Hei! Tenker å kjøpe meg ny hund til neste år. Har en SH hanne på 2,5 år fra før. Hunden vil bli brukt til LP , lange skogsturer med og uten kløv året rundt, sykling snørekjøring og saccokjøring, trekking på hobbybasis generelt.  Hatt Schæfer tidligere og var knall fornøyd med frøkna men måtte desverre ta henne alt for tidlig pg sykdom.  Så på den biten er jeg usikker på både Schæferen(selv om jeg vet brukslinjene er friskere?) og Dobberen? 

Ønsker en hund som kan gå løs og har anlegg for aktivitetene jeg kan tilby den. Den vil være alene på dagen med den andre.  Er alenene mor til to barn på 10 og 2 år.

Som sagt er det til neste år, men vil planlegge nøye og bruke året på og undersøke aktuelle raser.

Kan noen fortelle meg om deres erfaringer med disse rasene? Positivt og negativt både iht helse og gemytt? Evt forslag til andre raser?

Jeg har lyst på beuceron en gang. Men vil gjerne komme meg inn i et hundemiljø første, gjerne brukshund, kanskje lp og/eller IPO. Jeg syns de er fine, og har mange av de samme egenskapene som schæfer, og de er mindre vanlige, noe som også er et lite pluss.

Men jeg har ikke erfaring med noen av rasene. Har bare lest litt, for planlegging til neste hund. Dog har jeg ikke bestemt meg for hvilken rase det blir. Er jo så mange å velge i, heldigvis blir det noen år til, så jeg har god tid enda til å bestemme meg.

Ja, du kan si at du tar en liten risiko ved å velge Schæfer, men om du så gjør, desto større glede får du! Å ha en Schæfer er utrolig givende, og lærerikt. Språket er helt herlig, og innlæreingsevnen er det ingenting å klage på. Min Schæfer lærte seg sitt, bli og ligg på kommando iløpet av få dager/uker da hun var valp. Utrolig imponerende. 

En schæfer er perfekt til lange skogsturer med kløv, sykling og LP. For ikke å snakke om barnevennelig. 

På den annen side: Om tiden ikke strekker til, og den daglige lufteturen blir utelatt gang på gang, har du rett og slett kjøpt deg et firbent, høylytt gnagsår. Men da du har en hund fra før vil nok ikke en til bli noe problem. Schæfer eller ei.

Når det gjelder valg av oppdretter bør du ta deg god tid. Ring til alle du har den minste interesse av å se litt ekstra på. Etter en kort samtale med oppdretter kan du kjapt bestemme deg for graden av seriøsitet personen representerer. Og min personlige erfaring er at utstillings/familie-linjene er blitt betydelig bedre de siste årene. Derfor er det absolutt ingen nødvendighet å måtte velge bruks for å få en frisk Schæfer. Det viktigeste er researchen du gjør i forkant. 

Nå er jeg ikke den som anbefaler "mine" raser i hytt og pine, men vil her nevne chesapeake i tilfelle du bare ikke har vurdert rasen, som jeg tror kunne passe til beskrivelsen.

Meget godt egnet til alt slags friluftsliv og fysisk bruk (er nok ikke de som trekker aller fortest, men god utholdenhet). Ikke spesielt mye jaktlyst, styrbare løse, ikke kjempestor radius. Meget fysisk robuste/tålsomme (tenker også da ift. barn), høy smerteterskel. God "av-knapp" (de jeg kjenner), altså evne til passivitet når det ikke skjer noe. Nok pels til å tåle norske vintre godt. (Jeg bruker dekken ved sterk vindkulde, ligge stille ute om vinter osv.)

Generelt frisk rase, min har flertall av besteforelde og oldeforeldre som er/har vært funksjonsfriske i 12-13-års alder.

Generelt "hardere" enn andre retrievere, har noe vakt og ressursforsvar, litt mindre sosiale/mer reserverte mot ukjente, kan ha noe samkjnnsaggresjon (mot fremmede hunder). Ikke alle - min hanne er sosialt myk og svært omgjengelig (koseklump) med folk og fe. Han vokter hus/sted/meg moderat men har svært lite ressursforsvar. Men ikke forvent en labrador som straks blir bestevenner med alle de møter. :)

Ikke den aller beste LP-hunden - kjenner de som går elite, men rasen tåler nok noe mindre repetisjon enn visse gjeterhunder og krever en del arbeid for å få tilstrekkelig med fart. Derimot høy andel redningshunder, og mange blir også brukt til jaktprøver/praktisk jakt (apportering), evt. ettersøk på vilt.

Sånn halvveis på fleip pleier jeg å si at de på noen måter ligger et sted mellom labrador og rottweiler.... ;o)   (I jakten på siste valp var jeg innom mange raser, og vurderte bla. beauceron og rottweiler.)

De finnes dessverre ikke i black/tan *smil*, men alle nyanser av brunt, rødbrunt, gult, stråfarget m.m. er godkjent. En sjelden gang ser man antydning til tegninger. Min på bildet er en annen sjelden nyanse, gråbrun.

Se f.eks.:

http://www.aquamanda.no/ (min oppdretter)

Facebook-gruppe

Du kan også gjerne sende PM hvis du har spørsmål.

Nostradamus:

En schæfer er perfekt til lange skogsturer med kløv, sykling og LP. For ikke å snakke om barnevennelig. 

 

Ja igrunn ser jeg på Schæferen som poteten og vet av erfaring den passer meg og mine intereser og livstil perfekt. Som sagt er jeg skeptisk til helse da. Og er litt skeptisk til andre ting å. Juksing av papirer etc, men dette foregår vel i alle miljøer? Jada mulig litt paranoid, men har mine grunner til det..Så show linjene har tatt seg opp? Er jo en flott rase med flotte egenskaper :)) Noen anbefalinger av oppdrettere?

Aase_lange: Spennende! Aldri hørt om denne rasen før? Ei venninne av meg har jakt-labb, og slev om jeg synes det er en flott og robust hund. Vet ikke om disse kan sammenlignes helt? Skal absolutt undersøke nærmere.. Ingen erfaring overhode med retrivere, foruten venner og venners. Eneste de virker *veldig* over intense iht folk å fe? Så om disse er mer skeptisk gjør det meg igrunn ikke så mye, ja mulig jeg er sær, hehe..

Men_kjære_deg: Joa! Riesenschanuzeren har absolutt vært innenfor tanken, har en forkjærlighet for bartehunder etter oppveksten, men må ærlig innrømme jeg ikke er så glad i pelstell. Børsting etc er greit, men klipping og napping krever jo brått mer? (hatt terrier tidligere) Og kan tenke meg pelsen klumper seg i snøen? Jeg er ett vintermenneske til luks, og vet ikke hvor praktisk det blir med den pelsen??

Mulig at pga det siste jeg kan se vekk fra Dobberen å? Med tanke på kulde?

-turbo-:

Aase_lange: Spennende! Aldri hørt om denne rasen før? Ei venninne av meg har jakt-labb, og slev om jeg synes det er en flott og robust hund. Vet ikke om disse kan sammenlignes helt? Skal absolutt undersøke nærmere.. Ingen erfaring overhode med retrivere, foruten venner og venners. Eneste de virker *veldig* over intense iht folk å fe? Så om disse er mer skeptisk gjør det meg igrunn ikke så mye, ja mulig jeg er sær, hehe..

Er nok "sær" på samme måte som deg med det sosiale ;o). Mitt ideal er en hund som *tolererer* "alt og alle", og gjerne kan hilse nærmere på folk jeg viser interesse for, men jeg synes det er slitsomt med de som bare måååå hilse på alt som rører på seg. Chessen er generelt en god del mindre "entusiastisk utadvendt" her. Derimot er de som sagt hardere/staere/har mer egenvilje enn en stereotyp golden/flat/(mange)labradorer. Og har ofte, som voksne, heller lav toleranse for uhøflighet fra andre hunder - for eksempel de tidl. nevnte overstrømmende retrievervariantene! Så det blir jo et valg mellom hvilke "problemer" (potensielle) man trives best med... ;o)

Personlig er jeg veldig imponert over både hvor god av-knapp min ches har vist, helt fra babystadiet (legger seg ned og tar seg en blund hvis jeg somler med å pakke før turen (!)), og dessuten hvor forholdsvis lite impulsiv han er. Det går ikke nødvendigvis så innmari fort rundt i toppen på ham *s* når han f.eks. får øye på et rådyr, noe jeg har kommet til er en stor fordel. (Til gjengjeld er han ikke den som lærer nye ting på et blunk - alt har to sider - men han er så *villig* at han likevel er veldig trivelig å trene med.) Nå skal det sies at min forrige hund var en heller nevrotisk (mellom)pinscher, og de to individene (og i stor grad rasene) er som natt og dag på en rekke områder. 

Pelsen er litt harde dekkhår (noe varierende lengde, men ikke lang) og kort, tett underull, dessuten et litt "oljet" preg på pelsen som har å gjøre med å tåle kulde, særlig kaldt vann. Når de kommer opp av vannet og rister seg godt én gang er de faktisk ikke lenger våte, bare fuktige - veldig praktisk! Null pelsstell er strengt tatt nødvendig (jeg er heller ikke pelsstellsmenneske).

Red: Kan legge til at jeg selv hadde litt fordommer mot retrievere (som egen hund), samt at jeg egentlig ikke syntes/synes chesapeake var/er den vakreste hunden i verden, rent estetisk. (Skjønt de er merkelig nok blitt en god del penere i årene etter at jeg fikk en selv! ;o)) Men jeg var "flink" og fornuftig og valgte til slutt på grunnlag av egenskaper samt at jeg fant en oppdretter jeg fikk kjemi med og stolte helt på - som var enig i min beskrivelse av en "perfekt" hund og som vektla helhetlig helse og levealder (bl.a.) i sitt oppdrett. Og det er jeg utrolig glad for at jeg gjorde. 

Hvordan er de iht sykdom? Ja jeg er jo blitt utrolig bortskjemt med min hårete sak a `la husky , inne merker jeg ikke pelsen.  og ute er energien der den skal, selv om han langt ifra er noen supergira sak.  Men forberedt på at neste sak kan abosolutt være motsatt. 

Ingen andre med erfaring fra de andre rasene?

Og takker så mye for intresant info :-)))

Hvordan er de iht sykdom? 

Mitt inntrykk er egentlig at det er forbausende lite problemer, med tanke på at det er en ganske fåtallig rase som umulig kan ha så veldig stor genpool. (Dog krysset de inn "ditt og datt" for å forbedre jaktegenskaper inntil litt før første verdenskrig - et pluss i min bok!) Mulig det kan skyldes at raseklubbene (i hvert fall den amerikanske og de skandinaviske) alltid har hatt stort fokus på chesapeaken som arbeidshund/jakthund?

Noe er det selvfølgelig: Hofter og albuer bør sjekkes, og øyne (katarakt). Og diverse andre festligheter som epilepsi og myelopati forekommer, se f.eks. denne undersøkelsen fra 2005 fra den amerikanske raseklubben (inkl. svar fra Canada og europeiske land inkl. Danmark og Norge)
http://www.amchessieclub.org/survey/index.html . 

Som den norske retrieverklubben oppsummerte samme undersøkelse mht levealder: "Gjennomsnittlig levetid for rasen er litt over 9 år. En femtedel blir ikke eldre enn fem år, til gjengjeld kan hver fjerde chesapeake forvente å bli  13 år gammel - og hele 6% blir over 15 år!" 

Pass på at du sjekker levealdre og dødsårsaker et stykke bakover i stamtavlen (gjerne også på tvers, type foreldres søsken om mulig) er mitt beste råd når det gjelder å få et helhetlig inntrykk av helse på linjen - altså uansett rase.

Margunn Tvedten/Aquamanda er forøvrig veterinær og sitter også i raserådet for chesapeake og svarer sikkert gjerne på helsespørsmål hvis du mailer henne om det.  

 And now for something completely different: Har du vurdert vorsteher da (strihår?)? En annen typisk robust friluftshund som godt kan sysle litt med LP på si´. Kanskje noe større jaktlyst generelt, men de skal vel være styrbare. :)

Ang vorster: Tenker vel som så at her er det såpass mye jaktinnstinkt at da kan jeg like gjerne vurdere ny polarhund? Føler mange sliter med stress på de? Men det har kanskje med trening å gjør?  Jeg liker godt SH`n , og han jeg har er jeg kjempefornøyd med ,har ett lynne jeg føler også kan prege en valp positivt, men ønsker en hund jeg kan ha løs  i skog og mark denne gang.

Australsk kelpie...?

Schæfer :)