syvendefar:

Angelcharm:Nå snakker jeg helst for meg selv da :) Og jeg skulle ønske man kunne diskutere konkret hva man gjør, hvilke effekter det har både på atferden og individet, og så sammenholde dette med de etiske sidene av det. Da kunne man jo faktisk både lært noe, og dratt diskusjonen opp på et helt annet nivå. Jeg har en teori, om at forskjellene ( da snakker jeg ikke om ytterpunkter) ikke er så veldig store alltid.

Etikk er komplisert og er et fag som har vært diskutert fra tidenes begynnelse tror jeg. Når vi blander etikk med noe så enkelt som hundetrening får man gjerne polariseringer - det hele avhenger vel mye hvilket ståsted man har, hva man ønsker å oppnå og hvilke metoder og midler man ser som mest formålstjenlig.

 Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisert

Jerko:

syvendefar:

Angelcharm:Nå snakker jeg helst for meg selv da :) Og jeg skulle ønske man kunne diskutere konkret hva man gjør, hvilke effekter det har både på atferden og individet, og så sammenholde dette med de etiske sidene av det. Da kunne man jo faktisk både lært noe, og dratt diskusjonen opp på et helt annet nivå. Jeg har en teori, om at forskjellene ( da snakker jeg ikke om ytterpunkter) ikke er så veldig store alltid.

Etikk er komplisert og er et fag som har vært diskutert fra tidenes begynnelse tror jeg. Når vi blander etikk med noe så enkelt som hundetrening får man gjerne polariseringer - det hele avhenger vel mye hvilket ståsted man har, hva man ønsker å oppnå og hvilke metoder og midler man ser som mest formålstjenlig.

Jeg er delvis uenig med deg i dette at etikk er komplisert, alt vi tenker og og gjør er gjennomsyret av etikk. Det er ikke mulig å komme bort fra etikken for noen om de nå er "tradisjonalister" eller "100 % positive". Det handler ganske enkelt om at en tenker over hva som er det riktige, det beste, hvordan en bør te seg osv. i ulik situaasjoner. Jeg for min del er ikke ute etter at alle absolutt skal komme fram til samme konklusjon, jeg er ute etter at de tenker / reflektere både over egen og andres atferd og at de slik også kan se noen sammenhenger og ta lærdom av det.

 Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisert

Og jeg igjen er litt uenig med deg. Etikk kan være uhyre komplisert. For meg i hvert fall. For meg er det ikke nok å bare reflektere(det må i så fall være omkring de "store" spørsmålene), jeg må faktisk også komme til en eller annen form for konklusjon som videre bringer til en avgjørelse om hvordan handle i en gitt situasjon. Men det er jo ikke alltid slik at denne refleksjonen gir en utvetydig konklusjon. Og da synes jeg det blir komplisert likevel ;-)

nebby:

På nordenstam må man bruke strup. Ikke hvilken som helst strup heller, man må bruke den typen de vil. Har du ikke den typen MÅ du kjøpe hos dem (på et så dyrt kurs kunne du liksågodt ha fått strupen synes nå jeg!)

DET ER FORDI DET ER VIKTIG AT DET SKAL VÆRE KORTE, VRIDDE LENKER SLIK AT BÅNDET STRAKS UTLØSES.

Vel jo det er røsking!! Når bikkjene hyler og HOSTER etter at instruktør har korrigert med å rykke i båndet så er ikke bare en lett korrigering. Drar man så hardt i strupen at bikkja hoster vil det si at luftrøret har blitt klemt sammen og at det har skjedd en kvelning, som resulterer i at dyret hoster. Slik hardt korrigering skal trengt tatt ikke være nødvendig for å få bikkja til å slutte å nappe eller å sette seg.

 

MAN MÅ EVNE Å SE AT DET ER FORSKJELL PÅ DEN VANLIGE INNLÆRINGSMETODIKKEN SOM IKKE INNEBÆRER RØSKING, OG HUNDER SOM TRENGER KORRIGERING.  OG DET ER NOEN HUNDER SOM TRENGER KORRIGERING.  HUNDER ER IKKE SÅ SARTE VESEN AT DE IKKE TÅLER TYDELIGE TILBAKEMELDINGER PÅ UØNSKET ATFERD.

Når instruktør skal få en hund til å sette seg, drar han/hun båndet rett opp og prøver å dytte rompa til hunden ned, men hunden setter seg ikke med det første. Hvorfor ikke? Jo fordi hode og hals blir dratt så langt opp at det faktisk ikke er så lett å sette seg uten å kvele seg selv. Ser man dette på avstand ser en at hundens hals er fryktelig lang og at hode og hals blir dratt så mye rett opp at frambena letter fra bakken.

 

ETTE RÅ HA VÆRT PÅ MANGE KURS STILLER JEG EN DEL SPØRSMÅLSTEGN VED DIN "VIRKELIGHETSBESKRIVELSE".  HAR ALDRI OPPLEVD METODIKKEN PÅ DENNE MÅTEN.

Jeg har vært hos nordenstam. Bikkja ble lydig og passiv i løpet av kurset, men ALT var glemt 2 dager etterpå da vi var i en annen situasjon og med andre hunder. Alt måtte læres inn på nytt. Så hundene blir lydige på den plassen de trener og med de hundene som er der, når en kommer hjem så er en like langt. (Men en har kanskje fått litt kunnskap om hva man skal gjøre, hvis man ønsker å benytte seg av metodene til nordenstam).

 

MAN MÅ IKKE TRO AT BIKKJA ER FERDIG UTLÆRT ETTER ET KURS.  MEN SER MAN INGEN FREMGANG SÅ BØR MAN TA ET ALVORLIG KIKK I SPEILET...........  MAN MÅ JO FORTSETTE TRENINGEN I ULIKE MILJØER.

JE GHAR SETT MANGE HUNDER MED BETYDELIG FREMGANG, OG ELEVER BEKREFTER OGSÅ AT DETTE FUNGERER I ETTERTID.  VEL OG MERKE HVIS MAN VEDLIKEHOLDER OG JOBBER MED HUNDEN.  JA HUNDENE BLIR LYDIGE.  PASSIVE ?  HAR ALDRI SETT EN PASSIV HUND, MEN HAR SETT MANGE LYDIGE, GLADE HUNDER.

Nordenstam er vel opptatt av resultater og da gjøres ting på denne måten, netopp for at de videre kan si at alle hundene får til det og det, etter et kurs hos dem uansett hvilken forutsetning de har. I tilegg er alle storfornøyde sisste kursdag fordi bikkja har klart ting du ikke trodde den klarte og denne karamellen suger folk lenge på.

 

ERDET NOE GALT Å VÆRE OPPTATT AV RESULTATER?  DET ER JO FLOTT AT FOLK LYKKES, OG FAKTISK OPPNÅR DET DE VAR UTE ETTER.

Det er ikke så fryktelig rart at bikkjene klarer det de klarer i løpet av et kurs. De blir slitne og passive. I tilegg skjer alt på samme treningsarena med de samme hundene. De blir avklimatisert og da kan man lære hunden det utroligste. Det vanskelige er få til ting på ukjente plasser og med varierende forstyrrelser. Unge hunder på 5 måneder "gidder" til slutt ikke annet enn å høre etter. Kanskje ikke så rart når det kjøres 40 minutter intervaller over 6-7 timer, med 20 minutter pause mellom øktene.

 

SÅ KLART BÅDE HUNDER OG EIERE BLIR SLITNE.  DET ER DET INGEN SOM HAR NOE VONDT AV!  MEN PASSIVE; NEI ! 

"GIDDER TIL SLUTT IKKE ANNET ENN Å HØRE ETTER", SER DU IKKE HVOR LATTERLIG DETTE BLIR?

SOM SAGT; LÆRINGEN MÅ OVERFØRES OGSÅ TIL ANDRE MILJØER.  DET ER EN SELVFØLGE.

.

Bergljot:

Jerko:

syvendefar:

Angelcharm:Nå snakker jeg helst for meg selv da :) Og jeg skulle ønske man kunne diskutere konkret hva man gjør, hvilke effekter det har både på atferden og individet, og så sammenholde dette med de etiske sidene av det. Da kunne man jo faktisk både lært noe, og dratt diskusjonen opp på et helt annet nivå. Jeg har en teori, om at forskjellene ( da snakker jeg ikke om ytterpunkter) ikke er så veldig store alltid.

Etikk er komplisert og er et fag som har vært diskutert fra tidenes begynnelse tror jeg. Når vi blander etikk med noe så enkelt som hundetrening får man gjerne polariseringer - det hele avhenger vel mye hvilket ståsted man har, hva man ønsker å oppnå og hvilke metoder og midler man ser som mest formålstjenlig.

Jeg er delvis uenig med deg i dette at etikk er komplisert, alt vi tenker og og gjør er gjennomsyret av etikk. Det er ikke mulig å komme bort fra etikken for noen om de nå er "tradisjonalister" eller "100 % positive". Det handler ganske enkelt om at en tenker over hva som er det riktige, det beste, hvordan en bør te seg osv. i ulik situaasjoner. Jeg for min del er ikke ute etter at alle absolutt skal komme fram til samme konklusjon, jeg er ute etter at de tenker / reflektere både over egen og andres atferd og at de slik også kan se noen sammenhenger og ta lærdom av det.

 Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisert

Og jeg igjen er litt uenig med deg. Etikk kan være uhyre komplisert. For meg i hvert fall. For meg er det ikke nok å bare reflektere(det må i så fall være omkring de "store" spørsmålene), jeg må faktisk også komme til en eller annen form for konklusjon som videre bringer til en avgjørelse om hvordan handle i en gitt situasjon. Men det er jo ikke alltid slik at denne refleksjonen gir en utvetydig konklusjon. Og da synes jeg det blir komplisert likevel ;-)

Jerko:

Bergljot:

Jerko:

syvendefar:

Angelcharm:Nå snakker jeg helst for meg selv da :) Og jeg skulle ønske man kunne diskutere konkret hva man gjør, hvilke effekter det har både på atferden og individet, og så sammenholde dette med de etiske sidene av det. Da kunne man jo faktisk både lært noe, og dratt diskusjonen opp på et helt annet nivå. Jeg har en teori, om at forskjellene ( da snakker jeg ikke om ytterpunkter) ikke er så veldig store alltid.

Etikk er komplisert og er et fag som har vært diskutert fra tidenes begynnelse tror jeg. Når vi blander etikk med noe så enkelt som hundetrening får man gjerne polariseringer - det hele avhenger vel mye hvilket ståsted man har, hva man ønsker å oppnå og hvilke metoder og midler man ser som mest formålstjenlig.

Jeg er delvis uenig med deg i dette at etikk er komplisert, alt vi tenker og og gjør er gjennomsyret av etikk. Det er ikke mulig å komme bort fra etikken for noen om de nå er "tradisjonalister" eller "100 % positive". Det handler ganske enkelt om at en tenker over hva som er det riktige, det beste, hvordan en bør te seg osv. i ulik situaasjoner. Jeg for min del er ikke ute etter at alle absolutt skal komme fram til samme konklusjon, jeg er ute etter at de tenker / reflektere både over egen og andres atferd og at de slik også kan se noen sammenhenger og ta lærdom av det.

 Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisert

Og jeg igjen er litt uenig med deg. Etikk kan være uhyre komplisert. For meg i hvert fall. For meg er det ikke nok å bare reflektere(det må i så fall være omkring de "store" spørsmålene), jeg må faktisk også komme til en eller annen form for konklusjon som videre bringer til en avgjørelse om hvordan handle i en gitt situasjon. Men det er jo ikke alltid slik at denne refleksjonen gir en utvetydig konklusjon. Og da synes jeg det blir komplisert likevel ;-)

Nei men om man tror man skal komme fram til en utvetydig konklusjon eller en varig konklusjon må en sysle med noe annet enn etikk:) Takk og pris for at det er slik sier nå jeg da.

Nå er du bare vrang, jeg snakket om gitte situasjoner. Og man kan ikke sysle seg utenom etikken, den gjennomsyrer alt vi tar oss til uansett :-P At man må revurdere sitt tidligere syn nå og da er jo en del av del som er komplisert med etikk etter min mening.

Jerko:

Jeg er delvis uenig med deg i dette at etikk er komplisert, alt vi tenker og og gjør er gjennomsyret av etikk.[--]

Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisert

syvendefar:

Jerko:

Jeg er delvis uenig med deg i dette at etikk er komplisert, alt vi tenker og og gjør er gjennomsyret av etikk.[--]

 

 Etikken er ikke komplisert, men den blir ofte gjort til noe komplisertNja, da forbeholder jeg meg retten til å være delvis uenig :)

er redd for at folk gjør etikk så komplisert at de glemmer den etiske refleksjonen, etikk er hverdag kort og godt. I min jobb må jeg også ha den etiske tenkningen i hodet til en vær tid og det syns jeg ikke er strevsomt, det motsatte fravær av etikk hadde blitt slitsomt. Javist kan en av og til spekulere på om en har kommet fram til "riktig" konklusjon, men en har reflektert både i eget hode og sammen med andre og en ser det faglige opp i mot dette. Så tar en en avgjørelse og en evaluerer underveis, for kanskje må ting justeres / endres, kanskje har det kommet inn nye momenter osv. en må ta i betraktning.

Nei jeg nekter å si at etikk er komplisert, det er bare en viktig del av livet og det må en forsøke å takle så godt en kan.

Etikk i seg selv er ikke så komplisert, men av og til kan man komme opp i etiske dilemma, der man må velge mellom pest og kolera. Noe jeg ikke er helt ukjent med i mitt yrke. 

Desto viktigere er det da å ha gjort seg noen tanker i forkant om hva som er viktig i de etiske valgene man må ta, og hvilke verdier man ønsker å formidle til andre og leve etter for egen del. 

Vedr hundetrening så syns jeg ikke valgene er spesielt vanskelige etisk sett når det kommer til dette med dressur og metode og hverdagen med hund. Problemene for meg i forhold til hund dukker mer opp i spørsmål omkring helse og når avlive osv. 

Jerko:

er redd for at folk gjør etikk så komplisert at de glemmer den etiske refleksjonen, etikk er hverdag kort og godt. I min jobb må jeg også ha den etiske tenkningen i hodet til en vær tid og det syns jeg ikke er strevsomt, det motsatte fravær av etikk hadde blitt slitsomt. Javist kan en av og til spekulere på om en har kommet fram til "riktig" konklusjon, men en har reflektert både i eget hode og sammen med andre og en ser det faglige opp i mot dette. Så tar en en avgjørelse og en evaluerer underveis, for kanskje må ting justeres / endres, kanskje har det kommet inn nye momenter osv. en må ta i betraktning.

Nei jeg nekter å si at etikk er komplisert, det er bare en viktig del av livet og det må en forsøke å takle så godt en kan.

Jarvi:

Hvor stor forskjell er det egentlig på et strupehalsbånd i metall med korte vridde lenker og et i nylon? Hvor stor forskjell er det på utløsninshastigheten?

Nei hunder er ikke så sarte at de ikke tåler tydelige tilbakemeldinger, men når en hund hoster på grunn av hardt rykk i strupen er den påført en skade. Spør vetten din om det neste gang om du vil. Evne til å se, ja... Jeg er selv gammeldags i oppdragelsen, men jeg har aldri måttet løftet frambena til bikkja mi fra bakken me strupen for å få den til å sitte. At dette er nødvendig er bare tull!! Hvor enkelt er det egentlig for en hund å sette seg når den løftes etter halsen?

Hva lurer du på angående min virkelighetsbeskrivelse?

Nei så klart er ikke bikkja utlært etter et kurs. Men å reklamere for dette både før og under kurset er urimelig og falsk reklame! Det finnes folk som ikke vet at treningen må videreføres!

Vel jeg kjenner min hund. Det var ikke en glad hund som satt fint på plass. Det var en lei, sliten og passiv hund. Når vi trener litt mildere har vi større fremgang enn vi hadde på kurset hos nordenstam og hele bikkja lyser av glede. Han vil stadig mer. Men hos nordenstam ga han opp og ga f....

Ikke noe galt i å være opptalt av resultater, men å la dette komme på bekostning av kursdeltageres mål er dumt og dårlig reklame.

Hva er så latterlig med "gidder til slutt ikke annet enn å høre etter"?? Hadde du blitt dratt rundt, nappet i å dyttet på en dag hadde du til slutt bare dultet etter du også. Du hadde blitt lei og sliten.

Jerko:

er redd for at folk gjør etikk så komplisert at de glemmer den etiske refleksjonen, etikk er hverdag kort og godt. I min jobb må jeg også ha den etiske tenkningen i hodet til en vær tid og det syns jeg ikke er strevsomt, det motsatte fravær av etikk hadde blitt slitsomt. Javist kan en av og til spekulere på om en har kommet fram til "riktig" konklusjon, men en har reflektert både i eget hode og sammen med andre og en ser det faglige opp i mot dette. Så tar en en avgjørelse og en evaluerer underveis, for kanskje må ting justeres / endres, kanskje har det kommet inn nye momenter osv. en må ta i betraktning.

Nei jeg nekter å si at etikk er komplisert, det er bare en viktig del av livet og det må en forsøke å takle så godt en kan.

Hva? Komplisert betyr da ikke umulig ei heller at det skal unngås. Men det må da være lov å mene at etikkens irrganger kan være rimelig kompliserte til tider. Det er mange hensyn å ta og noen ganger er valgene vanskelig å ta stilling til. Andre ganger går det som en lek og valgene man gjør kunne ikke vært enklere eller mer tydelige. Men jeg har mange ganger tenkt meg dårlig for å finne ut hva som er best å gjøre i en gitt situasjon og da er det KOMPLISERT og det synes jeg jammen at jeg har lov til å oppleve det som også.

vil jeg si det er en holdning til ordet etikk og etisk refleksjon i sin alminnelighet som bidrar til at mange ikke tør å diskutere, ta tak i dette temaet og langt mindre har lyst til å reflektere over moralsk atferd. Det ser en også klare tegn på her inne som andre steder.

Jeg har selv tidligere startet flere tråder om emnet og tilbakemeldingene eller skal man si formen på disse viser desverre det at folk er "redd" for å si noe "feil" ikke formulere den riktige konklusjonen osv. Det er trist at det er slik og desverre tror jeg en del av de som har frontet dette emnet spesielt i tidligere tider har stor skyld i dette. Nå er undervisningen omkring dette "faget" heldigvis noe annet enn det var for en del år tilbake, jeg ble glad da jeg forleden diskuterte dette med en student jeg nylig har vært veileder for. Vektlegging av dette emnet samt hvordan undervisningen er lagt opp har endret seg mye kunne jeg fastslå, takk og pris for det. Nå har en innsett at fag er verdiløst uten etisk tenkning. Men mange er redd for emner der de ikke får fasitt-svar, jeg er stort sett mer redd for fasitten.

Men etikk handler ikke om fine ord, det handler om å tenke og gjøre for så å tenke igjen.

Bergljot:

Jerko:

er redd for at folk gjør etikk så komplisert at de glemmer den etiske refleksjonen, etikk er hverdag kort og godt. I min jobb må jeg også ha den etiske tenkningen i hodet til en vær tid og det syns jeg ikke er strevsomt, det motsatte fravær av etikk hadde blitt slitsomt. Javist kan en av og til spekulere på om en har kommet fram til "riktig" konklusjon, men en har reflektert både i eget hode og sammen med andre og en ser det faglige opp i mot dette. Så tar en en avgjørelse og en evaluerer underveis, for kanskje må ting justeres / endres, kanskje har det kommet inn nye momenter osv. en må ta i betraktning.

Nei jeg nekter å si at etikk er komplisert, det er bare en viktig del av livet og det må en forsøke å takle så godt en kan.

Hva? Komplisert betyr da ikke umulig ei heller at det skal unngås. Men det må da være lov å mene at etikkens irrganger kan være rimelig kompliserte til tider. Det er mange hensyn å ta og noen ganger er valgene vanskelig å ta stilling til. Andre ganger går det som en lek og valgene man gjør kunne ikke vært enklere eller mer tydelige. Men jeg har mange ganger tenkt meg dårlig for å finne ut hva som er best å gjøre i en gitt situasjon og da er det KOMPLISERT og det synes jeg jammen at jeg har lov til å oppleve det som også.

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Red: eller for å spørre på en annen måte. På hvilket etisk grunnlag er det rett å velge hva av disse ?

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Men det fine med etikk er jo at det ikke nødvendigvis bare er to løsninger. Gå et kurs med noen som bruker metoden du selv har valgt og få litt input, sier jeg! Her kommer kreativ refleksjon inn :-D

Og her snakker jeg fra personlig erfaring. Det er mange, mange muligheter for å komme i mål uten at man må gå på akkord med egne etiske overbevisninger.

Bergljot:

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Men det fine med etikk er jo at det ikke nødvendigvis bare er to løsninger. Gå et kurs med noen som bruker metoden du selv har valgt og få litt input, sier jeg! Her kommer kreativ refleksjon inn :-D

Først finne ut av, gjør jeg ting riktig, har noen som kan sett meg i aksjon? Så, hvorfor har jeg i lang tid forsøkt å trene min hund til en bestemt atferd. Hvilke mål, motiver, bevegrunner har jeg? Det må jeg som hundeeier spørre meg selv om. Som i Monty Python "meningen med livet" hva er egentlig meningen?:)

Angelcharm:

Bergljot:

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Men det fine med etikk er jo at det ikke nødvendigvis bare er to løsninger. Gå et kurs med noen som bruker metoden du selv har valgt og få litt input, sier jeg! Her kommer kreativ refleksjon inn :-D

Joda.. i en ideel verden er det slik.. da kan man manøvrere i ulike retninger :) Men om man  nå må forholde seg til det som faktisk er problemstillingen her - det etiske dilemmaet ? Man kan forøvrig godt snu problemstillingen på hodet, og reflektere over det også :)

Og hva er egentlig poenget med det? Jeg er ikke tilhenger av oppkonstruerte etiske dilemmaer som ikke er reele, det snevrer den etiske tankemåten etter min mening. Som jeg skrev ovenfor, jeg har vært der, jeg har funnet løsninger som ikke innebærer ps and we lived to see another day.  

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Red: eller for å spørre på en annen måte. På hvilket etisk grunnlag er det rett å velge hva av disse ?

Der finnes vel flere veger til Rom enn straff vs akkurat den ene måten man har trent på i tenkt tilfelle. Og siden MOTOVASJON er nøkkelen til all adferd er det da kanskje på tide å ta et skritt tilbake og se etter om begge har motivasjon nok for det man øver på. Og hva man ev kan gjøre for å trigge den nødvendige motivasjonen. 

ABC-konseptet (metode som brukes i opptrening av pasienter etter hjerneskade) er en mulig metode også. 

Jerko:

Først finne ut av, gjør jeg ting riktig, har noen som kan sett meg i aksjon? Så, hvorfor har jeg i lang tid forsøkt å trene min hund til en bestemt atferd. Hvilke mål, motiver, bevegrunner har jeg? Det må jeg som hundeeier spørre meg selv om. Som i Monty Python "meningen med livet" hva er egentlig meningen?:)

Pelskåpa:

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Red: eller for å spørre på en annen måte. På hvilket etisk grunnlag er det rett å velge hva av disse ?

Der finnes vel flere veger til Rom enn straff vs akkurat den ene måten man har trent på i tenkt tilfelle. Og siden MOTOVASJON er nøkkelen til all adferd er det da kanskje på tide å ta et skritt tilbake og se etter om begge har motivasjon nok for det man øver på. Og hva man ev kan gjøre for å trigge den nødvendige motivasjonen. 

ABC-konseptet (metode som brukes i opptrening av pasienter etter hjerneskade) er en mulig metode også. 

Pelskåpa:

Der finnes vel flere veger til Rom enn straff vs akkurat den ene måten man har trent på i tenkt tilfelle. Og siden MOTOVASJON er nøkkelen til all adferd er det da kanskje på tide å ta et skritt tilbake og se etter om begge har motivasjon nok for det man øver på. Og hva man ev kan gjøre for å trigge den nødvendige motivasjonen. 

ABC-konseptet (metode som brukes i opptrening av pasienter etter hjerneskade) er en mulig metode også. 

Bergljot:

Angelcharm:

Bergljot:

Angelcharm:

For å belyse etikkens irrganger kan amn jo ta en etisk refleksjon over følgende: En hundeier har over lengre tid forsøkt å trene sin hund til en bestemt atferd. De har kommet et stykke på vei, men ikke helt i mål. Vedkommende har utelukkende trent positivt med belønning:  frustrasjonene er etterhvert synlig både hos hund og eier, og avspeiler seg i sekundær atferd hos begge. Vedkommende blir så rådet til å gjøre kort prosess, og straffe hunden til rett atferd. Dilemmaet er som følger. Bør vedkommende fortsette med positive metoder, selv om det tar tid, og både hund og eier opplever frustrasjon og sekundæratferd, eller bør vedkommende endre metode til positiv straff, noe som får atferden på plass på kort tid, frustrasjonene til å forsvinne hos eier, men som kan skape andre sekundæratferder hos hunden? Er målet med å endre atferden og dermed fjerne en daglig frustrasjon hos eier mer rett, enn hensynet til eventuelle bivirkninger ved straffen? Og er disse bivirkningene( eller sekundæratferdene) verre enn sekundæratferden ( bivirkningen) av langvarig trening uten å lykkes? Hvorfor og for hvem er det evt rett å gjøre hva?

Men det fine med etikk er jo at det ikke nødvendigvis bare er to løsninger. Gå et kurs med noen som bruker metoden du selv har valgt og få litt input, sier jeg! Her kommer kreativ refleksjon inn :-D

Joda.. i en ideel verden er det slik.. da kan man manøvrere i ulike retninger :) Men om man  nå må forholde seg til det som faktisk er problemstillingen her - det etiske dilemmaet ? Man kan forøvrig godt snu problemstillingen på hodet, og reflektere over det også :)

Og hva er egentlig poenget med det? Jeg er ikke tilhenger av oppkonstruerte etiske dilemmaer som ikke er reele, det snevrer den etiske tankemåten etter min mening. Som jeg skrev ovenfor, jeg har vært der, jeg har funnet løsninger som ikke innebærer ps and we lived to see another day.  

tenker litt tilbake på Jerko hendte det titt og ofte at jeg fra velmenende hunde"proffer" fikk råd om at det og det bør du lære bikkja. Titt og ofte ga jeg faen og lærte han heller noe annet 

Ha en god kveld