|
Vi har en hannhund på 9 mnd, som plutselig har begynt og bjeffe noe veldig når han er hjemme alene.
Vi har trent veeeeldig gradvis hjemmealene trening med han siden han var 4 mnd, 2 min, 5 min osv
Og dette taklet han helt supert! Og kunne være hjemme alene uten en lyd i opptil 4 timer.
Sjeldent han er lenger alene enn det, og det er heller ikke hver dag ettersom vi kan jobbe hjemme noen dager i uka.
Vi filmer han hver gang vi drar noe sted, så vi både ser og hører alt han foretar seg.
Og filmene viser at han styret litt rundt den første halvtimen, og deretter ligger han og sover foran døra til vi kommer.
For ca 1 mnd siden endret dette seg. Da vi kom hjem hadde spist på trappa (han har gangen som "sitt rom") og var veldig stressa når vi kom hjem. Filmen viste også at han ikke hadde vært i ro noe særlig. Bare stresset rundt.
Vi forsøkte igjen noen dager etter, var bare borte 1 time. Da hadde han begynt å spise på listene...
Og senga hans var det ingenting igjen av! Og han hadde holdt et salig leven med bjeffing.
Lekene hans, tyggeben osv er helt uinteressant. Han eter rett og slett på trapp og lister.
Vi tenkte kanskje at området han har tilgang til var for stort, så vi kjøpte et større bur til han. Som han kan stå i, og ligge rett ut om han ønsker. Han er glad i buret sitt nemlig, går alltid inn der om han vi ha litt fred.
Det virker som det fungerer litt bedre på ligge i buret på stresset hans hvert fall. Han peser ikke og virker mer rolig når vi kommer hjem. Og på filmen så sover han i perioder. Men han bjeffer veldig når han er våken!!
Litt frustrerende når det gikk så bra! Og spesielt siden det ALDRI er en lyd i han ellers.
Ikke når det ringer på eller noen ting.
Noen tips til hva vi kan prøve på? Starte helt på nytt igjen? Føler han seg ikke trygg?
Er det pubertet? Hva kan vi gjøre?
Han er en stor hund på 46 kg, og kraftig i målet for å si det sånn.
Av hensyn til naboer og han selv, så er det jo ikke ønskelig å ha det sånn.
|
