jeg kjenner en hund... Det er en stor schæferhann på snart 3 år. Han er veldig skeptisk og usikker på fremmede mennesker. Han har aldri gjort noe vondt, men han er en svær hund med mye lyd og kan virke veldig truende for de som ikke kjenner han. Med en gang noen fremmede ser på han eller stopper opp for å snakke, så bjeffer han de "i fjeset" og knurrrer.
Han kan gå rundt de løs og dulte borti de og snuse på de, så lenge de står HELT stille. Etter 5-10 min blir de til slutt godkjente (hender det er noen som ikke blir  det eller at det tar mye lenger tid).

Han reagerer ikke på folk generelt, det er kun om de gir han eller eier oppmerksomhet, eller kommer inn på hans eiendom. Dette varierer jo også og gjelder ikke alle.

Han reagerer mest på menn.

Det er en hund som ikke er blitt sosialisert i valpetiden eller fått den oppfølgingen han har trengt når han var valp.
Han høres ikke så  veldig skummel ut, men tro meg, han er mye større enn de vanlige schæferene og er ca 45-50kg, og skremmer bort de fleste!

Hva er best å gjøre med en slik hund?
Med mye oppfølging og trening, kan han en dag bli glad for å se andre mennesker?

Schäferhunden til morfar var ei tispe og veide 50 kg, rettere sagt 48 normalt, men kunne vippe opp på 50. Så jeg regner med hunden er stor ja... Morfaren min ble jo stoppet av turister som ville ta bilde mens de holdt rundt hunden og koste med den.. HAHA. Jeg ser at det kan bli problematisk når en hund på den størrelsen har det gemyttet du beskriver. Du må vende hunden til menn, sosialisere den med menn.. Det er mennenes oppgave at hunden godtar dem, og det er det som skal jobbes for. Det beste er å finne en hundevandt mann som kan bygge opp litt tilitt med hunden. En mann som forstår hundens språk og vet hvordan han oppfører seg rundt hunder.

Hva gjør han hvis de ikke står helt stille da?

Om de ikke står stille vil han trekke seg et skritt tilbake igjen og bjeffe sint å knurre igjen.

ja det er jo et veldig stort problem FranskDogge.
Han er jo helt nydelig så han får mye oppmerksomhet, men et fåtall tør hilse på han. Det er synd, for han er jo helt fantastisk utenom dette problemet!

Jeg tok han med til gågata. Det var første gang han hadde vært i byen. Da bjeffet han nokså mye, både på mennesker, statuer og hunder. Vi gikk i en tid der det var veldig lite folk ute og vi satte oss på en benk. Koste litt og kikket på livet. så gikk vi hjem igjen. Det skulle ikke mange turene til før han var helt rolig og ikke reagerte på noen. Så det gikk jo greit.

Men det stopper helt opp når det gjelder hilsing..

Jeg mener det samme som jeg skrev i denne tråden. Siden hunden er både usikker på gjenstander og individer... Hvordan behandles hunden i hverdagen?

Hvorfor tar ikke eier kontroll over situasjonen og dermed viser hunden at dette er trygt, jeg har føringen? Hva tenker man skal komme godt ut av at hunden får stå og bruke seg i ansiktet på folk?

løsbitt:

Hvorfor tar ikke eier kontroll over situasjonen og dermed viser hunden at dette er trygt, jeg har føringen? Hva tenker man skal komme godt ut av at hunden får stå og bruke seg i ansiktet på folk?

hvordan skal man gjøre dette? hunden går jo rett inn i sin egen verden og begynner å bjeffe så det skal litt til å få kontakt?

KooikerMilou:

løsbitt:

Hvorfor tar ikke eier kontroll over situasjonen og dermed viser hunden at dette er trygt, jeg har føringen? Hva tenker man skal komme godt ut av at hunden får stå og bruke seg i ansiktet på folk?

 

hvordan skal man gjøre dette? hunden går jo rett inn i sin egen verden og begynner å bjeffe så det skal litt til å få kontakt?

Jeg tar gjerne imot forslag på hva man skal gjøre når hunden gjør dette :-)
Eier mister jo ikke kontroll slik sett, hunden roer seg jo. Men det betyr jo ikke at hunden føler seg trygg på den fremmede å synes det er greit å hilse. Hunden blir stille å holder seg litt på avstand.
Han bjeffer heller ikke mye(varierer) å han blir heller ikke helt gal, han sier bare tydelig ifra. Han har jo også enormt vaktinstinkt og varsler.

I hverdagen behandles hunden helt fint, han har klare grenser og er forsåvidt en veldig lydig og trofast hund som har et kjempeflott hundeliv.

Dere kan jo prøve å ikke la han hilse på noen under treningen, og heller få folk til å hilse på og snakke med DEG. Altså prate rolig uten at den andre personen vier noe oppmerksomhet til hunden. Står med siden til (så godt det lar seg gjøre) og ikke ser i hundens retning. Mulig han blir tryggere på folk som kommer bort/nært når han ikke må forholde seg direkte til dem.

Og så når dere har gjort det en stund så kan f.eks "hjelpepersonen" begynne å tilby godbiter fra hånden uten å se på hunden eller ta kontakt på annet vis. Bare vise godbiten, evt kaste/slippe den på bakken, eller ha den klar i hånden om hunden drister seg til å snuse på personen.

Det som kan bli "vanskelig" her er å få med folk som gjør som du sier (avtalt på forhånd), pluss mange forskjellige folk, slik at det blir fremmede for hunden. Kanskje noen fra canis som vil hjelpe om de bor i området? :)

Videre kan personen komme bort, hilse på deg, og hilse på hunden med et raskt blikk og godbit før hunden ignoreres igjen. Og så videre i små steg mot mer og mer direkte kontakt mellom fremmed og hund.

Tror absolutt at det er mulig å få han relativt normalt fungerende, men han vil mest sannsynlig alltid slite litt mer enn andre hunder når det gjelder dette. MEN det kreves veldig mye, god og konstant trening. Og det er ingen lett jobb, men garantert verdt det om man orker å gjøre det som kreves. :)

Red: Det er ikke så mye man kan gjøre NÅR han gjør dette, man må være forut situasjonen, og om han skulle begynne sånn, så burde han fjernes fra situasjonen, eller gå tilbake til da han sist syns det var ok.

Om han er usikker på folk som beveger seg, så kan man utover i treningen begynne å gå tur sammen med andre mennesker også :)

Min erfaring er motsatt. "Hundemennesker" som skal hjelpe hunden med å leke hund, sette seg på huk, slikke seg rundt munnen og blunke febrilsk med hodet vendt bort- de oppfører seg jo som sinnsyke. For de er mennesker, ikke hunder. Det vet hundene også.. Ikke rart en usikker hund reagerer. Å oppføre seg som et menneske som IKKE er sinnsykt og ikke interessert i å presse seg på pleier å funke veldig mye bedre på sosialt usikre hunder. (red. uten at det betyr at man behøver å provosere med å stirre, legge hender over rygg og hode eller bøye seg over bikkja... Det dreier seg mer om hva man ikke skal gjøre enn hva man skal gjøre)

Graden av usikkerhet i kombinasjon med graden av tillit til fører vil avgjøre om eier kan gjøre noe som helst- det er ikke bare å stille seg foran og mime at "jeg er såååå trygg, stol på meg" når bikkja ser nesa på eieren vokse og tunga bli grønn.

Men selvfølgelig kan det bedres (hvor mye får være usagt, det kan ingen her inne svare på) med fornuftig arbeid! Søk på kindereggmetode, "sladretrening" og motbetinging.

Til nå har han selv fått tatt initiativ til å hilse og om han synes det er ubehagelig bør han selvsagt få slippe, å får så stor avstand at han synes det er greit igjen. For han roer seg jo med en gang. Vi tar det i hans tempo.

Å leke hundemenneske med denne hunden skal jeg love deg ikke fungerer;)

Myggen:

Til nå har han selv fått tatt initiativ til å hilse og om han synes det er ubehagelig bør han selvsagt få slippe, å får så stor avstand at han synes det er greit igjen. For han roer seg jo med en gang. Vi tar det i hans tempo.

Å leke hundemenneske med denne hunden skal jeg love deg ikke fungerer;)

Har samme erfaring. Å drive og dille med godbiter funker ikke her, heller ikke å huke seg ned eller andre triks, det er kun tid som skal til. Og at de overser og ikke bryr seg. Det betyr også langt mer tid enn 10 minutters møte på gata.

Men må nå denne hunden kunne hilse på fremmede? Er det ikke greit nok om han kan sitte ved eier når man vil prate, eller passere uten tull?

Ikke alle hunder vil hilses på av alle og enhver.

Hvis han får lov til å la være å forholde seg til alle fremmede, så kanskje han faktisk blir mer trygg.

Raija har vert agresiv ! Hun beit til og med ein ! Hun knurret , bjeffet og hoppet når vi møtte folk ! 

Nå i det sisste 3 månedene har vi trent kontakt :) 

Vi har framskritt veldig ofte ! Nå når vi møter folk på tur har hun ikkje bust og ikkje noe bjeffing eller knurring :) 

Si til eieren at han eller hun burde prøve det :) Det er egentlig veldig gøy å trene kontakt når man liker å trene hunder  ;) 

Og så hjleper det på flere ting også :)

For Raija har det hjulpet på inkallingen når vi bruker langline , mindre trekking i båndet og bjeffingen er snart over :) 

Illiya:

Men må nå denne hunden kunne hilse på fremmede? Er det ikke greit nok om han kan sitte ved eier når man vil prate, eller passere uten tull?

Ikke alle hunder vil hilses på av alle og enhver.

Hvis han får lov til å la være å forholde seg til alle fremmede, så kanskje han faktisk blir mer trygg.

 

Han må ikke kunne hilse på fremmede. Men det er jo veldig slitsomt å gå tur med han når han er slik eller være rundt andre mennesker. Det er også naboklager fordi de er så redd hunden.
Det er så mye mer med problemet enn det jeg klarer å skrive eller å formulere på rett måte.
Jeg tror også hunden hadde hatt det litt bedre om han slapp å være så usikker hver gang det kom folk.

Hvis hunden ikke eies av et meget drevent hundemenneske som vet hvordan å behandle en slik hund så må man få proffesjonell hjelp.  Ta kontakt med Terje Østlie, Geir Nordenstam eller Geir Thunes.  Altså noen som virkelig kan slike hunder.  Alternativet er å kvitte seg med hunden.  Antakelig det mest fornuftige, for dereter å skaffe seg en hund til glede uten en masse bagasje som bare er slitsomt.

Hunden vil sannsynligvis aldri bli sosial og trivelig, men den kan nok trenes til å overse folk og slutte å bry seg. Da ligger det en del ansvar på eier om at folk ikke kan få hilse på hunden.

Men som nevnt over, jeg ville få inn profesjonell hjelp.

Myggen:

 

 

Han må ikke kunne hilse på fremmede. Men det er jo veldig slitsomt å gå tur med han når han er slik eller være rundt andre mennesker. Det er også naboklager fordi de er så redd hunden. 

Men den biten går på eiers kontroll og føring av hunden. Hunden er som den er, den er voksen og ferdig med puberteter og det meste, da er det opp til eier å håndtere det på en slik måte at det ikke oppleves som et problem eller en trussel av omgivelsene.

Som Jarvi sier, kontakt Terje Østlie for konsultasjon og evt treningsopplegg.

ok,  tusen takk for svar alle sammen:)

Hunden er ikke klikkertrent og er ikke interessert i godbiter.
Han har nettopp vært på et terapikurs og har sluttet å bjeffe på folk som går forbi eiendommen.
Men som skrevet over så kommer han nok aldri til å bli sosial eller trenger å hilse på alle fremmede, så får se hva som skjer:)

Hvor "frisk" en slik hund kan bli, kommer ann på veldig mye, og da spesielt på hvor kyndige eiere den har og hvordan de går frem.

Eneste jeg har gjort med min hund som var redd for fremmede var å være kjempestreng, og si at INGEN fikk hilse på han. Alt skulle skje på hans initiativ. Ddet var da viktig å unngå øyekontakt og å egentlig bare opptre rolig og la han undersøke om han turte det. Om hunden til stadighet får opplevelser der den føler dn må si i fra og be folk holde seg unna, da kommer treningen ikke til å få noe særlig fremskritt. 

Det er viktig å gi denne hunden positive assosiasjoner til møter med fremmede, og da må man teste ut og se hva som fungerer for denne hunden, og som gjør at den tør å undersøke og godkjenner folk, uten å måtte gjøre utfall og få negative opplevelser.De fleste hunder "godkjenner" folk raskest om man gjerne snur ryggen litt til de, ikke ser på de, og generelt bare ignorerer de og opptrer rolig. Dropp godbiter og mas, bare la bikkja finne ut av det selv, men instruer menneskene den hilser på på forhånd så de ikke "skremmer" den.

Så om eierne er flinke til å ikke sette hunden i situasjoner den ikke mestrer over en lang stund, og kun gir den positive opplevelser(iblant skjer det såklart glipper), så regner jeg med det vil gå fremover. Det handler bare om å få hunden til å forstå at mennesker ikke gjør noe skummelt med den. Men jeg vill absolutt kontaktet noen som har litt greie på dette her for å sette opp litt "tiltak" for å hjelpe denne hunden, da det er veldig enkelt å gjøre ting vondt værre når man skal være flinke å "trene" og gjøre mye fonuftig med en engstelig hund.

Myggen:

Hunden er ikke klikkertrent og er ikke interessert i godbiter.
Han har nettopp vært på et terapikurs og har sluttet å bjeffe på folk som går forbi eiendommen.

tetty88:

Dette hørtes litt ut som quickfix, hva gjorde de for å få den til å slutte?

Vil tro at det kurset gikk over tid med mye trening. Aner ikke hva de gjorde, fikk bare vite at de hadde tatt han med på kurs og at han ikke bjeffet på de som gikk forbi lenger.

Du hadde gode tips å komme med. Tror det vil være det beste for hunden også.

Oki! jammen det er jo kjempebra:) Hørtes bare ut som de hadde hatt en time, og så var bjeffingen helt vekk, og slikt får man sjeldent til så kjapt annet enn å bruke bra med straff. Og det er jo ikke det denne hunden trenger. Men da får vi krysse fingrene på at de fikk vekk bjeffingen på en fornuftig måte:)

Jeg har selv en bittelitt skeptisk hund og det er noe jeg ikke trives med. Så jeg har funnet noen løsninger som fungerer helt supert for hunden vår.

Når vi får besøk og de kommer rett inn i gangen som er kort og smal. Da rygger hunden og knurrer litt pga at de går rett i mot han.  Da fant jeg ut at jeg tar hunden med ut og møter besøket utenfor døra. Hunden kommer inn etter besøket og han synes det er stas med besøk.Vi praktiserer at hunden værtfall kommer inn sist og da er det opp til hunden å oppsøke besøket i hans eget tempo.

Ellers kan man be besøket stå med nyggen til hunden slik at den kan få snuse å bli kjent. Da bli de raskere godkjent og mindre styr.