Lufter godt mellom jobb og besøk,hører kanskje med jobben om jeg kan få gå litt tidligerer den dagen,sånn at jeg kan få gått en lengre tur.Lar enten bikkja bli hjemme(og da blir det ny tur når vi kommer hjem) eller har den med meg og lar den ligge i bilen,lufter ved behov på kvelden.Er ikke noe gøy å ha med hund inn til folk som ikke liker hund i utgangspunktet,men jeg sier ikke opp bekjentskapet med folk kun pga dette.Og egentlig er det godt å kunne slippe å være"på vakt"hele tiden når en er på besøk hos ikke hundemennesker.

Der er forskjell på en del venner og nærmeste familie. Jeg syns at nærmeste familie bør godta det som betyr mye for de andre familiemedlemmene. Og jeg hadde blitt såret om min søster hadde nektet å ha hundene mine i hus overhodet. 

Jeg har vært så heldig at jeg ikke har hatt det problemet. Det er heller motsatt: Alle vil gjerne at hundene skal være med, gjerne få lov til å passe de en helg osv. Og det gjelder til og med den delen av familien som aldri har hatt hund :)

Om dilemmaet hadde oppstått hadde jeg nok gjort som flere andre her sier: Prioritert hunden og gjort det på best mulig måte for den. Enten droppet helt å dra, eller ventet til helgen med besøket.

Før ønsket jeg alt av venner med hunder velkommen inn,men nå orker jeg rett og slett ikke mer.

Er rett og slett lei av att huset snus på halv toll hver gang noen drasser med seg en uoppdragen bikkje.

Jeg har mange venner som har god dressur på hundene sine.likevell har jeg sagt nok er nok pga vill ikke gjøre noen forskjell.men derimot ute i hagen er alle velkommen til å springe løse rundt når de kommer på besøk..Så får de heller gi hunden en time out i luftegården å komme inn å ta en prat.

samsung:

 

Før ønsket jeg alt av venner med hunder velkommen inn,men nå orker jeg rett og slett ikke mer.

Er rett og slett lei av att huset snus på halv toll hver gang noen drasser med seg en uoppdragen bikkje.

Jeg har mange venner som har god dressur på hundene sine.likevell har jeg sagt nok er nok pga vill ikke gjøre noen forskjell.men derimot ute i hagen er alle velkommen til å springe løse rundt når de kommer på besøk..Så får de heller gi hunden en time out i luftegården å komme inn å ta en prat.

 

 

 

Det går an å si fra om hvor grensene går i eget hjem, hvis ikke gjestene forstår det selv. Jeg har feks hentet inn hundebur om besøkende hunder ikke har taklet å være i fremmed hus. Så da har de måttet i bur (om de ikke tåler hundegård uten å lage bråk), ev bindes. 

jeg tar han med 

Som oftest, nei. Men så drar jeg heller ikke på besøk i ukedager, om jeg har vært på skolen hele dagen. Noen steder er det omtent påkrevd at hun er med, andre steder krever jeg at hun får lov, og andre steder igjen lar jeg være av hensyn til de som bor der. Sistnevnte gjelder f.eks allergikere, eller til min tante, som til tross for at hun overhodet ikke har noe til overs for dyr generelt (er redd dem, og liker dem ikke) er kjempeflink med Rajah når de er på besøk hos oss eller mamma, og jeg har ikke lyst til å gjengjelde det med å insistere på å dra med meg sand- og røytemonsteret mitt inn på stua hennes.

Konklusjon; jeg hadde sagt at "beklager, jeg kan ikke dra fra hunden. Jeg kan ta den med, men blir ikke fornærmet om du ikke ønsker det. Isåfall får vi ta det til helga istedet." :)

Jeg sjekker om bikkja får bli med, får jeg nei så blir bikkja med enten i bil eller alene hjemme. Men da blir besøket kort :) De fleste vet det at om de vil ha meg på langbesøk i en ukedag så må de invitere både meg og hunden...

Har en søster som ikke er så glad i hunder selv, men tror hun vet hvor hun har meg. Hunden betyr så mye for meg at jeg har fått tatt den med hittil :) En av grunnene kan kanskje være at hun ville blitt sittende uten barnevakt om han ikke fikk bli med, så skal hun ha barnevakt? Ja da må hun ta både meg og hunden. hehe :)

PS! Jeg tar det som en selvfølge at man har kontroll på hunden man tar med seg på besøk... Jeg selv tar med min inn, legger frem et teppe og ber han ligge der. Ikke noe herjing og vandring ukontrollert rundt ;)

Jeg gjør det så enkelt som at jeg spør om det er greit. Kan jeg ikke ha med hund legger jeg besøket til en dag så bikkja ikke blir for mye alene. Er de i tvil tilbyr jeg meg å ha den i bånd liggende på siden av meg.

Synes jeg må svare på dette, siden jeg er en nyfrelst hundevenn, og lett identifiserer meg med de som ikke vil ha hund på besøk. Jeg har vært livredd hunder i mange år etter noen ubehagelige episoder med hund. Jeg har heller ikke vært særlig interessert i dyr og slett ikke ønsket store hunder inn i huset. Som noen sier, de lukter, er sølete på potene, røyter og gjør deg utrygg hvis du er redd.

 Sist sommer fikk jeg av uforståelige grunner veldig lyst på hund og leste alle hundebøker jeg kom over. I oktober 2011 ble jeg stolt og lykkelig hundemor. Toypuddelblandingen min er liten, ren (tørkes på labbene og børstes) og uimotståelig søt. Jeg synes det er rart, men må respektere at jeg møter barn som er redd for henne og at det er voksne som hverken vil se på henne, hilse, eller enda mindre ha henne i hus. Nå liker ikke jeg heller å gå fra "gullet mitt" lenge av gangen, særlig ikke hvis hun har vært alene tidligere på dagen, men jeg minner meg på at hun har fått tur, lek, kos og tåler å være alene et par timer. Jeg tar henne selvsagt med til de som sier selv at jeg kan, men spør aldri andre.

Det er ihvertfall viktig å respektere at folk er forskjellige og ikke tvinge de til å få hundebesøk dersom vi skal være venner. En god venn med en svær hund som eneste og kjæreste familiemedlem var svært hensynsfull da jeg var redd. Da hun kom på besøk hadde hun hunden med i bilen og gikk ut til den med jevne mellomrom.

Nei, selvfølgelig drar jeg ikke med meg hund bort. Å ta med seg kjæledyr når man skal besøke folk, ser jeg ikke på som normalt. Unntaket er når jeg skal til hundefolk som BER meg om å ta med hund.

Jeg vil heller ikke ha andres hunder i mitt hus. Her gjøres det bare unntak for noen hunder jeg vet oppfører seg bra, og ikke røyter/sikler/lukter mye hund. 

Inviteres jeg bort på hytteturer, eller besøk over flere dager, sier jeg alltid ifra at jeg må skaffe hundepass først. Og da kan evt de som inviterer selv si at det er lov med hund. (Mine hunder oppfører seg. Men endel gulv tåler ikke klør, selv om hundene går pent) Selv da advarer jeg, og spør om de er helt sikre på om hund er greit.

Chesapeake på 30+ kg, parogseksti i mankehøyde.

Spør selvfølgelig alltid først - forklarer evt. realistisk hva hundebesøk vil innebære - og respekterer svaret.  

Jeg legger ikke skjul på at jeg helt klart prioriterer invitasjoner, avtaler, møter, venner, foreninger, butikker osv. osv. der det er mulig å ha med hund. Men nå er jeg sjelden borte lenge på dagtid, og har gode hundepassere, så dette er mye mer for MIN skyld - JEG liker å gjøre flest mulig ting sammen med hunden min - enn for hundens skyld. (Han er også en hund som synes det er *er* ålreit å "bare være med" selv når det ikke skjer noe - ikke alle hunder er sånn.) Jeg liker uansett ikke de fleste aktiviteter som høylytte fester, store konserter og slikt som en hund ville synes var sterkt ubehagelig.

Har trent MYE fra hunden var valp på ferdigheter som trengs for å kunne være med bort, særlig å ligge rolig på teppet sitt (med eller uten festet bånd i tillegg; ofte med noe å tygge på) over lang tid (timer) tross forstyrrelser og at jeg går til og fra og driver med andre ting. Dessuten høflig hilsing, kunne sitte med ryggen til mens små barn tar på ham, et par triks, osv. 

Sørger for at han er godt aktivisert og gjerne passe fysisk sliten. Børster ham alltid grundig først, har også med børste og klut/håndkle + sprayflaske til avtørking rett før vi skal inn. Hvis vi skal til små barn/allergikere (som likevel synes det er greit at han er med) så vasker jeg ham kort tid før besøket. (Vasker ca. 1 gg i måneden uansett.) Om nødvendig klipper jeg klør, evt. filer klørne på forlabbene fri for spisse kanter. Har på et pent halsbånd, gjerne også skjerf. 

Nettopp det å kunne ha med meg hunden "overalt" er en svært viktig faktor for meg både i valg av rase/individ og i mine treningsprioriteringer. Det er uansett så mange begrensninger på hvor hunder er velkomne at jeg ikke vil at det skal stå på min manglende trening eller uegnet gemytt som reduserer mulighetene ytterligere! 


Når det gjelder hunder på besøk her, ser jeg helst at vi kjører "full kontroll" en stund først (hundene i bli / på hver sitt teppe / evt. i bur) til alle har roet seg helt ned. Evt. så setter jeg min egen hund vekk (på soverommet/bur) slik at gjesten kan få være løs og vimse litt mellom oss. Unntak for hunder vi kjenner *veldig* godt, (noen) valper, osv. Men setter pris på at mine gjester ser til at hundene er veloppdragne, og er høflige nok til å spørre før de evt. slipper dem løs/fri fra kommando.

Jeg hadde latt hunden være hjemme om jeg absolutt måtte på besøk, det er ikke gøy og komme til folk med hund som ikke liker de.

Selv tar jeg alltid hunden med på besøk fordi alle jeg kjenner er så glad i han, men om noen ikke liker hunder, er redd de så må man jo respektere dette. Om jeg ikke tar han med blir jeg ikke så lenge av gangen.

Jeg har ikke noe behov for å påtvinge folk mitt hundehold, men besøk blir på mine premisser om jeg ikke kan ta med hunden. Så jeg er sjeldent (aldri) på besøk hos folk i ukedagene etter jobb og besøk i helgene er noe kortere enn hva jeg kanskje ville ha gjort uten hund. Men sånn er det.