FranskDogge:

Ratsoo: Ingen hunder er avlet etter å løpe etter et viss antall mil, og etter et spesifisert værforhold. Det går ikke ann. Som jeg har sagt tidligere så har hver av hundene en egen grense for mye de klarer uavhengig hva oppdretteren trodde parringen av foreldre dyrene mente hundene skulle klare. Så det går ikke ann å avle opp en hund for å trekke ett visst antall mil i strekk. Hundene har god utholdenhet, men løpet er for langt, og værforholdet er sikkert heller ikke det beste = hardt løp.

Det er nettopp det det gjør. Alaska Huskyen er verdens raskeste dyr over lengre strekninger på denne planeten. (Ja, de slår ulven, som er ett mye tyngre dyr)

De har fysikken til det.

I tillegg har de psyken.

En schæfer blir en bra brukshund, som du kan lære "fange tyver" og lete frem gjenstander. Det klarer du IKKE med en husky.

En Border Collie kan samle og lede ender og sauer dag ut og dag inn. Det klarer du IKKE med en husky.

IceEye:

Jeg har huskyer. Alaska Husky og Siberian Husky. Har du noen gang trent en Alaska Husky seriøst, så vet du hva som ligger i de. De elsker å løpe, og de gir seg ikke før de må.

Jeg har hatt sykdom og skader på mine hunder opp gjennom årene.

Prøv å få en trent Alaska Husky til å skjønne at den kraftige haltingen betyr ro en liten periode.

Det blir IKKE godt mottatt.

Det er dette som etter hvert har fått meg til å reflektere over avlen av trekkhunder. Fremavlet arbeidslyst/løpslyst har kanskje også dratt med seg en overdreven evne til å ignorere smerter når de er i arbeid?  Det kan jo være dette som gjør at enkelte hunder i langløp løper til de stuper? Da blir det også et spørsmål om de "elsker å løpe" eller om det delvis er en genetisk/framavlet trang til å løpe som ikke er til det gode for hunden. Jeg har hørt om lignende på fuglehunder (vet ikke om det er fakta), som altså ignorerer betydelige skader når de er i en jaktsituasjon. Har selv opplevd dette på en bruksavlet schäfer.

Da kan man stille spørsmål ved om bruksavlen er i ferd med å bli ekstrem, slik "utseendeavlen" har blitt på mange raser. Det er i så fall ikke bra for dyrevelferden etter min mening.

Dette gjelder som du sier alle bra brukshunder. Det er endel jakthunder som faller om under jakta helt plutselig, og de fleste maller og bruksschæfere gir seg jo heller ikke ved smerter/sykdom.

Men ER dette så farlig?

For det er faktisk slik at det er lettere å se sykdom og skader på aktive hunder som brukes, enn på hunder som ligger til pynt ved siden av salongen.

Jeg merker ekstremt tidlig på mine hunder, når det er noe galt. Og må selv fortelle veterinæren hva jeg tror det er.

På de "familiehundene" jeg kjenner, så er det veterinæren som forteller eieren når det er noe galt. Det er for meg en vesentlig stor forskjell!

Man kan ha glede av noe selv om man har vondt. Det er det mange som glemmer.

Inger-Marie Haaland sa eller det ble sagt på Tv at hun trente 70 timer i uka med hundene. Fortell meg bruker du 70 timer i uka kun med fokus på hunden din FranskDogge ? Utendørs eller i trening? Når man bruker så mange timer så kjenner man hundene sine utrolig godt. Hundekjøreren kan lett så når det er noe galt med en hund, så her har det tydligvis ikke vært noen symptomer på at noe har vært galt før de bare døde.

Hunden som var tatt ut av løpet hadde de jo sett at noen var galt med eller at den var sliten/stiv siden den ble tatt ut av løpet. Da får den behandling av vet som jo heller ikke fattet alvoret da hunden plutselig bare døde.

Det er ikke mishandling av dyr dette her, jeg tror ikke du har nok kunnskaper til å uttale deg om dette. Men er enig i at det ikk er bra for sporten at hunder dør, uansett årsak så må de ta tak i det. Finne ut hvorfor hunder plutselig dør og hva man kan gjøre for å forhindre det. Men som noen påpeker så dør også toppidrettsutøvere uten noen grunn.

Men igjen, det blir feil å sammenlikne dette med ekstremsport/fotball/maraton osv hos menneser VS hunder. Mennesker gjør tross alt dette av sin egen vilje. Vi kan selv bestemme når vi vil avslutte. Egne valg. Hunder kan ikke snakke for seg og løper jo gjerne til de stuper om de får lov, hvis de er SÅ ihuga på det å løpe. Noe huskyer er veldig glad i. Hundene i FM tenker ikke på at de skal løpe SÅ langt, de bare løper. Det er det samme for dem om de løper 10 mil eller 100 mil. De er jo mer enn gjerne glad nok for å få trekke 10 mil. De bryr seg ikke om distansen, men om å få brukt seg. Det er også noe man bør tenke på mener jeg. FM er jo for egen vinning, for kjørerens glede - SELV om hundene er glade når de løper. Hundene driter i konkurransen.

Jeg kan ikke skjønne hvordan noen som aldri har hverken vært med på eller engang følgt med på TV kan si at hundene blir mishandlet?

Jeg har selv vært med å fulgt hundene finnmarksløpet rundt i buss (for å filme) for noen år siden, og av alt jeg så av hvordan hundene ble behandlet så var det INGENTING som tydet på at noen av de ble mishandlet. Ved hvert sjekkpunkt så tar eierne seg av HUNDENE først, selv om de egentlig er så slitne selv at de nesten ikke klarer holde seg oppe, så er det hundene som får stell med massasje og alt mulig, før eieren så mye som går på do. 

Det året var det også en hund som døde (falt plutselig om uten forvarsel), men da viste obduksjonen at den døde av hjertefeil.

I og med at hundene fra årets løp ikke er obdusert enda, så synes jeg virkelig det er drøyt at dere kan si at de er blitt kjørt for hardt, når dere ikke engang vet hva hundene har dødd av. Og når det gjelder lungebetennelsen til den ene hunden, ALLE kan bli syk, vi mennesker også, og denne hunden ble satt i sleden når eieren så at noe var galt, og skal da virkelig ikke beskyldes for å ha mishandlet hunden sin! Om hunden derimot hadde blitt presset til å fortsette etter man ser at den er syk, så er jo det en annen sak, men den ble jo tatt ut av løpet!

Synes Finnmarksløpet er flott, å hadde jeg hatt tid til all treninga som må til i forkant av et løp så kunne jeg godt tenkt meg å vært med selv (selvsagt forutsatt av at jeg hadde hatt hunder da). 

IceEye:

 

Dette gjelder som du sier alle bra brukshunder. Det er endel jakthunder som faller om under jakta helt plutselig, og de fleste maller og bruksschæfere gir seg jo heller ikke ved smerter/sykdom.

Men ER dette så farlig?

For det er faktisk slik at det er lettere å se sykdom og skader på aktive hunder som brukes, enn på hunder som ligger til pynt ved siden av salongen.

Jeg merker ekstremt tidlig på mine hunder, når det er noe galt. Og må selv fortelle veterinæren hva jeg tror det er.

På de "familiehundene" jeg kjenner, så er det veterinæren som forteller eieren når det er noe galt. Det er for meg en vesentlig stor forskjell!

Man kan ha glede av noe selv om man har vondt. Det er det mange som glemmer.

Ja, jeg mener at det er farlig om hundene dør, eller blir varig skadet av det. Jeg tror forresten at de flinke kjørerne, som du, er flinke til å oppdage om noe er galt, men likevel skjer det at noen hunder dør. Hun som mistet en hund i FL så jo at den ikke var bra og tok den i sleden, men det var for sent. Hun vurderte slik jeg forsto det å fortsette løpet med gjenværende hunder, men det ble tatt ekstra veterinærsjekk og da ble det oppdaget flere syke hunder. Dette er en anerkjent hundekjører så vidt jeg vet, så selv for de proffe er dette vanskelig.

En ikke uvanlig grunn til at hunder dør i langløp er magesår. Det er flere eksempler på hunder som har dødd "i sporet" av dette, altså uten at hundekjørerne har oppdaget det på forhånd. Jeg tror avlen medvirker til at det er vanskelig å oppdage i tide, fordi hunden er så gira på å løpe.

Det er de ekstreme løpene som gjør at dette skjer. Ellers synes ikke jeg heller det er farlig om hunder må anstrenge seg skikkelig, eller om de av og til får litt vondt av det. Jeg sitter her og har temmelig vondt selv fordi jeg har tatt i vel mye på vårens første joggeturer :-) Det er bare sundt å trene og bli sliten. Det er de ekstreme konkurransene jeg er skeptisk til. Det er menneskene som vil ha disse konkurransene. Hundene ville vært mer fornøyde med mer moderate turer, gjerne turer over dager og uker, men med nok hvile og nok tid til restitusjon :-)

Men dette har ingen sammenheng?

Hunder dør av magesår pga for høyt stress i sofaen også.

Så det har ingenting med om de løper eller ikke å gjøre.

Smertetersklen er forskjellig, men evnen til å formidle smerte eller slitenhet til eier handler om mye annet enn om det er en hund i bruk. Eller ikke i bruk.

Det er veldig enkelt og greit med de dyrene som vil formidle "formen sin" til eieren. Og mye vanskeligere å lese og forstå hunder som ikke bruker den muligheten. Og igjen. Det har ingenting med om de brukes eller ikke brukes å gjøre.

Kaisi

 

Ja, jeg mener at det er farlig om hundene dør, eller blir varig skadet av det. Jeg tror forresten at de flinke kjørerne, som du, er flinke til å oppdage om noe er galt, men likevel skjer det at noen hunder dør. Hun som mistet en hund i FL så jo at den ikke var bra og tok den i sleden, men det var for sent. Hun vurderte slik jeg forsto det å fortsette løpet med gjenværende hunder, men det ble tatt ekstra veterinærsjekk og da ble det oppdaget flere syke hunder. Dette er en anerkjent hundekjører så vidt jeg vet, så selv for de proffe er dette vanskelig.

En ikke uvanlig grunn til at hunder dør i langløp er magesår. Det er flere eksempler på hunder som har dødd "i sporet" av dette, altså uten at hundekjørerne har oppdaget det på forhånd. Jeg tror avlen medvirker til at det er vanskelig å oppdage i tide, fordi hunden er så gira på å løpe.

Det er de ekstreme løpene som gjør at dette skjer. Ellers synes ikke jeg heller det er farlig om hunder må anstrenge seg skikkelig, eller om de av og til får litt vondt av det. Jeg sitter her og har temmelig vondt selv fordi jeg har tatt i vel mye på vårens første joggeturer :-) Det er bare sundt å trene og bli sliten. Det er de ekstreme konkurransene jeg er skeptisk til. Det er menneskene som vil ha disse konkurransene. Hundene ville vært mer fornøyde med mer moderate turer, gjerne turer over dager og uker, men med nok hvile og nok tid til restitusjon :-)

De ekstreme løpene er hvertfall overvåket av veterinærer. Og fulle av utøvere som setter dyrehold høyt. Skader og dødsfall blir tatt alvorlig. Av kjørere og løpet. Det er ikke uten grunn at vi ser mer dekken,, potesokker, skuldervarmere ol i slike løp.

Det er flere alvorlige skader, forfrysninger og dødsfall blant f eks jakthunder. "Fordelen" deres er at de ikke følges med kamera.

Alaska Husky avelen er ikke mer ekstrem når det kommer til å overse smerte når det er noe man liker. Hadde hunder klart å tilpasse seg all sykdom å smerte, så hadde f eks strupebånd/piggbånd kurert all båndtrekking på flekken.  

Hvor ofte får ikke eiere her inne beskjed om å sjekke hunden sin hos veterinær?

Hvor mange vanlige eiere klarer se sykdom så tidlig?

Ikke du som eier engang klarer vurdere egen helse optimalt. Det er da mange "friske" mennesker som har fått sjokkbeskjeden hos legen om at de er alvorlige syke.

Hjertesykdom kan komme brått på. Det er derfor vi mennesker og faller plutselig død om. Vi vet ikke at det er på vei.

Zapp:

Men dette har ingen sammenheng?

Hunder dør av magesår pga for høyt stress i sofaen også.

Så det har ingenting med om de løper eller ikke å gjøre.

Smertetersklen er forskjellig, men evnen til å formidle smerte eller slitenhet til eier handler om mye annet enn om det er en hund i bruk. Eller ikke i bruk.

Det er veldig enkelt og greit med de dyrene som vil formidle "formen sin" til eieren. Og mye vanskeligere å lese og forstå hunder som ikke bruker den muligheten. Og igjen. Det har ingenting med om de brukes eller ikke brukes å gjøre.

 

Dødsfall skjer stadig vekk og det er selvfølgelig trist. Man kan ikke alltid forutse det. En fotballspiller falt nettopp om under en kamp. Situasjonen er uviss. Det kan hende plutselig med noen og enhver....

Fransk Dogge . Du har visst mange fordommer og ikke bare mot hundekjører men også andre gruperinger av Hunde eiere . Sier bare dette jeg

Som seg Selv Kjenner man andre :)

Vedr hjertesykdom så er det slik at fysisk aktivitet, til og med ekstrem, er ikke farlig for hjertet. Forutsatt at man er frisk og har trent seg gradvis opp. Plutselige arrytmier som kan lede til plutselig uventet død kan forekomme, da der er genetiske varanter som er vanskelig å oppdage hvis man ikke vet at det forekommer i familien. Men de er heldigvis sjeldne. Ofte grunnen til at spesielt farvede fotballspillere plutselig faller død om på banen. (der er raseforskjeller i disse genene). 

Er man i høyrisiko-sonen for infarkt, så vil ikke fysisk aktivitet spille noen rolle til eller fra. Da er det bare en tilfeldighet at man faller om under aktivitet. 

Vedr magesår så kan det skyldes stress. Stress på sin side kan komme av altfor lange fysiske belastninger uten hvile, for lite mat, temperaturer, psykisk stress, skader eller annen sykdom som ikke er oppdaget. Og hos hunder har det med hundeholdet som sådan å gjøre. Tar man vare på hundene sine og kjenner dem godt bør man kunne unngå magesår. 

Plutselig uventet hjertedød er vanskelig å unngå. Likedan kan det forekomme feks akutt magedreining ol som var umulig å forutse. 

Kaisi:

 

IceEye:

 

Jeg har huskyer. Alaska Husky og Siberian Husky. Har du noen gang trent en Alaska Husky seriøst, så vet du hva som ligger i de. De elsker å løpe, og de gir seg ikke før de må.

Jeg har hatt sykdom og skader på mine hunder opp gjennom årene.

Prøv å få en trent Alaska Husky til å skjønne at den kraftige haltingen betyr ro en liten periode.

Det blir IKKE godt mottatt.

 

 

 

Det er dette som etter hvert har fått meg til å reflektere over avlen av trekkhunder. Fremavlet arbeidslyst/løpslyst har kanskje også dratt med seg en overdreven evne til å ignorere smerter når de er i arbeid?  Det kan jo være dette som gjør at enkelte hunder i langløp løper til de stuper? Da blir det også et spørsmål om de "elsker å løpe" eller om det delvis er en genetisk/framavlet trang til å løpe som ikke er til det gode for hunden. Jeg har hørt om lignende på fuglehunder (vet ikke om det er fakta), som altså ignorerer betydelige skader når de er i en jaktsituasjon. Har selv opplevd dette på en bruksavlet schäfer.

Da kan man stille spørsmål ved om bruksavlen er i ferd med å bli ekstrem, slik "utseendeavlen" har blitt på mange raser. Det er i så fall ikke bra for dyrevelferden etter min mening.

Ja. Du har rett. De er ekstrem avlet, bruks messig. Sånn er det med mange hunder. Ja, det finnes individer innen schäferhund som også er det, men det er ikke like vanlig som polar hundene.. Det er heller ikke like ekstremt, men ekstremt nok til at det også er galt akkuratt som veldig mye av polar avlen er gal.. For fokus på trekk, og løp... 0g bare det.

Jeg liker sporten (utenfra) og er imponert over både hundene og kjørerne, men det ligger en liten tvil i bakhodet likevel. Disse langløpene er jo veldig lange. Finnmarksløpet tilsvarer Oslo-Harstad i luftlinje. I Iditarod skal man ned til Dovre igjen i tillegg. Det er ingen tvil om at det er ekstremsport. Det er nesten naturstridig.

Avlsarbeidet må bli veldig ensrettet. Snille hunder med resultater fra langløp. Hva ellers?

Det er jo ikke all sykdom og skade som er like synlig. Jeg tenker på akutte ting som indre blødninger/mavesår, men også det å skille f.eks lungebetennelse fra "normal" slitenhet. Veldig mange hunder deltar likevel til de er 9-10-11 år gamle. Jeg så at Robert Sørlies vinnerhund i Iditarod fra 2005, Kvitsokk, lever i fin form 14 år gammel.

FranskDogge:

Ja. Du har rett. De er ekstrem avlet, bruks messig. Sånn er det med mange hunder. Ja, det finnes individer innen schäferhund som også er det, men det er ikke like vanlig som polar hundene.. Det er heller ikke like ekstremt, men ekstremt nok til at det også er galt akkuratt som veldig mye av polar avlen er gal.. For fokus på trekk, og løp... 0g bare det.

Den seriøse avlen på gode TREKKHUNDER (ikke polarhunder, dette er blandinger med ofte lite pels) går all annen avel av hund en høy gang.

Det avles på sosialt omgjengelige friske hunder med arbeidslyst.

Det eneste problemet er at det (som i alle andre raser) avles for mange, og flere av de havner hos folk som ikke skjønner at disse hundene trenger FYSISK trening. Og da er det hunden som sliter.

Å påstå at disse hundene er til fare for seg selv, blir for dumt. Som med ALT dyrehold. Og da mener jeg ALT dyrehold, så er det eieren det kommer ann på.

Finnes ikke en eneste hund, eller KU, for den saks skyld, som er avlet til å si fra når den trenger en veterinærsjekk!

IceEye:

FranskDogge:

Ja. Du har rett. De er ekstrem avlet, bruks messig. Sånn er det med mange hunder. Ja, det finnes individer innen schäferhund som også er det, men det er ikke like vanlig som polar hundene.. Det er heller ikke like ekstremt, men ekstremt nok til at det også er galt akkuratt som veldig mye av polar avlen er gal.. For fokus på trekk, og løp... 0g bare det.

 

Den seriøse avlen på gode TREKKHUNDER (ikke polarhunder, dette er blandinger med ofte lite pels) går all annen avel av hund en høy gang.

Det avles på sosialt omgjengelige friske hunder med arbeidslyst.

Det eneste problemet er at det (som i alle andre raser) avles for mange, og flere av de havner hos folk som ikke skjønner at disse hundene trenger FYSISK trening. Og da er det hunden som sliter.

Å påstå at disse hundene er til fare for seg selv, blir for dumt. Som med ALT dyrehold. Og da mener jeg ALT dyrehold, så er det eieren det kommer ann på.

 

Finnes ikke en eneste hund, eller KU, for den saks skyld, som er avlet til å si fra når den trenger en veterinærsjekk!

Jo mer arbeidslyst, desto mindre sannsynlighet for at man legger seg ned selv om man trenger det. Etter 800 km eller så, er det vel kanskje mest gammel vane mer enn arbeidslyst som gjør seg gjeldende. Det ser i alle fall slik ut på sjekkpunktene.

Jeg tenker som så: Hvis en vetrinær må sjekke hundene ved hvert sjekkpunkt så er sporten ofte både krevende og røff. Tviler ikke på at hundene sikkert nyter det de holder på med, men på den annen side vet de vel ikke om en annen virkelighet. Jeg ser mer hva jeg vil kalle ´tvilsomt´ resten av tiden hundene ikke løper - når en del av hundene står oppstallet tett i tett ute. Så er jo menneskene konkurransefiksert i ulik grad, noen har et mer sundt forhold til det og andre overstiger sannsynligvis noen etiske terskler for å vinne. Sånn er det med all sport. Når dette er sagt tror jeg nordmenn som driver på med dette holder en relativ høy standard ift dyrevelferd, ihvertfall sammenlignet med andre land.

Misky:

Jeg tenker som så: Hvis en vetrinær må sjekke hundene ved hvert sjekkpunkt så er sporten ofte både krevende og røff. Tviler ikke på at hundene sikkert nyter det de holder på med, men på den annen side vet de vel ikke om en annen virkelighet. Jeg ser mer hva jeg vil kalle ´tvilsomt´ resten av tiden hundene ikke løper - når en del av hundene står oppstallet tett i tett ute. Så er jo menneskene konkurransefiksert i ulik grad, noen har et mer sundt forhold til det og andre overstiger sannsynligvis noen etiske terskler for å vinne. Sånn er det med all sport. Når dette er sagt tror jeg nordmenn som driver på med dette holder en relativ høy standard ift dyrevelferd, ihvertfall sammenlignet med andre land.

"tett i tett" ute- Vel- det er regelverk og retningslinjer for slikt. Jeg ikke sikker på at en sofahund har det så mye bedre enn disse her. Som kanksje også oppbevares i bur på dagtid og om natten...  

lurer:

 

Misky:

 

Jeg tenker som så: Hvis en vetrinær må sjekke hundene ved hvert sjekkpunkt så er sporten ofte både krevende og røff. Tviler ikke på at hundene sikkert nyter det de holder på med, men på den annen side vet de vel ikke om en annen virkelighet. Jeg ser mer hva jeg vil kalle ´tvilsomt´ resten av tiden hundene ikke løper - når en del av hundene står oppstallet tett i tett ute. Så er jo menneskene konkurransefiksert i ulik grad, noen har et mer sundt forhold til det og andre overstiger sannsynligvis noen etiske terskler for å vinne. Sånn er det med all sport. Når dette er sagt tror jeg nordmenn som driver på med dette holder en relativ høy standard ift dyrevelferd, ihvertfall sammenlignet med andre land.

 

nå synes jeg du generaliserer litt mye her. 

 

"tett i tett" ute- Vel- det er regelverk og retningslinjer for slikt. Jeg ikke sikker på at en sofahund har det så mye bedre enn disse her. Som kanksje også oppbevares i bur på dagtid og om natten...  

Og her synes jeg at du generaliserer mye :P. Ikke alle familiehunder (eller sofahunder?) mangler mosjon eller blir sperret inn i bur både dag og natt heller :) Som jeg skrev, så tviler jeg ikke på at de fleste norske trekkhunder har det greit, men det finnes da unntak. De fleste sporter har sine mørke baksider.

Misky:

 

lurer:

 

 

Misky:

 

Jeg tenker som så: Hvis en vetrinær må sjekke hundene ved hvert sjekkpunkt så er sporten ofte både krevende og røff. Tviler ikke på at hundene sikkert nyter det de holder på med, men på den annen side vet de vel ikke om en annen virkelighet. Jeg ser mer hva jeg vil kalle ´tvilsomt´ resten av tiden hundene ikke løper - når en del av hundene står oppstallet tett i tett ute. Så er jo menneskene konkurransefiksert i ulik grad, noen har et mer sundt forhold til det og andre overstiger sannsynligvis noen etiske terskler for å vinne. Sånn er det med all sport. Når dette er sagt tror jeg nordmenn som driver på med dette holder en relativ høy standard ift dyrevelferd, ihvertfall sammenlignet med andre land.

 

nå synes jeg du generaliserer litt mye her. 

 

"tett i tett" ute- Vel- det er regelverk og retningslinjer for slikt. Jeg ikke sikker på at en sofahund har det så mye bedre enn disse her. Som kanksje også oppbevares i bur på dagtid og om natten...  

 

 

Og her synes jeg at du generaliserer mye :P. Ikke alle familiehunder (eller sofahunder?) mangler mosjon eller blir sperret inn i bur både dag og natt heller :) Som jeg skrev, så tviler jeg ikke på at de fleste norske trekkhunder har det greit, men det finnes da unntak. De fleste sporter har sine mørke baksider.

Men hva har unntaka å gjøre med at to hunder er døde under løpet? Der er neppe, og garantert ikke, slik at de døde pga dårlig hundehold. De som døde har vært trent regelmessig og lenge, og hatt god helse helt frem til løpet. Ellers hadde de ikke blitt plukket ut til å delta. 

Og jeg kjenner flere aktive kjørere, i norges-eliten/verdens-eliten, og hundene står absolutt ikke "tett i tett under forferdelige forhold". 

At der er unntak ja -det vil der alltid være på alle områder her i verden. Men "unntaka" holder ikke år etter år i en krevende sport. 

Tore:

Jo mer arbeidslyst, desto mindre sannsynlighet for at man legger seg ned selv om man trenger det. Etter 800 km eller så, er det vel kanskje mest gammel vane mer enn arbeidslyst som gjør seg gjeldende. Det ser i alle fall slik ut på sjekkpunktene.

Ja, mange av de er slitne. Og løpet er meget langt.

Jeg skulle gjerne sett mer turpreg over slike løp. Så det hadde passet til de polare trekkhundene, og ikke de tynnpelsa AH.

Det finnes sprint og mellomklasser for de som foretrekker farta.

Men som i ALLE hundesporter. De er laget for OSS eiere. Ikke bikkjene. Det er mange LP-hunder og agility-hunder som vil av banen og vekk fra eiern og.

Det er VI som har ansvaret for hundene vi driver med. Man skal ikke legge ansvaret på dyra, ved å si at vi må gjøre om avelen så de gir seg tidligere.

IceEye:

Ja, mange av de er slitne. Og løpet er meget langt.

Jeg skulle gjerne sett mer turpreg over slike løp. Så det hadde passet til de polare trekkhundene, og ikke de tynnpelsa AH.

Det finnes sprint og mellomklasser for de som foretrekker farta.

Men som i ALLE hundesporter. De er laget for OSS eiere. Ikke bikkjene. Det er mange LP-hunder og agility-hunder som vil av banen og vekk fra eiern og.

Det er VI som har ansvaret for hundene vi driver med. Man skal ikke legge ansvaret på dyra, ved å si at vi må gjøre om avelen så de gir seg tidligere.

Jo men hvis hunden dør i stedet for å gi seg, kan vel det ansvaret bli vel tungt i lengden.

Tore:

IceEye:

Ja, mange av de er slitne. Og løpet er meget langt.

Jeg skulle gjerne sett mer turpreg over slike løp. Så det hadde passet til de polare trekkhundene, og ikke de tynnpelsa AH.

Det finnes sprint og mellomklasser for de som foretrekker farta.

Men som i ALLE hundesporter. De er laget for OSS eiere. Ikke bikkjene. Det er mange LP-hunder og agility-hunder som vil av banen og vekk fra eiern og.

Det er VI som har ansvaret for hundene vi driver med. Man skal ikke legge ansvaret på dyra, ved å si at vi må gjøre om avelen så de gir seg tidligere.

Jo men hvis hunden dør i stedet for å gi seg, kan vel det ansvaret bli vel tungt i lengden.

 

Men det gjør de jo ikke? De løper jo ikke til de dør. Dette er jo ikke ett Alaska Husky fenomen?

Noen jeg kjenner mistet sin hund for ett år siden. Selvdøde hjemme i gangen. De fant den bare der, og de hadde en helt normal hund da de la seg.

Det er en av flere hunder jeg kjenner personlig som har dødd brått. Ingen av de har vært huskyer. Om en hund dør i forbindelse med ett løp, så er det jo en syk hund. Den dør ikke av løpingen. Løping er tross alt ikke dødelig.

Dagens lege og veterinærhjelp holder liv i mye rart som naturen egentlig hadde tatt for lenge siden.

Å henge seg opp i at hunden løp selv om den var syk, blir feil. Grete Waitz løp med kreft hun og. Hun hadde ikke blitt bedre hjemme i sofaen.

FranskDogge:

Ja. Du har rett. De er ekstrem avlet, bruks messig. Sånn er det med mange hunder. Ja, det finnes individer innen schäferhund som også er det, men det er ikke like vanlig som polar hundene.. Det er heller ikke like ekstremt, men ekstremt nok til at det også er galt akkuratt som veldig mye av polar avlen er gal.. For fokus på trekk, og løp... 0g bare det.

Ja,det er ekstrem avl på polarhunder,etter trekk og løping og evne til å klare seg i ekstremt vær med ekstremt lave temperaturer,det har det vært i titusener av år..

..hunder som ikke fungerte ble selektert ut,bare gener som fungerte ble tatt med videre,uten tanke på utseende...

..det er derfor disse hundene er i stand til å løpe så langt så fort..forberedelsene begynte ikke på høsttreninga nå i høst,de begynte engang på den sibirske tundra for evigheter siden.....................

...og husk;virkeligheten for eskimoenes hunder var langt tøffere enn finnmarksløpet eller iditarod noen gang kommer til å bli,fra sikre kilder vet vi at disse hundene glatt måtte løpe en uke uten mat om nøden var der,dette er tøffere hunder enn vi våger å forestille oss...

så får tilskuere på langdistanse hundekjøring stole på vurderingsevnen til oss som kjører hund og ikke minst det fantastiske veterinærteamet som er meget dyktige og ansvarsbevisste folk!:-)