Når man har en bikkje fra før som ikke er så gammel, hvorfor skal man altid da vente til den bikkja er blitt så så gammel før man henter inn en ny bikkje? skjønner ikke det.. ble nysgjerrig på dette da jeg ser folk skriver det over alt når noen skal ta imot enda en hund. 

I mitt hue så virker det som at når bikkjene er lik eller ca like gamle eller å få bikkjene på likt, så er det det beste for dem, å bli vokst opp sammen. istedenfor å vente i mange år på å skaffe seg enda en hund og finne ut at den eldre blir aggresiv på den lille og dette funker ikke. da må du jo kvitte deg med den nye bikkje. og det er jo ikke noe særlig.  

Vil gjerne ha litt erfaring om akkurat dette da det er så mange som er imot det, tydligvis. Så hva mener du om dette?

takker for svar på forhånd :)  

Jeg vil tro at man er tjent med at eldstemann er blitt ihvertfall to eller tre år før man henter inn i en hund til.

For meg ville det aldri vært aktuelt med en hund til før knotten er blitt rundt tre år. Årsaken er at jeg først og fremst vil ha en førstehund som er voksen og lydig, som kan være litt en oppdrager og ikke bare "partner in crime". Dessuten mistenker jeg at det vil bli mer kniving mellom hundene om de er jevnere i alder. Også syns jeg det er betryggende å kjenne min egen hund; vite at han er god med valper og tålmodig med alt og alle. Kort sagt, det er ingen uvaner som i utgangspunktet må fikses.

Og aller viktigst, og her snakker jeg bare fra egen erfaring og mitt ståsted, det holder i massevis med en pubertal hannhund om gangen!

Fordi om man skaffer seg ein ny hund når den hunden du har ikkje er så gammel så kan du få veldig mye arbeid og trøbbel :) 

Visst du tenker hvor mye styr 1 unghund er hvor mye styr er ikkje 2 unghunder på samme tid ! Og så må ein hund få lov til å bli godt kjendt og få masse oppmerksomheit ! Og det er veldig vanskelig å gi like mye oppmerkosmhet til 2 unghunder !  :) 

Og ikkje minst treningen ! Man skal trene masse med ungehunder for å få ein god hund ! Og det er også vanskelig å gjøre om man har 2 ungehunder på samme tid ! :) 

Du sier noe der Rex :) takk for svar begge to :) 

Mye pga. rangen dem imellom, den blir mer tydelig og enklere når det er større aldersforskjell og skaper da som regel mindre tull. Dessuten er det STOR fordel å ha en voksen hund som kan det den må kunne, sånn at du har tid til å trene valpen (den burde jo trenes alene uten den andre hunden tilstedet, så den lærer å være selvstendig). Jeg kommer til å skaffe meg hund nr. 2 sommeren 2013, da er hunden min over 2 år gammel. Og det ser jeg på som et veldig lurt valg :)

PlexiGirl:

Du sier noe der Rex :) takk for svar begge to :) 

Bra eg kunne hjelpe:) 

Rex12:

Og ikkje minst treningen ! Man skal trene masse med ungehunder for å få ein god hund ! Og det er også vanskelig å gjøre om man har 2 ungehunder på samme tid ! :)

Å ha to hunder krever en del uansett, og hver hund skal uansett ha sin oppmerksomhet :) Så det er nok ikke helt derfor. Man har f.eks fremdeles to ganske unge hunder om nr 1 er 2 år og nestemann 8 uker... Jeg har nå en dalmatiner, han kommer nok til å kreve sitt hele veien. Han blir 2 år nå og han krever ikke akkurat så mye mindre enn da han var valp. Neste hund blir mest sannsynlig en gjeter og de krever jo også sitt. Ikke bare som valp men som unghund og voksen også. Så om jeg sitter med en på 2 og en på 4 år så vil jeg nok ha nok å gjøre ;)

Min oppfatning er at man bør vente til eldstehunden er 2-3 år pga aldersforskjellen i flokken, om man har 2 jevnaldrende kan det bli konflikt ut av det. Det går oftere bra når det er aldersforskjell på dem :) Om man har 2 hannhunder på 1 år så er det rett og slett to hormonelle bomber, det kan smelle og det kan smelle senere også. Men det kan også gå bra. En av hvert kjønn går bedre, to tisper er det samme. De blir liksom for jevn i alderen, det kan skape konflikter rett og slett.

Jeg for min del skal vente til prikkegutten er 3 år, jeg vil at han skal bli mentalt med moden. Da kan han prege valpen mer på riktig vis og samtidig kan det være han da er bedre å ha med en valp. En unghund som ikke er helt voksen kan fort bli for voldsom for en valp. Unge tisper kan fort bli for strenge osv... :) De har godt av litt aldersforskjell.

Det betyr ikke at to på samme alder MÅ gå galt, men det er større sjanse slik jeg ser det. Har man to unghunder av samme kjønn samtidig så vil jeg tro at man bør være litt obs på signaler, at de ikke starter med litt bølling, ikke la ting utvikle seg og ha litt strammere rammer rundt dem :)

Som sagt over minsker sjansen for problemer hundene imellom dersom man har alderforskjell på noen år. Mange tror hundene har mer glede av hverandre og leker bedre sammen hvis de er på samme alder, men det er ofte motsatt.

Mine tisper er 1 år og 3,5år. De leker kjempefint sammen og jeg trenger ikke bekymre meg for at det blir noe krøll hvis leken blir for heftig. Når unghunden blir helt mongo avslutter den voksne kort og greit. Hadde jeg deriomot hatt to mongo unghunder, så måtte jeg nok ha styrt interaksjonen mellom dem i mye større grad.

En annen ting er at to valper/unghunder lettere kan overta hverandres redsler og usikkerheter fordi man ikke vet hva disse er på forhånd. Er den ene f.eks redd for barn, vet man ikke at man ikke bør gå for nære barn når den er med på tur, og den som i utgangspunket ikke hadde noen problemer med barn, speiler den reddes redsel. To hunder i spøkelsesalder samtidlig blir da ikke spesielt heldig.

Mine to jenter er henholdsvis 2 og 3 år. ALDRI skal jeg på nytt skaffe meg en hund mens den jeg har fra er så ung. Problemet syntes jeg er at jeg plutselig hadde to valper i hus. De ville gjerne herje 24/7. Og joda, jeg gjorde det jeg kunne for å begrense dette, men det var slitsomti perioder.

Nå er det greit, men det første halve året bil jeg helstikke gjenoppleve igjen.

Det er som folk skriver, greit med en hund som er voksen nok til å slutte før leken blir for voldsom. Jeg har 2 hunder nå, en som er snart 2 år og en på halvannet år. Nå har jeg bare hatt eldste fra valp, den andre kom i hus for en mnd siden. De går greit sammen, men leken har lett for å bli alt for voldsom og det ender opp med at en av de går over streken og det blir alvor et lite øyeblikk vist ikke jeg går i mellom og avbryter. Nå er det sjelden hunder er langsinte, så de er gode venner igjen sekunder etter at ting har roet seg, men likevel risky at det skal gå så langt gang på gang, så det krever at jeg følger med og avbryter før de blir for heite i toppen, noe unghunder ofte blir.

Nå er det ikke sånn at alle unghunder blir for ivrige og alle eldre hunder vet når det er nok, men sjangsen for at den eldste hunden avbryter leken når det blir for voldsomt er større enn at en unghund gjør det.

Også er det så klart de andre tingene som er nevnt i tråden som er verdt å tenke på.

Må legge til: Jeg hadde ikke tatt til meg den andre hunden for f.eks 1 år siden. Grunnen til at jeg gjorde det nå, er fordi Mario begynner å bli voksen, er så klart ikke helt der enda. Den andre hunden er ferdig med første pubertestfase og har lært grunnleggende lydighet. Han er også av den myke typen, og er ikke den som eggler til bråk, men han forsvarer seg vist han først havner i trøbbel.  Mario er mer av den bestemte typen, som vet hva han vil, så at de er så motsatte av hverandre hjelper litt på å unngå bråk, men begge 2 vet at det er til syvende og sist jeg som avgjør hva som er greit og ikke. De kjente hverandre også fra før av, og har bodd sammen i ferier og sånt. Hadde aldri tatt til meg en valp når Mario var 9 mnd, 7mnd er aldersforskjellen mellom disse to.

Shlush:

 

Rex12:

 

Og ikkje minst treningen ! Man skal trene masse med ungehunder for å få ein god hund ! Og det er også vanskelig å gjøre om man har 2 ungehunder på samme tid ! :)

 

 

Å ha to hunder krever en del uansett, og hver hund skal uansett ha sin oppmerksomhet :) Så det er nok ikke helt derfor. Man har f.eks fremdeles to ganske unge hunder om nr 1 er 2 år og nestemann 8 uker... Jeg har nå en dalmatiner, han kommer nok til å kreve sitt hele veien. Han blir 2 år nå og han krever ikke akkurat så mye mindre enn da han var valp. Neste hund blir mest sannsynlig en gjeter og de krever jo også sitt. Ikke bare som valp men som unghund og voksen også. Så om jeg sitter med en på 2 og en på 4 år så vil jeg nok ha nok å gjøre ;)

Min oppfatning er at man bør vente til eldstehunden er 2-3 år pga aldersforskjellen i flokken, om man har 2 jevnaldrende kan det bli konflikt ut av det. Det går oftere bra når det er aldersforskjell på dem :) Om man har 2 hannhunder på 1 år så er det rett og slett to hormonelle bomber, det kan smelle og det kan smelle senere også. Men det kan også gå bra. En av hvert kjønn går bedre, to tisper er det samme. De blir liksom for jevn i alderen, det kan skape konflikter rett og slett.

Jeg for min del skal vente til prikkegutten er 3 år, jeg vil at han skal bli mentalt med moden. Da kan han prege valpen mer på riktig vis og samtidig kan det være han da er bedre å ha med en valp. En unghund som ikke er helt voksen kan fort bli for voldsom for en valp. Unge tisper kan fort bli for strenge osv... :) De har godt av litt aldersforskjell.

Det betyr ikke at to på samme alder MÅ gå galt, men det er større sjanse slik jeg ser det. Har man to unghunder av samme kjønn samtidig så vil jeg tro at man bør være litt obs på signaler, at de ikke starter med litt bølling, ikke la ting utvikle seg og ha litt strammere rammer rundt dem :)

Ja godt poeng :) Men voksne hunder har ikkje valpe biting og tissing inne :P Slik som små valper har ;) Og om man har 2 valper blir jo nesten bare kaos :P Men ja det kan jo gå bra :)

Vi har en som er 2 år og 1 mnd og en som er 6 mnd :) Fungerer utmerket fint =)

er det 2 mnd forskjell og synes det gikk fantastisk lett... ingen av de har vært i lømmelalder .. er samme rase , men begge har forskjellige ting de liker osv og det blir det tatt hensyn til...

har hatt gammel hund og ung hund før , men da prøvde ung hunden å ta makten og ble en skikkelig teenager... 

har bare gode minder med å ha 2 valper samtidig. og er glad mine hunder ikke var noe problem som unghund...

mine hunder har et godt samhold . har tispe og hanhund... var ingen problemer når hun var i løpetid , stresset ikke meget og kunne faktisk gå med dem løs , hvis jeg så et tegn på interesse sa jeg nei og de gikk lengere vekk hverandre...

så jeg har ingen negetivt å si om å ha 2 valper samtidig som jevnaldre... 

Det kan vel sammenlignes med å ha flere små barn samtidig. Ingen klarer å kle på seg selv, ingen klarer å spise selv, begge må undeholdes hele tiden og dem hyler i kor.

Med en viss aldersforskjell så kan den ene spise selv mens du hjelper den andre. Og når den ene legger seg tidlig, så har man litt ekstra tid til den andre som kan være litt lengere oppe. Skal du i barnehagen så klarer den ene og gå, mens du kan bære den andre og så videre..

Og har du gjort en god jobb med den eldste, så kan du være heldig ved at den yngste tar litt etter på dette.

ralfdog:

Det kan vel sammenlignes med å ha flere små barn samtidig. Ingen klarer å kle på seg selv, ingen klarer å spise selv, begge må undeholdes hele tiden og dem hyler i kor.

Med en viss aldersforskjell så kan den ene spise selv mens du hjelper den andre. Og når den ene legger seg tidlig, så har man litt ekstra tid til den andre som kan være litt lengere oppe. Skal du i barnehagen så klarer den ene og gå, mens du kan bære den andre og så videre..

Og har du gjort en god jobb med den eldste, så kan du være heldig ved at den yngste tar litt etter på dette.

Pseudotvillinger!

"Den danske psykiateren Oluf Martensen-Larsen innførte begrepet pseudotvillinger om søsken som er født med inntil 18 måneders aldersforskjell. Men effekten kan også merkes på barn som det er inntil drøyt to år mellom. Når søsknene er så nær hverandre i alder, oppstår ofte en konkurransesituasjon, siden foreldrene kanskje ikke har tid til å gi begge barna det de behøver samtidig."

marros:

er det 2 mnd forskjell og synes det gikk fantastisk lett... ingen av de har vært i lømmelalder .. er samme rase , men begge har forskjellige ting de liker osv og det blir det tatt hensyn til...

har hatt gammel hund og ung hund før , men da prøvde ung hunden å ta makten og ble en skikkelig teenager... 

har bare gode minder med å ha 2 valper samtidig. og er glad mine hunder ikke var noe problem som unghund...

mine hunder har et godt samhold . har tispe og hanhund... var ingen problemer når hun var i løpetid , stresset ikke meget og kunne faktisk gå med dem løs , hvis jeg så et tegn på interesse sa jeg nei og de gikk lengere vekk hverandre...

så jeg har ingen negetivt å si om å ha 2 valper samtidig som jevnaldre... 

hvor gamle er de nå og er de av samme kjønn?

tillemor:

 

marros:

 

er det 2 mnd forskjell og synes det gikk fantastisk lett... ingen av de har vært i lømmelalder .. er samme rase , men begge har forskjellige ting de liker osv og det blir det tatt hensyn til...

har hatt gammel hund og ung hund før , men da prøvde ung hunden å ta makten og ble en skikkelig teenager... 

har bare gode minder med å ha 2 valper samtidig. og er glad mine hunder ikke var noe problem som unghund...

mine hunder har et godt samhold . har tispe og hanhund... var ingen problemer når hun var i løpetid , stresset ikke meget og kunne faktisk gå med dem løs , hvis jeg så et tegn på interesse sa jeg nei og de gikk lengere vekk hverandre...

så jeg har ingen negetivt å si om å ha 2 valper samtidig som jevnaldre... 

 

 

hvor gamle er de nå og er de av samme kjønn?

 

 hanhund  blir 7 år  10 juni og  tispa og blir 7 år 8 august , begge rottweilere.. så har en av hver :)  

Jeg synes man skal se an hunden sin litt selv, og så vurdere etter det. Man kjenner jo sin egen hund best. Men er enig i flere over over her, mange gode argumenter. Vi har ei på 6, ei på 4 og ei på 2. På onsdag henter vi valp på 8 uker. Og det kommer nok til å gå bra, med tanke på alle. Men hundene her er generelt veldig glade i valper, og går godt sammen uten problemer. Jeg mener man skal se an sine hunder, og sine egne begrensinger, det kan gå bra med to hunder på samme alder, og det kan gå dårlig.

Jeg adopterte en 12 mnd gammel hund, 6 uker senere adopterte jeg en valp. Jeg er veldig glad i begge to og de er supre hunder, men skulle jeg gjort det igjen ville jeg ventet litt lenger.

For det første tok valpen veldig mye tid og oppmerksomhet, som skulle vært brukt på den voksne hunden som hadde blitt revet bort fra sitt tidligere hjem hvor hun vokste opp med broren sin. Hun ble litt forsømt i den første perioden med valp. Jeg er heldig siden hun er en veldig vennlig og stabil hund, og det gikk bra.

For det andre tok det mye lenger tid å trene den voksne til å følge mine regler, istedenfor sine gamle regler, og igjen var det fordi valpen tok så mye tid.

Og fremdeles er det valpen jeg har det nærmeste forholdet til, rett og slett fordi jeg aldri tok meg god nok tid til å bli kjent med den første hunden før jeg skaffet meg en valp som krevde så mye tid og krefter.

Det har gått bra, og begge er veloppdragne, men jeg ville ikke gjort det igjen. Og hvis noen spør kommer jeg til å anbefale å vente til man har knyttet seg skikkelig til den første hunden og den er såpass voksen at personligheten er fullt utviklet og den er godt trent og kan å oppføre seg.