Silje&Cazo:

 

RRene:

 

BichonEier:

Aase_Lange:

Det er veldig synd at det skal være sånn, men når man har en så bitteliten hund som en chihuahua, så ville jeg tenkt at man trenger å være *nesten* like påpasselig. Jeg skjønner i hvert fall godt de som plukker opp hunden dersom de er i tvil om en raskt løpende eller intenst stirrende større hunds hensikter. 

Mens av veldig mange andre blir vi gjort til latter hvis vi gjør nettopp dette.  Da er vi overbeskyttende og sosialiserer ikke hundene våre.  Og hvis vi krysser gaten, er vi fordomsfulle og tror alle større hunder er livsfarlige, særlig hvis det er snakk om staff eller rottweiler.  Da sårer vi følelsene til den andre hundeeieren. 

Av og til føles det litt som at vi som småhundeiere aldri kan gjøre rett uansett.  Noen ganger må vi forstå at vi egentlig har byttedyr, mens andre ganger må vi da forstå at vi har hunder som ikke må overbeskyttes.

Denne gangen kommer det ingen sympati fra meg til eieren av hunden som angrep.

 

Ja huff, stakkars dere som er så misforståtte.

 

 

Kommer det fra en som har stor hund, og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon.

Er bare å søke i andre tråder som har med angrep innvolvert små hunder å gjøre, så kommer det frem veldig klart frem at det hun skriver er helt rett.

Your are damned if you do, and damned if you don`t!

 

 

Ganske enig i det siste. På canis får man stadig vekk høre at man som miniatyreier ikke må dulle for mye med hunden, og for guds skyld ikke løfte den opp når store hunder kommer, man skal være ekstra flink med sosialisering og hilsing og hva-har-du. 

Jeg har ikke miniatyr selv, men har lagt merke til at miniatyreierne ofte blir nærmest latterliggjort når de forteller om at de har opplevd store hunders atferd som truende for sin lille hund, og dermed løftet den opp. Og nå får de pepper for det motsatte. 

Dessuten tør jeg påstå at en hund ikke er skrudd sammen riktig hvis den tar en stillestående Chihuahua for å være en kanin eller katt. Det er noe helt annet når en chihuahua løper over en fotballbane langt unna, det kan sikkert trigge jaktinstinktet til enhver hund, og i slike situasjoner kan man jo absolutt ta feil mellom kanin, katt og chihuahua. En hund som rusler ved siden av sin eier på fortauet er virkelig ikke sammenlignbart med reaksjonen man må forvente ved å ha en katt i bånd. 

Kanskje moralen er rett og slett at miniatyrene ikke har "hundelivets" rett? At de er fritt vilt, fordi de enten alltid blir tatt opp og beskyttet, og dermed kjeftete og lite sosialisert mot store hunder ELLER at de ikke blir tatt opp men lever stadig vekk i fare for å bli skadet enten ved at de blir løpt ned, tråkket på eller bitt fordi noen tror de er byttedyr. Det er i så fall ganske trist. Det er like mye storhundeeiere som må sosialisere sin hund med minitatyrer som omvendt. 

Er den heldige eier av en liten chihuahua på 1,8 kg. Må bare si att dette er en tragisk  for eierene.

Det vi ofte opplever  i vår hverdag i møte med andre hunder/eiere er manglen på respekt. Har en som utagerer mot andre hunder og har han derfor alltid i bånd. I møte situasjoner opplever vi ofte att hunde eiere vi møter ikke respekterer mine ønsker om avstand. Det som vanlig vis skjer er att jeg gir klar beskjed om att han ikke skal hilse, da han er sint. Svaret jeg ofte får da er att dem har en så flink hund som er veldig god på å oppdra sånne små. De slipper hunden bort før jeg får snudd meg og mitt lemend  i bånd henger i nesen på hunden.

De fleste hunder vil jo da ta igjen, med de konsekvensene det får for min hund. Det har også hendt att han har skremt den andre hunden og da har jeg selvfølgelig en skikkelig dritthund.

Har spurt flere av disse eierne om de gjør det samme om de støter på en større hund med de samme problemene, f.eks. en dobbermann. Får da som regel til svar att det tør dem ikke da denne kunne jo ha gjordt skade på deres !!

Resultatet av dette er att jeg gambler ikke lenger med min hunds helse, så her er det rett opp på armen når vi møter fremmede hunder,  for gærnt blir det okke som.

Ygramul:

Silje&Cazo:

 

Kommer det fra en som har stor hund, og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon.

Er bare å søke i andre tråder som har med angrep innvolvert små hunder å gjøre, så kommer det frem veldig klart frem at det hun skriver er helt rett.

Your are damned if you do, and damned if you don`t!

 

 

 

Ganske enig i det siste. På canis får man stadig vekk høre at man som miniatyreier ikke må dulle for mye med hunden, og for guds skyld ikke løfte den opp når store hunder kommer, man skal være ekstra flink med sosialisering og hilsing og hva-har-du. 

Jeg har ikke miniatyr selv, men har lagt merke til at miniatyreierne ofte blir nærmest latterliggjort når de forteller om at de har opplevd store hunders atferd som truende for sin lille hund, og dermed løftet den opp. Og nå får de pepper for det motsatte. 

Dessuten tør jeg påstå at en hund ikke er skrudd sammen riktig hvis den tar en stillestående Chihuahua for å være en kanin eller katt. Det er noe helt annet når en chihuahua løper over en fotballbane langt unna, det kan sikkert trigge jaktinstinktet til enhver hund, og i slike situasjoner kan man jo absolutt ta feil mellom kanin, katt og chihuahua. En hund som rusler ved siden av sin eier på fortauet er virkelig ikke sammenlignbart med reaksjonen man må forvente ved å ha en katt i bånd. 

Kanskje moralen er rett og slett at miniatyrene ikke har "hundelivets" rett? At de er fritt vilt, fordi de enten alltid blir tatt opp og beskyttet, og dermed kjeftete og lite sosialisert mot store hunder ELLER at de ikke blir tatt opp men lever stadig vekk i fare for å bli skadet enten ved at de blir løpt ned, tråkket på eller bitt fordi noen tror de er byttedyr. Det er i så fall ganske trist. Det er like mye storhundeeiere som må sosialisere sin hund med minitatyrer som omvendt. 

TAKK!

Ygramul:

Silje&Cazo:

 

RRene:

 

BichonEier:

Aase_Lange:

Det er veldig synd at det skal være sånn, men når man har en så bitteliten hund som en chihuahua, så ville jeg tenkt at man trenger å være *nesten* like påpasselig. Jeg skjønner i hvert fall godt de som plukker opp hunden dersom de er i tvil om en raskt løpende eller intenst stirrende større hunds hensikter. 

Mens av veldig mange andre blir vi gjort til latter hvis vi gjør nettopp dette.  Da er vi overbeskyttende og sosialiserer ikke hundene våre.  Og hvis vi krysser gaten, er vi fordomsfulle og tror alle større hunder er livsfarlige, særlig hvis det er snakk om staff eller rottweiler.  Da sårer vi følelsene til den andre hundeeieren. 

Av og til føles det litt som at vi som småhundeiere aldri kan gjøre rett uansett.  Noen ganger må vi forstå at vi egentlig har byttedyr, mens andre ganger må vi da forstå at vi har hunder som ikke må overbeskyttes.

Denne gangen kommer det ingen sympati fra meg til eieren av hunden som angrep.

 

Ja huff, stakkars dere som er så misforståtte.

 

 

Kommer det fra en som har stor hund, og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon.

Er bare å søke i andre tråder som har med angrep innvolvert små hunder å gjøre, så kommer det frem veldig klart frem at det hun skriver er helt rett.

Your are damned if you do, and damned if you don`t!

 

 

 

Ganske enig i det siste. På canis får man stadig vekk høre at man som miniatyreier ikke må dulle for mye med hunden, og for guds skyld ikke løfte den opp når store hunder kommer, man skal være ekstra flink med sosialisering og hilsing og hva-har-du. 

Jeg har ikke miniatyr selv, men har lagt merke til at miniatyreierne ofte blir nærmest latterliggjort når de forteller om at de har opplevd store hunders atferd som truende for sin lille hund, og dermed løftet den opp. Og nå får de pepper for det motsatte. 

Dessuten tør jeg påstå at en hund ikke er skrudd sammen riktig hvis den tar en stillestående Chihuahua for å være en kanin eller katt. Det er noe helt annet når en chihuahua løper over en fotballbane langt unna, det kan sikkert trigge jaktinstinktet til enhver hund, og i slike situasjoner kan man jo absolutt ta feil mellom kanin, katt og chihuahua. En hund som rusler ved siden av sin eier på fortauet er virkelig ikke sammenlignbart med reaksjonen man må forvente ved å ha en katt i bånd. 

Kanskje moralen er rett og slett at miniatyrene ikke har "hundelivets" rett? At de er fritt vilt, fordi de enten alltid blir tatt opp og beskyttet, og dermed kjeftete og lite sosialisert mot store hunder ELLER at de ikke blir tatt opp men lever stadig vekk i fare for å bli skadet enten ved at de blir løpt ned, tråkket på eller bitt fordi noen tror de er byttedyr. Det er i så fall ganske trist. Det er like mye storhundeeiere som må sosialisere sin hund med minitatyrer som omvendt. 

Ja! Det er altfor mange eiere til store hunder som har hunden løs i møte med meg med miniatyrhund i bånd. Jeg er IKKE interessert i å sosialisere min lille hund med en løs gigant jeg ikke kjenner. Kall meg gjerne en typisk miniatyrhundeier, men jeg har ikke bare opplevd èn gang at den snille store løse hunden har forsøkt å kveste min lille ved første hils. Javel, han er utagerende, men om en stor hund ikke tåler små utagerende hunder bør den heller ikke gå løs når min ikke gjør det! Det hadde vært mye lettere for miniatyrhundeierne å slappe litt av og sosialisere om gigantene også var i bånd! Og det er da faktisk ikke bare miniatyrhundeiernes skyld at noen miniatyrer blir utagerende, redde og lite sosialisert, fordi forholdene ofte ikke ligger til rette for en trygg sosialisering for de mindre!

PugandMe:

Ygramul:

Silje&Cazo:

 

RRene:

 

BichonEier:

Aase_Lange:

Det er veldig synd at det skal være sånn, men når man har en så bitteliten hund som en chihuahua, så ville jeg tenkt at man trenger å være *nesten* like påpasselig. Jeg skjønner i hvert fall godt de som plukker opp hunden dersom de er i tvil om en raskt løpende eller intenst stirrende større hunds hensikter. 

Mens av veldig mange andre blir vi gjort til latter hvis vi gjør nettopp dette.  Da er vi overbeskyttende og sosialiserer ikke hundene våre.  Og hvis vi krysser gaten, er vi fordomsfulle og tror alle større hunder er livsfarlige, særlig hvis det er snakk om staff eller rottweiler.  Da sårer vi følelsene til den andre hundeeieren. 

Av og til føles det litt som at vi som småhundeiere aldri kan gjøre rett uansett.  Noen ganger må vi forstå at vi egentlig har byttedyr, mens andre ganger må vi da forstå at vi har hunder som ikke må overbeskyttes.

Denne gangen kommer det ingen sympati fra meg til eieren av hunden som angrep.

 

Ja huff, stakkars dere som er så misforståtte.

 

 

Kommer det fra en som har stor hund, og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon.

Er bare å søke i andre tråder som har med angrep innvolvert små hunder å gjøre, så kommer det frem veldig klart frem at det hun skriver er helt rett.

Your are damned if you do, and damned if you don`t!

 

 

 

Ganske enig i det siste. På canis får man stadig vekk høre at man som miniatyreier ikke må dulle for mye med hunden, og for guds skyld ikke løfte den opp når store hunder kommer, man skal være ekstra flink med sosialisering og hilsing og hva-har-du. 

Jeg har ikke miniatyr selv, men har lagt merke til at miniatyreierne ofte blir nærmest latterliggjort når de forteller om at de har opplevd store hunders atferd som truende for sin lille hund, og dermed løftet den opp. Og nå får de pepper for det motsatte. 

Dessuten tør jeg påstå at en hund ikke er skrudd sammen riktig hvis den tar en stillestående Chihuahua for å være en kanin eller katt. Det er noe helt annet når en chihuahua løper over en fotballbane langt unna, det kan sikkert trigge jaktinstinktet til enhver hund, og i slike situasjoner kan man jo absolutt ta feil mellom kanin, katt og chihuahua. En hund som rusler ved siden av sin eier på fortauet er virkelig ikke sammenlignbart med reaksjonen man må forvente ved å ha en katt i bånd. 

Kanskje moralen er rett og slett at miniatyrene ikke har "hundelivets" rett? At de er fritt vilt, fordi de enten alltid blir tatt opp og beskyttet, og dermed kjeftete og lite sosialisert mot store hunder ELLER at de ikke blir tatt opp men lever stadig vekk i fare for å bli skadet enten ved at de blir løpt ned, tråkket på eller bitt fordi noen tror de er byttedyr. Det er i så fall ganske trist. Det er like mye storhundeeiere som må sosialisere sin hund med minitatyrer som omvendt. 

Ja! Det er altfor mange eiere til store hunder som har hunden løs i møte med meg med miniatyrhund i bånd. Jeg er IKKE interessert i å sosialisere min lille hund med en løs gigant jeg ikke kjenner. Kall meg gjerne en typisk miniatyrhundeier, men jeg har ikke bare opplevd èn gang at den snille store løse hunden har forsøkt å kveste min lille ved første hils. Javel, han er utagerende, men om en stor hund ikke tåler små utagerende hunder bør den heller ikke gå løs når min ikke gjør det! Det hadde vært mye lettere for miniatyrhundeierne å slappe litt av og sosialisere om gigantene også var i bånd! Og det er da faktisk ikke bare miniatyrhundeiernes skyld at noen miniatyrer blir utagerende, redde og lite sosialisert, fordi forholdene ofte ikke ligger til rette for en trygg sosialisering for de mindre!

Anton&Birk:

Er den heldige eier av en liten chihuahua på 1,8 kg. Må bare si att dette er en tragisk  for eierene.

Det vi ofte opplever  i vår hverdag i møte med andre hunder/eiere er manglen på respekt. Har en som utagerer mot andre hunder og har han derfor alltid i bånd. I møte situasjoner opplever vi ofte att hunde eiere vi møter ikke respekterer mine ønsker om avstand. Det som vanlig vis skjer er att jeg gir klar beskjed om att han ikke skal hilse, da han er sint. Svaret jeg ofte får da er att dem har en så flink hund som er veldig god på å oppdra sånne små. De slipper hunden bort før jeg får snudd meg og mitt lemend  i bånd henger i nesen på hunden.

De fleste hunder vil jo da ta igjen, med de konsekvensene det får for min hund. Det har også hendt att han har skremt den andre hunden og da har jeg selvfølgelig en skikkelig dritthund.

Har spurt flere av disse eierne om de gjør det samme om de støter på en større hund med de samme problemene, f.eks. en dobbermann. Får da som regel til svar att det tør dem ikke da denne kunne jo ha gjordt skade på deres !!

Resultatet av dette er att jeg gambler ikke lenger med min hunds helse, så her er det rett opp på armen når vi møter fremmede hunder,  for gærnt blir det okke som.

Møtte noen sånne selv da jeg passet en liten hund før som ikke var veldig glad i fremmede store hunder.

Han hadde blitt angrepet og veldig skremt av en stor hund, og selv om han kom unna det med små skader satte det dype spor.

Så for han var angrep beste forsvar.

Gikk med han i parken en gang, og da kom det en stor hund mot i langline. Ropte at hun måtte kalle han inn, men det gjorde hun ikke. Så jeg løftet opp tassen for å unngå at noe skulle hende.

Det jeg endte opp med var en stor hund som hoppet opp for å nå den lille på armen min. For han tok ikke hintet fra den illsinte tassen på armen min.

Da fikk jeg beskjed at det hadde vært bedre om jeg bare hadde latt de hilse, for hennes var så snill så. Å ble værre for tassen da han satt fast på armen min.

Ble så forbanna på den dama at jeg fortalte henne mindre pent hva jeg syntes om oppførselen hennes, og det å respektere andre eiere og hundene deres.

Er sikker på at hele parken hørte meg og litt til, og hun ble helt satt ut for tror ikke hun så den komme.

Men det får da jammen være måte på frekkheter også. Jeg finner meg IKKE i det.

Samme med de som ikke klarer å dy seg med frekke komentarer på at Theo bjeffer og knurrer da de vil hilse på han. Vel da klarer ikke jeg å dy med meg å si at det ikke er noe rart når han ser det stygge tryne deres. Hvem som helst hadde reagert sånn da.

Merkelig nok sier de ikke så mye mere da

lurer:

For alle med små, utagerende hunder har dem i bånd, sant? ... nei... men i dette tilfellet TS linket til ser det ut til at skylda ligger på eier av stor hund.

Nei, det er vel der som med de store som ikke liker små desverre. Men har du en liten hund som utagerer mot andre så bør den være i bånd. Ellers er du ikke bedre enn de som har store som ikke har det!!

For alle med små, utagerende hunder har dem i bånd, sant? ... nei... men i dette tilfellet TS linket til ser det ut til at skylda ligger på eier av stor hund.

Det er det vel ingen som har påstått. Det bør gå an å diskutere uten at alle utsagn skal tolkes som om man forsvarer ALLE hunder/hundeeiere med små (eller for den saks skyld store) hunder. Er det helt umulig å la folk få skrive hvordan de opplever noe uten at de skal få nedlatende kommentarer tilbake?

Hvorfor kan ikke de med små og de med store repsektere hvernadre?? Tenke sunn logikk, stor som liten?? Er utroolig irriterende og komme med lita bikkja og alle med store absolutt SKAL la de hilse for den du har i bånd er jo så liten og søt! (Min var i bånd av en grunn) Og også utrolig irriterend eå komme med stor bikkje å løse utagerende små bikkjer og den store får skylda om den kommer meden protest fra en mini. (Nå er han jeg har trygg i de fleste situasjoner, men likevel, opplevd motsatt med andre..) Så poenget er ikke krig stor mot liten hund, men å RESPEKTERE hvernandre!!

Sukk, i en perfekt verden..

det er jo ingen krig mellom dem med store og dem med små hunder? Men veldig ofte får den store hunden skylda  når det var den lille som startet det hele. Kan hende "bare" ved å gjøre utfall, men andre ganger ved faktisk angrep.  Derfor er det ikke morsomt at en del småhundeiere bare ler det bort "han tror han er så tøff hahahaha". 

jeg for min del har ikke opplevd at mine hunder har svart på "ypping" eller utagering fra små hunder. Heldigvis. 

Forsåvidt ikke...Men føler at det blir veldig fort fokus på stor /liten, dømme hvernandre..Slik jeg følte å diskusjonene utartet seg til? Store vs små? Dømmer ikke alle under en kam! Har forsåvidt ingen problemer med min heller..

lurer:

det er jo ingen krig mellom dem med store og dem med små hunder? Men veldig ofte får den store hunden skylda  når det var den lille som startet det hele. Kan hende "bare" ved å gjøre utfall, men andre ganger ved faktisk angrep.  Derfor er det ikke morsomt at en del småhundeiere bare ler det bort "han tror han er så tøff hahahaha". 

jeg for min del har ikke opplevd at mine hunder har svart på "ypping" eller utagering fra små hunder. Heldigvis. 

Er ingen ting som tyder på at den lille har utagert i dette tilfellet, på noen måte.

Har selv opplevd at en hund, som sagt, har angrepet min helt uprovosert, min "ypper" aldri eller bjeffer mot større hunder.

Så det var altså helt uprovosert, og er INGEN ting som tyder på at den lille hadde gjort det i dette tilfellet heller.

Og synes det er en ganske drøy påstand. At enkelte småhundeiere er slik er nå en ting, men å si at eiere av småhunder generelt oppfører seg slik, og at hundene deres oppfører seg slik, er jo diskriminerende. Det finnes uansvarlige eiere av alle slags raser, i alle størrelser.

Den lille hunden trenger ikke ha provosert frem angrepet, den kan ha gjort det men det får politiet finne ut av. Hundeeiere skal likevel ha rett til å lufte hunden sin uten at frykt for at det skal komme bort løshunder uten eiere, både små og store hunder. Hunden til den drepte hunden bør ikke gå med fleksibånd om han får seg en ny hund, etter alle de ulykker som skjer med fleksibånd så bør folk snart lære seg å bruke det forsvarlig eller la være å bruke det i det hele tatt. Eieren her sier at hunden var ute på i fleksibåndet og at han ikke greide å hente inn hunden sin igjen. (Mangel på kontroll). Manglende kontroll på hunden hadde også eieren av den siktede hunden. Det nytter ikke å gå med fleksibånd på 7-8 meter og sier "hunden er i bånd", den er i bånd men kontroll er den ikke i nærheten av i de fleste tilfeller. Jeg synes folk skal tenke over hvor de bruker disse fleskibåndene. De fleste rekker ikke å reagere om hunden setter fart mot noe på et gangfelt, før hunden er 8 meter ifra eieren fortstatt i bånd. Her jeg bor er det 2 personer som går med 2 hunder samtidig og begge har et fleksibånd hver. Det betyr at om den ene går til venstre og den andre til høyre så har eieren hundene i en diameter på ca 17-18 meter inkludert kroppsbredden og armlengden sin (om eieren holder armene rett ut og bruker fleksibånder på 8 meter). Hvordan skal en eier ha kontroll på den situasjonen? Men de er jo fortsatt i bånd. Jeg kan sette ut hunden og binde den i et 50 meter langt tau, og si til folk at den er jo fortsatt i bånd. Bånd på hunden i dag har ingen betydning, det er kontrollen over hunden som er av betydning for folk bruker de lengste båndene de kan få tak i på sine hunder, og de strekker seg jo over til motsatt gangfelt i enkelte tilfeller... 0g dem som går med 2 hunder i 2 fleksibånd samtidig ødlegger mye. Vi kan ikke skylde på den drepte hunden i denne saken, vi vet jo ikke hva som er skjedd. Det som er sikkert er at den skulle vært bedre kontrollert i fleksibåndet, eieren har selv innrømmet dårlig kontroll. Folk må få lov til å lufte hundene sine uten at de skal bli drept. Eieren av den andre hunden kan ikke være god i hodet som jogger med hunden sin løs etter den har angripet flere hunder tidligere.. Det minner om naboen min, for han gjør også det samme, men den hunden har ikke bare bitt hunder, den bet meg også. Eieren av hunden som bet meg har blitt bitt av en annen nabohund er oppe, den har også bitt hunden min... Jaja, her jeg bor er det mye merkelige folk. Vi får håpe politiet der disse bor gjør noe med det, for her bryr de seg lite.

Jeg blir litt matt....

Jeg har polarhund med et ekstremt jaktinstinkt. Så av den grunn holdes hun ALLTID i bånd. Uten unntak. Det forekommer overhodet ikke at hun får gå løs.

Hun får hilse på små miniatyrhunder. Fordi jeg har kontroll. Men jeg merker at hvis den lille hunden ypper, erter eller virrer rundt, så trigges jaktinstinktet hos min. Men det går greit fordi jeg har kontroll. 

Men -

Jeg opplevde en kveld for et par uker siden en episode som ikke var morsom. Jeg var ute og løp tur, der vi ca 100 meter fra huset mitt løp forbi en elg som stod i skogen ved vegen. Og bikkja rett i jaktmodus og ekstremt opptatt av elgen. Og jeg er redd elg. Mens jeg stod der og hunden dro mot elg og jeg dro mot hjem, så kom en fyr løpende i rask fart bak oss og forbi. Og han hadde med seg en liten hund (veldig liten sheltie) i bånd. De kom raskt og ganske uventet på oss (rundt en sving), så jeg rakk ikke å se dem før MIN hund skjøt frem som en pil, i jaktmodus allerede FØR dette, og gikk rett etter sheltien. Og fordi jeg ble "tatt på senga" av de som kom bakfra slik, fikk jeg ikke dratt inn kobbelet(som er festet i kroppen min), og hunden min hadde dermed 2,5 - 3 meter kobbel til rådighet. 

Bare flaks og en tjapp sheltie unngikk at dette endte med katastrofe. 

Men jeg føler ikke at JEG hadde noen skyld. Der er av og til noen situasjoner som bare oppstår når man håndterer dyr, der ingen kan pålegges skyld. Alt dreier seg da om flaks eller uflaks. 

At en hund er løs, har med eiers feilaktige dømmekraft å gjøre.Og feil kan alle gjøre om man ikke er obs på, eller har erfart sin hunds jaktinstinkt til fulle.  Men ting kan skje selv om en hund er koblet. 

har nå en gang instinkter som framtrer i større eller mindre grad og på ulike måter når anledningen byr seg, dette varierer i form og intensitet både mellom ulike raser og indvider. Jeg tror det finnes en del naive hundeeiere rundt omkring som tror deres beste venn bare er en uskyldig liten kosebamse:)

Vi har 2 hunder i hus, den eldste en svært vennlig og kosete bikkje som i utgangspunktet elsker alt og alle, men jeg har og opplevd settinger der jeg har sett villdyret våkne. Det er en fin lærepenge det og oppleve at vildyret våkner, bare man har kontroll:)

Den lille rakkeren vi også har i hus har og helt klart villdyret i seg, ja kanskje i enda større grad en gamlefar, men i litt andre former. Men også han er til vanlig en elskelig kosegutt, men så kan han våkne til liv innimellom og det han viser da er også bare seg selv.

Alle hunder kan bli trigget når den rette settingen dukker opp, hvordan de reagerer er både raseavhengig og ikke minst indvidavhengig, samt knyttet opp mot en del andre momenter. Så er det opp til eier å henge med i  svingene og forstå hva som bor i sin hund.

BuddyTrine:
Blir redd når jeg leser sånn. Senest i dag sosialiserte jeg min lille Dachs med en schæfer. Jeg var redd, men valpen hoppet rett på og schæferen aksepterte det. Ei venninne har ei hund som glefset etter valpen men fikk beskjed om hun satt den på plass, selv om det for meg så mer ut som et angrep. Bør jeg la være at de møtes igjen da? Er jo livredd for lille gutten min.

Når du mener hoppet på vil jeg tro du mener lek / herjing, en vilter valp. Om den voksne hunden er "normal" trygg og harmonisk har den ingen probemer med å takle en litt vilter valp. Men det er greit å kjenne den voksne hunden godt så klart.

Det jeg ikke helt forstår er at man velger seg en hund som er så liten at man går rundt og er livredd hele tiden? Jeg har selv en stor rottweilertispe og er så og si aldri bekymret for henne i møte med andre hunder. Men hun har jo vært valp en gang og dermed ganske liten tross alt. Og jeg var da ikke livredd hele tiden av den grunn? Jeg ser til en viss grad an eier, og i større grad an den andre hunden. Etter noen år med hund har jeg opparbeidet meg ganske gode kunnskaper i å lese hund og kan relativt greit luke ut de som kan virke aggressive. Ikke minst har jeg heldigvis erfart at det hører til sjeldenhetene at hunder er så aggressive at de ønsker å skade. 

Dere med små hunder som er så fryktelig redde for dem hele tiden, tenkte dere over det som en problemstilling før dere skaffet dere hund? Noen ganger kan man få inntrykk av at enkelte småhundeiere helst skulle sett at alle hunder var i bånd og helst ikke over 8 kg. 

Heldigvis får jeg dette inntrykket kun her på forumet. Ute i RL møter jeg hovedsakelig trivelige småhundeiere som ikke har det minste i mot at deres lille hilser på min store - eller lar sin lille leke med store hunder på et hundejorde e.l. 

er også redde for normale lyder og normal atferd, knurring, bjeffing, litt glefsing osv. At hunder kommuniserer er bra, det er det motsatte jeg er redd for. Med litt erfaring luker en reltivt lett ut det "unormale" / avvikende. De aller fleste store hunder er trygge også overfor små hunder, ja de tar hensyn både til alder og størrelse forøvrig. Men i en sosialiseringsprosess er det greit å bidra til gode opplevelser, da bør man ikke hilse på eller la valpen springe bort til kreti og pleti. For det er ikke først og fremst hundene en skal være redd for, det er eierne.

BuddyTrine:
Jeg velger hund utfra andre egenskaper og ønsker enn størrelse, dessuten har vi liten plass og det passer ikke med en stor hund her vi bor samt jeg elsker Dachs. Dumt svart...hvorfor velge en liten når man er redd hele tiden? Er jeg redd hele tiden da? Spurte bare, men herre....for et svar jeg fikk! Provosert! Jeg spurte om noe, jeg sa ikke alle hunder skulle gå i bånd og jeg har ikke vært redd før i dag....er endel frekke svar her inne...trist for bra forum!

Hvilke frekke svar? 

BuddyTrine:
At jeg skrev jeg er livredd for lille gutten min betyr ikke at jeg er redd hver gang den møter store hunder, tvert imot! Var etter å ha lest dette og jeg er livredd fordi jeg elsker ham over alt på jord. Er det grunn til å anse mitt rasevalg som feil?

Jeg forstår ennå ikke hvilke svar som var frekke. 

Ingen har vel sagt at du har valgt feil rase..... 

Pelskåpa:

BuddyTrine:
At jeg skrev jeg er livredd for lille gutten min betyr ikke at jeg er redd hver gang den møter store hunder, tvert imot! Var etter å ha lest dette og jeg er livredd fordi jeg elsker ham over alt på jord. Er det grunn til å anse mitt rasevalg som feil?

Jeg forstår ennå ikke hvilke svar som var frekke. 

Ingen har vel sagt at du har valgt feil rase.....