret. Slik satt vi sikkert en liten halvtime, eller jeg vet ikke helt, jeg tenkte ikke så mye på klokka der og da.

Så syntes nok elgen at den hadde hatt nok selskap og med lange klyv, men likevel rolig og stolt ble den borte inn i skogen. Rett før den ble ute av syne snudde den seg og tok ett siste farvel før den ble borte. Jeg er ikke sikker, men jeg syns nesten den nikket vennlig til oss før den ble skjult av trærne.

Vi satt enda 5 minutters tid før vi kom til oss selv og tuslet hjemover, jeg kikket på bikkjene og de kikket på meg og jeg påstår at vi alle hadde ett smil om munnen

Nå sitter jeg med ett lite smil her :) Herlig skildring av møtet med skogens konge :)

hehe gøy :D  Satt også her med smilet :P  

Så heldig både du og hundene er som har fått oppleve noe slikt! Virkelig et minne for livet. 

Flott møte med skogens konge. :) Og 50 meters avstand er minimum for min del ;) før det blir påtrengende ubehagelig. Men så har jeg angst når det kommer til elg også da.... 

Og sikker på at Figo var sliten etterpå! Det tar nok på å ha overoppsyn med elgen for en unghund. 

Pelskåpa:

Flott møte med skogens konge. :) Og 50 meters avstand er minimum for min del ;) før det blir påtrengende ubehagelig. Men så har jeg angst når det kommer til elg også da.... 

Og sikker på at Figo var sliten etterpå! Det tar nok på å ha overoppsyn med elgen for en unghund. 

Det må ha vært en flott opplevelse! Jeg regner med at vår ville begynt å bjeffe hadde vi sett en elg i skogen. Evt pipe og klynke, som han gjør når han ser hester på et jorde. Han vil leke med ALT og ALLE!

Jerko: Ingen bjeffing, eller annen lyd fra bikkjee som kunne skremme skogens kongle heller? I så tilfellet veldig imponerende spør du meg :) Vi var vitne til to rådyr her en dag, og bikkja var ikke sen om å bjeffe bort de herlige skapningene..

Dette glemmer du nok ikke så lett

Har hatt min egen opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme, et møte med skogens konge litt i utkanten av skogen for å si det sånn. Vi var ute å gikk tur langs en bilvei med åker på begge sider samt noen hus her og der. Et stykke oppetter kommer vi til en sving hvor det står en liten treklynge noen meter fra veiskulder, og med en barnehage på motsatt side av veien. Ungene var ute og jeg vinket til dem og ble litt opptatt av hva de drev med, det innrømmer jeg gjerne. Så da gutten min satte seg til i veikanten for å "legge en kabal" passet det veldig godt. Helt til jeg ble klar over en annen bevelgelse mellom trærne,  og der sto skogens konge å så direkte på oss mens han skrapte med høyre frembein i bakken. Gutten min ignorer det hele, han er jo på "do" må vite, selv hadde jeg bare lyst til å synke i bakken. Sto helt stille å håpet på det beste, elgen tok et skritt fremover og senket hode, da var gutten min klar med sitt og klar til å følge "hu mor" videre - så jeg foretok et stille og rask retur nedover veien samme vei som vi kom oppover. Det siste jeg så var en elg som sto å så etter oss stående helt inntil veikanten - helt uanfektet av unger som lekte på den andre siden av veien. Den synkende følelsen ved å være så nær en elg som kunne skadet oss skikkelig var ekkel, men nå i ettertid står dette for meg som et aldri så lite mirakel i hverdagen, og jeg takker min skaper for at jeg ikke har en hund som lett bjeffer, det hadde ikke vært så greit i den settingen.

GSH:

Jerko: Ingen bjeffing, eller annen lyd fra bikkjee som kunne skremme skogens kongle heller? I så tilfellet veldig imponerende spør du meg :) Vi var vitne til to rådyr her en dag, og bikkja var ikke sen om å bjeffe bort de herlige skapningene..

Jeg har hatt mange nærmøter med elgen og Jerko er svært vant til den, Figo er nå i en periode der han samler gode opplevelser og jeg hjelper han med det 

Jerko:

Da har jeg kommet meg innendørs og fått vrengt av meg de våte klærne, og her sitter jeg med to hunder liggende tett inntil føttene. De lukter bare slik våt hund kan lukte, i tillegg lukter de mose, lyng og andre saker de har dratt med seg fra skogen. En himmelsk duft syns jeg.

Vi har vært på en liten kosetur i skogen og det gikk ikke lang tid før vi så den første elgen. Vi var vel på omlag 200 meters avstand da jeg fikk øye på den. Bikkjene hadde nok allerede hatt den i nesa en god stund. Vi satte oss ned i lyngen og skuet det stolte dyret. Figo vår Mûnsterlander reiste nakkehårene en smule og sto helspent og fokuserte på elgen. Jerko var også årvåken og hevet halen og jeg innbiller meg at jeg kunne ane at han av og til skottet bort mot Figo mens han trakk på smilebåndet.

 Etter en stund beveget vi oss forsiktig nærmere, rolig mens jeg pratet vennlig med hundene. Da vi var kommet på omlag 50 meters avstand satte vi oss ned igjen. Vi kunne nok kommet nærmere, men like mye som elgen har respekt for oss har vi (skulle vel sagt jeg) respekt for elgen.

Der satt vi med helt fritt utsyn til skogens konge, han skottet bort på oss av og til men det var som han forsto at vi bare ønsket å se og nyte synet av ham. Jeg la en hånd på ryggen til Figo, kroppen spent og musklene sitret. Jerko var mer opptatt med å ta snøbad på en av de nå få snøflekkene som er igjen i skogen, men jeg kunne se at han samtidig hadde kontroll med hva elgen foretok seg. Etter en stund var Jerko ferdig med badet og vi satt tett inntil hverandre mens vi studerte det flotte dyret. Slik satt vi sikkert en liten halvtime, eller jeg vet ikke helt, jeg tenkte ikke så mye på klokka der og da.

Så syntes nok elgen at den hadde hatt nok selskap og med lange klyv, men likevel rolig og stolt ble den borte inn i skogen. Rett før den ble ute av syne snudde den seg og tok ett siste farvel før den ble borte. Jeg er ikke sikker, men jeg syns nesten den nikket vennlig til oss før den ble skjult av trærne.

Vi satt enda 5 minutters tid før vi kom til oss selv og tuslet hjemover, jeg kikket på bikkjene og de kikket på meg og jeg påstår at vi alle hadde ett smil om munnen

Hhhmmm...........  så klart en flott opplevelse.  Har hatt lignende mange ganger.  MEN, hadde jeg hatt med meg en KM så hadde jeg aldrig gjort dette.  Jeg hadde kommet meg vekk kjappest mulig da de kan ha litt vel mye interesse for hår - og klovilt.  Særlig hvis det også ligger noe tysk - importblod i linjene.  Jeg vil aldrig tatt sjansen på å signalisere til en KM at dette er ok, dette dyret følger vi etter.  Vel og merke hvis den skal brukes til fuglejakt.

jarvi:

Jerko:

Da har jeg kommet meg innendørs og fått vrengt av meg de våte klærne, og her sitter jeg med to hunder liggende tett inntil føttene. De lukter bare slik våt hund kan lukte, i tillegg lukter de mose, lyng og andre saker de har dratt med seg fra skogen. En himmelsk duft syns jeg.

Vi har vært på en liten kosetur i skogen og det gikk ikke lang tid før vi så den første elgen. Vi var vel på omlag 200 meters avstand da jeg fikk øye på den. Bikkjene hadde nok allerede hatt den i nesa en god stund. Vi satte oss ned i lyngen og skuet det stolte dyret. Figo vår Mûnsterlander reiste nakkehårene en smule og sto helspent og fokuserte på elgen. Jerko var også årvåken og hevet halen og jeg innbiller meg at jeg kunne ane at han av og til skottet bort mot Figo mens han trakk på smilebåndet.

 Etter en stund beveget vi oss forsiktig nærmere, rolig mens jeg pratet vennlig med hundene. Da vi var kommet på omlag 50 meters avstand satte vi oss ned igjen. Vi kunne nok kommet nærmere, men like mye som elgen har respekt for oss har vi (skulle vel sagt jeg) respekt for elgen.

Der satt vi med helt fritt utsyn til skogens konge, han skottet bort på oss av og til men det var som han forsto at vi bare ønsket å se og nyte synet av ham. Jeg la en hånd på ryggen til Figo, kroppen spent og musklene sitret. Jerko var mer opptatt med å ta snøbad på en av de nå få snøflekkene som er igjen i skogen, men jeg kunne se at han samtidig hadde kontroll med hva elgen foretok seg. Etter en stund var Jerko ferdig med badet og vi satt tett inntil hverandre mens vi studerte det flotte dyret. Slik satt vi sikkert en liten halvtime, eller jeg vet ikke helt, jeg tenkte ikke så mye på klokka der og da.

Så syntes nok elgen at den hadde hatt nok selskap og med lange klyv, men likevel rolig og stolt ble den borte inn i skogen. Rett før den ble ute av syne snudde den seg og tok ett siste farvel før den ble borte. Jeg er ikke sikker, men jeg syns nesten den nikket vennlig til oss før den ble skjult av trærne.

Vi satt enda 5 minutters tid før vi kom til oss selv og tuslet hjemover, jeg kikket på bikkjene og de kikket på meg og jeg påstår at vi alle hadde ett smil om munnen

 

Hhhmmm...........  så klart en flott opplevelse.  Har hatt lignende mange ganger.  MEN, hadde jeg hatt med meg en KM så hadde jeg aldrig gjort dette.  Jeg hadde kommet meg vekk kjappest mulig da de kan ha litt vel mye interesse for hår - og klovilt.  Særlig hvis det også ligger noe tysk - importblod i linjene.  Jeg vil aldrig tatt sjansen på å signalisere til en KM at dette er ok, dette dyret følger vi etter.  Vel og merke hvis den skal brukes til fuglejakt.

Ellers var det artig å få tilbakemelding fra han som passet Figo mens vi var borte, han er en erfaren jeger som stort sett har hatt settere opp gjennom åra. Han ga tilbakemelding om at dette på mange måter var noe ganske annet enn en setter, noe vi forsåvidt var klar over men interesant å høre hvordan han hadde opplevd hunden. Den er nå kommet i puberteten og og har sine fakter, men i det store og hele er han en svært omgjengeig og lydhør hund. Ser også at han har en mye kortere radius til fører enn de typiske setterne. Innkallingen sitter som ett skudd, han er nesten like kjapp som min gjeterblanding til å respondere. Han er nok også en reltaivt myk hund så langt jeg kan se, men det er egentlig den andre hunden vi har også.

Jerko:

.

Ellers var det artig å få tilbakemelding fra han som passet Figo mens vi var borte, han er en erfaren jeger som stort sett har hatt settere opp gjennom åra. Han ga tilbakemelding om at dette på mange måter var noe ganske annet enn en setter, noe vi forsåvidt var klar over men interesant å høre hvordan han hadde opplevd hunden. Den er nå kommet i puberteten og og har sine fakter, men i det store og hele er han en svært omgjengeig og lydhør hund. Ser også at han har en mye kortere radius til fører enn de typiske setterne. Innkallingen sitter som ett skudd, han er nesten like kjapp som min gjeterblanding til å respondere. Han er nok også en reltaivt myk hund så langt jeg kan se, men det er egentlig den andre hunden vi har også.

Det overrasker meg ikke.  Er helt enig i dette.  Men selv om han er "myk" så kan han være et råskinn jaktlig sett, særlig med tanke på rios.......  Ellers er denne rasen som regel meget enkle å få knall lydige.

jarvi:

Jerko:

.

Ellers var det artig å få tilbakemelding fra han som passet Figo mens vi var borte, han er en erfaren jeger som stort sett har hatt settere opp gjennom åra. Han ga tilbakemelding om at dette på mange måter var noe ganske annet enn en setter, noe vi forsåvidt var klar over men interesant å høre hvordan han hadde opplevd hunden. Den er nå kommet i puberteten og og har sine fakter, men i det store og hele er han en svært omgjengeig og lydhør hund. Ser også at han har en mye kortere radius til fører enn de typiske setterne. Innkallingen sitter som ett skudd, han er nesten like kjapp som min gjeterblanding til å respondere. Han er nok også en reltaivt myk hund så langt jeg kan se, men det er egentlig den andre hunden vi har også.

Det overrasker meg ikke.  Er helt enig i dette.  Men selv om han er "myk" så kan han være et råskinn jaktlig sett, særlig med tanke på rios.......  Ellers er denne rasen som regel meget enkle å få knall lydige.