Uten tvil papillon. Utrolig lettlærte, og er vel de av de små hundene som er nærmest sheltie o.l i gemytt, de er ganske førermyke.

Konkurrerer selv i LP og agility med min, og det mangler ikke på hverken fart eller innsatsvilje.

Min er i øvre sjiktet på str, han er vel 28 i manken ca. Har hatt han med i flykabinen, og det gikk fint det. Men det er flere papillon som er mindre, se på foreldredyr/linjer, så er det ikke noe problem og få de i mindre str.

Ang vippa så skal den vippe på 1 kg den, hvis ikke er den feil innstilt:)

keishaluise:

jack russel terrier. De er suuupert på agilitybanen, og små nok til å komme inn i kabinen.

Enig i denne. Har en JRT-blanding og han er kjempesmart og lærevillig, god arbeidsvilje, og liten nok til å kunne løftes lett, 32 cm i manken tror jeg han er.

Papillon eller toy/dvergpuddel :) 
Chihuahua er også ganske greie til formålet, i alle fall de fleste. Ikke en rase man skal undervurdere :)

http://www.youtube.com/watch?v=rpvngUUXemQ&sns=fb

http://www.youtube.com/watch?v=N7C5WNF1Eb4

Mine er helt rå på gility :)   

Stemmer i med papillon/phalène. Særlig med tanke på den typen hunder du har hatt før og liker; tror det er det nærmeste du kommer i den vektklassen. Det burde gå an å finne en valp som *sannsynligvis* havner innenfor vekt- og str.-grensen.

Eller muligens toypuddel. Ikke så begeistret for gemyttet til de jeg har truffet, men unntak finnes sikkert. De minste pudlene er også kjent for å leve lenge, skjønt det gjelder kanskje en del av miniatyrene. 

Har også truffet noen forbausende (fordommer ja *s*) ålreite yorkshire terriere (klippet!) og blandinger av disse - treffer ikke på "mykhet" da men kanskje tryggere mht størrelse?

Og enig i at det *finnes* kule chi´er der ute også. Mye kommer vel som alltid an på oppdretters prioriteringer.

Min far har hatt to hunder som var/er med frem og tilbake til Frankrike jevnlig. Air France er visst ganske hundevennlige og det har gått bra å komme litt over vektgrensen i perioder hundene har vært i godt hold ;o). (Bra incentiv til ikke å få for feite bikkjer den reisingen forresten!) Den første var en (liten) boston terrier, og den andre er en norfolk terrier. Men han skulle ikke trene med dem, bare ha familie- og med-på-kontoret-hunder. 

Det tryggeste for deg vil vel være å finne en unghund eller voksen som har nådd sin voksenhøyde, har eller kan anslå voksenvekt, og der du i tillegg kan se litt mer av gemyttet. Men hvor lett det er å finne en slik omplasseringshund uten adferdsproblemer, tja det er jo en annen sak.

Dog hender det at oppdrettere selger litt eldre unghunder, enten fordi de har obestemt seg mht å beholde dem selv (for avl), eller fordi de får dem i "retur" pga allergi e.l. Det er kanskje den forholdsvis "tryggeste" måten å gjøre det på (med tanke på at da har du i hvert fall oversikt over linjene bak hunden, helse osv.). Så det lønner seg alltid å opprette og pleie kontakt med gode oppdrettere selv om de ikke har planlagt nytt kull veldig snart. Mitt motto har en stund nå vært at oppdretter generelt er viktigere enn rasen!

Aase_Lange:

Mitt motto har en stund nå vært at oppdretter generelt er viktigere enn rasen!

Så enig!

Heeler kan kanskje være en rase for deg, særlig siden du er vant til gjeterhund fra før. De fleste tisper og endel hanner går inn i kabinen.