Jeg har to relativt store hunder. 45kg på begge to. Hannhund på 4år, kastrert. Og en tispe på 2år. Har hatt begge fra de var valper.

Etter at tispen har blitt voksen så har hannen blitt sur og grinete. De kan ligge under stuebordet og sove sammen. Men om tispen strekker på seg og kommer borti hannen så slenger han seg bakover, knurrer og glefser etter henne. Jeg skvetter som f*** og roper instinktivt HEEI!! til de. Hannen gir seg med det lille "utfallet" og lurker avsted for å legge seg i senga si, mens tispa blir igjen hos meg.(Jeg kom forresten borti han her om dagen, og da glefsa han instinktivt bakover)

Det samme skjer om tispa tråkker på han når han sover. Han glefser og tispa skvetter to meter rett opp eller bakover. Hun blir like sur om han tråkker på henne, så de er like grinete der ;)

I det siste har tispa begynt å "forsvare" fôrtønnene på kjøkkenet, og knurrer/glefser mot hannen om han kommer for nærme når hun ligger på kjøkkenet.

Ute så leker de røft, og det kan vel høres ut som at de sloss. Men jeg ser at det bare er lek.

Men det store spørsmålet er; Skal jeg la de knurre på hverandre på den måten. Bør de ligge på separate plasser, eller er det "trygt" å ha sengene deres ved siden av hverandre i gangen?

Jeg aner ikke hvem av de som er sjefen, for tanken har ikke slått meg før. Er det det de kanskje prøver å finne ut av nå? Hvor mye skal jeg tillate?

Helst vil jeg ikke ha noe brumming dem imellom, men det er jo hunder, ikke roboter...

Dette er typisk usikre og nervøse hannhunder som er blitt kastrert. Hvorfor er han kastrert? Hvordan var han før han ble kastrert? Var han like nervøs og gikk i forsvar like raskt? Like skvetten og redd osv?

fjern alt dem kan forsvare og be dem kutte ut.

du bestemmer, finito!

Går de stort sett greit sammen ellers ville jeg ikke vært overbekymret - litt knuffing er naturlig. Gjør de det som i ressursforsvar ovenfor f.eks deg blir det noe annet - det er du som distribuerer godene ;)

Hannen har ikke vondt noe sted da? Eller opplever stadig vekk og bli pelt på eller vekket når han sover etc? Slike ting forsterker gjerne knurringen, eller grunnen til hvorfor den føler for å knurre.

Du skal IKKE korrigere knurringen / utfallene. Det er språk og språket sitt må de få ha. Men du skal i langt større grad gå inn og styre dem. Du må bestemme hvordan ting skal være i heimen :). Selvfølgelig vil det alltid være litt knuffing, men om du synes det ser ut til å ta litt overhånd så bør du ta tilbake litt kontroll. Du kan f.eks mene noe om hvor de ligger (sørg for at de ligger med god avstand og de skal ikke få legge seg sammen. Gjør en mine til å gå bort til den andre skal du kommandere den tilbake. Fjern ting de kan forsvare, og sørg f.eks for å fore i hvert sitt rom. Kall gjerne en og en til deg for kos, da har den andre som "jobb" å sitte og vente et stykke unna. Bruk navn om du gir godbit, si navnet på en - gi godbit - så navnet på den andre og godbit. Kontroller at en og en går inn og ut - og du bestemmer hvem. Osv osv. Jo mer kontroll DU tar, jo mindre trenger hundene å ta.

Men aller først bør du sørge for en veterinærsjekk av hannen, så du kan utelukke at det er noen fysiske årsaker til adferden. 

Først en vet sjekk.

Så må du slutte å la de leke så brutalt- de sjekker styrken til hverandre, og hvem som vinner: noe som igjen gjør at det er blitt "feil" i rekken.

Tispa vil ha øverste plass, mens hannen ikke gir seg, noen hanner kuer seg ikke altid for tisper, og da kan det gå galt.

Ikke la de ha en eneste grunn til å sloss (mat/leker/deg?)

Det er mest naturlig å sette tispa øverst, og det kan du gjøre ved å forsterke henne, og se om hannen kuer seg til slutt. Men bare for å si det, så skal det ei svært sterk (psykisk) tispe til for å kue en hanne som ikke er naturlig underlegen ei tispe.

Ut ifra innelegget ditt, slik jeg leser det, så kan dette være begynnelsen på full krig i mellom de.

FranskDogge:

Dette er typisk usikre og nervøse hannhunder som er blitt kastrert. Hvorfor er han kastrert? Hvordan var han før han ble kastrert? Var han like nervøs og gikk i forsvar like raskt? Like skvetten og redd osv?

Han ble kastrert fordi han ble en skygge av seg selv når det var tisper i nærheten som hadde løpetid, og det er en del tisper her. Og når tispa vår hadde løpetid attpåtil så var det ikke godt å være han.
Han var heller ikke avlsmateriale, så da var det like greit.

Etter kastreringa har han blitt en ny hund. Han har slutta å stresse, slutta å pipe og spiser godt.
Så jeg angrer ikke i det hele tatt på at det ble gjort.

Han gikk aldri i forsvar på den måten før, og han var en flink onkel for tispa når hun var valp. Men desverre tillot jeg denne røffe leken. Det angrer jeg på i dag! For de leker sånn med andre hunder også, og det er ikke alltid akseptert :-/

Misky:

Går de stort sett greit sammen ellers ville jeg ikke vært overbekymret - litt knuffing er naturlig. Gjør de det som i ressursforsvar ovenfor f.eks deg blir det noe annet - det er du som distribuerer godene ;)

Hannen har ikke vondt noe sted da? Eller opplever stadig vekk og bli pelt på eller vekket når han sover etc? Slike ting forsterker gjerne knurringen, eller grunnen til hvorfor den føler for å knurre.

Han skal på en helsesjekk nå snart, så da skal jeg be de sjekke han opp og ned. Han får sove i fred. Ingen som peller på han. Bortsett fra tispa da, som kan finne på å tråkke på han et par ganger iløpet av dagen..

Men en annen ting jeg har lagt merke til. Hvis tispa ligger foran ovnen, eller ligger under stuebordet så kommer hannen og vil/skal/må sitte eller ligge oppå henne. Jeg ber han gå bort når han gjør det, for jeg synes det er unødvendig å forstyrre henne på den måten.

Doberwoman:

 

Han ble kastrert fordi han ble en skygge av seg selv når det var tisper i nærheten som hadde løpetid, og det er en del tisper her. Og når tispa vår hadde løpetid attpåtil så var det ikke godt å være han.
Han var heller ikke avlsmateriale, så da var det like greit.

Etter kastreringa har han blitt en ny hund. Han har slutta å stresse, slutta å pipe og spiser godt.
Så jeg angrer ikke i det hele tatt på at det ble gjort.

Han gikk aldri i forsvar på den måten før, og han var en flink onkel for tispa når hun var valp. Men desverre tillot jeg denne røffe leken. Det angrer jeg på i dag! For de leker sånn med andre hunder også, og det er ikke alltid akseptert :-/

Knurring og glefsing er ikke altid nervøsitet. Dette vet du best selv, hvor sterk psyke han har.

Ja han var en god onkel, så lenge hans plass i huset var trygg, men nå er tispa voksen og de setter seg som oftest på topp. Så at han korrigerer henne, og hun har tatt kontroll over den plassen hun har fått "tilgang" til, er ikke helt unormalt når det er snakk om å prøve å "finne" ut av ting selv.

Som Normanna skrev: ta kontroll i huset igjen. Du bestemmer.

Dette er ikke noe de skal finne ut av selv, det kan ende med full bråk desverre, og har de kommet til det punktet, så er det mye som skal til for å reparere. 

Men om tispen strekker på seg og kommer borti hannen så slenger han seg bakover, knurrer og glefser etter henne.