Her er noen spørsmål du bør og må stille når du tar første kontakt med den som annonserer hunden til omplassering/salg: 

HVORFOR omplasserer du?

Har hunden adferdsproblemer av noe slag? 

Har den vist tegn til angst, aggresjon, matforsvar, frykt av noe slag? 

Hvor godt dressert vil du si at hunden er?

Kommer hunden på innkalling ute? 

Er hunden vaksinert og har den fulgt vanlig anbefalt vaksinasjonsprogram?

Kan hunden være alene inne en vanlig arbeidsdag uten å ødelegge noe? 

Har hunden ødelagt noe etter at valealder/unghundalder var over? 

Hvor er hunden når du er på jobb? 

Hvordan oppbevarer du hunden når den er alene? 

Kan hunden være alene en hel arbeidsdag uten  bjeffe og lage bråk?

Kan hunden stå i hundegård uten å lage bråk? 

Har hunden god helse?

Hvordan er hofter og rygg, knær og albuer? 

Har hunden noen gang blitt operert eller behandlet for alvorlig sykdom, og i så fall hvilken sykdom? 

Har hunden kjente allergier? Våteksem-plager? 

Hvordan er potene -blir de lett såre? 

Takler hunden kloklipp og stell? 

Har hunden noen gang vært avlet på? 

Hva er navn og nummer i NKK? 

Hvor mange og lange turer er hunden vant til? 

Utfra de svarene man får på disse spørsmålene kan man si mye om hunden og den eieren som legger den ut for salg/omplassering. 

Ikke ta over en hund før du har svar på alle disse spørsmålene. 

Takk. Dette må jeg skrive ned. Det er fort gjort å glemme spørsmålene når man kommer over den "perfekte" hunden.

Veldig bra Pelskåpa

Nå sto det heldigvis veldig mye om min hund i hans annonse, det var ikke plass til å skrive mer sa hun, så var heldig der.

Men anbefaler alle til å prøve og få hunden på lån en stund også. For det som var ett problem i tidligere hjem trenger ikke å bli det hos deg. Er ikke sikkert du noen gang ser noe til det. Å det kan komme nye ting som tidligere eier aldri opplevde hos seg...

det her skull jeg ha når jeg fikk omplaseringshund

Jeg skal ærlig innrømme mine spørsmål ikke var fullt så detaljerte, når jeg først forhørte meg om min voksne tispe jeg overtok i Oktober i fjor :)

Jeg ville først og fremst forhøre meg om personlighet og gemytt ift til folk og andre hunder, helse (allergier, foring, skader, vaksiner etc) og litt av grunnene til at hun skulle omplasseres. Så fikk jeg jo se henne, og hvordan hun var i virkeligheten. Litt bagasje må man igrunn bare forvente og gjøre det beste ut av føler jeg.

Det vil nok alltid være noe, som f.eks at en hund må lære seg på nytt å fungere i et nytt miljø. Ofte ser man jo ikke hundens ´sanne natur´ før det har gått en god stund. En av de positive tingene jeg ihvertfall lærte var at du kan lære en gammel hund nye triks - og hunder er veldig tilpasningsdyktige, heldigvis :)

(Så må man jo håpe å få ærlige svar på det man spør om, og huske på at ingen hunder er perfekte. Det gjelder valper også... ´Hund´ vil alltid være litt risikosport, i større eller mindre grad :)

Misky:

Jeg skal ærlig innrømme mine spørsmål ikke var fullt så detaljerte, når jeg først forhørte meg om min voksne tispe jeg overtok i Oktober i fjor :)

Jeg ville først og fremst forhøre meg om personlighet og gemytt ift til folk og andre hunder, helse (allergier, foring, skader, vaksiner etc) og litt av grunnene til at hun skulle omplasseres. Så fikk jeg jo se henne, og hvordan hun var i virkeligheten. Litt bagasje må man igrunn bare forvente og gjøre det beste ut av føler jeg.

Det vil nok alltid være noe, som f.eks at en hund må lære seg på nytt å fungere i et nytt miljø. Ofte ser man jo ikke hundens ´sanne natur´ før det har gått en god stund. En av de positive tingene jeg ihvertfall lærte var at du kan lære en gammel hund nye triks - og hunder er veldig tilpasningsdyktige, heldigvis :)

(Så må man jo håpe å få ærlige svar på det man spør om, og huske på at ingen hunder er perfekte. Det gjelder valper også... ´Hund´ vil alltid være litt risikosport, i større eller mindre grad :)

Man kan godt ta over en hund "med baggasje". Poenget er bare at man bør VITE i forkant det som er mulig å få vite, slik at ikke mye kommer som en overraskelse. Noe vil alltid bli en overraskelse uansett. 

Hundens personlighet finner man ut av etterhvert, den lar seg vanskelig beskrive. Men ADFERD i en del situasjoner sier mye om hvor mye arbeid man kan forvente seg. Siste eksempelet på dette er en hund jeg for litt tilbake spurte etter, og sendte da med lignende liste som over, med spørsmål. Det kom da frem at hunden ikke bare var understimulert, men også hadde mataggresjon, ødela dører og innbo når den var alene, var redd og engstelig, ikke likte barn mm.Og lå i bur når eier var på jobb. Ingenting av dette var nevnt i annonsen. Der stod det bare at de pga TIDSMANGEL måtte omplassere. 

Av erfaring tar jeg IKKE inn hunder med mataggresjon, som er ekstremt engstelige eller som ikke liker barn..... 

Legger inn denne som Gulltråd jeg :)

har og sendt den inn som forslag til gulltråd.

Hunders adferd er i stor grad situasjonsbetinget. Så hvordan er hund VAR i forrige hjem trenger ikke bety noe, for hvordan den BLIR i det nye hjemmet.

Ferdighetene følger ikke med omplasseringen.

Og alt for mange begår den feilen at de tror en hund ER slik og sånn. Det er de ikke:)

Hunder er ofte helt Dr.Jekyll og Mr. Hyde......når de er på egenhånd, kontra med eieren.

Og det er veldig dumt å få vite at en hund (har) taklet hjemme-alene, innkalling osv. Fordi den ikke tar med seg det til det nye hjemmet.

Så¨om man ikke "vet" den type ting er man kanskje litt forsiktigere i utprøvingen av?

Og har mye større sjans til å lykkes:).

Zapp:

Hunders adferd er i stor grad situasjonsbetinget. Så hvordan er hund VAR i forrige hjem trenger ikke bety noe, for hvordan den BLIR i det nye hjemmet.

Ferdighetene følger ikke med omplasseringen.

Og alt for mange begår den feilen at de tror en hund ER slik og sånn. Det er de ikke:)

Hunder er ofte helt Dr.Jekyll og Mr. Hyde......når de er på egenhånd, kontra med eieren.

Og det er veldig dumt å få vite at en hund (har) taklet hjemme-alene, innkalling osv. Fordi den ikke tar med seg det til det nye hjemmet.

Så¨om man ikke "vet" den type ting er man kanskje litt forsiktigere i utprøvingen av?

Og har mye større sjans til å lykkes:).

Helt enig. Jeg var f.eks veldig skeptisk til å slippe løs den voksne jeg overtok den første tiden, for selv om jeg ble forklart hun hadde en god innkalling betyr ikke det at hun nødvendigvis ville gjøre det med ny eier, i nytt miljø. Det har gått VELDIG greit, og det er på mange måter en begynnelse med ´blanke ark´ selv om hunden er voksen. (Men noen ark er selvsagt ikke fullt så blanke til å begynne med, det er jo greit å forhøre seg om på forhånd :)

Skjønner godt hva du mener Zapp,ang alene hjemme. Har tenkt samme tanken selv. Jeg for min del kommer nok til å spørre evt eiere om bikkja er vant til å være alene,og hvordan den takler det. Men jeg vet jo også at selv om den takler det fint hos forige eier,så er det ikke sikkert den gjør det hos meg. Ny eier,nye lukter,ny plass etc etc. Så mulig man må begynne på nytt,som om man har fått en valp i hus.

Ellers er jeg enig med Pelskåpa,vedr det man burde spørre om. I alle fall de fleste punktene. Punkter som er meg notert bak øret for lenge siden-)

Zapp:

Hunders adferd er i stor grad situasjonsbetinget. Så hvordan er hund VAR i forrige hjem trenger ikke bety noe, for hvordan den BLIR i det nye hjemmet.

Ferdighetene følger ikke med omplasseringen.

Og alt for mange begår den feilen at de tror en hund ER slik og sånn. Det er de ikke:)

Hunder er ofte helt Dr.Jekyll og Mr. Hyde......når de er på egenhånd, kontra med eieren.

Og det er veldig dumt å få vite at en hund (har) taklet hjemme-alene, innkalling osv. Fordi den ikke tar med seg det til det nye hjemmet.

Så¨om man ikke "vet" den type ting er man kanskje litt forsiktigere i utprøvingen av?

Og har mye større sjans til å lykkes:).

Her er det flere punkter jeg ser jeg må presisere: 

Det ene er at adferd KAN, men trenger ikke alltid følge med på lasser. Men en del typer adferd, feks mataggresjon, ekstrem frykt, aversjon ovenfor barn osv har no i stor grad befestet seg hos godt voksne hunder. Et godt ordtak er: "for å forutsi kommende adferd bør man se på tidligere adferd." Og her har jeg uten unntak opplevd med de jeg har overtatt som voksne, stemmer. Det de hadde med seg på lasset, forble på lasset -og var en etablert del av adferden. Både gode og mindre gode trekk.

Det andre er at ingen med en viss fornuft og en viss erfaring i det å overta voksne hunder, slipper dem løs første tiden. En omplassert voksen hund må i starten behandles som en valp, bla ha ro og skjerming og få tid til å finne seg til rette og bli kjent med sine nye eiere.

Vedr innkalling så har jeg uten unntak erfart at det tidligere eier har etablert som adferd her, har vært vanskelig å endre på. Det vil si at de hunder jeg har overtatt der innkalling har vært spikret, har fortsatt med "spikra innkalling". Og motsatt.  

Det sammen med separasjonsangst, trangen til å ødelegge inventar, varsling og bjeffing når alene osv. 

Og det å ikke skaffe seg kunnskap om den hunden man eventuelt skal overta, er i mine øyne sjangsespill. Som jeg overhodet ikke skal gjenta etter å ha gjort EN gang i livet. Jeg er såpass "egoistisk" at jeg ønsker å ha hunder som både fungerer greit sammen (dvs at forutsetningene for det ligger der, sikker kan man aldri være, men man kan luke ut de man SER ikke kommer til å fungere), og jeg vil ikke ha en hund som krever mer enn jeg orker å gi, av tid og krefter og penger. 

er god den. Men den betinmger at tidligere eier er ærlig:) og i det ligger ikke bare ærligheten:) men også at vi snakker samme språket? og legger det samme i f.eks det å komme på innkalling?

Og det gjør vi jo ikke:)

Noen mener det å komme på innkalling er i boks om hunden kommer tilslutt, uten forstyrrelser, og ev. med løfte om belønning:)

For andre betyr det å komme bestandig, i 100:) uansett forstyrrelse.

Jeg har hatt to Fod-hunder, og to privatomplasserte.

Og den ene eieren løy oss huden full:) Og det ble fryktelig morro det, for den hunden la igjen hele problemadferden sin hos tidligere eier. Og da jeg flere uker senere fikk se ødeleggelsene i huset hun hadde maltraktert var det fordi tidligere eier forsøkte ta tilbake hunden flere ganger, siden HUNDEN var blitt PROBLEMFRI. Det misslyktes selvfølgelig, hver gang:)

Nå var det både juridiske problemer og alvorlige helseproblemer på den hunden. Så hun ble ikke vår. Men jeg hadde henne i 3 mnd. Før jeg fikk sporet opp oppdretteren og "sladret" om at jeg hadde henne. Så da havnet hun på kennel i påvente av rettsak mellom tidligere eier og oppdretter.

Skaden var vel det eneste tidl. eier ikke løy om:) og pga den kunne jeg oppspore hundens veterinær. Og sånn få vite noe av sannheten om hunden. Tross vets. taushetsplikt valgte hun å stå på hundens "parti" og håpet at vi kunne og ville  beholde henne.

Jeg tok også en sec.op. hos min egen vet. på skaden før prøvetiden var ute. Sånn at jeg visste hva vi hadde i vente pga. skaden. Og underveis i letingen etter hundens rette navn, oppdretter og fødselsdato mm fant jeg begge foreldrene og derav også at skaden ikke var noen skade, men arvet etter faren:)

Da jeg spurte min veterinær hva som KUNNE være risikoaspektet ved å ikke ha fått utlevert stamtavlen svarte han: Det kan være en KLAUSUL på hunden.

Og det var det. Oppdretteren hadde en parringsklausul, hunden var IKKE avlbar pga skaden og tidl.eier ville bare "redde" hunden fra oppdretteren og hans FORSIKTINGSPOLISE, som gjorde at han krevde hunden (15 mnd) avlivet om den ikke skulle brukes i avl..........

Så MORRO med omplassering:) og veldig mye som kan være noe annet enn det utgir seg for:)

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Tammymor:

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

Pelskåpa:

 

Tammymor:

 

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

 

 

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

Ok. Takk for svar-) Jeg er rimelig grønn når det gjelder ommpl-hunder .

Pelskåpa:

Tammymor:

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Tammymor:

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

 

Det er ikke altid det er nødvendig med prøvetid på to uker. Jeg møtte Jerko 2 ganger og var sammen med han omlag 3 timer til sammen, da fikk jeg se han sammen med andre hunder, med barn osv. og jeg fikk muligheten til å gå en tur med han der jeg fikk testet diverse ting. I tillegg sjekket jeg forhistorie etc. Da jeg tok avgjørelsen var jeg sikker, så sikker det er mulig å bli. Jeg møtte også en del andre hunder i den perioden, noen av dem var det nok å se og oppleve i 10 minutter før jeg sa nei:)

 

Det er ofte ganske lett, syns jeg for min del, å se hvem man overhodet ikke klaffer med. Men for min del er prøvetid likevel nødvendig. For selv om jeg føler at hunden matcher MEG, så har jeg flere hensyn å ta: 3 andre hunder, og 4 barn og en setting på hjemmebane som krever en del av en hund i forhold til det å mestre en viss type stress (mange barn inn og ut hele dagen, høyt tempo osv). Er man alene uten andre hunder eller tobente i huset er det ikke krise om hunden ikke takler "alt mulig annet". 

Og jeg vil ikke anbefale andre å bare "gå for en hund" fordi de føler det klaffer ette et par timer sammen. For en med mye erfaring som VET hva man spesifikt skal se etter -så er det nok greit. For en som aldri før har tatt over en voksen hund, er det mye mer safe å følge en "oppskrift" -der man skaffer seg så mye kunnskap som mulig om hunden før man tar over, og legger inn prøvetid etter at man har tatt over. 

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Tammymor:

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

 

Det er ikke altid det er nødvendig med prøvetid på to uker. Jeg møtte Jerko 2 ganger og var sammen med han omlag 3 timer til sammen, da fikk jeg se han sammen med andre hunder, med barn osv. og jeg fikk muligheten til å gå en tur med han der jeg fikk testet diverse ting. I tillegg sjekket jeg forhistorie etc. Da jeg tok avgjørelsen var jeg sikker, så sikker det er mulig å bli. Jeg møtte også en del andre hunder i den perioden, noen av dem var det nok å se og oppleve i 10 minutter før jeg sa nei:)

 

Ja,det er vel dette jeg også håper på skal skje med meg-) Jeg får gjøre så godt forarbeid som mulig,og ta det som det kommer. Kjenner jeg meg selv rett,så blir jeg nok raskt knyttet til den firbente. Men synes det kan være betryggende og ha en prøvetid. Likevell-)

er lurt. Ikke nødvendigvis bare for å få vurdert om man trives med hunden. Men for den økonomiske siden også. Det er nok flere som har betalt for en hund og måttet påkoste avliving eller nødvendig veterinærbehandling. Uka etter, liksom,?

I mitt tilfelle var prøvetiden viktig, fordi det gav tidligere eier tid til å få OVERFØRT eierskapet (ikke) fordi hundens skade krevde at vi overtok og gikk vidre på den opprinnelige forsikringen på hunden.

En nytegnet forsikring ville ikke gitt nødvendig dekning for den beh. hun trengte vidre. Den gamle forsikringen ville det!

Så man bør aldri betale for en hund med løfte om at papirene kommer senere:)

Oppgjør og overføring av eierskapet bør skje når prøvetiden er over.

Pelskåpa:

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Tammymor:

Litt OT..men hvor vanlig er det med prøvetid,og evt hvor lenge? Er både imot og for dette. Imot hvis hunden har vært på prøvetid hos flere,(ikke bra),og for pga at man skal være 100% sikker på at man selv takler/trives med bikkja. Og at DEN skal trives i sitt nye hjem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er. Men jeg har blitt veldig klar på at jeg skal ha prøvetid. På i alle fall to uker. Helst 4. 

For selv om eier er ærlig, (og de fleste er ganske ærlige, spesielt hvis man kryssforhører dem om detaljer -for det er vanskelig å holde styr på løgner når man spørres ut om mange detaljer (og det er også litt av poenget med alle spørsmålene i lista -der en del overlapper)), så kan man ikke vite hvordan hunden vil fungere i en ny setting før det har gått en viss tid. Min "raskeste" ble hjemmevant på et par uker. Den som brukte lengst tid, brukte 8 måneder. Før hun slappet helt av her. Men hun hadde ekstremt mye baggasje med seg. 

 

Det er ikke altid det er nødvendig med prøvetid på to uker. Jeg møtte Jerko 2 ganger og var sammen med han omlag 3 timer til sammen, da fikk jeg se han sammen med andre hunder, med barn osv. og jeg fikk muligheten til å gå en tur med han der jeg fikk testet diverse ting. I tillegg sjekket jeg forhistorie etc. Da jeg tok avgjørelsen var jeg sikker, så sikker det er mulig å bli. Jeg møtte også en del andre hunder i den perioden, noen av dem var det nok å se og oppleve i 10 minutter før jeg sa nei:)

 

Det er ofte ganske lett, syns jeg for min del, å se hvem man overhodet ikke klaffer med. Men for min del er prøvetid likevel nødvendig. For selv om jeg føler at hunden matcher MEG, så har jeg flere hensyn å ta: 3 andre hunder, og 4 barn og en setting på hjemmebane som krever en del av en hund i forhold til det å mestre en viss type stress (mange barn inn og ut hele dagen, høyt tempo osv). Er man alene uten andre hunder eller tobente i huset er det ikke krise om hunden ikke takler "alt mulig annet". 

Og jeg vil ikke anbefale andre å bare "gå for en hund" fordi de føler det klaffer ette et par timer sammen. For en med mye erfaring som VET hva man spesifikt skal se etter -så er det nok greit. For en som aldri før har tatt over en voksen hund, er det mye mer safe å følge en "oppskrift" -der man skaffer seg så mye kunnskap som mulig om hunden før man tar over, og legger inn prøvetid etter at man har tatt over. 

 

Men jo det å ta seg god tid og sjekke ut alt fra helse, atferd, forhistorie etc. er avgjørende. Og så er det greit å ikke bli blendet av at hunden ser pen ut på utsiden:) Det å være ærlig med seg selv er det aller viktigste.

Jerko:

Pelskåpa:

Jerko:

 

 

Ikke uenig i det, men en skal være forsiktig med å legge alt for stor vekt på det dressurmessige syns jeg. Har hunden den rette personligheten/ mentaliteten osv. er det ihvertfall ikke for meg så farlig om den ikke er så perfekt når jeg overtar den. På den andre side har den "feil" peronslighet/mentalitet for MEG hjelper det ikke om den er aldri så lydig og "grei". Men jeg er nå litt rar da:)

Men jo det å ta seg god tid og sjekke ut alt fra helse, atferd, forhistorie etc. er avgjørende. Og så er det greit å ikke bli blendet av at hunden ser pen ut på utsiden:) Det å være ærlig med seg selv er det aller viktigste.

skal ikke undervurdere førsteinntrykket heller selv om vi nok oppfatter ting noe ulikt både i forhold til erfaring og preferanser. Det aller første jeg så da jeg møtte Jerko var en oppmerksom og fokusert superglad hund og det første han gjorde var å gi meg skikkelig kroppskontakt da jeg satte meg på huk, så skikkelig at jeg holdt på å ramle overende. Bare det i seg selv gjorde at han for meg fikk mange bonuspoeng. For andre er det mulig dette hadde bidratt til at de hadde tenkt, herregud den der skal jeg ihvertfall ikke ta med hjem;)

Ja,jeg leser..og jeg lærer-) Og jeg forstår Pelskåpa som har flere hunder og ta hensyn til. Samt barn. Nå er jeg alene,bare katta og ta hensyn til-) Så alt i alt,dreier det seg også om omgivelsene og fam-forholdene. Jeg for min del er nok blitt litt vel kresen..pga av  alle de uproblematiskene årene med snuppa. -) Godt vant-)

Men samtidig er jeg i stand til og takle en hund som ikke går pent i bånd,som ikke kommer på innkalling,og alt det derre som ikke er så nøye i min hverdag. For mange ting kan læres,med en stor porsjon tålmodighet. Og kjærlighet. Det viktigste for meg er at bikkja er frisk,ikke har noen fysiske eller mentale brister.

Utseende bryr jeg meg lite om. Bare den har litt str-) Og aller helst,et knakende godt humør. -)

Angelcharm:

 

Jerko:

 

Pelskåpa:

Jerko:

 

 

Ikke uenig i det, men en skal være forsiktig med å legge alt for stor vekt på det dressurmessige syns jeg. Har hunden den rette personligheten/ mentaliteten osv. er det ihvertfall ikke for meg så farlig om den ikke er så perfekt når jeg overtar den. På den andre side har den "feil" peronslighet/mentalitet for MEG hjelper det ikke om den er aldri så lydig og "grei". Men jeg er nå litt rar da:)

Men jo det å ta seg god tid og sjekke ut alt fra helse, atferd, forhistorie etc. er avgjørende. Og så er det greit å ikke bli blendet av at hunden ser pen ut på utsiden:) Det å være ærlig med seg selv er det aller viktigste.

 

Dette tror jeg er det viktigste punktet av alle! At man skal være ærlig med seg selv. For meg har det vært helt uvesentlig hva hunden kan og ikke kan. Jeg starter alltid med blanke ark og null forventninger uansett. Det jeg derimot har vært pinlig nøye på, er at hundens personlighet og egenskaper , så langt det lar seg gjøre, skal matche min personlighet og hva jeg kan tilby den. Om det grunnlaget er på plass, går resten igrunnen ganske greit :)

 

Jeg tror jeg blir litt misforstått, eller mulig jeg ordlegger meg klønete. Jeg er ikke opptatt av hva hunden KAN, men summen av mange punkter som kan gi meg en indikasjon på både ADFERD som uttrykk for egenskaper ved hunden, og personlighet. Og mange av de spørsmålene i "lista mi" har hjulpet meg til å avdekke trekk som jeg VET jeg ikke kan leve med. Jeg er ute etter å luke bort individer som vil gi meg flere problemer enn gleder.Eller som rett og slett ikke passer inn i mitt liv. Og mataggresjon er et slikt eksempel -jeg har erfart at det er et trekk som overhodet ikke er forenlig med det å leve i min flokk (summen av tobente og firbente). Og hunden kan være så sjarmerende den bare vil, men gir den nok av problemer - feks at den stadig biter etter andre hunder og medfører regninger av den grunn, så blir begeret fyllt opp en dag. Eller at den ødelegger nok inventar (der har jeg ennå ikke møtt MIN grense, men andre er nok strengere der enn meg) eller bjeffer hele dagen mens man er på jobb og naboene klager osv. Og alt betyr ikke at hunden nødvendigvis er en problemhund heller, bare at den ikke passer inn i det livet man har. Og altfor mange skaffer seg hunder, både valper og voksne, som overhodet ikke passer inn. Fordi man ikke er kritisk nok i forkant. 

Det er bare å lese alle problemtrådene..... 

Hadde alle vært mer kritiske i anskaffelse av hund hadde vi hatt mindre ukritisk avl og unødvendig omsetning av hunder også. Fordi markedet hadde begrenset det. Men dessverre viser det seg at de fleste førstegangs -eiere er totalt ukritiske ved anskaffelse av sin første hund. Fordi mange tror at en hund er en hund er en hund.