Er det noen som har eksempler på fôravtaler? Gjerne linker.

Jeg har fått spørsmål om å overta 2 hunder, men det blir altfor dyrt å kjøpe begge to. Nå er begge to stilt ut og er tenkt for avl pr d.d, men jeg er veldig usikker på hva som er vanlig å avtale i slike tilfeller.

Om jeg tar hundene til meg, hva er vanlig for eier å kontraktfeste? Er det vanlig at eier tar hele inntekten fra et evt kull, eller kun verdien av 1 valp?

Jeg har et inntrykk av at forvertsavtaler i stor grad handler om det du og oppdretteren enes om. Men det ligger vel en mal på forverstavtale på nkk sine sider. Om du søker på gamle tråder her får du opp mange informative tråder, som sammenlagt nok inkluderer flere elementer enn hva nkks mal gjør.

Jeg har i løpet av siste året satt bort to voksne hunder på foravtale der framtidig avl inngår som en del av avtalen - en hannhund og en tispe.

Jeg kan sende deg malene jeg har uarbeidet i den forbindelse (bygger på NKK´s forslag til foravtale, men litt redigert i forhold til at dette er voksne hunder). Send meg din e-postadresse i en PM og jeg sender de over i kveld.

Jeg (som eier) tar hele inntekten  - og selvfølgelig alle utgifter - av valpekullene, men både for tispen og for hannen er det begrensinger i antall kull/tid slik at avtalen vil være oppfylt innen rimelig tid og hundene kan da overføres til forvertene.

Kommer litt an på om det er tisper eller hanner.

Er det en tispe er det vanlig at oppdretteren  skal ha 1 til 2 kull på henne. Og oppdretter får hele fortjenesten på kullene. Vanlig at det er oppdretter som har forsikring på hunden.

Er det en hanne er det vanlig at oppdretter har en 4 til 5 parringer på hannen, og fortjenesten som blir av parringene.

Det å være forvert innebærer at du betaler mat, vaksiner og veterinær utgifter, og hundene blir ikke dine før kullene er født, evnt parringene er gjennomført. Så det kan ta en 2 til 3 år før hundene er dine.

Det er VIKTIG at du har alt skriftlig fra den dagen du tar med deg hundene hjem, slik at du ikke får noen overraskelser i ettertid!

Inspot:

Kommer litt an på om det er tisper eller hanner.

Er det en tispe er det vanlig at oppdretteren  skal ha 1 til 2 kull på henne. Og oppdretter får hele fortjenesten på kullene. Vanlig at det er oppdretter som har forsikring på hunden.

Er det en hanne er det vanlig at oppdretter har en 4 til 5 parringer på hannen, og fortjenesten som blir av parringene.

Er det kanskje avhengig av om kullene fødes hos eier eller fôrvert? Høres litt urimelig ut med inntekt fra 2 kull for ei tispe? Eller tenker jeg helt feil?

Norne:

 

Inspot:

 

Kommer litt an på om det er tisper eller hanner.

Er det en tispe er det vanlig at oppdretteren  skal ha 1 til 2 kull på henne. Og oppdretter får hele fortjenesten på kullene. Vanlig at det er oppdretter som har forsikring på hunden.

Er det en hanne er det vanlig at oppdretter har en 4 til 5 parringer på hannen, og fortjenesten som blir av parringene.

 

 

 

Er det kanskje avhengig av om kullene fødes hos eier eller fôrvert? Høres litt urimelig ut med inntekt fra 2 kull for ei tispe? Eller tenker jeg helt feil?

Det koster mye penger å ha valper også, teste moren for alt som ligger til rasen, betale en hanne for parring, delta på utstilling koster også penger som hunden burde ha gjort før parring, følge opp utviklingen og ofte røntge den gravide tispen hos vet., fore opp valpene, vaksinere de, ormekurer skal de ha, gjerne chip også.

Registrering av valpene koster også kanskje litt?

Alt av disse utgiftene er det eieren (oppdretteren) som har ansvaret for, så det er ikke urimelig med 1-2 kull, for en "gratis" hund i den forstand, en oppdretter tjener ikke så vilt på kullene sine som mange tror, ingen seriøse iallefall.

Havanaislove:

 

Norne:

 

 

 

Inspot:

 

 

Kommer litt an på om det er tisper eller hanner.

Er det en tispe er det vanlig at oppdretteren  skal ha 1 til 2 kull på henne. Og oppdretter får hele fortjenesten på kullene. Vanlig at det er oppdretter som har forsikring på hunden.

Er det en hanne er det vanlig at oppdretter har en 4 til 5 parringer på hannen, og fortjenesten som blir av parringene.

 

 

 

 

 

Er det kanskje avhengig av om kullene fødes hos eier eller fôrvert? Høres litt urimelig ut med inntekt fra 2 kull for ei tispe? Eller tenker jeg helt feil?

 

 

Det koster mye penger å ha valper også, teste moren for alt som ligger til rasen, betale en hanne for parring, delta på utstilling koster også penger som hunden burde ha gjort før parring, følge opp utviklingen og ofte røntge den gravide tispen hos vet., fore opp valpene, vaksinere de, ormekurer skal de ha, gjerne chip også.

Registrering av valpene koster også kanskje litt?

Alt av disse utgiftene er det eieren (oppdretteren) som har ansvaret for, så det er ikke urimelig med 1-2 kull, for en "gratis" hund i den forstand, en oppdretter tjener ikke så vilt på kullene sine som mange tror, ingen seriøse iallefall.

Nei, det har du helt sikkert rett i. Men at en brutto valpeinntekt for 2 kull, la meg anslå 156000 kr (13 000 pr valp x6 valper/kull) bare for å ta et eksempel, skal ha sunket til samme verdi som en "egeninnkjøpt" valp for fôrvert, det har jeg litt vanskeligheter med å tro. Noe fortjeneste er det på å drive avl, selvom det ikke er noen gullgruve.

Om det nå er tilfelle, kan jeg ikke forstå at NOEN inngår en fôrvertavtale, da hele greia for meg virker rett og slett urimelig. Hva er det jeg ikke forstår her?

Norne:

Om det nå er tilfelle, kan jeg ikke forstå at NOEN inngår en fôrvertavtale, da hele greia for meg virker rett og slett urimelig. Hva er det jeg ikke forstår her?

Andre blir kanskje fôrvert fordi de har et ønske om å drive avl selv en gang, så da kan det være mye nyttig å lære om utvelgelse av hannhund, drektighet, fødsel og stell av valper, ved å være fôrvert for en flink oppdretter.

Men alt i alt er det nok best for de aller fleste å kjøpe hund istedet.

Men når man først inngår fôrvertavtale (på tispe) synes jeg det er rett og rimelig at oppdretter skal ha hele inntekten for iallefall ett kull. Siden oppdretter skal ha kullet hjemme hos seg i 8-9 uker er det, i tillegg til utgiftene, en enormt stor jobb, i tillegg til ansvaret med å finne gode valpekjøpere og følge opp disse, kanskje resten av valpenes levetid. Jeg hadde ikke orket det ansvaret.

Maturin:

 

Norne:

 

Om det nå er tilfelle, kan jeg ikke forstå at NOEN inngår en fôrvertavtale, da hele greia for meg virker rett og slett urimelig. Hva er det jeg ikke forstår her?

 

Men når man først inngår fôrvertavtale (på tispe) synes jeg det er rett og rimelig at oppdretter skal ha hele inntekten for iallefall ett kull. Siden oppdretter skal ha kullet hjemme hos seg i 8-9 uker er det, i tillegg til utgiftene, en enormt stor jobb, i tillegg til ansvaret med å finne gode valpekjøpere og følge opp disse, kanskje resten av valpenes levetid. Jeg hadde ikke orket det ansvaret.

Dette er på linje av hva jeg vil kalle rimelig. Det var nok mer 2 kull jeg reagerte på :)

2 kull er veldig vanlig. 1 kull pleier å være halvfor. Hvis forvert skal ha valpene hjemme hos seg, synes jeg forvært skal ha prosenter av eventuelt overskudd. Veldig mye jobb med valper, og man har et ansvar for det man selger i mange, mange år. Det koster også endel før tispa kan avles på. Utstillinger, diverse helse undersøkelser, forsikringer etc. Hvis man i utgangspunktet er uenig i hvor mange kull oppdretter skal ha på tispa, hadde jeg styrt unna. Det kommer bare til å ende i krangel og bråk. Ta heller å kjøp deg en hund, så har du full råderett.

Bare som et lite innspill - her kommer et lite innblikk i den "lukrative gesjeften" oppdrett:

Jeg eier 2 tisper som var klare for kull nå i vår. Den ene bor hjemme og den andre har bodd hos forvert siden i høst.

Begge tispene er stilt i utstilling (den ene er NUCH og den andre har Cert x 2), øyelyste og ellers vurdert å være sunne og friske.

Til fortispa ønsket jeg å benytte en finsk hannhund. Jeg har fått låne hannen hit, men reiste til Finnland selv og hentet han. Han er fortsatt i Norge, men skal bringes tilbake med det første på min regning. Har ikke helt oversikt over kostnadene, men regner med 2 - 3000,- i utgifter til henting/bringing/opphold. Brunsten var litt utydelig og tispa ble derfor testet med utstryk hos veterinær to ganger. Vi endte med inseminasjon. Den ble foretatt 2 ganger (som er vanlig). Jeg har ikke gjemt på kvitteringene her, men jeg tror utgiftene også her ble nærmere 2000,-.

Til tispe nr 2 ville jeg bruke min egen hannhund (som også er godkjent for avl m/utstillinger og tester). Også der var brunsten utydelig. Der ble det tatt både utstryk og blodprøve, men vi endte likevel med inseminering. Et bedre utstyrt veterinærkontor la sæden direkte inn i livmor, men prisen ble desto høyere. Med tester og blodprøve punget jeg ut ca 3800,-.

I går var jeg på ultralyd med begge tispene (kr 500,-). Begge 2 er TOMME. Inntekter = 0.

Selvfølgelig var det jeg som tok valget om å inseminere på en uklar brunst og jeg viste at dette var et sjangespill. Jeg angrer ikke så veldig heller - er bare litt lei. Og om jeg skulle gå i overskudd med noen tusenlapper på seinere kull, så har jeg ikke dårlig samvittighet for det. Heller ikke når det gjelder fortisper.

Jeg kan absolutt ikke noe om avl, men har alltid lurt på hva det koster å forstre opp en valp. Altså fra parring til salg?

Det er jo klart at NOEN oppdrettere tjener en del penger på oppdrettet- spesielt på tispene de ikke har boende hjemme. Spesielt om avtalen er 2-3 kull. Vi har jo oppdrettere som i flg dogweb har produsert flere hundretalls valper de siste år. Til salgs. Ikke kom og si at man ikke tjener penger på det....

MEN normalen er vel at man bruker mye mer penger på å få frem kull enn det man tjener inn..

Fôravtaler ser jeg på som en fordel for oppdrettere som ikke kan sitte med alt for mange tisper hjemme,  og også fordel for dem som ønsker å få en bra hund og lære mer. forutsatt at avtalen er god for begge parter.

Tusen takk alle sammen, og spesielt ToneM for litt ekstra bryderi:)

Jeg har hatt hund "siden jeg ble født", men alltid egne og aldri avlshunder. Jeg har nå blitt spurt om å overta to tisper, og vurderer fôravtaler som et alternativ til kjøp siden jeg ikke sitter på en pengesekk. Men siden dette er ukjent terreng har jeg igrunnen ingenting annet enn synsing fra egen side å gå ut ifra.

Det blir omtrent som å beregne barnebidrag og tro at NAV bistår. -Det er opp til partene! -Men finnes det noen tall man kan gå ut i fra? -Det er opp til partene! ....og sånn fortsetter det. Har følt det sånn med dette også, derfor var jeg ute etter å høre hva dere som har erfaring med slike avtaler har å si.

Jeg er kun ute etter å finne en avtale vi kan enes  om som føles bra og rettferdig for begge parter, det er altså ikke snakk om hverken uenighet om ordlyd eller annet!

Norne:

Tusen takk alle sammen, og spesielt ToneM for litt ekstra bryderi:)

Jeg har hatt hund "siden jeg ble født", men alltid egne og aldri avlshunder. Jeg har nå blitt spurt om å overta to tisper, og vurderer fôravtaler som et alternativ til kjøp siden jeg ikke sitter på en pengesekk. Men siden dette er ukjent terreng har jeg igrunnen ingenting annet enn synsing fra egen side å gå ut ifra.

Det blir omtrent som å beregne barnebidrag og tro at NAV bistår. -Det er opp til partene! -Men finnes det noen tall man kan gå ut i fra? -Det er opp til partene! ....og sånn fortsetter det. Har følt det sånn med dette også, derfor var jeg ute etter å høre hva dere som har erfaring med slike avtaler har å si.

Jeg er kun ute etter å finne en avtale vi kan enes  om som føles bra og rettferdig for begge parter, det er altså ikke snakk om hverken uenighet om ordlyd eller annet!

 

Det er vel litt der jeg er også, selv om jeg sitter på andre sia av gjerdet. Foravtaler kan være en fin ting dersom man har gjensidig respekt for hverandre og ikke minst forståelse av at det er hundens ve og vel som kommer først.

 Jeg har inntil 2 kull i de avtalene jeg har inngått til nå - en satt bort som valp og en som voksen. For valpen sitt vedkommende (3,5 år nå), hadde jeg avtale om minimum 6 valper, maks 2 kull. Og inn i avtalen gikk også alt pelsstell samt at jeg gjerne ville ha hunden inn på ferieopphold (slik at den var fortrolig med å være hos meg). Hadde den hunden fått 6 valper i sitt første kull, hadde avtalen vært oppfylt. Hun fikk 5 valper, men disse ble tatt med keisersnitt. Da jeg ikke ville risikere et keisersnitt til på tispa og jeg uansett hadde andre tisper klare for avl (de som gikk tomme nå), valgte jeg å avslutte forvertavtalen etter det ene kullet (hunden står fortsatt formellt på meg fordi forvert ikke har hatt noe ønske om å få den omregistrert). Jeg tror dette har vært en god avtale for begge parter.

Jeg har sett og hørt om mye rart når det gjelder foravtaler - sett fra begge parter. Oppdrettere som skal ha 4 kull, for eksempel. Og oppdrettere som krever full betaling av forverten dersom hunden ikke blir godkjent for avl. Jeg har også sett hunder som oppdretter ikke vil levere tilbake til forvert pga vannskjøtsel. F eks smellfeite hunder eller hunder som er så tovet i pelsen at det har oppstått sår i huden under. Ikke OK i det hele tatt. Er derfor veldig nøye på hvem jeg plukker ut som forverter - vi skal jo ha et samarbeid som strekker seg over flere år og vi skal sammen sørge for at hunden har et godt liv.