Har ei venninne som bor i kollektiv og hun har en golden. Hunden er hennes, men de som vil hjelpe til, hjelper til. Kjekt når hun trenger hundevakt i hvertfall!

Venninne hadde hund i kollektiv med 4 andre, og hun måtte til slutt flytte ut. De var uenige om ting, hun viste ikke hva som ble gjort når hun var borte, og det hjalp lite å lære hunden å ikke tigge, når resten av kollektivet matet hunden ved bordet. 

Men er man enige om at den som eier hunden bestemmer hva som er lov og ikke, og har diverse regler fastsatt, så går det nok greit. Men hos venninnen min var det en hund og 5 mennesker med 5 forskjellige meninger om oppdragelse og trening. Gikk ikke, rett og slett. 

da jeg studerte, bodde jeg i kollektiv med en hund (SH).  Det gikk fint, men forutsetter at 1) de du bor med tillater at du har hund 2) at du selv tar en del hensyn for at hundeholdet ikke blir til ulempe for andre. For meg innebar det støvsuging hver dag, og hunden var på mitt rom da jeg ikke var hjemme. Hunden var/er veloppdragen. Mine kollektivsamboere lånte gjerne hunden til joggeturer/gåturer, og hjalp meg i travle perioder om de kunne det. 

Vil ha hund når eg skal på videre gående ! Kan nesten ikkje leve uten hund ! 

Jeg har hatt det. Hadde veldig stort rom da så hun var der når jeg var borte og jeg var stort sett på rommet ellers. Hadde både tv og pc der så. De jeg bodde med var vant til hund og passet henne om jeg skulle være borte et døgns tid.

Kommer jo mye an på både hund og de du bor med om det går bra eller ikke.

Veldig få kollektiv som tillater hund. Om du tenker på det så burde du være forbrett på et overpriset privatmarked og ikke billig studentbyer. 

Da jeg fikk valpen min i slutten av desember(2010) skulle jeg bo i kollektiv frem til mai. Før jeg gikk til anskaffelse av valpen hadde jeg snakket med huseier om retningslinjer, og forhørt meg med alle de tre andre i kollektivet om hva de syntes om saken. Alle var glade i den lille krabaten, og ville gjerne kose og hilse på. To av dem passet også valpen av og til, i korte perioder hvis jeg var på skolen/trening. Jeg har positiv erfaring, selv om det er langt bedre å bo i leilighet med egen inngang! :D

Teller det som kollektiv når vi bare er to stykker som deler leilighet?

Tidligere har jeg bodd med hund og vært 3 stk som bodde sammen, det var ikke noe særlig, men mest pga han ene av dem ikke tok hensyn og ikke fulgte mine regler for hunden, pluss at hunden min var usikker. Jeg og hun andre flyttet til denne leiligheten, så har jeg byttet henne ut med en ny venninne og nå fungerer det fint synes jeg. Men hadde jeg hatt råd hadde jeg bodd alene..

Kjenner en annen som bor i kollektiv med hund, og det går kjempefint. Kommer jo helt an på hvem man bor sammen med. :)

Kuro og jeg bor i kollektiv, og det går flott! Han elsker alle som bor her, og det er en kjempegod sosialisering, som jeg synes er viktig ettersom rasen generelt er rimelig reservert. Jeg elsker å ha en sosial shiba. :)

Her går det fint. Men jeg kan forstå at det ikke går fint i alle situasjoner.

Dere som bor i kollektiv - hvor bor dere (by) og hvordan fant dere rommet?

Det er snakk om Bergen by for meg da, med en da 14-16 mnd. gammel jack russell terrier. Første året kommer jeg kun til å ha skole 1 gang i uken, men så klart jobbe 2-3 ganger i tillegg. Kan jo legge til at jeg også har familie som kan passe om jeg får veldig dårlig tid ved eksamener etc.

Som dere sier - alt kommer vel ann på de som allerede bor i kollektivet; og jeg kommer forøvrig til å ha han for det meste inne på rommet mitt med mindre de jeg bor med er VELDIG glade i han og komfortabel med å la han være i fellesområdene med og uten meg ;)

Jeg bor i Bergen (Paradis) i kollektiv med to andre jenter. Da jeg bestemte meg for å få hund gikk jeg på jakt etter ny leilighet, og måtte gjennom mye rart før jeg fant noe som var aktuelt. Jeg var så desperat at jeg nesten vurderte å DELE ROM med en voksen mann fordi det er så få steder som tillater hund.

Redningen var et kollektiv som jeg fant på hybel.no hvor det bodde en hund fra før av, og jeg er kjempefornøyd! Da slipper jeg folk som ikke er vant med at valper bjeffer/røyter/tisser inne/biter/hopper osv, og vi har en leilighet som er godt tilrettelagt for hund med stor hage og huseiere som bare synes det er koselig når han klarer å snike seg inn til dem.

YriAmanda:

Jeg bor i Bergen (Paradis) i kollektiv med to andre jenter. Da jeg bestemte meg for å få hund gikk jeg på jakt etter ny leilighet, og måtte gjennom mye rart før jeg fant noe som var aktuelt. Jeg var så desperat at jeg nesten vurderte å DELE ROM med en voksen mann fordi det er så få steder som tillater hund.

Redningen var et kollektiv som jeg fant på hybel.no hvor det bodde en hund fra før av, og jeg er kjempefornøyd! Da slipper jeg folk som ikke er vant med at valper bjeffer/røyter/tisser inne/biter/hopper osv, og vi har en leilighet som er godt tilrettelagt for hund med stor hage og huseiere som bare synes det er koselig når han klarer å snike seg inn til dem.

Selvfølgelig er det ikke optimalt at hunden går inn til andre folk.

YriAmanda:

Selvfølgelig er det ikke optimalt at hunden går inn til andre folk.

Jeg har bodd i kollektiv i flere år, før jeg var så heldig å finne en knøttliten hybel for meg selv rett før jul:)

Jeg har mye jeg kan si om kollektiv, men sånn i forhold til hunden, har det aldri vært noe problem. Den bodde på rommet mitt når jeg ikke var hjemme, bortsett fra de gangene de jeg bodde med evt slapp den ut. Jeg sørget for å støvsuge og vaske etter den, på et nivå som passet ryddenivået til de andre. Det vil si, den perioden jeg bodde med ei som helst ville ha det shina overalt, støvsugde jeg fellesarealene og vaska gangen hver dag. De gutta jeg bodde med på slutten var noen rotehuer, så da gadd ikke jeg holde det plettfritt heller;) Men støvsugeren fikk kjørt seg endel likevel, for å si det sånn.

Jeg var veldig bestemt på (ikke at det var noe problem, alle har tatt det som en selvfølge) at det var min hund - mine regler, slik at ingen gjorde noe uten å snakke med meg først. Til gjengjeld ga jeg dem ganske stor frihet ift hva de ville gjøre med henne, type la henne ligge og tigge i kjøkkenåpningen, ligge under bordet på stua, eller ta henne med på tur i ekkeltvær uten regndress (som jo er stress å ta av og på). Når sånne småting ikke var så nøye, var det enklere å holde på de viktige reglene, som f.eks at hun ikke skulle ha sjokolade eller sterkt krydret mat, samt hvilke regler for "oppdragelse" som gjaldt. Det siste var ikke så innmari aktuelt, siden hunden var godt voksen, men det var greit å være sikker på at ingen plutselig "tok" den for et eller annet. Da hadde det blitt greit månelyst:P
 
De jeg bodde med var festglade mennesker, sånn at det hendte det var festligheter med mange folk hjemme hos oss. I disse tilfellene var jeg glad jeg hadde rom lengst vekk fra stua, så hunden ble skjermet mest mulig. Ikke at hun ble stressa, hun pleide å få være ute sammen med gjestene til de ble sånn passelig høylydte (hun gikk og tagg potetgull, med strålende resultater..), og så fikk hun være på rommet mitt (som jeg låste hvis jeg ikke var der selv)etterpå.

Jeg har fokusert veldig på at hunden ikke skal være en ulempe for de jeg bor med, sånn at den i størst mulig grad oppleves som hyggelig å ha den der. Jeg tror jeg lyktes ganske bra, hun har allerede vært på "alenebesøk" der jeg vi før mens jeg var på konsert en kveld, ikke fordi det var så innmari nødvendig med pass, men fordi han som bor der så gjerne ville;)

Fluehjerne:

 

YriAmanda:

 

Selvfølgelig er det ikke optimalt at hunden går inn til andre folk.

 

Hvorfor har du ikke kontroll over hvor den går da?  

 

Fordi det er en bitteliten valp på knapt tre måneder, og når han er ute og leker med de andre hundene i hagen uten bånd på hender det at han ikke gidder å høre når jeg kaller ham inn fordi han vet det er mye gøy der inne. Alvorlig talt, Evita har vært inne hos oss også, det er sånt som skjer, og hvis de synes det er et veldig stort problem kan de ta det opp med meg så kan vi finne en løsning.

Er greit nok at den løper inn når de leker og den løper etter de andre. Jeg var jo trossalt med Evita ut når hun løp inn til dere og hun kom ut igjen med en gang. Men er bare litt irriterende når den løper inn til meg når ikke du er der. Jeg kjenner jo ikke hunden og vet ikke om jeg skal løfte den med meg eller hva. Kan jo ikke vite hvordan den reagerer, virker hvertfall ikke som Sutian for eksempel blir så veldig fornøyd når jeg prøver å ta fra den tyggebein eller andre ting den tar med seg. Kan jo aldri vite.

Har svart på PM.

Og sånn er det å ha to hundeeiere i kollektiv når begge er på Canis?

Jeg har ikke hatt hund i kollektiv. Men jeg har bodd i kollektiv sammen med andre som har hatt dyr. Nå er det jo ganske store forskjeller på hvordan kollektiv fungerer, alt fra tilnærmet null kontakt og alt er adskilt, til et sosialt felleskap. Men rengjøring vil alltid være et tema, og så tenker jeg også, som Kaia sier, at noen regler er viktigere enn andre. 

Jeg har bla bodd med en rimelig sjalu og mannevond ara (som selvfølgelig var verdens herligste!). Ikke min, men jeg hadde aldri problemer med å ha henne ute hvis eierne ikke var det. Det var den typen felleskap, ellers ville det ikke fungert. Men det er klart det til tider var en utfordring når vi fikk besøk, siden hun gjerne bet mannfolk. Jeg valgte å ha henne ute uansett, gutta ble advart (hæ, ække redd for en fugl asså, *stikke nesa borti fuglen og bli bitt* ææææh! *frem med pyrisept og plaster*) men så lenge de også klarte å forholde seg til noen få, enkle regler gikk det jo fint. 

Så jeg ville si at det hele avhenger av kjemi, og de andre som bor det. Ikke overraskende egentlig. Ta hensyn, rydd, lytt og gi tydelige beskjeder/regler, så er det jo ingenting i veien for at det skal funke. 

Oja, beklager, det hadde ikke jeg fått vite, at hun hadde gått inn til dere, beklager :D
Bare syns liksom hver gang jeg snakker med eurasier-mama i tlf er hunden din der og jeg hører aldri deg. Men tror det noen ganger er den hvite også. Happy kollektiv :D