Fluehjerne:

 

Jeg har alltid troddd at mongoloid var en slags sykdom/tilstand som minner om downs :P 

Før i tiden ble de som hadde Downs syndrom omtalt som mongoloide. Dette var før de kom frem til betegnelsen "Downs syndrom", så du trodde på en måte rett :)

Fremdeles OT, men: Jeg synes heller ikke noe om denne ordbruken om den brukes for å krenke/såre/mobbe e.l., men i denne tråden ble da ikke ordet brukt på en sånn måte at hun som brukte det fortjener pepper?

Kan legge til at jeg selv har en psykisk utviklingshemmet bror, men tar ikke anstøt av sånn ordbruk hvis det ikke er ment negativt.

Initike:

 

 

Kan legge til at jeg selv har en psykisk utviklingshemmet bror, men tar ikke anstøt av sånn ordbruk hvis det ikke er ment negativt.

Men ordet beskriver ansiktstrekk, ikke noe mer. Så uansett er det feil å bruke det ordet. Det er da virkelig ett negativt ladet ord i seg selv.

Leste senest i går i en lærebok fra 2008 i "Strafferett" der begrepet mongoloide ble brukt i forbindelse med grunner til utilregnelighet. ( Noen personer som er psykisk utviklingshemmet har dessuten fysiske kjennetegn som har sammenheng med at deres intellektuelle evner ikke er på høyde med det som er vanlig, noe som skyldes genetiske feil hos vedkommende).

Tok meg selv i å reagerte på det, og tenkte at det sikkert er korrekt ordbruk og at ordet har blitt ødelagt i form av misbruk (mongo). Litt på samme måte som homofil (homo).

Amatør.:

 

Initike:

 

Kan legge til at jeg selv har en psykisk utviklingshemmet bror, men tar ikke anstøt av sånn ordbruk hvis det ikke er ment negativt.

 

 

Men ordet beskriver ansiktstrekk, ikke noe mer. Så uansett er det feil å bruke det ordet. Det er da virkelig ett negativt ladet ord i seg selv.

Tja, i utgangspunktet var jo det ordet de brukte når de skulle sette "diagnose", fordi de ikke hadde noe bedre ord for det. Over tid har det derimot helt klart blitt negativt på mange måter, men det er jo fordi det har blitt brukt i negative sammenhenger.

Har snakket med foreldre til barn med Downs syndrom, og det er forskjellige meninger der også. Noen synes det er helt greit å bruke "det" ordet, så lenge det ikke brukes negativt, mens andre ikke liker det i det hele tatt. Mennesker er forskjellige, og tolker ting på forskjellige måter. Det trenger ikke å være negativt ment, selv om noen oppfatter det sånn. Var bare det jeg mente :)

Initike:

 

 Det trenger ikke å være negativt ment, selv om noen oppfatter det sånn. Var bare det jeg mente :)

Nei, men nå som man har ett korrekt ord å bruke er det jo ingen grunn til å bruke det ordet som i utgangspunktet bunner i kunnskapsløshet.

MarteB:

Sorry, men jeg er vernepleier og må bare få si noe. Man kaller IKKE personer med utviklingshemming eller Down syndrom for "mongoloide". Denne betegnelsen brukte man på 50-tallet og hører hjemme der, ikke i dag. 
Beklager OT, men slike ting opprører meg.

God bedring til deg, crazy-gracie! 

jeg vet det - bare kom ikke på hva det het i farta - er ikke helt på¨denne planeten for tiden. 

Var virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne.

Amatør.:

 

Initike:

 

 Det trenger ikke å være negativt ment, selv om noen oppfatter det sånn. Var bare det jeg mente :)

 

 

Nei, men nå som man har ett korrekt ord å bruke er det jo ingen grunn til å bruke det ordet som i utgangspunktet bunner i kunnskapsløshet.

Som TS selv har skrevet nå, så mente hun ikke noe vondt med det.

Så det er jo heller ingen grunn til å ta det så ille opp. Vi er også uenige, og har begge fått sagt vår mening, så da er det heller ingen grunn til å diskutere det mer.

Ingen tær er tråkket på, crazy-gracie :-) 
Følte bare for en begrepsforklaring, jeg er kanskje litt pirkete. 

Har levd med tilbakevendende, tildels alvorlig depresjon (unipolar) siden ungdomsskolen. Medisinert, ulike terapier, osv. Har vært der hvor jeg ikke husker vitsen med noe (livet) mange ganger. Noen ting *jeg* hyppig trenger å minnes på er:

Vær snill mot deg selv - særlig når du ikke føler at du fortjener det.

Behandle deg selv slik du ville behandlet en du elsker dypt: barnet ditt, hunden din.

Å være snill mot seg selv betyr ikke alltid å gjøre det som er "lettest". 

Ikke la deg presse av andre som ikke vet hvordan du har det på innsiden. Mer aktivitet, mer sosialt samvær, mer av det som er (burde være) "gøy" kan være riktig for noen, noen ganger. Men ikke alltid. 

Finn folk, dyr, saker du bryr deg om og gjør noe (selv om det "bare" er "litt") for å hjelpe eller glede dem, eller for å fremme en god sak. Vær åpen om hva du klarer og orker. 

Gled deg over det som er bra, akkurat her og nå; det du har (som andre i verden kanskje ikke har). Lag lister over ting du liker, ting du setter pris på. 

Det handler mye om å lære, tørre, orke å legge merke til og håndtere ubehagelige følelser idet de oppstår - uten å drukne i dem. Å prøve å undertrykke, glemme, unnslippe, distrahere, more, sutre, sove, spise, nettsurfe, ruse (m.m.) seg vekk fra dem funker aldri i lengden.

Hvis du trenger (mer) hjelp, så oppsøk og be om den typen hjelp du trenger. Du har lov til å spørre; de du spør har lov til å si nei. La andre ta ansvar for hva de ønsker/klarer å hjelpe deg med, så tar du ansvar for hva du trenger, og for å kommunisere mest mulig redelig.

Dette er en sykdom; det er ikke din feil eller grunnet noe du gjør eller har gjort "galt". 

Du er så klok, Aase. Er glad for at du kom hit inn og valgte å dele med oss! 

Næmmen, takk. Føler meg vel sjelden særlig klok, men prøver å dele det jeg har funnet ut fungerer for meg, så kan kanskje noen andre korte ned sine egne læringskurver litegranne. Slik som jeg har lært av andre. "Pay it forward" er et fint motto. :o)

Veldig bra skrevet Åse, og du har helt rett :)

Hei! Jeg har samme diagnose som deg, så tenkte jeg skulle nevne hva som har hjulpet meg. :)

God døgnrytme er utrolig viktig. Jeg må legge meg til et cirka tidspunkt hver kveld og stå opp til et visst tidspunkt. Til tross for at jeg gjerne vil, så kan jeg ikke sove til 12. Å presse meg selv til å være sosial er også noe som har vært veldig viktig. Jeg har noen spesielle venner utenom samboeren min som jeg kan være med når jeg er som dårligst og dermed presser meg til å møte. Også den vanskelige delen - visse mennesker burde man ikke møte når man har det ille. Velg å omgås de du får energi av å være med, ikke de som trekker energien fra deg.

Som andre også har nevnt, gjør ting du liker. Se på yndlingsfilmen din, dans til yndlingsmusikken din (dette funker veldig godt for meg som også vet jeg ser forferdelig teit ut når jeg danser!), unn hundene noe veldig godt (lykken deres når de får noe godt smitter) og prat. Å stenge seg inne vil bare gjøre alt verre.

Håper du får behandling som hjelper og riktig medisin da, det gjør underverker!

MarteB:

Sorry, men jeg er vernepleier og må bare få si noe. Man kaller IKKE personer med utviklingshemming eller Down syndrom for "mongoloide". Denne betegnelsen brukte man på 50-tallet og hører hjemme der, ikke i dag. 
Beklager OT, men slike ting opprører meg.

God bedring til deg, crazy-gracie! 

Dette du mener Marte? Det stod rett over innlegget og var forklaring fra wikipedia:P
"Den mongoloide rase er en historisk, upresis betegnelse på en menneskerase som gjelder folkeslag fra Mongolia, Kina, Korea, Japan, deler av Russland og områdene rundt. Denne rasen ble spredt når Djengis Khan erobret steder, også når det ble levert slaver fra Kina til romerriket fordi de var gode handelspartnere.

Tusen takk folkens - noen ganger gjør det godt å "syte" til noen som ikke kjenner meg. Synes jo forferdelig synd på mine nærmeste for ser jo at jeg er så, så trist. (dere har herved fått æren av å avlaste de litt:)

Heldigvis går jeg på medisiner som har hjulpet meg mere enn det jeg skulle ha trodd så dette er faktisk en ganske "mild" depresjon denne gangen pga. medisinene:)

Jeg tror at jeg med min diagnose kommer aldri til å klare å rømme helt ifra oppturene og nedturene. Det viktigste er å klare å leve med dem samt kunne gjøre det jeg trenger å gjøre for å klare meg best mulig til tross for sykdommen min. 

Jeg samenligner det med diabetes jeg. Når man har diabetes må man ta medisinene sine, spise og sove riktig ellers får man føling ( i mitt tilfelle så "klikker" jeg i hodet). Det er lettere å sammenligne sånn for da forstår folk rundt deg bedre hva jeg egentlig har........:)

Uff nå rabler jeg mye men ville vel egentlig takke alle for å få svar på mine ting slik at jeg nok en gang får et lite "spark i rumpa" å kunne fortsette selv om det er forferdelig svart rundt meg akkurat nå:(

Ifra en bipolar til en annen: 

"hjelpe meg for en KOKKO sykdom vi har altså"

Vi får sende hverandre styrketanker:)

Aase Lange:

Så utrolig bra innlegg: Gråt en ganske stor skvett når jeg leste det (å gråte er litt godt for da føles det litt lettere i hjertet mitt:)

Takk skal dere ha for at dere ville dele:)

Crazy-gracie:Jeg kan ikke hjelpe deg. Ei heller komme med gode råd. Men..du har jo fått en del av gode råd her inne. Så er det opp til deg og ta de til deg. Det eneste jeg kan si,er at jeg ønsker deg masse god bedring. Og at det etter hvert,blir lettere for deg!! Ta vare på deg selv,og husk at DU er unik! For den du er. Spre kjærlighet rundt deg,for de du er glad i. Og bryr deg om. DET er en god medisin-) Stor klem fra Tammymor-)

Ved manisk-depressiv sinnslidelse er det viktig at du følges tett av lege og får nødvendige medisiner, og om nødvendig innleggelse om det blir for tungt for deg "ute i verden". 

• Og det er viktig å tvinge seg til å følge sine vanlige rutiner:
• Stå opp om morgenen til samme klokkeslett
• Går lufteturer med hunden til faste tider, minst 3 ganger per dag. 
• Spise regelmessig. 
• Legge seg i passelig tid, og ikke bli sittende oppe om natten. 

Der er en del som nå tror at manisk-depressiv sinnslidelse er en type søvnrytme-forstyrrelse som foreverres av at søvnmønsteret forstyrres. Der pågår nå forskning på dette, der pasientene bruker spesielle briller som blokkerer blått lys. Det blå lyset (bla veldig mye fra data.og TV-skjerm...) blokkerer melatonin-produksjonen i hjerna. Ved å blokkere det bå lyset opprettholdes denne produksjonen og søvnrytmen holdes ved like. Og maniene blir,tror man, mindre og depresjonsfasene lettere og kortere. 

Slike briller kan fås kjøpt på nett:

https://www.lowbluelights.com/index.asp?

Mer om søvn http://haukeland.no/omoss/avdelinger/sovno/Sider/sovn-og-sovnsjukdommar.aspx

Sliter der selv, og jeg bruker hunden så godt jeg kan.. Det er jo han jeg lever for, så jeg prøver å fokusere på det. Det er ikke alltid like lett, særlig ikke når jeg har en liten "problemhund", hehe..

Fint innlegg fra Aase_Lange, men må innrømme jeg synes det meste på lista er ganske vanskelig...

EDIT: Men en god døgnrytme gjør bare godt da :)

Fluehjerne:

 

MarteB:

 

Sorry, men jeg er vernepleier og må bare få si noe. Man kaller IKKE personer med utviklingshemming eller Down syndrom for "mongoloide". Denne betegnelsen brukte man på 50-tallet og hører hjemme der, ikke i dag. 
Beklager OT, men slike ting opprører meg.

God bedring til deg, crazy-gracie! 

 

 

Dette du mener Marte? Det stod rett over innlegget og var forklaring fra wikipedia:P
"Den mongoloide rase er en historisk, upresis betegnelse på en menneskerase som gjelder folkeslag fra Mongolia, Kina, Korea, Japan, deler av Russland og områdene rundt. Denne rasen ble spredt når Djengis Khan erobret steder, også når det ble levert slaver fra Kina til romerriket fordi de var gode handelspartnere.

 

Amerikas urfolk regnes også som en del av denne rasen." 

 

 

Joda, men det er jo ikke til å legge skjul på at det også har vært et nedsettende uttrykk brukt om de med downs syndrom, og de fleste assosierer nok begrepet til mennesker med downs syndrom eller annen utviklingshemming, enn en menneskerase fra Asia.