...at min busete unghund på 20 mnd er ett steg nærmere de voksne guttas rekker? Han utviste særs uventet - og umåtelig positiv adferd overfor naboens valp igår. Naboen har en Beagle-tispe på 7 mnd, hun er et herlig fyrverkeri, de gangene hundene har møtt hverandre, har min snust og vært sånn passe interessert, mest opptatt av å tisse i grøfta. I går insisterte den lille føkna på å hilse på løven min, og hun er ikke nådig! Hun hopper på han, er over alt, napper, slikker, bjeffer og styrer på. Og da kommer C-momentet til unggutten: han setter seg demonstrativt ned med ryggen til, overser henne fullstendig! Hun hopper fortsatt rundt han, henger i løvemanken, men gutten bare snur seg vekk fra henne og behandler henne som luft! Valpen gir seg med den verste iveren, min snuser èn gang på henne - og går videre på vår påbegynte tur.

Jeg synes det var så fantasitisk gjort av hunden min, ung, leken og energisk som han vanligvis er mot andre hunder, nå var det plutselig han som fikk nok av valpefaktene og var eksempel til etterfølgelse.  En god dag å være eier av unghund:-)

Å snu ryggen til er den mest ekstreme formen for demping. Han sa klart og tydelig i fra at det der likte han ikke i det hele tatt. Jeg ville forhindret at den andre hunden fortsatte som hun gjorde.

NaivSuper:

...at min busete unghund på 20 mnd er ett steg nærmere de voksne guttas rekker? Han utviste særs uventet - og umåtelig positiv adferd overfor naboens valp igår. Naboen har en Beagle-tispe på 7 mnd, hun er et herlig fyrverkeri, de gangene hundene har møtt hverandre, har min snust og vært sånn passe interessert, mest opptatt av å tisse i grøfta. I går insisterte den lille føkna på å hilse på løven min, og hun er ikke nådig! Hun hopper på han, er over alt, napper, slikker, bjeffer og styrer på. Og da kommer C-momentet til unggutten: han setter seg demonstrativt ned med ryggen til, overser henne fullstendig! Hun hopper fortsatt rundt han, henger i løvemanken, men gutten bare snur seg vekk fra henne og behandler henne som luft! Valpen gir seg med den verste iveren, min snuser èn gang på henne - og går videre på vår påbegynte tur.

Jeg synes det var så fantasitisk gjort av hunden min, ung, leken og energisk som han vanligvis er mot andre hunder, nå var det plutselig han som fikk nok av valpefaktene og var eksempel til etterfølgelse.  En god dag å være eier av unghund:-)

Takk for kommentarer!

Selv har jeg nok ikke tenkt over at han kanskje var ukomfortabel med situasjonen, bare at han syntes frøkna tok i litt vel mye, men det skal jeg ta til meg ved andre møter, at jeg kopler han av så han ikke føler jeg styrer situasjonen. Han var i bånd, men med stor radius så han hadde fint mulighet til å trekke seg unna - noe han også gjorde. Syns han var tydelig og flink i språket - og helt rolig - noe han fikk mye ros for:-)

NaivSuper:

Takk for kommentarer!

Selv har jeg nok ikke tenkt over at han kanskje var ukomfortabel med situasjonen, bare at han syntes frøkna tok i litt vel mye, men det skal jeg ta til meg ved andre møter, at jeg kopler han av så han ikke føler jeg styrer situasjonen. Han var i bånd, men med stor radius så han hadde fint mulighet til å trekke seg unna - noe han også gjorde. Syns han var tydelig og flink i språket - og helt rolig - noe han fikk mye ros for:-)

Men jeg ser som nevnt stor forskjell på adferden hennes i møte med dustene, og adferden hennes i møte med søte og ivrige valper/unghunder. Når hun står som en statue, med hodet litt bortvendt, myser litt med øya og kanskje logrer litt forsiktig og er rolig, så mener jeg det er helt greit. Møter hun samme valp igjen kan det godt hende hun inviterer til lek - hun måtte bare bli litt kjent først :). Ofte står hun sånn stille en stund, så blir hun lei og bare rusler videre. Og noen ganger bruker hun litt lyd for å roe valpen ned litt. En eneste gang har jeg opplevd at hun tok kjeften rundt snuten til en overivig JR, men han var spinnvill og hun i litt utålmodig med å komme videre. 

Mvjnz:

Å snu ryggen til er den mest ekstreme formen for demping. Han sa klart og tydelig i fra at det der likte han ikke i det hele tatt. Jeg ville forhindret at den andre hunden fortsatte som hun gjorde.

Hvorfor skal man ikke la hunder bruker sitt språk ? Det er slik hunder snakker med hverandre og lærer hverandre hvordan man skal oppføre seg. Dette er også noe vi tobente kan ta lærdom av. Ignorering er utrolig effektivt i henhold til å ta bort uønsket atferd.

Så lenge hunden bruker språket, ikke viser tegn til frustrasjon eller ubehag utover det, og det fungerer innen rimelig tid så hadde jeg virkelig latt hunden få lov til å nettopp bruke språket sitt, og se gode resultater av det.

En valp er ikke beregnet å ta så mye hensun til dempende signaler, så at valpen(nei, unghunden) også tok hintet synes jeg er flott! Dersom den andre hunden ikke hadde tatt hintet, ville jeg selvsagt tilbudt min hund en sjanse til å gå vekk. Men her virket det som at hunden ordnet opp selv, med positivt resultat alle veier.

Eller tok det sååå lang tid før unghunden gav seg? Evt. var det andre tegn som ikke er nevnt her som tyder på at din hund var så ukomfortabel?