Har en hund på 5 år, som nærmest er sosialt inkompetent. Vi overtok han når han var to år. 

Det mest plagsomme (og farligste) er at han hater andre hannhunder. Det går greit når de er større enn han selv, eller veldig trygge, men alle de andre må knøvles. Jeg holder han unna hanner, men av og til så skjer det uhell/uforutsette situasjoner (senest her om dagen kom det hoppende en hannhund ut av en busk og angrep han). Han har ikke skadet noen - ennå. Han biter ikke hull i huden osv. Men ja - knøvling. Han har en del dårlige erfaringer med hanner, og den forrige eieren sa at han banket opp en hund gjentatte ganger som hun passet. Så dette har jo antakelig vært "god" læring for han.

Med tisper går det greit, men også der virker det som om han driter i dem. Om de er veldig lekne, så blir han bare irritert og går og kjefter på dem, og om de ignorerer han, så gjør han det samme - selvfølgelig etter at de har snust litt på hverandre.

I de 3 årene vi har hatt han, så har jeg bare sett han leke (ordentlig leking) med EN hund. Det skal sies at denne hunden er like lite sosialisert som vår, så kanskje de har funnet hverandre... Dette var onkelen min sin hund, men han har den dessverre ikke lengre.

Vi har nå dratt begynt å gå tur sammen med en venninne og hennes tispe, som er 2 år. Denne hunden er veeeeldig energisk og leken, men hunden vår blir bare stresset og kjeftete på denne "irriterende" hunden som skal springe rundt han og leke hele tiden. Tro om han har glede av disse treffene? Eller om det bare er et mas?

Om hunden er så tydelige lite glad i interaksjon med andre hunder, ville jeg ikke ha presset han til å måtte ha det. Det du risikerer er en hund som til slutt sier ifra på "ordentlig" og at noen skades, fordi han presses for langt.

Om han er glad og tilfreds på tur og i samhandling med mennesker, la han kose seg med det.

Hehe, kanskje du kan sosialisere han med mops? :P Vår mops er relativt sosial inkompetent han også, men leker kanonbra med mopser. Og leonbergervalpen vår. Men utenom det er det stein dødt og han skjønner ikke hvorfor vi stopper og slipper han løs med noen som løper rundt han. Setter seg bare ned :P

jeg syns det høres ut som hunden er redd.. med den knurringa å bjeffinga...

hvis det var et mål for meg å ha hunden trygg sammen med andre ville jeg jobba aktivt med det, eller latt det fullstendig være... for det virker på meg som at han er redd...  

dersom du har en hundeklubb i nærheten ville jeg kanskje dratt dit å forhørt meg litt og fått litt hjelp.. kanskje du kan bruke deres hunder i treninga... ?:)

fori såfall må du nok starte heeeelt på scratsj.... med å finne en hund h*n som du vet det går bra med... og deretter la han bli ordentlig trygg på denne... åså gått videre... er han ikke trygg på noen må du nok bare observere en stund... evt legge hele greia på hylla... for en utrygg hund er ikke godt...

Jeg tenker at det kan være viktig for denne hunden å venne seg til at det er hunder i nærheten som ikke trenger å mase på ham. At dere går tur med andre hunder bør han gjerne akseptere så lenge den andre hunden ikke får lov å mase eller plage og irritere ham. Ikke tving han til å sosialisere seg med andre hunder, han er voksen og vet hva han vil og liker.

Enig med de andre i at det ikke skal være pålagt å være sosial selv om man er hund. Men om du ønsker å gå turer med andre hundevenner eller risikerer å treffe på andre når du lufter han så er det alt han trenger å forholde seg til, at de er der men ikke plager eller bryr ham.

Jeg kjenner flere som har hunder av denne sorten som jeg kan gå turer sammen med. Vi har selvsagt kontroll/bånd på alle hundene og går turer med litt avstand slik at hundene slipper å få hverandre innpå seg. Fungerer helt fint.

Det at han opplever å bli rent ned av andre eplekjekke hanner er selvsagt med på å forsterke hans dårlige forhold til andre hanner  og kanskje hans forhold til hunder generelt, og bør unngås, men uhell skjer desverre og ofte de som fortjener det minst.

Takk for svar! Joda, han er nok veldig usikker. Vi har vært på noen kurs, med en kursleder som er veldig dyktig, og hun så på han at han var veldig usikker, og antakelig ikke var særlig godt sosialisert som liten. 

Det går greit å ha han i samme bil som en hund, gjerne tett inntil en annen hund, uten at det skjer noe spes. Det går også greit når den andre hunden holder seg rolig. Mens straks den andre hunden begynner å leke, springe som en gal, så blir min hund stressa og "sint". Om feks en hund kommer springende mot min, men skjener ut av radiusen til hunden min, så prøver min å avskjære denne hunden - for å få den til å stoppe, eller hva det nå er han gjør. 

Så jeg har prøvd å få han trygg da, med en denne tispen som jeg har snakket om. Hun gjør ingen fortredt, men er en jakthundblanding som ELSKER å løpe. Og dette ser ut til å stresse min - som vil ha henne til å stoppe! De har faktisk begynt å leke litt sammen, men jeg vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal sette opp disse hundemøtene. Han er jo kjent med tispa, og er rolig når hun er rolig, kan være alene i samme bil som henne og bare slappe av... MEN så er det denne løpinga/stressinga. What to do?

Gooddog:

Takk for svar! Joda, han er nok veldig usikker. Vi har vært på noen kurs, med en kursleder som er veldig dyktig, og hun så på han at han var veldig usikker, og antakelig ikke var særlig godt sosialisert som liten. 

Det går greit å ha han i samme bil som en hund, gjerne tett inntil en annen hund, uten at det skjer noe spes. Det går også greit når den andre hunden holder seg rolig. Mens straks den andre hunden begynner å leke, springe som en gal, så blir min hund stressa og "sint". Om feks en hund kommer springende mot min, men skjener ut av radiusen til hunden min, så prøver min å avskjære denne hunden - for å få den til å stoppe, eller hva det nå er han gjør. 

Så jeg har prøvd å få han trygg da, med en denne tispen som jeg har snakket om. Hun gjør ingen fortredt, men er en jakthundblanding som ELSKER å løpe. Og dette ser ut til å stresse min - som vil ha henne til å stoppe! De har faktisk begynt å leke litt sammen, men jeg vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal sette opp disse hundemøtene. Han er jo kjent med tispa, og er rolig når hun er rolig, kan være alene i samme bil som henne og bare slappe av... MEN så er det denne løpinga/stressinga. What to do?

Om han ikke har glede av andre hunder så er vel det greit? Sørg for at DU bringer glede og lek inn i livet hans. Tren med ham, lær ham f.eks å hoppe på steiner, balansere på tre-stokker, finne leker du gjemmer i skogen, gå spor, søke opp godbiter etc etc. Min hund var veldig sosial og leken da hun var yngre, nå nærmer hun seg fire og blir mer og mer selektiv på hvem hun gidder leke med. Og det ser ikke ut til at hun har særlig glede av andre hunder, med få unntak. Så det er vel greit? Det er jeg og min familie som er sentrale for henne, ikke andre hunder.

Det sagt, hvis DU  gjerne vil at dere skal gå tur med andre hunder, så bør du kanskje velge hunder som ikke er så masete?  Heller finne noen voksne hunder som er rolige og som helst ikke bryr seg så mye om din? Å bli ignorert gir litt engstelige hunder trygghet. 

Sannsynligvis vil problemet bli bedre dersom han slipper å møte andre hunder, og dere i tillegg jobber mye med fokus og passeringer. Hvis hunden lærer hva du vil han skal gjøre i møte med andre hunder (f eks sitte, kikke på eier, gå ved fot), og han i tillegg vet at uansett hva den andre hunden gjør kommer han aldri til å møte den, vil han slutte å bry seg.

Google TACT (touch associated clicker training), BAT (Behaviour adjustment training) og LAT (Look at that).