Til tross for at internett er full av advarsler om dachshunder og bjeffing har min hund stort sett latt være. Men de siste månedene har det endret seg. Det begynte med at han bjeffet på naboen når han gikk i hagen sin. Og så begynte han å bjeffe på de som gikk i veien nedenfor hagen vår. Han ble flink til å tøffe seg på eget territorium. Vi har reagert med å ta ham inn når han bjeffer, for å gi klar beskjed om at det er noe han ikke skal gjøre (ikke at han aldri skal få lov til å bjeffe, men han bør klare å roe seg etter å ha bjeffet litt). 

Enda mer nylig har han begynt å bjeffe inne, når han hører lyder i hagen. Det kan være folk på besøk som er i hagen, men det kan også bare være vinden, eller andre lyder. I slike tilfeller prøver vi å distrahere ham. 

De siste to ukene har han funnet på enda noe nytt: å bjeffe på "fremmede" som snakker til meg eller samboeren min. Vi fikk besøk for et par uker siden, og hunden har aldri møtt han som kom på besøk tidligere. Han bjeffet og bjeffet og skulle absolutt ikke hilse på denne fremmede karen som kom inn i hans hus og satt seg ned i matfar sin stol. Han roet seg med bjeffingen etter en liten stund, men nektet fremdeles å hilse på besøket. 

I tillegg har han begynt å bjeffe på naboen når han hilser på meg ute når vi er på tur. Igjen nekter hunden å hilse på naboen, men vil bare bjeffe. Jeg trekker ham med meg videre på tur, men det er jo kun en midlertidig løsning, og hjelper ikke problemet. 

Så vidt jeg har skjønt er dette ganske normal oppførsel for en dachs, men det er nytt for Echo. Han har alltid vært utadvent og pleide å elske å hilse på alle, uansett alder, kjønn og hvorvidt personen var fremmed eller ikke. Han er fremdeles utadvent, men nå er det tydeligvis enkelte han ikke vil hilse på. Han stoler ikke like blindt på folk som han gjorde før. 

Har dere opplevd det samme? Hva gjorde dere for at det ikke skulle ta helt overhånd og bli et problem? Foreløpig er det ikke så gale for vår del, men i og med at vi merker at han bjeffer mer og mer kan det være lurt å ta tak i det og forhindre at det blir et problem i fremtiden. Han får ikke være ute i hagen alene, men det hadde vært fint om vi kunne vært ute i hagen med ham samtidig som naboen er der, uten at vi må gå inn med hunden. Også er det dumt hvis han er skeptisk til alle "nye" folk som kommer på besøk til oss. Han elsket jo å hilse på og å kose med fremmede, og jeg vil ikke at han skal bli så overbeskyttende at han ikke kan gjøre det lenger. 

Nå vet jeg ikke alderen på hunden din. Det kan jo være at den er inne i en spøkelseperiode og at denne bjeffingen går over/avtar hvis du ikke gjør et stort nummer ut av det hele.

Men uansett ville jeg ikke presset hunden til å hilse på fremmede. Hold i stedet avstanden og berøm hunden i det den ser på den fremmede og før den rekker å reagere. Gi den gjerne en godbit slik at den assosierer fremmede/nabo med noe godt. Hvis hunden begynner å bjeffe er avstanden for kort. Lokk hunden med deg og  gå bare videre. Denne øvelsen kan du også gjøre i hagen din. Sett deg ut sammen med hunden og når hunden får syn på naboen sier du "bra" og gir den en godbit. Det er viktig at du er rask og sier "bra" (eller klikk hvis du bruker klikker) før hunden rekker å reagere. Lot aldri hunden være alene i hagen, fordi da lærer den seg raskt å vokte på nabo og andre som passerer.

Si fra til alle gjester at de skal ignorere hunden og la den hilse etterhvert hvis den vil.

Hunden er kun ti måneder, så han er nok fremdeles i læringsfasen. Spøkelsesperioden pleier vel å komme når hunden er litt eldre?

Tusen takk for gode, praktiske råd. Jeg gjør et forsøk og krysser fingrene for at det hjelper =)

Såvidt jeg vet har en hund flere spøkelseperioder mens den vokser opp og en av dem kommer når hunden er ca 9 måneder. Men ettersom hunden din har bjeffet i noen måneder nå så er det nok pga litt usikkerhet.

Vi har selv en usikker hund som har bjeffet en hel del på fremmede, Men han er blitt mye bedre mha metoden som jeg beskriver. Det har tatt lang tid for oss men hans usikkerhet satt nok dypere enn den gjør på din, slik det høres ut. Men det viktigste har vært at ha nok avstand og at aldri presse hunden til noe den ikke vil selv. Ikke la noen lokke ham til seg.

Lykke til med dachsen din! 

Jeg fikk anledning til å prøve metoden din i går, og det funket som en kule. Det kom arbeidere her for å sette opp et stillas, og forrige gang de var her klarte jeg ikke å få Echo til å gi seg med bjeffingen. Denne gangen roste jeg han og ga ham godbit med en gang han merket at det var fremmede i hagen. Jeg fortsatte å rose ham når han var rolig og stille, og de gangene han bjeffet avledet jeg ham. Forrige gang fungerte det ikke i det hele tatt å avlede ham, denne gangen gikk det strålende. 

Når vi skulle gå på tur måtte vi gå forbi de som arbeidet, og jeg gikk rett forbi dem, uten å stoppe for at Echo skulle hilse. Han søkte opp en av dem på egenhånd og fikk masse kos. Ingen bjeffing, ingen skepsis. Det er mulig at han var mindre skeptisk til dem enn andre fremmede fordi faren til samboeren min (som han kjenner godt og stoler på) var ute med de fremmede mennene. Kan det gjøre ham tryggere, når en voksen han er trygg på snakker og ler med de han ikke er trygg på? 

Uansett, tusen takk for råd, jeg skal fortsette å bruke den metoden. Litt bjeffing ble det i går, men kun noen få bjeff på en gang, og ikke ofte. 

Så fint at det hjelper!

Alle hunder reagerer ulikt og det er muligt at din hund blir mindre skeptisk til fremmede når en han kjenner godt er der å møter/sjekker ut den skumle. Hunden min er ikke slik. Hvis det står en fremmed i lag med en kjent å snakker, lar jeg han ikke gå fram å hilse. Han får sitte litt på avstand og jeg roser han for å være stille. Det er så lett at den fremmede gir ham et øyekast eller beveger seg mot ham i det han skal hilse og da er det full utblåsning. Kan jeg instruere den fremmede i forkant om å ignorere hunden, da kan jeg gi tillatelse til å snuse. Men din hund virker å takle det bedre da og virker i grunn som en ganske tøff kar.

Uansett så mener jeg at det er bedre å være litt føre var og være på den sikre siden, enn å utsette hunden for en situasjon den ikke takler.