var jeg på Darby på Øvrevoll noen ganger. Og det hendte det strøyk med en hest eller tilogmed to der. Pga stygge fall.

Det var fælt å se på. Men det var "ekstremsport" med en kalkulert risiko. En risiko rytteren delte.

Nå for tiden ser jeg bare fæke hesteskjebner i form av hester som står. Og ikke gjør noe annet enn å stå i innhegningen sin. Uansett vær. De har sikkert en stall de sover i. Mat  får de også. 

Men de er ikke lenger i bruk.

Hensikten med livet er ikke å oppnå høyest mulig levealder. Det er IKKE kult bortover på sykehjemmene våre. Dårlig mat, bingo annenhver tirsdag og en tv som står og flimrer i et hjørne er ikke livskvalitet.

Så gamlingene ønsker ofte at de heller hadde dødd før de kom dit.

Hunden med den "mulige" lungebetennelsen var nokså "gammel" i sammenhengen løp. Og døde altså på "jobb" mens funksjonene enda var på:)

Det er noe veldig mange mennesker ønsker for seg selv. Framfor å bli pleietrengende i hvertfall.

Folk klatrer og hopper i fjellvegger og ramler ned og dør av det. Det er et valg og en kalkulert risiko.

Dyrevelferd er vel og bra. Men det blir overdrevet når ekstremsport bare skal være "akseptert" om det kun er sitt eget liv man risikerer.

Det ryker en og annen publikummer, både under skikjøring og motorsport. Fordi ulykkert skjer. Og om man da skulle forby publikum på stedet og henvise alle til godstolen hjemme for å sikre de? så ville man jo frata de livskvalitet.

Vi lever i et OVEREGULERT samfunn hvor barn blir feite og får livstilsykdommer i stedet for skrubbsår. Så det som starter som trygging av går i blandt for langt, og gir andre helseproblemer som konsekvens av det igjen.

Dyrevelferden mangler både ditten og datten i forhold til mye og mangt. Enda. Men også der går enkelte ting over en strek, og gir ikke bare forbedring. Men også det motsatte. 

Ekstremsport handler om spenning. Og i de sportene som er publikumsvennlige gir det også spenning og en form for opplevelse til publikum og mannskap og tilogmed enkelte hjemme i tv-stolen.

Hadde det vært dødsfall grunnet manglende kontroll og mangelfull skjøtsel hadde det vært grunn til varsko. Men det er det ikke. Det er høyst alminnelige uheldige hendelser. Og det må da folk flest klare å leve med at ANDRE har glede av. Uten å skulle rope opp om uforsvarlig og ikke bra.

Det må gå an å akseptere at andre har andre grenseverdier enn en selv. Uten å bli hylere.

IceEye:

Men det gjør de jo ikke? De løper jo ikke til de dør. Dette er jo ikke ett Alaska Husky fenomen?

Noen jeg kjenner mistet sin hund for ett år siden. Selvdøde hjemme i gangen. De fant den bare der, og de hadde en helt normal hund da de la seg.

Det er en av flere hunder jeg kjenner personlig som har dødd brått. Ingen av de har vært huskyer. Om en hund dør i forbindelse med ett løp, så er det jo en syk hund. Den dør ikke av løpingen. Løping er tross alt ikke dødelig.

Dagens lege og veterinærhjelp holder liv i mye rart som naturen egentlig hadde tatt for lenge siden.

Å henge seg opp i at hunden løp selv om den var syk, blir feil. Grete Waitz løp med kreft hun og. Hun hadde ikke blitt bedre hjemme i sofaen. 

Man kan dø av å leve også, det rammer både dyr og mennesker.

Det er ikke et ah-fenomen, det er et løpsfenomen. (At langløp handler om AH er ikke poenget.) Hvis det er korrekt som luren nevnte, at 60% av hundene viser tendenser til mavesår etter langløp, er vel det en indikasjon på at løping er skadelig. Når det plutselig blir alvorlig uten forvarsel, dør hunden fort uten at kjøreren kan gjøre noe. Likevel er det jo svært få hunder som dør under løp, når man tenker på hvor mange hundre mil og hunder det dreier seg om til sammen.

Zapp:

Dyrevelferd er vel og bra. Men det blir overdrevet når ekstremsport bare skal være "akseptert" om det kun er sitt eget liv man risikerer.

Jo mer ekstremt, desto mindre bør det involvere andre, sånn generelt. 

Disse hundene har jo ikke valgt dette ekstreme. Løpe, løpe, løpe, løpe, spise, sove, løpe, løpe....   Hele hundelivet. Dette er et ekstremt hundeliv og hvis det er et bra hundeliv (fra individets ståsted) må det bero på et ekstremt avlsarbeid. Det er grenser for hvor ytterliggående man kan være uten at det butter i en eller annen retning.

Tore:

Zapp:

Dyrevelferd er vel og bra. Men det blir overdrevet når ekstremsport bare skal være "akseptert" om det kun er sitt eget liv man risikerer.

Jo mer ekstremt, desto mindre bør det involvere andre, sånn generelt. 

Disse hundene har jo ikke valgt dette ekstreme. Løpe, løpe, løpe, løpe, spise, sove, løpe, løpe....   Hele hundelivet. Dette er et ekstremt hundeliv og hvis det er et bra hundeliv (fra individets ståsted) må det bero på et ekstremt avlsarbeid. Det er grenser for hvor ytterliggående man kan være uten at det butter i en eller annen retning.

Angelcharm:
Men hundene lever jo ikke med løpe,løpe,løpe, spise, sove, løpe, løpe hele livet? For det første er de vel aktive som topphunder i kanskje 4 - 5 år. For det andre er det jo svært få løpe som tilsvarer Finnmarksløpet i intensitet og avstander? Så de fleste av dem tilbringer jo livet med det de liker aller best.. løpe på trening, løpe i helt vanlige korte løp..og ellers sove spise og kose ?

Som sagt så liker jeg denne sporten fra utsiden. Jeg har bare en tvil i bakhodet.

Et hundeliv leves ikke i gjennomsnitt, det leves en dag og ett år om gangen. At disse hundene "liker aller best" å løpe, løpe,løpe er det jo mennesket som har bestemt. Ingen har spurt hunden på 100 generasjoner eller så.  Hvor mye "kos" blir det når man har 50 hunder?

Tore:

Angelcharm:
Men hundene lever jo ikke med løpe,løpe,løpe, spise, sove, løpe, løpe hele livet? For det første er de vel aktive som topphunder i kanskje 4 - 5 år. For det andre er det jo svært få løpe som tilsvarer Finnmarksløpet i intensitet og avstander? Så de fleste av dem tilbringer jo livet med det de liker aller best.. løpe på trening, løpe i helt vanlige korte løp..og ellers sove spise og kose ?

Som sagt så liker jeg denne sporten fra utsiden. Jeg har bare en tvil i bakhodet.

Et hundeliv leves ikke i gjennomsnitt, det leves en dag og ett år om gangen. At disse hundene "liker aller best" å løpe, løpe,løpe er det jo mennesket som har bestemt. Ingen har spurt hunden på 100 generasjoner eller så.  Hvor mye "kos" blir det når man har 50 hunder?

 

Og alle hunder brukes jo stort sett til det vi mennesker har bestemt? Enten man driver med jakt, IPO, utstilling, LP eller andre ting? Ingen har vel spurt bikkjene om de liker det, utover å se på hundens reaksjoner på aktiviteten? OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

Red: men det er jo uansett alltid sunt at noen setter spørsmålstegn ved ting :)

Ja, de lever hektisk. Det gjør bombehunder, minehunder og antagelig tollvesenets hunder også.

Men hunder er liksom skapt for å jobbe? og når de får riktig opplæring og godt stell så er dette veldig langt fra dyrevelferden til burhøns, pelsdyr og vanskjøttede dyr som matilsynet må gripe inn ovenfor.

Og de fleste av oss spiser egg med god samvittighet og vi spiser kjøtt og håper at dyrevelferden rundt transport til slakteriene skal bli bedre. Litt bismak på den:)

Pelsdyrnæringen er de "in" å være kraftig i mot.......fordi vi absolutt ikke trenger pels. Men dyrevelferden der er like individuell som hos hundekjørere og kjøttprodusenter.

Det er ikke så mange som spiser soyabønner i stedetfor kjøtt. Men vi kjøper gjerne økologiske egg. Eller i hvertfall egg fra frittgående høner (som om disse har det noe bedre:) men vi liker å tro det. Og betaler merprisen med en god følelse.

Vi har ikke, og har vel aldri hatt hundeveddeløp? men vi har hesteløp og hundespannløp. Innenfor hesteveddeløp som er gammel tradisjon er det masse penger i omløp. Det er prestisje, det er konnkurranse på høyt nivå. Og det er juks og svindel og alt som hører til. I mindre og mindre grad. Ettersom kontrollsystemene øler.

Sledeløpene har kommet i en tid hvor kontroll og dyrevelferd her i Norge allerede var omhendetatt. Mer enn i mange andre land.

Så OM det sportslig sett er for krevende for hundene? så vil sannsynligvis viletiden øke? distansen miniseres eller hva som anses nødvendig. Uten å fjerne sporten?

Det er nokså nytt at Tv dekker som de gjør. Og det skal lite til før sporten får en knekk. Om folk skal innta "aktivistholdninger" som til pelsdyrnæringen?

Tror jeg leste at forrige hund som døde under F.L var i 07.

Antallet deltagere som brøt i år var vel høyere enn normalen? så alt i alt tror jeg vi kan overlate dette i hendene på de som driver med det. Både kjørere og arrangørene. Og ikke bidra til å skade sporten med overdrevne dyrevelferdsbetenkeligheter.

Alle som har hund på hjernen burde jobbe mot en bedre rettsikkerhet for hunder ved lovendring i Norge. Der hund gis en egenidentitet. Det vil gavne alle hunder. Tilogmed sledehunder:)

Angelcharm:

Jeg ser den :) Jeg kjenner jo heller ikke miljøet så veldig godt fra innsiden. Og i likhet med alle andre hundemiljøre, er det sikkert noen som ikke behandler bikkjene sine bra. Men jeg har jo inntrykk av at de fleste gjør det?

Hundekjørerne behandler hundene sine aldeles utmerket, det er ikke der min tvil ligger, for å si det sånn. Det ligger mer på at man kanskje ikke helt har kultur for å stille spørsmål.

Jeg ser den :) Men jeg innbiller meg at de fleste av disse lar hunden involvvere seg og lar den få et iv utenom selve "yrket".

Det at 2 hunder døde er uheldig for Finnmarksløpet.  Det døde også et par hunder under Femundsløpet.  Dette er svært uheldig for sporten, og for selve hundesaken.  Ok, det kan skje, og det betyr ikke det samme om dårlig hundestell.

Ta også et kritisk blikk på mange av de som kommer i mål.  Mange spann er redusert til halvparten.  Det bør gi noen refleksjoner.  Eksempelvis når den som kommer inn til en sterk 4 plass kreker seg over mål med 7 av 14 hunder.....

Jeg merket meg uttalelsen i fra en av de mest erfarne kjørerne som valgt å bryte fordi det gikk for sakte.  Han sa at han hadde et veldig rutinert spann som hadde gått mange løp før, og han trodde ikke at hundene syntes det var så gjevt lenger.....  Det bør også føre til litt tankevirksomhet......  Jeg har aldri opplevd en rutinert jakthund, eller annen type rutinert hund, som ikke synes det er gjevt lenger.

Presses disse hundene for hardt?  Bør det være lengre og kanskje flere obligatoriske pauser osv. ?

Ja, det er moro å følge med, men også jeg sitter med en liten bismak i kjeften.  Synes at miljøet har skapt en myte om at dette er så fantastiskk for hundene.  Den kjøper jeg ikke helt.

Men jeg enig i at det er bedre å daue i sporet enn av fedme i sofaen.

Angelcharm:

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

jarvi:

Angelcharm:

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Angelcharm:

 Men jeg tror at de fleste hundene har det bra?

Enig !

jarvi:

 

Men jeg enig i at det er bedre å daue i sporet enn av fedme i sofaen.

 

Er for en gangs skyld enig med deg i akkurat den. Leste den tråden om cruftsvinneren, og det satte ting litt i perspektiv. 

jeg vil bare skyte inn at det finnes andre grener av hundekjøring enn Langdistanse også, der en kjører kortere distanser. hundekjøring er ikke bare finnmarksløpet/femundløpet. 

Aspiranten:

jarvi:

 

Men jeg enig i at det er bedre å daue i sporet enn av fedme i sofaen.

 

 

Er for en gangs skyld enig med deg i akkurat den. Leste den tråden om cruftsvinneren, og det satte ting litt i perspektiv. 

Det synes egentlig ikke jeg. Tullete folk som drar det altfor langt betyr da ikke noe for hvordan jeg holder hund. Jeg setter meg ikke ned og tenker, jaja, når hun holder på sånn så kan jeg bare gjør alt jeg vil med hundene mine så lenge de bare får bevege seg ute i det fri? Forstår ikke hvorfor den ene ekstremen skal hylles uten spørsmål og den andre skal fordømmes. Jeg synes at man kan ha flere tanker i hodet og det går helt greit for meg å tenke at fokuset bør være på hvordan dauing kan unngås, både i sporet og av fedme.

Zapp:

 

Vi har ikke, og har vel aldri hatt hundeveddeløp? men vi har hesteløp og hundespannløp. Innenfor hesteveddeløp som er gammel tradisjon er det masse penger i omløp. Det er prestisje, det er konnkurranse på høyt nivå. Og det er juks og svindel og alt som hører til. I mindre og mindre grad. Ettersom kontrollsystemene øler.

 

Det finnes hundeveddeløp, det er der hundene springer etter haren.. Mener det er Greyhound som løper i disse løpene..

http://snl.no/hundeveddel%C3%B8p

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

Tore:

 

Angelcharm:
Men hundene lever jo ikke med løpe,løpe,løpe, spise, sove, løpe, løpe hele livet? For det første er de vel aktive som topphunder i kanskje 4 - 5 år. For det andre er det jo svært få løpe som tilsvarer Finnmarksløpet i intensitet og avstander? Så de fleste av dem tilbringer jo livet med det de liker aller best.. løpe på trening, løpe i helt vanlige korte løp..og ellers sove spise og kose ?

 

 

 

Som sagt så liker jeg denne sporten fra utsiden. Jeg har bare en tvil i bakhodet.

Et hundeliv leves ikke i gjennomsnitt, det leves en dag og ett år om gangen. At disse hundene "liker aller best" å løpe, løpe,løpe er det jo mennesket som har bestemt. Ingen har spurt hunden på 100 generasjoner eller så.  Hvor mye "kos" blir det når man har 50 hunder?

 

Jeg kan bo bare si hva jeg selv har observert og opplevd, da i "mellomdistanse-miljøet". Hvor lang løps- karriære hundene har varierer veldig. Noen er på topp kun 2 - 4 år, andre i 8 år. Noen blir tatt ut av profesjonelle løp tidlig fordi man ser at de ikke egner seg, andre pga skader eller sykdom. De fleste av de som blir tatt ut, blir gitt bort eller solgt som turhunder til familier. Og fungerer utmerket til dette. Jeg har tatt over flere AH fra profesjonell kjører, og kun én hund har ikke fungert, da pga sannsynligvis underliggende sykdom. Den hunden ble tatt ut tidlig fordi det var tydelig at den ikke tålte treningsmengdene som må til. De andre har fungert til mitt bruk, og vært familiehunder som alle andre hunder jeg har hatt. 

Hos kjøreren bor hundene i hvert sitt isolerte hundehus med dørluke (for å unngå temperaturtap), og de fleste står på kjetting, såpass langt fra hverandre at de har god plass og ikke kan knuffe med andre hunder. De som ikke står på kjetting er løpetisper som står i egne hundegårder med hundehus, og tak over hundegårdene. Valpegården er fobeholdt tisper med valper. I tillegg har kjører egen gård for hunder som har skader, og ofte tar denne kjøreren også hunder INN i eget hus om der er noe spesielt, feks om der er ting som tyder på at en forestående fødsler ikke kommer til å gå helt etter boka. 

Disse hundene får selvfølgelig ikke like mye kos som en gjennomsnittlig familiehund. Men de har mye menneskekontakt, og der er stadig ungdommer som jobber slike steder for å få opppleve nærkontakt med hundene. I tillegg til at de reiser mye og treffer folk og hunder der de konkurerer. Og hver ettermiddag, de dagene de ikke trener, slippes de løs til frislipp, en time, på inngjerdet eiendom. Veldig morsomt -jeg har vært med på det: ingen slossing, kun masse lek mellom hundene. (løpetispene er selvfølgelig ikke med på dette...) 

Så selv om de lever en dag om gangen (hvilket vi også burde gjøre ;) ) så har de et variert og bra liv, og de lever ikke BARE når de er selet opp foran sleden eller ATVn osv. 

jarvi:

 

Men jeg enig i at det er bedre å daue i sporet enn av fedme i sofaen.

 

Jeg forstår hva du mener, men rent FAGLIG så er der ingen som dør av fedme i seg selv. Fedme KAN Være et symptom på inaktivitet. Og dyr og mennesker dør av inaktivitet. 

Helsemessig så viser det seg at fedme/overvekt ikke er en risikofaktor i seg selv, kun når det kobles til andre risikofaktorer som inaktivitet og dårlig kondisjon, høyt blodtrykk osv. 

Så man kan være "fit and fat" og ha ypperlig helse og god kondisjon, og tynn og i dårlig kondisjon med dårlig helseprognose. 

Løve:

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

Ingen av oss er vel så naive at vi ikke vet det er forskjell på hundeholdet. Uansett gren.

Og at stresset man ser forut aktiviteten sin handler om forventnong og ikke glede. Og forventning kan være mye rart.

Så akkurat som det står massevis av jakthunder rundt omkring og vansmekter utenom jaktsesongen. Så står det nok også sledehunder rundt som ikke får nødvendig aktivisering utenom sesongen. SOM det ligger massevis av hunder rundt i heimen hos vanlige folk. Som heller ikke får nok av alt de skulle behøve:)

Det er for mange hunder. Enten folk har 50 eller en. Som de ikke har tid og kapasitet tilå holde optimalt.

jarvi:

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

lurer:

jarvi:

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

den dagen en av mine hunder går vekk fra sleden og legger seg i huset når vi skal ut å trene, er det noe veldig galt med den... Selv den som ikke jobber, men bare "er med" er yr av glede hver gang vi skal ut på trening. Har man hunder som går og legger seg, må man se nøye etter hva som er galt...  De jeg kan slippe (= 2) fra hus til henger/slede, går og stiller seg på "ledig" plass i spannet. "Jeg skal være med, og jeg kan stå HER"

Det er nok ikke noe mer "galt" enn at hundene blir trent såpass hardt at de ikke alltid er like klare for en ny tur. 

jarvi:

 

lurer:

 

 

jarvi:

 

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

den dagen en av mine hunder går vekk fra sleden og legger seg i huset når vi skal ut å trene, er det noe veldig galt med den... Selv den som ikke jobber, men bare "er med" er yr av glede hver gang vi skal ut på trening. Har man hunder som går og legger seg, må man se nøye etter hva som er galt...  De jeg kan slippe (= 2) fra hus til henger/slede, går og stiller seg på "ledig" plass i spannet. "Jeg skal være med, og jeg kan stå HER"

 

 

Det er nok ikke noe mer "galt" enn at hundene blir trent såpass hardt at de ikke alltid er like klare for en ny tur. 

Jeg har en slik hund, tatt over etter hundekjører, som kryper unna og gjemmer seg når jeg rasler med selen. Hun viste seg å ha spondylose fra ung alder, samt sannsynligvis en revmatologisk sykdom av uklar art. Og har nok mye smerter. Så de som kryper unna lider nok av ett eller annet, men det er ikke like lett å finne ut hva. Den jeg overtok ble tatt ut av spannet som ung fordi kjøreren forstod at hun ikke egnet seg for hardkjør. Hun egner seg ikke for mitt bruk heller, så hun lever som sofapynt, og er blandt få fuglehund-husky-blandinger som trives best med DET. 

Pelskåpa:

jarvi:

 

lurer:

 

 

jarvi:

 

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

den dagen en av mine hunder går vekk fra sleden og legger seg i huset når vi skal ut å trene, er det noe veldig galt med den... Selv den som ikke jobber, men bare "er med" er yr av glede hver gang vi skal ut på trening. Har man hunder som går og legger seg, må man se nøye etter hva som er galt...  De jeg kan slippe (= 2) fra hus til henger/slede, går og stiller seg på "ledig" plass i spannet. "Jeg skal være med, og jeg kan stå HER"

 

 

Det er nok ikke noe mer "galt" enn at hundene blir trent såpass hardt at de ikke alltid er like klare for en ny tur. 

 

Jeg har en slik hund, tatt over etter hundekjører, som kryper unna og gjemmer seg når jeg rasler med selen. Hun viste seg å ha spondylose fra ung alder, samt sannsynligvis en revmatologisk sykdom av uklar art. Og har nok mye smerter. Så de som kryper unna lider nok av ett eller annet, men det er ikke like lett å finne ut hva. Den jeg overtok ble tatt ut av spannet som ung fordi kjøreren forstod at hun ikke egnet seg for hardkjør. Hun egner seg ikke for mitt bruk heller, så hun lever som sofapynt, og er blandt få fuglehund-husky-blandinger som trives best med DET. 

Det kan selvsagt være en forklaring, men ikke alltid.

Forøvrig, (som jeg allerede har vist til); legg merke til kommentaren til en av Norges mest erfarne kjørere; "de er så rutinerte, de har gått så mange løp, de synes ikke det er så gjevt lenger".  Det bør være et tankekors, synes jeg.