Har en Rottweiler valp på 10 måneder som har de siste ukene blitt veldig aggressiv, spesielt de siste dagene.. Har startet med knurring i det siste og glefset en gang etter min Tante som jeg leier hos, da var jeg der å la han på siden og ga beskjed om at det er strengt forbudt. I går kom den verste da glefset han etter min Onkel så kom jeg ned og tok tak i båndet hans da gikk han til angrep på meg og bet meg på begge hender til blods(fullt angrep modus aldri sett han slik) fikk tak i båndet hans og holdt han i bakken til han roet seg så tok jeg han opp i buret... Håpet dette var en og siste gang sånn "prøve seg" greie men idag glefset han etter min onkel igjen, samme protokoll som igår bare idag var jeg kjappere enn igår og fikk fatt i båndet hans før han greide og bite meg..

Han har hatt godt lynne frem til de siste ukene, leken, glad, lite klaging og veldig lydig eneste er mat fatet har han vist seg agressiv med glefsing og flekking av tenner.. er første hunden min og har jobbet mye med han med både lyddighet og trim, men som sagt første hunden min så jeg har nok gjort feil også men kan ikke skjønne hvorfor han er blitt slik han er nå...

Så nå sitter jeg her skikkelig deppet og leser på forum ang aggresiv biting skal være nulltoleranse for og burde før til avlivning... Hva mener dere jeg burde gjøre? Avlivning er siste utvei for meg men er forberedt på at det kanskje er den veien det må gå... Hvis dere vil ha mer info bare spør,, takk om dere kan hjelpe meg med svar..

Rottweileren er en av rasene som kan gå i forsvar på denne måten ved usikkerhet eller det de oppfatter som urettferdig behandling. Mat og ressursforsvar ligger i de, og kan enten dempes eller forsterkes av eier. Men det kommer ikke så plutselig som mange tror.

Rottweilern har ett tydelig språk, er treg i bevegelsene, og det er lett å se det på forhånd med litt språkkunnskap og erfaring.

Har du lett for å legge den på siden, kjefte eller ta den litt røft? Og er det noe det kan tenkes at andre også har gjort med den?

Slike tilfeller du snakker om, bunner så og si alltid i usikkerhet. Så vær forsiktig med hvordan du reagerer, det er bedre å forebygge.

første som slo meg også var at du burde ta deg en tur ti vet.

Velkommen til forumet. Her vil du finne masse forskjellige typer hundeeiere. Det alle har felles er at de trener hunden med positive metoder, det er bare en håndfull som ikke gjør det. Det beste rådet jeg kan gi deg er å tiltro deg til positiv forsterkning, for det er de eneste rådene du kommer til å ville få i denne tråden. Det du må gjøre utenom for å bruke de positive metodene er å lære hvordan hunder er språkmessig og tenker. Det kan du lære ved å lese artikler på internett, eller du kan kjøpe bøker. Det hunden din trenger nå er rehabilitering. Det kan du gjøre alene ved å bruke positive metoder eller du kan søke hjelp av en trener til å gjøre det for deg, men du må fortsette treningen etter hundetreneren. Av det jeg forstod i innlegget ditt så virket det som om du mener hunden er aggressiv og ustabil som prøver seg for å oppnå seg som en sjef. Det er ikke riktig at den gjør det, for hunder bryr seg veldig lite om sjefs roller, også mellom hverandre. Så det jeg ser er at du har tatt igjen på han da han har fulgt instinktene, og forverret situasjonen.. Eksempel der han vokter. Det er skjedd mye feil her sånn jeg ser det. Han er blitt straffet for at han voktet, og det har ført til at han har begynt å bite fordi resten av språket hans er oversett. Det jeg kan anbefale er å begynne å trene positivt eller omplassere hunden og om du er interressert i hund, kjøpe en uten vokt instinkter. For sånn jeg ser det så er det voktingen du har straffet han for, da han knurret etter din tante. Det er alvorlig å straffe en hund som knurrer, og konsekvensene er bittene som har oppstått. Hunden trenger ikke å avlives, den trenger bare å bli forstått og respektert. Er du en av dem som ikke liker vokting så er Rottweiler en hund som kan vokte og varsle, i forskjellig grader. Det er derfor en feil rase om det er sånn at du misliker varsling eller vokting. Hunden er ikke gammel, både nye lyder og opplevelser skjer titt og ofte nå som gjør at han kan finne på å varsle om de mest merkeligste ting, også vokte mot personer den ikke er kjent med ennå. Blir det til at du ikke orker å ha han lenger, så mener jeg den skal omplasseres fremfor å avlives.

Takk for gode svar, avlivning vil være siste utvei! Trodde det var verre enn det var kanskje, siden jeg søkte på hundebitt etc og fikk frem at alle anbefalte avlivning og nulltoleranse/70 prosent sjanse det skjer igjen  osv.

Omplassering vil være nest siste utvei.

Men først vil jeg gjøre det som skal til for og rette opp mine feil... For jeg er virkelig glad i hunden min og vil han bare det beste, men når jeg leser her så ser jeg at jeg definetivt har feilet som leder, for ja jeg har irretesatt han ved å ligge han på siden og kjefte ganske ofte :(

Noen spørsmål, first of, jeg kommer til å ta kontakt med hundetrener så jeg kan få hjelp, men har dere tips her inne så jeg kan begynne å gjøre ting rett fra NU

Hva gjør jeg visst han knurrer? Trekke meg vekk? Ignorere han totalt? Visst han først biter/glefser igjen skal jeg ikke kjefte i det hele tatt? Ignorere her og?

Forebygging/positiv, har trent med godbiter med han på innkalling kommandoer etc, er det mer jeg skal bruke det? Hele tiden når han gjør noe bra?

Alle tips taes imot med stor takk..

Jankristian88:

Takk for gode svar, avlivning vil være siste utvei! Trodde det var verre enn det var kanskje, siden jeg søkte på hundebitt etc og fikk frem at alle anbefalte avlivning og nulltoleranse/70 prosent sjanse det skjer igjen  osv.

Omplassering vil være nest siste utvei.

Men først vil jeg gjøre det som skal til for og rette opp mine feil... For jeg er virkelig glad i hunden min og vil han bare det beste, men når jeg leser her så ser jeg at jeg definetivt har feilet som leder, for ja jeg har irretesatt han ved å ligge han på siden og kjefte ganske ofte :(

Noen spørsmål, first of, jeg kommer til å ta kontakt med hundetrener så jeg kan få hjelp, men har dere tips her inne så jeg kan begynne å gjøre ting rett fra NU

Hva gjør jeg visst han knurrer? Trekke meg vekk? Ignorere han totalt? Visst han først biter/glefser igjen skal jeg ikke kjefte i det hele tatt? Ignorere her og?

Forebygging/positiv, har trent med godbiter med han på innkalling kommandoer etc, er det mer jeg skal bruke det? Hele tiden når han gjør noe bra?

Alle tips taes imot med stor takk..

Avlivningen skal ikke være en utvei, så lenge hunden oppfører seg som hund. Bestemmer du deg for avlivning så omplasser den. Problemene er bare i startfasen, han er ikke en problem hund ennå men han er på vei til å bli det. Nå er det ingen avlivningsgrunnlag selv om han har bitt deg. Du kan stoppe utviklingen ved å trene positivt.

Du trenger ikke bruke noen hundetrener, men om du er blank i hundetrening så er det å anbefale. Hunden er i formeringsperioden nå, den kan bli en trygg hund selv om den er tatt litt for hardt. Min hund var veldig nervøs da jeg fikk han. Jeg var veldig forsiktig og tenkte nøye over hva jeg gjorde. Jeg er tålmodig av person, du må ha tålmodighet. Det fikses ikke over natten. Hunden min ville ikke ha noe med meg å gjøre, han ville heller ikke bevege seg innendørs. Han ble belønnet for alt han gjorde som jeg mente var rett og en fremgang.. Da han tok sine første skritt mot meg, men med halen mellom bena var likevel stort. Jeg måtte være veldig sensitiv mot han. Det er det du også må. Du må vise hunden din at du ikke er farlig, men at dere er bestevenner og at du ikke vil han noe vondt (som eksempel å legge han i bakken må ikke skje). Jeg lar hunden min få lov til å være hund, og ha sine egne meninger. Han kan finne på å brøle på meg og det er ikke noe jeg straffer, men heller godtar. Skulle han knurre på meg (det har ikke skjedd) så trekker jeg meg unna eller snur hodet vekk for å vise at jeg respekterer meningene, om det er redsel, eller hva det er så viser jeg uansett at jeg forstår hva han mener med knurringen.. Det er bare tispa som har knurret på meg til nå, og det samme gjør jeg i den situasjonen. Får du hunden til å skjønne at den ikke trenger være redd for å bli dengt i bakken ol. så får du og hunden et bedre forhold. Jeg har ikke hatt lignende forhold med noen som jeg har med hannhunden etter all den fremgangen han har vist mot meg tidligere. Å se en hund noen har ødlagt vise fremgang er stort for eieren og det knyttes sterke følelser mellom det, fordi det handler om samspill. Jeg har aldri straffet hunden for feilene han hadde da jeg fikk han, selv om jeg fikk råd om å måtte være en leder. Jeg valgte heller min egen vei, om å la alt basere seg på samspill der vi skal samarbeide igjennom det. Det ville blitt feil å kalt meg en leder, eller at jeg skulle oppføre meg som en leder. Var ikke hunden klar for det så skulle den slippe. Så du må bare ha tålmodighet fordi det er hunden som skal trenes, og den må ta det i dens tempo uten fysisk straff. Hunden din er ikke helt trygg på deg, etter at du har straffet den og den bet deg. En hund og eier som respekterer hverandre, ville aldri kommet i denne situasjonen der de straffer hverandre (hunden forsvarte seg i din straffemetode). Så du er nødt å forbedre samspillet mellom dere, og bygge opp en bedre tillitt. Det kan ikke bare gjøres med godbit for å være grei, du må vise at du respekterer hans meninger og vise han at du er til å stole på og at du er tryggheten hans. Han skal føle seg trygg i ditt nærvær.

Red: Glemte å skrive at jeg får hunden bort ifra situasjonen der den knurrer. Jeg godtar knurringen, men jeg avleder hunden bort ifra situasjonen om jeg mener det er til det beste.. Det er veldig forskjellig. I din situasjon skal hunden bort ifra situasjonen, men den skal ikke taes bort med fysisk makt... Du kan forsåvidt løfte hunden bort, men er hunden usikker på deg som du har beskrevet så er det ikke å anbefale som en løsning på nåværende tidspukt. Bruk en avledings metode heller til å begynne med der du ikke er i fysisk kontakt med han, for det vil han se på som truende om han allerede er usikker på deg. Husk å vis at du respekterer språket hans før du avleder. Det er viktig i den fasen han er i nå, fordi han vil bli tryggere på deg da. Det hadde du ikke trengt om hunden var trygg på deg, men sånn det er nå er det nedvøndig for å bygge opp en bedre tilitt.

Du og hundens relasjon er ikke god, men det har du jo selv innsett:)
Det viktigste for å få fremgang akkurat nå, basert på også min oppfattelse av at problemet er at hunden er svært usikker, er å bedre relasjonen mellom dere drastisk, og styrke hundens trygghet også mot resten av verden. En trygg hund biter ikke, enkelt sagt. Og min erfaring er at rasen rottweiler har generelt så god kontroll på bittet at det sjelden blir blod, bare blåmerker. (dette var ting jeg snappet opp da jeg selv drev med harde metoder, som å legge hunden i bakken og vente til hunden feilet og irettesette den, istedet for å være fokusert på ønsket atferd og fremme den. Min instruktører hadde mange bitt, og så på det som krigsskader å være stolte av...Han ene ble "bitt" av en rottweiler, dog voksen. Det ble et gigantisk blåmerke over overarmen, fra albu til skulder, og i alle tenkelige farger. Den dag i dag føler jeg erbødighet for den hunden som laget merket. For etter alt han måtte ha gjennomgått av en ubalansert, såkalt hundetrener, er det prisverdig at hunden fortsatt viste så stor kontroll på situasjonen og seg selv at det bare ble blåmerke.) (Det siste der var en liten hyllest til en trygg hund, og har lite med din hund å gjøre, da din hund er for det første en annen hund, med en annen personlighet, og for det andre er i en annen situasjon, og ikke minst en annen alder. Alt det spiller inn på hundens reaksjonsmåte.)

Hunden stoler ikke på deg. (det skal du ikke ta personlig, for da kommer du ingen vei fremover. Vel. litt personlig kan du ta det ;) Jeg tok det ekstremt personlig, husker jeg. Jeg grein faktisk da jeg kom hjem etter et lydighetskurs hvor hunden min ikke turde å gå fot inntil meg lenger. Å, jeg grein ved flere anledninger også. Hunden min gikk "fot" 2 meter ifra meg, slik at jeg ikke kunne få tak i ham. Han kom aldri til meg ved innkalling, bare sprang forbii meg på trygg avstand. Han flyttet seg hurtig dersom han sov på gulvet og jeg reiste meg. Han hadde ører som hang ned til bakken og en hale som alltid var under rygghøyde i nærheten av meg. Han var et trist syn, noe jeg enkelt kan se i ettertid, når jeg nå kan se den store forskjellen.  

Det tar tid å bygge opp en relasjon. (For oss tok det omtrent 2 år å få en fin flyt, og fortsatt var det ikke optimalt. Nå, enda et år etterpå vil jeg si at det er tilfredsstillende, altså en så god relasjon at hunden kommer direkte til meg i utrygge situasjoner, og samtidig utforsker utrygge situasjoner fordi han vet at jeg er i nærheten og kan hjelpe til.) Og du må bli vant med å tenke annerledes. Du må fremme det positive hunden din gjør, og unngå at hunden kommer i situasjoner hvor det er en mulighet for at hunden blir usikker. Og ja, jeg vet at dette er langt enklere sagt enn gjort. (Min yngste hund er en svært usikker en. Og jeg har fått svanehals og hummerøyne på tur i omgang med henne, fordi jeg alltid må være tre skritt foran henne, og VITE hva som kommer rundt neste sving, og hvordan hun vil reagere på det. I går beregnet jeg feil for første gang på flere måneder, og det førte til et møte som var skremmende nok for minsten, og satte oss flere skritt tilbake i treningen. (eller kanskje et halvt år tilbake i tid, om du vil)).

Så ja, dette krever ikke bare stor tålmodighet. Det krever også kunnskap og oppmerksomhet. Kunnskap om hundens generelle atferd, kunnskap om din rases spesifikke kjennetegn når det kommer til atferd og fokus. Kunnskap om hvordan en hund kommuniserer. Kunnskap om hvordan et menneske med dets atferd og utseende fremstår for en hund, særlig en usikker hund. Kunnskap om hva som er "normalt" og hva som er "unormalt", slik at du vet hva du har å jobbe med. Og ikke minst kunnskap om hvordan prosessen videre nå skal være og hvordan du og hunden sammen kan gjøre fremskritt.
Oppmerksomhet rundt hvordan du selv oppfører deg. Oppmerksomhet rundt hvordan nettopp DIN hund oppfører seg, hans måte å kommunisere på, hva han reagerer på og hvor mye som skal til før han viser første tegn på usikkerhet. Og oppmerksomhet om hvilke fremgangsmåter som er ideelle på nettopp deres unike relasjon. Det finnes ingen oppskrift, det finnes bare mange retningslinjer og forslag til trening. Og du må velge en som styrker dere begge og deres relasjon.

Også er kreves det at du har øye for ubehagelige situasjoner som hunden din er i. Tanten og onkelen din er skumle mennesker, synes sannsynligvis hunden din. Ellers ville han ikke følt behov for å forsvare seg. Hold tante og onkel unna hunden din. Dersom de absolutt må være i huset (kanskje du bor med tante og onkel) så må du si ifra her, for da er det MYE å ta hensyn til for deg. Hunden må slippe så mye påkjenninger som mulig, for du skal jo bygge opp trygghet rundt hunden og deg selv. Det gjør en ikke ved å sette hunden i utrygge situasjoner. Det gjør en ved å sette hunden i situasjoner som den takler fint. (vel, sette og sette, det beste er jo å la hunden oppsøke det meste selv, slik at den også opplever å få alt i eget tempo, og kanskje også får litt mestringsfølelse etter hvert. Mestringsfølelse hjelper veldig på selvtilliten, både for hunder og mennesker.)

Du selv må kunne ha litt kontroll på deg selv i den nye situasjonen. Ikke gjøre noe som kan gjøre hunden din mer usikker på deg. Og heller ikke gjøre noe som kan bekrefte at hunden fortsatt har grunn til å være usikker på deg. Det er mye å tenke på her. Jeg kunne ikke gå direkte mot hunden min på laaang tid, jeg. Og min minste, usikre kan jeg nok aldri gå direkte i mot, verken nå eller fremover. Bruk et tydelig, rolig, avbalansert og i tillegg et naturlig kroppsspråk. (hehe, ja, faktisk, det går an ;)  )    Vær konsekvent i dine handlinger. Det er litt som å kjøre i trafikken - jo mer forutsigbar du er, jo enklere er det for dem rundt deg å forholde seg til deg, og det blir samtidig enklere å stole på deg. Dersom du skremmer andre med kjøringen din, vil de føle behov for å beskytte seg mot deg. En bilist holder avstand, eller ringer politiet, dersom det er overhengende fare. Hunden din gjør det samme. Holder avstand, men dersom det ikke holder, "ringer han politiet", altså biter. (hihi, meg og metaforene mine;)  )
Hvordan du kan opptre tydelig, forutsigbart osv. står i en bok som jeg skal nevne lenger nede. 
Men jeg kan si såpass at hunden ikke snakker norsk, og aldri kommer til å gjøre det. Hunden er faktisk ikke særlig disponert til å forstå noe som helst verbalt språk. Derimot er den en kløpper til å forstå kroppsspråket ditt. Jeg er ikke redd for å påstå at den allerede leser deg bedre enn din mor gjør.
Det er evnen til å lese dine neste handlinger gjennom ditt umiddelbare kroppsspråk som du også kan spille på. Du kan gi tegn til hunden i forkant av hva du har tenkt å gjøre, og dermed gjøre ditt språk overtydelig. Rolige bevegelser -> fremtidige rolige bevegelser, som er tryggere for hunden enn stresset kroppsspråk. Blikket ditt og retningen kroppen peker forteller om hva du fokuserer på eller hvor du vil gå. En rynke i pannen er kanskje ikke et godt tegn. En rykning i venstre øyelokk....   Alt leses av hunden. Og dette kan du lære deg å bruke til din fordel. Snu hodet eller hele kroppen ifra hunden, og du er straks mindre truende, f.eks. Snakk med lav, rolig, gjerne lys og snill stemme, og hunden slipper kanskje å måtte dempe deg.
Hender og tenner kan være skumle. Også direkte øyenkontakt, dersom hunden før er blitt skremt av noe i forbeindelse med det. Brå bevegelser er uforutsigbart osv. Dette står det litt om i boken jeg skal nevne:)

Dersom du har lyst å nevne fylket eller området du bor i, kan sikker noen her inne hjelpe deg med riktig trener som er i nærheten av deg. For det er veldig mange måter å trene på, og som du har forstått så smertelig - langt ifra alle metoder passer for alle, og når hunden alt er usikker er det enda færre metoder som gir gode resultater for både hunden og eieren.

Imens kan du lese Turid Rugaas sin bok På talefot med hunden- de dempende signalene. Den er å finne på canis. her er den   Den er tynn, lettlest og er full av bilder. (med andre ord, du leser den ut på veldig kort tid, en time, maksimum. ) Dempende signaler er hundens måte å roe ned seg selv eller omgivelsene på. De kommer lenge før evt. knurring, som kommer før biting. Dempende signaler er som "gult lys" i trafikken. Stopper en i tide, er alt i orden, og en slipper å kjøre på rødt. Observer hunden din og se hvor mange dempende signaler du klarer å se i løpet av en dag. 20? 50? Mine bruker dempende signaler flittig begge to, avhengig av hvor de er og hva de gjør. Nå er de to, så mange av signalene er ment for den andre. Men også mange er ment for meg også. De kommer om jeg stryker mot pelsen idet jeg går forbi, dersom jeg slenger meg ned på sofaen ved siden av dem, litt for voldsomt, dersom jeg gjør meg klar til matingen av dem, dersom jeg går fort og direkte mot dem osv. osv. Se hvor mye du klarer å se. Og finn ut hva som utløste det. Det er en fin øvelse i å bli kjent med hunden din på nytt. Imens du leter etter en profesjonell som kan hjelpe dere.   

Takk skal dere ha igjen, blir ikke avlivning. Og tidligere var dette siste utvei men når jeg leser her så er det uaktuelt uansett! Så omplassering er siste utvei nå, men jeg 110 prosent innstillt på å gjøre alt til rette for at hunden min skal ha det bra og være trygg. At det var min feil alt dette er nedtur men positivt iom at det kan gjøres noe med.

Jeg har startet idag å fulgt alle råd, og jeg ser stor forskjell fra slik han har vært de siste ukene allerede :D Skal kjøpe bøker og lese å gjøre alt rett fra nå av, og det blir helt slutt på de dårlige metodene som har gjort hunden min utrygg.. Igjen takk skal dere ha, håper denne tråden vil være hjelp for andre i samme situasjon. Vil opdatere og komme med spørsmål visst det er noe mer.

Og igjen takk skal dere ha, hunden min er helt klart min beste venn så de siste dagene spesielt har vært helt forj*vlig

Ring Terje Østlie på Østlie Hundesenter og reis dit for en ærlig evaluering av hunden.

Det er bra det har forbedret seg idag.. Det er bra av deg at du har sluttet deg til de negative metodene. Hva slags metoder har du brukt nå i forhold til før? Om du skulle gjør en feil nå fremover og hunden svarer tilbake, så gi opp.. Ikke bruk noe sinne for å herske over han fordi han motsier deg. Det beste er å kommandere han ut av situasjonen da. Eller lokke han med noe til å gjøre noe annet. Når du først har begynt med de positive metodene så vil det bli lettere og lettere, du vil også forstå hunden bedre og lettere vite hvor grensene hans er. Da vil du sleppe unna uheldige situasjoner. Du lærer å kjenne hunden på helt andre måter, og dere får et godt vennskap der hunden vil respektere deg der den ser på deg som en smart problem løser og en god leder for han. Leder handler ikke om å bevise at vi bestemmer, men å vise at vi er smarte, til å stole på, trygge osv. Hunden skal se opp til deg, gjør den det er du en leder. Slåss dere er du en truende og ustabil fiende som hunden alltid vil være på vakt ovenfor. At hunder legger hverandre i bakken, og at vi derfor skal gjøre det er en myte. Hunder legger hverandre aldri i bakken, men en av dem gir seg og legger seg ned frivillig. Om du derfor som menneske legger den ned med makt vil den ikke forstå hva du holder på med og forsvare seg, spesielt hannhunder gjør dette.. Det er veldig vanlig for hanner, men det finnes tisper også som vil gjøre det. Jeg tviler på at du trenger noen evaluering av Terje. Du vil nok klare det helt selv, for du har jo allerede sett fremgang sier du. Fortsetter du med det du gjør nå, så vil hunden bli bedre og bedre, dere vil da unngå å konfrontere hverandre fysisk. Siden dere har vært igjennom daglige konflikter nå over lengre tid så vil sikkert hunden alltid ha en tvil på deg, så det må du huske.. men det kan jo selvfølgelig være den ikke har det i senere tid, du må uansett ha det i bakhodet. Fordi hunden vet hva du er i stand til. Det beste for deg er bare å glemme det hunden har gjort og ikke tvile på han, men heller se fremover med de nye metodene. Husk at strupelenke/kvelehalsbånd ikke skal være endel av de nye metodene.

Det er bra du ikke ser på avlivning som siste utvei nå. Om du lurer på noe så er det bare å spørre. Jeg har ikke erfaring med hunder som har hatt trangen til å bite mennesker, men jeg ser at problemet har vokst ut av det samme problemet jeg hadde med min. Jeg fant ut senere tid at min bare hadde bodd i et uthus/låve/bod/skur ol. frem til jeg fikk han som ca 6 mnd gammel. Da var han redd for alt som mennesker, poser, meg, hunder, gulvet, kobbel, lyder, tv, egentlit alt.. Fremgangen gikk veldig sakte, for da han etter en stund godtok meg, var han redd om jeg kom med en gjenstand i hånda, eksempel håndkle eller en mobil.. Så det måtte også vendes til. Han løp jo med halen mellom bena her inne veldig lenge, det er ikke godt for eieren å se på. Det første han gjorde da jeg fikk han og tok han med inn, var å stille seg i døren og knurre/brumme på tispa mi som hilste på han, både meg og tispa mi godtok knurringen fordi vi skjønte jo at han er redd. Hadde vi straffet han så hadde han eksplodert av sinne regner jeg med, og fortsettet med det så ville jeg ødlagt han. Jeg har hvertfall fått et annet syn på hunder etter det jeg har opplevd hos min. Jeg tenkte bare at det var min oppgave at han skulle godta meg, ikke at jeg skulle godta han. Jeg synes det er facinerende hvordan han var som liten i forhold til nå.. Jeg ble lykkelig av å prøve å få hunden til å godta meg i de øyeblikkene jeg så fremgang. Jeg synes det er mye større opplevelse og mer rørende å oppleve at hunden godtar meg, enn at jeg godtar han. Husker ikke hvor lang tid jeg brukte, men tror det var over 1 uke, kansje 2. Så når da hunden viser fremgang og kommer gående sakte og forsiktig mot meg var den største opplevelsen jeg har hatt til nå. Det var ikke lett å få han til å oppsøke meg, det tok laaang tid, og jeg måtte ikke bevege meg, og jeg måtte ikke virke truende.... så redd var han... men det gikk sakte men sikkert fremover. Hadde jeg presset han ville jeg ødlagt han. Det er nok ikke helt på denne skalaen du har dine problemer hos hunden din, men jeg ville bare skrive det for å vise at forsiktighet er det vi kommer lengst med når hunden er redd/usikkker, for hunden din er litt redd og usikker, bare ikke på det nivået min var i. Men jeg ville brukt like "snille" metoder, fordi det er da du unngår å bli bitt.

Jeg har unngått all kjeft bruk i hele dag, ikke sett han så mye i øynene ikke gått rett på han men heller overse han når jeg bare skal gå forbi visst jeg har sett at han er litt i (vil være ifred/usikker modus)

Har funnet frem klikkeren og bruker den på alle turer og i så mange situasjoner hvor jeg kan belønne han for noe, og foreks han knurret/brummet litt på min fetter når han ville klappe han når gikk i mellom min tante og fetter under et bord da kjeftet jeg ikke men ropte på han ga kommando dekk og belønte han for det positive heller enn kjeft for det negative..

Kos har han fått når han kommer bort og gir utrykk for og ville ha det.

Det er helt klart forskjell og allerede litt tryggere hund, men fortsatt litt småknurr inne og usikkerheten ligger der enda men jeg forventer såklart ikke at den forsvinner på en dag...

Forresten ligger han nesten oppå meg no og snorker :) Good feeling! :)

Bra, men fetteren din bør ikke klappe hunden fordi når hunden knurrer liker den ikke situasjonen så det beste er at fetteren din holder seg unna hunden. Hvertfall så lenge hunden prøver å slappe av. Oppsøker hunden fetteren din så er det nok greit at han koser med han, men så lenge hunden vil hvile og ha fred så må han ha det. Det kan fort skje en uheldig episode om fetteren din trenger seg på hunden, misforståelser osv.

Her er en link til endel av hundens signaler. Link

Hei!

Som jeg ser det så har du du noen valg! Det du nå opplever er IKKE rasebetont slik enkelte i denne tråden påpeker. Dette er individ problem og en adferd som kan skje med alle hunder. For det andre, du har valgt deg en brukshund rase og slike hunder kan være MYE hund som har sterke meninger, selv om den adferden du beskriver ikke er normal. I tillegg er nå hunden MIDT i puberteten og det kan være hormonelt betinget, selv om aggresjonen høres litt over snittet aggresiv ut.

Først! Ta med hunden til veterinær. Be han undersøke hunden. Husk snutebind. Det kan godt hende hunden har sykdom, skade eller andre ting som gjør at hunden har smerter. Det kan være smart å be om at veterinær tar en ad/hd røntgen selv om det er tidlig. Har hunden din forkalkninger i albuer eller hofter så kan det være en årsak.

2. Hvordan er foreldrene? Hvem er foreldrene? Er foreldrene mentaltestet? Hva sier oppdretter?

3. Skap forutsigbare rammer for hunden. Det vil si at for hunden så skal alt være SORT/HVITT. Det som er lov er alltid lov, det som ikke er lov er ALDRI lov. Fortell hunden din kort og enkelt at dette får du lov til og dette får du ALDRI lov til. Måten å gjøre dette på er å belønne ønsket og adferd som er lov. Hvis hunde gjør noe den ikke har lov til så lær hunden dette ved å ta fra hunden mulighet til å gjøre uønsket adferd og evt fjern belønning/påvirkning og gi hunden time out.

4. Meld deg sporenstreks inn i en hundeklubb/brukshundklubb og gå kurs med folk som KAN brukshund! Husk du har skaffet deg en brukshund og da må den også få oppgaver som brukshunder krever!

5. Løsbitt skrev lengre opp. Hvis denne adferden vedvarer så ring Terje Østlie sporenstreks. Beskriv problemet og be om å få en mentalbeskrivelse. Terje KAN hund og vil fort se hva dette er for noe. I tillegg vil du få råd om hvordan du skal legge opp "arbeidet" med hunden din i tiden fremover.

Tab: Ingen i tråden sånn jeg ser det har sagt dette er rasebetinget, men de har sagt at Rottweilere som er redde og usikre kan gå i forsvar i den situasjonen. Og det kan de. Som du ser så kommer atferden frem fordi eieren har kjeftet ned hunden mye og lagt han i bakken, sånn har det foregått daglig kan det se ut som i innleggene hans. Når sinnet til hunden kommer frem i bare disse situasjonene så kan det umulig være helseproblemer hos hunden, fordi om han hadde hatt vondt så hadde atferden fortsettet selv om eier begynte å forstå hunden bedre. Det vil bare være bortkastet penger å oppsøke en veterinær når eieren sier alt er blitt bedre etter han begynte å ha mer forståelse for hunden, de pengene er det bedre å bruke i endel hundebøker og fortsette der han er nå. Da vil han uansett etter å ha lest noen bøker finne ut om hunden skulle ha smerter, fordi han lærer å lese og forstå hunden bedre. Når hunder viser sinne så er det ikke alltid helsemessige problemer, men ofte eier som gjør feil. Her har han innrømt feilene sine, og de er også tydelige i innleggene. Hadde situasjonene anderledes så kunne det vært helseproblemer. Her er det snakk om en hund som vokter, for å bli lagt i bakken midt i voktingen. Er det ikke naturlig at han forsvarer seg da? Problemet trenger heller ingen eksperter for å evaluere hundens mental. Dette er et problem som er fremskapt av eier. Hunden er det ikke noe galt med. Hva ville du gjort om noen overfalt deg? Forsvart? Blir det ikke dumt å måtte oppsøke psykolog om du forsvarer deg mot overfall?

Her er det tydelig at hunden blir overfalt og forsvarer seg. Hunden overfaller ikke noen. Den kan derfor umulig være så syk enkelte her i tråden mener. TS får selv svare når han sjekker tråden om hvordan det går. Har han fulgt rådene så tviler jeg på at det er blitt flere bite episoder.

Har ikke vært innpå tråden siden sist, jobbet aktiv med hunden min og fokusert på det jeg skal, det har gått bra helt til noen dager siden, han hadde et glefs mot min Tante som glemte seg når hun ville klappe han pga han satt så fint og hun følte seg tryggere på han, hun tok hånden vekk og ikke noe mer jeg sa fy med streng stemme å kommanderte han bort til meg for å ligge seg heller enn å ta tak i han, det gikk greit ikke noe mer.. Så i dag igjen var min fetter på besøk med noen kamerater, han glefset etter to stk uten noe særlig forvarsel, ikke angrep men passer mann seg ikke blir mann bitt.. Begge gangene tok jeg tak i han i båndet og holdt munnen igjen og sa fy.. Han roet seg men var på vakt på ukjente rundt.. Så nå har jeg bestemt meg for å enten reise til Bergen eller Oslo for å få hjelp fra hundeadferdsterapeut. Vil helst til Bergen ettersom jeg bor i Sogn og fjordane, anbefalinger til hvem jeg kan gå til der?

Tab: Takk for gode råd, han er kjøpt fra privat "oprdetter" i Sverige, men skal ringe de imorgen å høre. Har ikke noen hundeklubber i nærheten, så jeg skal bli flinkere å gi han utfordringer å lese/finne mer utfordringer/trening for han.

Når det gjelder bruk av time out, vil det si ta han rett opp i buret når han gjør uønsket adferd?

I Bergen:

http://www.fjellanger.net/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=57&Itemid=105&lang=nb

Hvorfor fortsettere du med disse metodene på en usikker og nervøs hund, når vi har sagt det IKKE er bra? Du skrev jo i tidligere innlegg at du skulle slutte å straffe hunden, men nå ser det jo ut til at du har gitt opp det og gått tilbake til tradisjonsmetodene. Forklar meg hva hunden lærer av at noen presser igjen munnen på den? Forklar meg også hvorfor du bruker den metoden når vi har forklart hva som ikke skal brukes på usikre og nervøse hunder. Fortsetter du med disse metodene kommer det til å gå galt innen veldig kort tid, og du blir påkrevd av politiet til å avlive hunden. Det går så raskt den veien, så du må umiddelbart slutte med disse metodene når hunden er så usikker og nervøs som den er, den blir bare mer og mer nervøs om du fortsetter. Det er ikke et veldig vanskelig problem å løse, du må finne brukandes folk til å trene på. Det nytter ikke å sette hunden i situasjoner den oppfatter som truende, når den ikke engang er begynt treningen. Du må derfor finne folk du kan trene med, så hunden kan få opp tilitten til fremmede.. Og få inn at fremmede ikke vil den noe vondt.. Forsiktig i begynnelsen, ikke noe bråe bevegelser eller viltre unger, men en stabil voksen person som vet hvordan den oppfører seg rundt hunder.. Det er et pluss om personen deler ut noe godis til hunden. Problemet løses ikke etter 2-3 møter, du må påberegne deg mer enn det, og du må få inn flere fremmede i treningen etterhvert. Jeg skjønner ikke at du tør å risikere livet til hunden din engang ved å la viltre unger løpe rundt den når den har bevist for deg at den ikke takler det. Ellers har jeg ikke noe mer råd å komme med, for jeg tviler på at du klarer å følge dem opp uansett etter innholdet i siste innlegget ditt. (eksempel draing i halsbånd og klemming på snutaparti). Du bør hvertfall vite at om du fortsetter dette så kommer hunden til å bite en person alvorlig endag, det du gjør nå er å sette hunden i en faresone samtidig som du setter andre personer i faresonen (personer som oppholder seg i nærheten av en hund som er usikker/nervøs/aggressiv på mennesker). Hunden er en unghund, det er nå det er viktig å trene det bort.. I voksen alder når instinktene er ferdig utviklet kan du selv tenke deg hvordan en nervøs hund som vokter er. Ta imot rådene, eller skriv her i tråden at du ikke vil motta råd. De metodene du har brukt i det siste da det begynte å gå galt igjen er metoder du ikke har fått råd om her inne.

håper du får like mye støtte den dagen hunden din skader noen alvorlig
en hund som glefser og biter noen til blods er ikke god i hodet og har ikke noe i denne verden å gjøre
at folk her fraråder avlivning av en hund som til stadighet er i media pga skader på folk og andre hunder, det gjør det i grunnen lettere å forstå hvor alle disse hunder som biter og skader kommer fra og hvor de er oppdratt hen.

Jeg tror at du må skygge unna ALT hunden ikke takler i minst 1 år. Endre adferd tar lang tid. Hold han unna alle de han glefser etter som er på besøk. Du må liksom begynne på nytt hver gang noe skjer. Ved besøk kan han være på et annet rom. Ikke tro at om det gikk bra å hilse i går, er det ikke sikkert at det går like bra i dag. Han må slippe å forholde seg til skumle ting. Skjer det utfall, ta han bare bestemt bort og ikke klyp han i munnen eller noe. Tren på forholdet dere imellom hele tiden istedet. Er ikke forandring skjedd innen året, så vet ikke jeg mere å gjøre. Har prøvd det jeg og, men her ble det totalt mislykket. Håper du greier det ihvertfall. Jobb med brukshundting i skogen sånn at han mestrer og får selvtillitt.

Hvor i Sogn og Fjordene holder du til? Du kan gjerne svare på PM viss du ikke vil svare her. Holder også til i SpgF så kan kansje vere behjelpelig med å finne hundeklubb eller lignende som kan være til hjelp.

TommyTT:

håper du får like mye støtte den dagen hunden din skader noen alvorlig
en hund som glefser og biter noen til blods er ikke god i hodet og har ikke noe i denne verden å gjøre
at folk her fraråder avlivning av en hund som til stadighet er i media pga skader på folk og andre hunder, det gjør det i grunnen lettere å forstå hvor alle disse hunder som biter og skader kommer fra og hvor de er oppdratt hen.

Det er ikke vi som trener denne hunden så hva hunden finner på er ikke vårt ansvar. Vi har kommet med råd om å skifte trening for at hunden skal bli mer selvsikker og trygg. Fortsetter TS med "treningen" han nå holder på med så er det rett det du sier at han kommer til å skade noen alvorlig. Jeg forstår ikke hva du mener med støtte. Jeg støtter ikke TS og metodene hans, men jeg støtter hunden fordi den fortjener å bli forstått som en hund nå! Hunden blir ikke annet enn misforstått pga. sin usikkerhet.. Den blir også satt ut i situasjoner den ikke takler, noe eieren vet. Jeg blir irritert når folk kommer inn her og søker råd, sier de skal følge opp rådene men gjør det bare i 1 dag eller 2 før dem begynner som før. Ja, det går galt snart. Mitt råd er å omplassere den fordi eier beviser at han ikke takler hunden og ikke følger opp rådene til folk som har hatt noenlunde samme problem med hunder tidligere.. Det er hunden det hele går utover, så omplasser før det skjer.

Jankristian88:

Har ikke vært innpå tråden siden sist, jobbet aktiv med hunden min og fokusert på det jeg skal, det har gått bra helt til noen dager siden, han hadde et glefs mot min Tante som glemte seg når hun ville klappe han pga han satt så fint og hun følte seg tryggere på han, hun tok hånden vekk og ikke noe mer jeg sa fy med streng stemme å kommanderte han bort til meg for å ligge seg heller enn å ta tak i han, det gikk greit ikke noe mer.. Så i dag igjen var min fetter på besøk med noen kamerater, han glefset etter to stk uten noe særlig forvarsel, ikke angrep men passer mann seg ikke blir mann bitt.. Begge gangene tok jeg tak i han i båndet og holdt munnen igjen og sa fy.. Han roet seg men var på vakt på ukjente rundt.. Så nå har jeg bestemt meg for å enten reise til Bergen eller Oslo for å få hjelp fra hundeadferdsterapeut. Vil helst til Bergen ettersom jeg bor i Sogn og fjordane, anbefalinger til hvem jeg kan gå til der?

 

Tab: Takk for gode råd, han er kjøpt fra privat "oprdetter" i Sverige, men skal ringe de imorgen å høre. Har ikke noen hundeklubber i nærheten, så jeg skal bli flinkere å gi han utfordringer å lese/finne mer utfordringer/trening for han.

Når det gjelder bruk av time out, vil det si ta han rett opp i buret når han gjør uønsket adferd?

 

 

Hva sa veterinæren?

Igjen!

1. Kjøp deg følgende bøker!

1. Ikke skyt hunden!

2. Klikkertrening for din hund

3. Din hund

Les disse og finn en "gylden" middelvei som passer deg og din hund. VÆR 100% konsekvent og ikke skift metoder og dressur flere ganger. En metode og hold deg til denne

2. Mentaltest hunden din til Terje Østlie eller kontakt noen i din region som er mentaltest/beskriver i regi av NKK. Alternativt kjør dit erfarne hundeførere finnes som driver med brukshund og eller tjenestehund og få de til å vurdere hunden din!

Jeg kan ikke få stresset dette godt nok, fordi dette er neppe en hund som du ønsker å omplassere til NOEN andre enn ERFARNE hundeførere. Dette er IKKE en hund som skal omplasseres til nok en "familie" hund entusiast hvis den har slik adferd. Da er det bedre å vurdere avliving hvis ikke du mestrer hunden!

Ta ansvar, få skikk på hundeholdet og få erfarne hundefolk som kan rase og brukshund til å vurdere hunden din og din evne til å lære bort!

Lykke til!

TAB: Hva er grunnen til at du mener hunden bør mental testes? Utifra innleggene så leser vi jo at hunden fungerer normalt så lenge den ikke feil håndteres. Jeg forstår derfor ikke hvorfor vi skal mene det er hunden som er problemet når det er forklart svart på hvitt at hunden feil håndteres i situasjonene. Det som trengs er en eier som kan håndtere hunden med mildere metoder. Om eieren må ha en hundetrener til å lære det eller om han finner ut av det selv ved å lese bøker er opp til han, begge deler fungerer.. De metoder som blir brukt er jo naturlig truende for en hund, noen velger å forsvare seg i slike situasjoner uten at hunden er ustabil av den grunn. Det er jo sikkert greit å få mental testet hunden sin. I dette tilfellet ville jeg ikke mental testet ennå så lenge hunden er i den fasen den er i.. Veldig ung, usikker og nervøs. Jeg mener feilhåndteringen/treningen er roten til usikkerheten osv. Det vil skape et dårlig utfall på mental testen. Folk som mental tester hundene sine forbereder seg gjerne på testen, sosialiserer den godt, får opp selvsikkerheten, får den til å føle seg trygg i alle situasjoner.. Hvorfor mener du denne skal mental testes? Det beste er jo å trene opp hunden, med de metodene han sier han prøvde etter råd ifra folk her inne. Å mental teste en hund som allerede viser usikkerhet er det jo lite poeng i. Det er jo som å gå på utstilling med en hund full av utstillingsfeil. Målet med mental test er vel å få høy score? Eksempel om den skal gå i avl så kan mental test fremlegges som bevis på hundens mentalitet/gemytt.