Jeg har overtatt en tibetansk spaniel for døye 5 mnd siden. Grunnen til at de forige eierne måtte omplasere henne var at de fikk barn og hun hadde glefset mot barnet et par ganger fordi hun var sjalu. Jeg har en katt på samme alder som Hunden min ronja, 2,5 år. De forige eierne hadde også katt, så hun er vandt til det, men hun aksepterer ikke at jeg klapper katten, noe jeg må bli flinkere til og jobbe med ettersom hun har fått lov og styre litt siden hun var ny i hjemmet, er det noe jeg har jobbet med de siste mnd. Alikevel så aksepterer hun ikke at han også bor her. Hun jager han bort fra sofaen, senga, hvor som helst egentlig når det passer henne. hun har også ved enkelte anledninger bitt han mildt hvis han kommer for nære et sted hun ikke syns det passer seg akkurat da. Vet selv hvordan jeg skal jobbe iforhold til dette problemet, men det er bare for og gi et lite bilde av hvordan hun er. Ble fortalt at hun var skeptisk til store hunder, men helt fra jeg fikk henne har hun bjeffet og reist nakkehårene til hver eneste hund(liten/stor) som hun får øye på. Moren min har også en tibbe, og de var gode venner de første møtene, men nå har hun begynt og glefse og være mildt agresiv mot henne. Den ene gangen måtte jeg fysisk løfte henne i nakkeskinnet bort fra mammas hund fordi hun sto over henne og flekket tenner, og ville ikke gi seg. Også hvis jeg prøver og la henne hilse på hunder vi møter på tur glefser hun etter. Jeg har prøvd alle tenkelige metoder : snu og gå en annen vei, stoppe opp, og prøve og fange oppmerksomheten hennes(noe som er helt umulig), bare gå vider uten og bry meg, si nei til henne, og tatt henne i nakkeskinnet. Er litt rådvil. noen som har hatt lignende problem?

Hvis hunden din ikke er venn med din mors hund lenger - ikke la dem leke. Samtidig har jeg også opplevd at unghunden her ikke kom så godt overens med tre andre hunder i familien - etter ti minutter var det hele løst. Uten inngripen fra oss. Det kan se ille ut, men er ikke nødvendigvis det.

Hvis du fortsetter å gi hunden negative opplevelser av å møte andre hunder på tur, tror jeg ikke du kan forvente bedre oppførsel (eks. ta henne i nakkeskinnet). Ikke ment som kritikk, men som et velmenende råd. Forstår godt at en kan bli frustrert. Kindereggmetoden kan være fin med det problemet du beskriver. Kan gå lang tid og kreve mye arbeid, men mange skryter av metoden. Tror også problemer forsterker seg selv - ikke minst for eier. Hvis du forventer problemer på tur, som sikkert er ganske sannsynlig hvis dette har pågått en stund, så plukker hunden opp det stresset, og stresser mer.

Har ikke lignende problem, annet enn at unghunden her vil hilse på alle og alt, ikke sinna, men altfor glad. Det er noe vi må trene på. Stoppe opp har da funket for oss, men jeg ønsker jo ikke gjøre det hver gang heller.

Ja, det er det jeg også tenker at er litt lurt, og bare la de finne ut av det selv. Siden vi egentlig kommer til og omgås. Litt kjedelig, spesielt på sommeren ute på hytta hvis jeg må ha Ronja i bånd hele tiden og passe på. Men hunden til mamma er litt underdanig og skeptisk, så vi er litt redde for at ho skal ta skade av det, men hunder er jo som regel, som menesker flinke til og finne ut av ting. Om de ikke vil være venner og bare holde seg unna hverandre er jo det bedre kanskje enn å gripe inn hele tiden egentlig.

All kritikk er god kritikk. Jeg er litt rådvil, så setter bare pris på det :)

Kindereggmetoden? Ikke hørt om?

´Ronja er 3 år i juni, og skal ha sitt første valpekull i august ca. Gleder oss, og gruer oss. Gleder meg til og se henne som mamma, så vi får ta det som en erfaring rikere. :)´

jeg må bare spørre: skal du avle på tispen du snakker om her?

Jeg har en plan om det. Må se det litt ann hvordan det går med atferden hennes. Om hun er redd og nervøs er ikke dette noe jeg har lyst til og føre viere. Men det kan også være at det kan hjelpe når jeg trener med henne. Skal treffe en nabo med en rotweiler, og prøve kindereggmetoden. Hun er blitt en helt annen hund i forhold til katten, så jeg føler problemet har vært mer hvordan jeg skal ta tak i problemet. Så må bare ta det litt derfra. Hvorfor lurte du på det egentlig?

Beklager, men jeg hang meg også opp i det du har skrevet på profilen din. Du skriver følgende der:

"Ellen Therese her. Blitt eier av en tibetansk spaniel for 5 mnd siden. Overtok henne fra tidligere eiere. Vi har det kjempe fint sammen, og hun har skikkelig personlighet. :) Ronja er 3 år i juni, og skal ha sitt første valpekull i august ca. Gleder oss, og gruer oss. Gleder meg til og se henne som mamma, så vi får ta det som en erfaring rikere. :) Ellers koser vi oss på tur ute i snøen for tiden."

Du har akkurat overtatt hunden, og kjenner henne ikke godt nok enda. Du aner ikke hvilke metoder som fungerer på henne - (det du har prøvd har jo som du selv sier ikke fungert), og du vet ikke helt hvorfor hun reagerer som hun gjør på ulik type stimuli.
Og du forventer at det blir gode valper av dette? Allerede i august? Eller kanskje du bare tror det, eller gambler på det? jeg har selv en hund som har mye av dine måter å reagere på, og hun er så usikker som hun kan bli. hun er ikke territoriell, hun er usikker. Hun er heller ikke sjalu, hun er usikker. Barn er kjempeskumle, fordi de ikke har selvkontroll. Katter er skumle og spennende på samme tid.

Dette vet jeg om min hund, fordi jeg har hatt henne fra hun var 9 uker gammel, og har vært med og opplevd alt som har preget henne sammen med henne. Det er dermed lite som overrasker meg når det kommer til hva hun reagerer negativt på. Selv med gode forutsetninger vet jeg at usikkerhet er svært vanskelig å trnee på, og nei, det forsvinner ikke innen sommerferien.

Du har eid hunden din i fem måneder, og aner kanskje lite om hva hunden din har opplevd? Fordi du ikke var der da hunden opplevde barn. feks. For alt vi vet kan et barn ha skremt hunden din. En katt kan ha klort hunden din. Og en forbipasserende med røde sko kan ha sparket hunden din, men det kan du ikke vite før hunden din evt. plutselig hopper frem og biter en turgåer med røde joggesko. Jeg mener ikke at hunden din har hatt det vondt på sitt forrige sted. Jeg mener at ting skjer i alle hunders liv, og når du ikke vet hva som har skjedd med din hund tidligere, så vet du heller ikke hvordan hunden din har det ved ulike typer stimuli. Du aner ikke hvor stresset hun kan være pga noe som rir henne når du har satt valper på henne. Valper på en stresset og usikker hund er et svært dårlig valg, for hundens, valpenes og deres egen del. Og de fremtidige eierne. Stresset til moren påvirker valpene i stor grad, så dette med avl på tispa, uansett hvor nydelig hun er (ja, for nydelig, det er hun!), det ønsker jeg å fraråde på det sterkeste.

 Jeg er sjelden så krass i innleggene mine, men nå ble jeg ganske oppgitt her. Beklager dersom jeg er for krass.

Hvorfor planlegger dere valp på en usikker, nesten ukjent hund allerede i august?

Man avler ikke for moro skyld alene.

Det med barn er veldig skummelt. Dette var noe av det jeg synes var mest urovekkende da jeg overtok henne. Det de forige eierne fortalte meg var at det var KUN på deres barn hun reagerte på. Helt siden jeg fikk henne har jeg vært barnevakt 2 ganger i uken for et barn som da i august var 2 uker og nå har blitt 6 mnd som hun forguder! Dette barnet kan også rive henne i pelsen uten at hun gjør noe annet enn å klynke. Også i samvær med barn på 2 år har jeg eller foreldrene heller ikke vært redde for hvordan Robja skal reagere, fordi hun er helt rolig. 

De forige eierne, til tross for dette med barnet deres vil veldig gjerne ha muligheten til og få valp fra henne, nettopp på grunn av lynnet. Det sier jo også litt om hva de også har opplavd med Ronja de 2 årene de hadde henne. 

Jeg kjenner henne ikke som du sier, men jeg har alikevel ett tett sammarbeid med de forige eierne som gjør at jeg skjønner mye mer av bakgrunnen hennes. Og mest sansynlig ligger det mye i bytte av hjem, og at ting har fått lov til og gli litt ut på regler i hjemmet. Der gjorde jeg en feil. Skulle bare hatt rammer fra begynnelsen av. Som jeg også sier, så har alle uvanene hennes med katt og hunden til mamma blitt borte, og det siste problemet har jeg ikke vist hvordan jeg skal håndtere. Jeg merker veldig fort om trening med møte med andre hunder vil hjelpe. Jeg tror selv at det er at dette har fått lov til og skli ut såppas langt, iogmed at det ikke var så ille i begynnelsen. Så må jeg jo bare ta det derfra. Om jeg ikke får noe respons på treningen med andre hunder så er ikke valper i august et tema selvfølgelig. Har ikke dårlig tid, men er litt iforhold til at det er sundt for dem å parres innen en viss tid. 

Neida, skjønner at du blir engasjert, så ikke tenk på det. Blir sikkert litt krass i skrivemåten selv. :)

MarteB man avler ikke for morroskyld alene?

Hva mener du med dette? :)

EllenogRonja:

De forige eierne, til tross for dette med barnet deres vil veldig gjerne ha muligheten til og få valp fra henne, nettopp på grunn av lynnet. Det sier jo også litt om hva de også har opplavd med Ronja de 2 årene de hadde henne. 

Hva er grunnen til at de forrige eierne omplasserte hunden da? Og hva er det som gjør at det passer med en valp etter henne? Hvorfor ikke bare beholde hunden om de var så fornøyd med henne?

Skjønner ikke helt logistikken her.

EllenogRonja:

MarteB man avler ikke for morroskyld alene?

Hva mener du med dette? :)

Tar meg frihet til å svare.

Skal man begi seg ut på avl, så skal man ha til sikte på at oppdrettet skal gagne og forbedre rasen. Man bør også følge raseklubben og NKKs etiske retningslinjer. Dette består blant annet av at hunden skal ha gjennomført de helsetestene som kreves for nevnte rase, hunden skal ha et sunt eksteriør og være premiert på utstilling (det er vanlig med 1JK eller 1AK som minimum), og ikke minst, så bør hunden ha et godt og stødig gemytt. 

Så derfor skal man ikke avle hvis den eneste grunnen er at "man vil oppleve et valpekull på tispa si".

Ronja ikke aksepterte dette barnet rett og slett. Ronja var babyen i hjemmet, og når det kom en ny baby og eierne ikke hadde like mye tid til henne ble det et problem for Ronja. samme som mennesker med følelser ble hun sjalu. 

Ja, selvfølgelig så avler jeg ikke om ikke hunden er frisk (helseskjekk hos vetrinær er topp), men det kreves også at man skal skjekke hunden før parring. Akkurat det med premiering og utstilling syns jeg er opp til hver enkelt og bestemme. Mange som vil kjøpe en hund selv om den ikke er stilt ut. Mange som også synes kjøkkenoppdrettere er MINST like bra som kenneler. 

EllenogRonja:

Ronja ikke aksepterte dette barnet rett og slett. Ronja var babyen i hjemmet, og når det kom en ny baby og eierne ikke hadde like mye tid til henne ble det et problem for Ronja. samme som mennesker med følelser ble hun sjalu. 

Ja, selvfølgelig så avler jeg ikke om ikke hunden er frisk (helseskjekk hos vetrinær er topp), men det kreves også at man skal skjekke hunden før parring. Akkurat det med premiering og utstilling syns jeg er opp til hver enkelt og bestemme. Mange som vil kjøpe en hund selv om den ikke er stilt ut. Mange som også synes kjøkkenoppdrettere er MINST like bra som kenneler. 

Vel, hunder og mennesker kan ikke sammenlignes, og en menneskeliggjør hunden når man sier den er "sjalu". 

Det kan derimot tenkes at hunden ikke fikk dekket sine behov når babyen kom i hus, og den ble mer eller minde tilsidesatt pga. babyen tok all tiden til eierne. Og at det derfor kan tolkes som at hunden ikke aksepterte babyen. Selvfølgelig er dette bare spekulasjoner.

Kjøkkenoppdrett er det de aller fleste oppdretterne driver med faktisk. Slik jeg har forstått det, så betyr det at man har ett (evt. to) kull av gangen, og valpene får omgås familien til alle døgnets tider, de er i stuen og på kjøkkenet, altså inne i huset. Valpene står i fokus, og sosialiseringsbiten blir tatt seriøst.

Ved kenneloppdrett ser jeg for meg at mor og valper står plassert i en hundegård eller "bås", de befinner seg utenfor husets fire vegger. Man har gjerne mange kull på forskjellige tisper samtidig, og valpene vokser mer eller mindre opp på egenhånd.

EllenogRonja:

Ja, selvfølgelig så avler jeg ikke om ikke hunden er frisk (helseskjekk hos vetrinær er topp), men det kreves også at man skal skjekke hunden før parring. Akkurat det med premiering og utstilling syns jeg er opp til hver enkelt og bestemme. Mange som vil kjøpe en hund selv om den ikke er stilt ut. Mange som også synes kjøkkenoppdrettere er MINST like bra som kenneler. 

Tja, om noen mener det får være opp til de, jeg mener iallefall ikke.. Hva kan hunden din tilføre rasen da? Og hvordan vite at hun er et godt eksemplar om hun ikke har noe å vise til av premeringer? Hva med hannhunden, skal den testest? Eller bare "plokke" opp den første som dukker opp? Skal valpene bregistresest?

Syns ikke noe om at man avler bare fordi: Hunden er så søt og snill, og jeg vil at hun skal få oppleve og få valper.. Det blir feil i mitt hode..

Med sjalusi så trodde jeg kanskje at du skjønte hva jeg mente. Altså akkurat det du skreiv bare med ett ord! Etter og ha eid hunden i 2 år tror jeg kanskje at de vet hva de snakker om og at de ikke bare spekulerer. Nettopp derfor de vil ha ny valp, og at ikke det passet hverken baby eller Ronja og vokse opp sammen.

Ja, jeg mente også det i forhold til kennel og kjøkkenoppdrett. skjønner ikke helt hvorfor du følte du måtte skrive det igjen, kanksje folk har forskjellig oppfatning av det.

Chalos Det får jo være opp til deg, Men det er alikevel veldig mange som gjør det slik og også kjøper valper som kommer fra upremierte hunder. Det er rett og slett opp til hver enkelt, om de vil ha valp fra premierte hunder eller ikke så kjøper de derretter. 

EllenogRonja:

Ronja ikke aksepterte dette barnet rett og slett. Ronja var babyen i hjemmet, og når det kom en ny baby og eierne ikke hadde like mye tid til henne ble det et problem for Ronja. samme som mennesker med følelser ble hun sjalu. 

Ja, her lyser det jo "avlsmateriale" lang vei....

red: dobbelt opp...

EllenogRonja:

Chalos Det får jo være opp til deg, Men det er alikevel veldig mange som gjør det slik og også kjøper valper som kommer fra upremierte hunder. Det er rett og slett opp til hver enkelt, om de vil ha valp fra premierte hunder eller ikke så kjøper de derretter. 

Ja, og noen avler på hundene sine kunn for å tjene penger også..

EllenogRonja:

Ja, jeg mente også det i forhold til kennel og kjøkkenoppdrett. skjønner ikke helt hvorfor du følte du måtte skrive det igjen, kanksje folk har forskjellig oppfatning av det.

Jeg skrev det fordi jeg syntes du fikk det til å høres ut som om kjøkkenoppdrett var mindre seriøst enn kenneloppdrett - hvilket det ikke er.

Men Ronja har reagert på 1 unge! Hva med kjemien ho har med andre unger. Jeg kjenner hvertfall hunden min godt på barn i og med at ho har vært eksponert for det flere ganger i uka siden jeg fikk henne. Så jeg ser IKKE noe problem på det området. 

Jeg stemmer for kjøkkenoppdrett. men det har egentlig ikke noe med saken og gjøre. det er opp til hver enkelt hvor og hvilke kriterier de vil ha/kjøpe en hund fra.

Det er veldig vanskelig og svare på akkurat det med at folk gjør det for penger. og det er en helt annen diskusjon!

Hvis du hentyder til det at jeg skal gjøre det for penger så er ikke det så rellevant. Det viktigste er at det er sundt for henne. Pengene er en liten del av all jobb og glede som kommer med.

EllenogRonja:

Det er veldig vanskelig og svare på akkurat det med at folk gjør det for penger. og det er en helt annen diskusjon!

Hvis du hentyder til det at jeg skal gjøre det for penger så er ikke det så rellevant. Det viktigste er at det er sundt for henne. Pengene er en liten del av all jobb og glede som kommer med.

Sundt for henne? Har du tenkt på at en hel masse kan skje med tispa under fødsel og slikt? Det er ikke noe som tillsier at ALLE tisper må parrest.. og det er apsolutt ikke noe man gjør for at det er "sundt"..

For en hund med en slik mentalitet som du beskriver i startinnlegget er det på ingen måte sundt å ha valper. I hvertfall ikke for rasen, eller for de stakkarene som kjøper valp etter noe slikt....