For 3 år siden følte jeg at jeg ikke kunne gi min kjære Jack Russel nok tid slik at jeg diskuterete dette med min mor og vi ble enige om at hun skulle ta vare på milli frem til jeg var klar for å gi henne et godt liv hos meg. Jeg har vært og besøkt dem en del og hatt henne hos meg når det passer, Jeg har alltid vært veldig klar på at dette er kun for en periode i livet mitt, og jeg ønsker henne tilbake igjen og at om det ikke passer for henne i løpet av denne tiden må gi meg beskjed. Nå har jeg kommet såpass langt at jeg kan gi Milli det livet en Jack Russel fortjener og tok kontakt for å si at jeg ønsket henne tilbake - jeg har full forståelse at det er vanskelig da man knytter seg til hunden igjennom 3 år og jeg er veldig glad for at hun har hatt det så fint. MEN! min min mor nekter og gi meg milli tilbake igjen, sier hun kommer til å få en lang og tung sørgeprosses og eventuelt slutte å spise som kan resultere i at hun dør... jeg fikk helt sjokk da dette har vi snakket om hele veien, jeg har stamtavle på henne og signert kontrakt med oppretteren men min mor her nekter og sier at det skjer ikke.

Kan dere hjelpe meg? hva hadde dere gjort? kan hun gjøre dette? vi har ingenting skriftelig, jeg står som eier og alle som kjenner oss kan bekrefte avtalen vi har hatt.

Hun truer med at hun har hatt milli lengre enn meg ( det stemmer ) jeg hadde henne kun 1 1/2 år min mor i 3 - men alltid vært klar over at jeg skal ha henne tilbake igjen, nå er tiden inne før milli blir så stor.

Trenger god hjelp, eventuelt må jeg gå rettens vei, noen som har erfaringer med det?

jeg er jente på 23 år med samober og fast jobb, alt bra med alle, grunnen min mor passet henne var grunnet studie og full jobb.

takk!

Er det hunden eller moren som vil slutte å spise?

Hun kan ikke ta hunden din, men det kan godt tenkes at du må betale godtgjørelse for tiden hunden har vært hos moren din. Det kan fort bli en del.

Vil du virkelig gå til krig med din mor om en hund som tydeligvis har det bra hos din mor når det finnes så mange andre hunder som trenger et godt hjem?

Viss det du sier er sant og det er din hund, og hun har bare "passet" han til du har fått alt klart, så hadde jeg bare hentet han.. Det er jo DIN hund som du sier, så her er det bare å gripe inn og hente bikkja de. 

Finnes det ikke et konfliktråd man kan få hjelp av i slike situasjoner? Møte opp med hver sine argumenter og få hjelp og synspunkter av en objektiv tredjepart.

Moren din har passet på hunden i 3 år, jeg fortår godt at hun ikke vil gi den fra seg...

Hvis jeg var deg hadde jeg bedt moren min kjøpe en ny valp til meg, mot at hun får beholde milli.. Det var jo tross alt du som betalte for milli

Min mor og jeg har nok ikke alltid hatt en bra forhold da hun saksøkte meg og min søster for en arv vi fikk - så sympati er nok ikke så bra her dessverre, men til tross for dette fikk vi et godt forhold igjen til nå.

Jeg har sakt til henne tidligere at hun burde tenke på og få en liten valp, slik at det ikke blir så tungt når milli forsvinner. - min mor mener det er HUNDEN altså Milli som kommer til å slutte å spise når jeg tar henne fra henne.

men jeg kommer til å hente henne men redd jeg ikke kommer meg inn til henne da hun sier hun ikke åpne døren osv, det ender nok med at jeg anmelder henne som jeg synes er trist, men slik blir det om hun ikke vil samarbeide om dette, milli har det fint der men vil også få det helt fantastisk hos meg, er nok ikke intressert i å kjøpe en ny hund når jeg har den perfekte hunden fra før.. 

uff.. vanskelig dette :(

takk for all hjelp - dere er snille!

http://www.konfliktraadet.no/

MilliVanilli:

Min mor og jeg har nok ikke alltid hatt en bra forhold da hun saksøkte meg og min søster for en arv vi fikk - så sympati er nok ikke så bra her dessverre, men til tross for dette fikk vi et godt forhold igjen til nå.

 

Jeg har sakt til henne tidligere at hun burde tenke på og få en liten valp, slik at det ikke blir så tungt når milli forsvinner. - min mor mener det er HUNDEN altså Milli som kommer til å slutte å spise når jeg tar henne fra henne.

men jeg kommer til å hente henne men redd jeg ikke kommer meg inn til henne da hun sier hun ikke åpne døren osv, det ender nok med at jeg anmelder henne som jeg synes er trist, men slik blir det om hun ikke vil samarbeide om dette, milli har det fint der men vil også få det helt fantastisk hos meg, er nok ikke intressert i å kjøpe en ny hund når jeg har den perfekte hunden fra før.. 

uff.. vanskelig dette :(

 

takk for all hjelp - dere er snille!

Hvis hunden får være der den er, har du mulighet til å bygge videre på "gjenoppbygget" forhold til moren din. Det er vel verdt en del det også? I stedet for det motsatte, liksom. Da har du grunn til å holde kontakt med både moren din og hunden på en grei måte. Hunden har det vel bra der den er? Det betyr vel også en del? Kanskje det er best for den hvis den slipper å flytte? Det er jo ikke en sofa eller annet arvegods det gjelder.

uavhengig av hva som skjer med hunden, kanskje det hadde vært en idé å gå i familieterapi sammen? 

Jeg tror ikke jeg hadde hentet hunden uten å bli enige på ett eller annet vis først, ihvertfall hvis dere i utgangspunktet har hatt et litt ustabilt forhold.. eller, det kommer selvsagt an på hvor viktig forholdet til moren din er for deg (innser at ikke alle har like stort behov for å holde kontakt med familien)

Jeg hadde ofra forholdet med mora mi om hun gjorde sånn her. Nå har ikke vi et kjempebra forhold, men... Jeg hadde ikke synes det var verd å ofre hunden min når mora mi hadde gjort sånn med meg.

Hvordan du skal få den tilbake vet jeg ikke, men regner med du har loven på din side når hunden står på deg.

Til TS, det er jo bra da at din mor kunne hjelpe deg når du ikke hadde tid til hunden tidligere. Hadde du omplassert den til noen du ikke kjente hadde du vel mest sannsynlig aldri sett den igjen... Hvis hunden har det bra der den er så synes jeg den skal få lov til å være der. Du vet ihvertfall den har det godt, og det vil sikkert bli et mye mer komplisert forhold til din mor fremover hvis du krever den tilbake. Jeg skjønner det er vanskelig, på den annen side er du 23 år og du har sikkert mange opplevelser foran deg som kanskje ikke er forenlig med å ha hovedansvaret for en hund. (For å se litt positivt på det liksom :)

Jeg ville bedt din mor om å skaffe deg en ny valp.  Det er jo ingen tvil om hvem av dere som er mest bundet til Milli...og hvem Milli er mest bundet til.

Du har skaffet deg en hund uten å være i stand til å ta vare på den, og du har vært så heldig at den har fått et godt hjem likevel. 

Hvorfor er det plutselig helt greit at mødre bare bryter en avtale?

zombiecat:

Hvorfor er det plutselig helt greit at mødre bare bryter en avtale?

Moren hadde jo ikke trengt å overta hunden når TS trengte det... Jeg synes bare det er trist å ødelegge et forhold mellom mor og barn pga en hund som har det helt fint der den er. Det er nesten litt korttenkt føler jeg.. Men det er min mening :)

Jeg ville nok gjort som flere her anbefaler...nemlig å få moren din til å kjøpe en ny valp til deg, mens hun beholder hunden. Det bør være mindre viktig ifht hvem som har "rett"...man blir bare ulykkelig av sånn... Lykke til! 

zombiecat:

Hvorfor er det plutselig helt greit at mødre bare bryter en avtale?

Det er absolutt ikke greit at mødre (eller noen andre) bryter avtaler uten videre!

Men tror folk her tenker mer på hunden enn på prinsippet i dette tilfellet.. 

Misky:

 

 

 

Moren hadde jo ikke trengt å overta hunden når TS trengte det... Jeg synes bare det er trist å ødelegge et forhold mellom mor og barn pga en hund som har det helt fint der den er. Det er nesten litt korttenkt føler jeg.. Men det er min mening :)

Etter min mening er det mora som ødelegger forholdet her.

zombiecat:

Hvorfor er det plutselig helt greit at mødre bare bryter en avtale?

Vi kjenner jo bare den ene partens tolkning av avtalen.

En hund er ikke en gjenstand man "låner bort" i tre år, mener jeg.

Jeg liker ikke å sammenligne barn med hund noe særlig, men jeg mener "hundens beste" skal vektlegges sterkt, nesten som "barnets beste."

Tenk på det beste for Milli, og ikke deg selv.

Hunden din har vært hos moren din i hele 3 år, og det er som du selv har skrevet mye lenger enn du selv har hatt henne. Tror du ikke det er det beste for Milli å bli boende hos din mor? Det er jo tydelig at moren din har blitt svært knyttet til henne, og det har nok sikkert hunden til din mor også.

Synes ikke du kan kreve penger av din mor til en ny hund, med mindre du har gitt henne penger for alt Milli har kostet henne gjennom 3 år, som mat, ting, veterinærregninger osv., for hadde hun samlet sammen ant det gjennom hele den tiden hadde det fort blitt mye penger.

Men er et godt råd at du får deg en ny hund/valp heller, så lenge du vet at Milli faktisk har det godt.

Hva er alt dette om hundens beste? Jeg antar TS har hatt kontakt med hunden gjennom disse 3 årene og ikke er en fremmed til hunden, og hunden er ikke akkurat gammel. De fleste hunder tåler superfint en flytting, så å tenke på hundens beste blir litt rart for meg i denne situasjonen, for hunden vil jo få det bra hos begge to? :) De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktig, eldstehunden her er 10 år og bor med meg i ferier og noen helger, og med foreldrene mine til vanlig. Så det er rart hvor mye de tilpasser seg... Så om hunden er god kjent med begge to så vil det nok gå fint å flytte...

En avtale er en avtale, jeg skjønner godt at moren til TS har blitt glad i hunden, men TS selv er vell også veldig glad i hunden. Men hele veien var jo avtalen at hunden skulle bo der midlertidig? Så her må man finne en løsning. Har moren din hatt ekstra utgifter med hunden? Har du betalt alt hittil eller er det din mor som har betalt? (for, veterinær, utstyr).

Jeg ville ikke ødelagt forholdet til min mor, men vi har alltid hatt et godt forhold. Så her må du TS se an hva som er viktigst hos deg? Prøv å finn en avtale, sett dere ned å snakk sammen og fortell hva du føler og tenker og la moren din få fortelle hva hun føler og tenker også... Hvem vet, kanskje dere blir enige? Kanskje en ny valp er det beste? Eller kanskje en omplasseringshund til din mor? (om hun ikke vil ha valpetiden!). Snakk om det!

Det er jo ikke greit å "låne" bort en hun i 3 år i mine øyne, da har den slått seg til ro i sin familie og trrives der, så hvorfor rive den bort pga. at du nå vil ha den tilbake ? Å nei det er ikke greit å din mor nå bryter en avtale, men jeg kan forstå hennes side av saken også.

Så til det juridiske, har dere skrevet ned denne avtalen om "lån" av hund? Hvis ikke blir det jo bare ord mot ord i denne saken. I tillegg kan du ikke bare gå å hente hunden heller, det kalles selvtekt og kan anmeldes med mindre du har avklart dette med onkel politi og kan fremlegge bevis for at hunden er din og at lånetiden er "gått ut" uten at hunden er levert.

Mitt bilde av saken er at denne hunden blir behandlet som en gjenstand og ikke som et levende vesen med følelser, lånes bort når det passer deg og skal hentes når det passer deg. Nei her hos meg får du nok ingen sympati og jeg synes at hunden ve og vel skal trone øverst og dersom den har det bra der den er så la den være der, ikke bruk ditt "ødelagte" forhold til din mor med å trumfe igjennom dein vilje på andres bekostning er min tanke.

jeg syns du skal sette deg ned å tenke over hva som er best for hunden, vil den få det bedre hos deg enn den har hos din mor ville jeg ikke nølt med å hente hunden.

men om hunden har det topp der den er ville jeg latt den bli der.

Mora di har delvis rett i sin påstand, hunden VIL sørge om du henter den ut fra det hjemmet den har hatt nå i 3 år (men den vil nok ikke dø av sorg).

For hunden er du nå en hyggelig person som passer den innimellom mens din mor er blitt hundens flokk, så det vil nok gå ihvertfall en mnd før hunden vil slå seg til ro hos deg, kanskje lenger.

Om hun er en flott representant for rasen kan dere jo vurdere å sette valper på henne og så beholder du en valp istede.

Når en mor saksøker sine egne døtre pga en arv så synes jeg ikke denne egentlig moren skal komme unna med det her. Enig med Shlush.

Klinkekula:

Når en mor saksøker sine egne døtre pga en arv så synes jeg ikke denne egentlig moren skal komme unna med det her. Enig med Shlush.

Normanna:

 

Klinkekula:

 

Når en mor saksøker sine egne døtre pga en arv så synes jeg ikke denne egentlig moren skal komme unna med det her. Enig med Shlush.

 

Hvis man går gjennom livet og er opptatt av hva andre "kommer unna med" så blir det et trist liv. 

Nå gjør ikke jeg det akkurat, men å saksøke egne døtre synes jeg er å gå over ei grense. Jeg har et godt forhold til min mor, så jeg hadde nok ikke i mine villeste fantasier kunne tenke meg noen slik situasjon. Men hadde jeg vært oppi samme situasjon som TS så ville jeg faktisk stått på mer nettopp pga at hun tidligere har saksøkt. Men nå hadde jeg heller ikke lånt bort bikkja til en som har gjort noe slikt mot meg heller :P