Jeg lurer på om det finnes noen enkle og effektive øvelser man kan trene med hunden for å gjøre den mindre avhengig?

Altså å trene den til å takle bedre at eier går ut av rommet, og at hunden ser at eieren går bort? :) Hunden min takler fint når den vet at den skal være alene lenge, og legger seg da og sover uten noe tull - men å gå i fra er litt annerledes. Og noe jeg lurer på om er mulig å trene på, og hvordan jeg kan trene på det? :)

Sånn jeg har forstått så er det "å gå ifra" og "å være alene" noe hundene ikke ser på som det samme?

en "gå og legg deg"-kommando kan hjelpe. fungerer fint på ungdyret her som stresser seg opp når han er usikker ("hva skjer nå? får jeg bli med? skal dere ut? skal det ikke skje noe? hvor skal du?"), f.eks nå når vi er på hotell og på et helt nytt sted.

når vi skal ut og han ikke får bli med sier vi "gå og legg deg" og selv om han er oppgiret så legger han seg og roer seg deretter. det er litt sånn "puh, var det jeg skulle gjøre, det var lurt".

For oss er det å være alene og å gå fra det samme. Å være alene ble grunnmuren for å i det hele tatt kunne være alene hjemme f.eks. 

Men det er jo litt individbetinget det her da, noen liker rett og slett mye selskap, mens andre syns det er ok å ikke måtte vite alt som skjer. Men de fleste ordentlig trygge hundene klarer å ikke måtte følge etter til enhver tid(med mindre de får mye oppmerksomhet på det og er en lært adferd da). Så om hunden har mye forventinger generelt, kan dette være en ødeleggende faktor, og dermed blir rådet å senk forventningene for hunden din, at det ikke skjer så mye hele tiden.

Ellers ville jeg bare hatt litt "nyinnlæring" på alene hjemmetreninga der du viser ett tegn(f.eks jeg viser bare håndflata til hunden, som for han betyr at nå skjer det ingenting, ikke noe du trenger bry deg med) før du går ut av rommet(å be hunden bli kan i bli feil, i og med at mange ligger da og venter som en spent strikk på belønning), lukker døra, og kommer kjapt inn igjen og later som ingenting. Men er jo da viktig å gå så sakte frem at hun faktisk er avslappa når du går ut av synet hennes, og at du kommer tilbake før hun blir anspent og lurer på hvor du er. Og da øke vanskelighetsgraden gradvis.

Et par "tilleggstips" som vil gjøre treningen enklere uansett hvilken metode du bruker er å overse hunden totalt når du kommer og går. Det er ikke trist at du går (ikke gjør deg uvanen ved å si "hade" så hunden skjønner at du forlater den), og det er ikke julaften når du kommer hjem. Vel, for hunden er det julaften, men du bør unngå å bli kjempeglad og juble sammen med hunden. Vær helt passiv og overse fram til hunden er rolig, og nyt heller litt rolig kos da. Blir straks mye mindre stress for både hund og eier.

StineSofie:

Et par "tilleggstips" som vil gjøre treningen enklere uansett hvilken metode du bruker er å overse hunden totalt når du kommer og går. Det er ikke trist at du går (ikke gjør deg uvanen ved å si "hade" så hunden skjønner at du forlater den), og det er ikke julaften når du kommer hjem. Vel, for hunden er det julaften, men du bør unngå å bli kjempeglad og juble sammen med hunden. Vær helt passiv og overse fram til hunden er rolig, og nyt heller litt rolig kos da. Blir straks mye mindre stress for både hund og eier.

Dette gjør jeg allerede :) Hvis jeg skal ut en snartur later jeg som hun ikke er der, og er passiv når jeg kommer tilbake. Hilser litt på henne, men veldig rolig og ikke noe tjo og hei.

Hva med å sette henne i bånd et sted, med liggeplass, og trene på en måte sånn at jeg bare går unna, kommer tilbake, går unna, kommer tilbake osv? Mens jeg overser henne fullstendig eller bruker klikk og godbit når hun gjør noe annet enn å fokusere på meg? Og øker avstanden etterhvert som hun forholder seg rolig og ikke stresser (piper o.l.), gjøre sånne korte øvelser noen ganger hver dag, sånn at hun alltid vet at jeg kommer tilbake - og at ingenting vondt skjer når jeg går? :)

Jeg sier rolig "hadet" til min hund når jeg skal på jobb. Dette skjønte hun veldig fort, så nå betyr "hadet" at jeg blir borte lenge, og ikke bare skal ut en tur. Når jeg sier "hadet" så gidder hun ikke komme bort til ytterdøra en gang, for hun vet hun ikke skal være med. 

Vet om hunder som forstår "hade", og som da legger seg og "forbereder" seg på å være hjemme alene, men det er ikke dermed noe jeg vil anbefale. Det kan fort bli et signal for det motsatte, og bety at hunden bør stresse seg opp fordi mor eller far forsvinner.

Selvsagt, men gjør jo det som man ser er best for sin egen hund. :) Ville bare poengtere at "hadet" ikke nødvendigvis er feil og si for alle. :)