Den ene hunden min har begynt å knurre mye og bjeffe(glefse) mot den andre hunden min... HJELP! Hva gjør jeg? :S

Han bruker å være ganske overbeskyttende mot maten sin og har alltid knurra mot den andre hunden når den har vært for nære. Da har den andre hunden min gått vekk.
Men nå knurrer han uansett. Til og med når han ligger alene og den andre hunden ligger å hviler i stolen.

Han har ikke vist noe form for sjalusi, som jeg kjenner igjen i ham, før i dag. Han har knurra mye mot den andre hunden i bilen i dag - han har virkelig vært ukomfertabel.

Noen som vet hva som bør gjøres??

Takker på forhånd!

Ved brå adferdsendringer bør man oppsøke veterinær for en full sjekk som kan utelukke smerter og plager.

Ang matforsvar - gi dem mat i to forskjellige rom om dette er noe som stadig skjer.

du må skrive mer. Er begge hannhunder? hvor gamle er de? og hvor lenge har de bodd sammen?

Gi de mat i hvert sitt rom. Og ta vekk koppene før den andre hunden kommer inn i rommet. Uansett om det er rester igjen eller ikke.

Zapp:

du må skrive mer. Er begge hannhunder? hvor gamle er de? og hvor lenge har de bodd sammen?

Gi de mat i hvert sitt rom. Og ta vekk koppene før den andre hunden kommer inn i rommet. Uansett om det er rester igjen eller ikke.

Er en hannhund og ei tispe på nesten samme alder(han er snart 6 og hun er 4 1/2 ). Middels og liten hund. 

De har vært ganske mye sammen. De bodde ikke sammen før, men jeg hadde begge hundene sammen i ca en mnd, det gikk greit. Nå har jeg flyttet hjem og de omgår hverandre likedan som før den ene mnd de var sammen.
Men jeg skjønner ikke hva man skal ha kjønn og alder til. Situasjonen er som den er. 

De spise sjeldent sammen, men hvis han har et matbein og hun går forbi så er det kriminelt gjort... Nå som han gjør utfall og det virker som han er sjalu på henne og misliker henne så vet jeg ikke hva. Jeg behandler de jo likt. Men han føler kanskje forskjell? Kanskje han trenger mer oppmerksomhet?
Jeg må iallefall få bort denne adferden han viser. Vi kan ikke kvitte oss med hundene, det er jeg så i mot. Legger ikke en av de ut på finn for å si det sånn...

Hunder blir ikke sjalu:)

Men de kan ha ressursjforsvar. Og det er det han viser når han har bein.

I ressursjforsvaret ligger det "rangkamp" så kjønn og alder har mye å si for årsaken til adferden.

I dette tilfellet er det ikke samboende hunder, enda. En mnd. på annet bosted er ikke nok til å skape et forhold.

Når de er i den enes hjem gjelder motsatte regler av i den andres hjem.

Tisper har oftest rang over hanner. I hvertfall når de er såpass jevngamle. Men noen hanner respekterer ikke tispenes for-rang. Og hunder med ressursjforsvar om det er sterk grad har enskrue løs. Og må håndteres med stor kløkt i omgang med andre hunder.

Så gi han ALDRI bein eller noe annet spiselig i nærheten av en annen hund. Hverken tispen eller andre. Og heller aldri i nærheten av små barn.

Skjer det nesten hele tiden? Altså, utenom situasjoner med mat og noe som skal ´passes på´? Her kan det bli litt knurring hvis malteseren blir for vill for rottehunden, da er tålmodigheten slutt og colgate smilet kan dukke opp, etter det roer det seg som regel og så går de fint sammen etterpå.

De fleste hannhunder pleier være greie mot tispe, er ikke bra om en hannhund viser noe tegn for aggresjon mot tispene...
Nå er jeg ikke sånn veldig glad i hannhunder, de stikker ofte av når de lukter løpetid og mye styr, så jeg har bare tisper:P
Men kjenner litt til det problemet ditt, har opplevd noe av det samme selv, med knurring...Jeg har 2 hunder jeg også, men jeg har 2 tisper, hun ene har jeg hatt fra hun var valp, min første hund, men så fikk jeg meg enda en hund som var et halvt år yngre enn bikkja mi, fikk hun når hun var 2 år ca, omplassert og på fôr...

Hun som ble omplassert hit var grei, men hun var veldig usikker, så hun knurra når hun spiste, hun knurret når hun var i buret, knurret på de andre hundene og til og med min lillebror... Hun var nervøs og kunne utviklet aggresjon om jeg ikke trente vekk den atferden. Hun var jo sikkert ikke helt komfortabel med å komme inn i en ny flokk... Men var mest når hun var i sitt bur (da fikk ingen komme nær), og når hun spiste, virket som hun var livredd for maten:P

Men det jeg gjorde var at jeg snakket til hun når hun knurret i buret, når hun spiste begynte jeg rett og slett ta vekk maten hver gang hun knurret, det tok i grunn ganske lang tid å fjerne mataggresjonen, hundene mine har matkoppene ca en meter unna hverandte, min første hund er så snill hele tiden, hun knurrer aldri og hunden til min mor kan komme å spise av samme kopp;) Men hun andre som knurret, tok som sagt bort koppen hver gang hun knurret og sa nei, sikkert veldig frustrerende for hun, men resultatet ble som jeg ville, nå spiser de mat ved siden av hverandre uten en lyd:)

Hun knurrer ikke i buret heller lenger og ikke på familien eller noen, hun bjeffet og var redd en unge som løp i full fart mot hun en gang da, men for noen dager siden gikk jeg gjennom en skole full av småunger, hun taklet det bra og sto stille når ei jente kom å klappet hun, så hun har kommet seg veldig!:)
Jeg godtar ikke aggresjon i huset, jeg er sjefen til hundene så da aksepterer de og stoler på meg:)

Du kan jo sitte ved matskålen og ta i maten mens han spiser om du stoler såpass på han? Er mange som pleier trene de slik, for å ikke være så redd for maten sin, har også sett på et program på tv en gang der de hadde hunden i bånd, hver gang den knurret ble den dratt vekk så fikk den andre hunden spise av matkoppen i stede pga den var snill, så pørvde de sånn igjen til den gav seg, er mange måter å gjøre det på:)

Takker for svar! Er litt sein med å svare selv. Har prøvd å inkludere han i alt vi gjør og det har blitt bedre! Takk og lov!!

Så jeg tror nok vi skal klare oss igjennom hverdagen :)

VN:

Men det jeg gjorde var at jeg snakket til hun når hun knurret i buret, når hun spiste begynte jeg rett og slett ta vekk maten hver gang hun knurret, det tok i grunn ganske lang tid å fjerne mataggresjonen, hundene mine har matkoppene ca en meter unna hverandte, min første hund er så snill hele tiden, hun knurrer aldri og hunden til min mor kan komme å spise av samme kopp;) Men hun andre som knurret, tok som sagt bort koppen hver gang hun knurret og sa nei, sikkert veldig frustrerende for hun, men resultatet ble som jeg ville, nå spiser de mat ved siden av hverandre uten en lyd:)

Tror du skal prise deg lykkelig over at hunden din ikke hadde et "skikkelig" ressursforsvar, for da hadde ikke den atferden forsvunnet ved at du stjal maten dens hele tiden. Hvorfor gjorde du det? Meningsløst, og den kjappeste måten å trene frem et enda sterkere forsvar på. 
Flaks du ikke ble bitt! 

red: fikse siteringen

MarteB:

VN:

Men det jeg gjorde var at jeg snakket til hun når hun knurret i buret, når hun spiste begynte jeg rett og slett ta vekk maten hver gang hun knurret, det tok i grunn ganske lang tid å fjerne mataggresjonen, hundene mine har matkoppene ca en meter unna hverandte, min første hund er så snill hele tiden, hun knurrer aldri og hunden til min mor kan komme å spise av samme kopp;) Men hun andre som knurret, tok som sagt bort koppen hver gang hun knurret og sa nei, sikkert veldig frustrerende for hun, men resultatet ble som jeg ville, nå spiser de mat ved siden av hverandre uten en lyd:)

Tror du skal prise deg lykkelig over at hunden din ikke hadde et "skikkelig" ressursforsvar, for da hadde ikke den atferden forsvunnet ved at du stjal maten dens hele tiden. Hvorfor gjorde du det? Meningsløst, og den kjappeste måten å trene frem et enda sterkere forsvar på. 
Flaks du ikke ble bitt! 

red: fikse siteringen

Patuxet:

Takker for svar! Er litt sein med å svare selv. Har prøvd å inkludere han i alt vi gjør og det har blitt bedre! Takk og lov!!

Så jeg tror nok vi skal klare oss igjennom hverdagen :)