Ble litt nysgjerrig da jeg leste en sak i aftenposten nå i dag, om at katter rett som det er må reddes ned fra trær. Tror det var snakk om gjennomsnittlig to ganger i uken i hovedstaden. Har hittil trodd at dette ikke skjer så ofte, da jeg aldri har sett det selv, eller hørt noen katteeiere fortelle at de har opplevd det.

Alle har vel hørt om at brannvesenet kan redde ned katter som "sitter fast" oppe i et tre, men er det noen her som faktisk har opplevd det selv? Eller sett det?

Aldrig sett det i levende live.

Kommer de seg opp kommer de alltids ned igjen tenker jeg.er tross alt katter.

Sånn har jeg også tenkt. Har ikke falt meg inn at katten min kan bli sittende oppe i et tre uten å komme ned, så lekende lett han spretter både opp og ned.

Men om det som står i artikkelen stemmer, er det jo et ganske utbredt problem...

Jeg ringte mannen klokka 06:30ish en morgen, spurte om han var våken, visste hvor stigen lå, husket ca hvor lang nevnte stige var, og om han hadde litt tid før han måtte dra på jobb..

For der sto jeg og bikkja under et tre og hørte på Lidelse (også kalt Tiril til tider, vår lille svarte kattjævel), som hadde for første gang i sitt liv, såvidt jeg vet, løpt lenger opp en trestamme enn at det bare var å kaste seg sidelengs ned igjen. Og blånekta å tro at det fantes løsninger her i verden for henne, hun måtte ha hjelp! Nå! Helst for lenge siden! (Hun hadde sittet der i ti minutter når jeg ringte.)

Så mannen kom ruslende ut på turveiene, fikk litt kjeft av bikkja fordi han så så FEIL ut med stige stikkende ut flere meter foran og bak, plukka ned skrikedyret som plutselig var usikker på om hun ville ha hjelp lell (var jo så godt i gang, fastklort og skrikende!), og ga meg beskjed om at jeg ikke fikk ta den katten diltende med på noen flere morgenturer :p

Initike:

Sånn har jeg også tenkt. Har ikke falt meg inn at katten min kan bli sittende oppe i et tre uten å komme ned, så lekende lett han spretter både opp og ned.

Men om det som står i artikkelen stemmer, er det jo et ganske utbredt problem...

Aldrig sett en katt sulte til døde i toppen av ett tre hehe.

Tror de har det litt for travelt i byene med tanke på å få ned kattene fra toppene.På landet hvor skogen er ganske så tett har jeg aldrig hørt om noe slikt.

Har selv måttet klatre fra et hustak og opp i et tre etter at kattekreket hadde gått helt i toppen på en furu og satt der i flere timer og skrek, uten tegn til å tørre å klatre ned igjen.

Hehe, såpass! Høres ut som en herlig start på dagen ;)

Kan jeg spørre hvor gammel Lidelse/Tiril var da? Og om hun var vant til å være mye ute?

Jeg sitter nemlig ofte og beundrer pusen min (8 år gammel kastert hannkatt) når han holder show for meg utenfor huset. Showet går ut på at han raser mange meter opp en trestamme, stopper for å se om jeg følger med, raser litt opp og ned stammen, gjerne slenger seg ned på ei grein og dingler litt med labbene, før han "aker" seg framlengs ned stammen for å komme og få kos :)

Har også sett på andres katter som på elegant vis (og noen litt mindre elegant, men dog) slenger seg ned fra veldig høye trær, så har tenkt på "trefaste" katter som noe som skjer på film :p

Havanaislove:

Har selv måttet klatre fra et hustak og opp i et tre etter at kattekreket hadde gått helt i toppen på en furu og satt der i flere timer og skrek, uten tegn til å tørre å klatre ned igjen.

Dæven, det hadde ikke jeg gjort! Selv ikke for min elskede pus... *Høydeskrekk*

Mulig det er litt sånn for de kattene som blir sittende fast, som for meg i klatreveggen: Jeg tror ikke selv at jeg har klart å klatre så høyt, og alt føles helt fint så lenge jeg ikke ser ned...

Dette var i mai i fjor (søkte frem hvor jeg hadde nevnt det samme morgen over kaffekoppen). Altså var kreket nærmere to år på den tida, og hadde hatt fri tilgang på utelivet i over et år. Nei, hun er ikke videre voksen av seg den dag i dag heller :p

samsung:

 

Tror de har det litt for travelt i byene med tanke på å få ned kattene fra toppene.

 

Tenker du på at eierne har det for travelt og at det er derfor brannvesenet må rykke ut såpass ofte for katter i Oslo?

kaffedyr:

Dette var i mai i fjor (søkte frem hvor jeg hadde nevnt det samme morgen over kaffekoppen). Altså var kreket nærmere to år på den tida, og hadde hatt fri tilgang på utelivet i over et år. Nei, hun er ikke videre voksen av seg den dag i dag heller :p

Hehe :) Så da kan det kanskje skyldes ungkattendenser/umodenhet? :p Menneskebarn er jo også flinke til å klatre høyt i trær, helt til de skal ned igjen ;)

Initike:

 

Havanaislove:

 

Har selv måttet klatre fra et hustak og opp i et tre etter at kattekreket hadde gått helt i toppen på en furu og satt der i flere timer og skrek, uten tegn til å tørre å klatre ned igjen.

 

 

Dæven, det hadde ikke jeg gjort! Selv ikke for min elskede pus... *Høydeskrekk*

Mulig det er litt sånn for de kattene som blir sittende fast, som for meg i klatreveggen: Jeg tror ikke selv at jeg har klart å klatre så høyt, og alt føles helt fint så lenge jeg ikke ser ned...

Nei, trodde jo hun bare skapte seg når jeg var i nærheten, og fint klarte å komme ned bare hun gadd å prøve, men timene gikk, og neida.

Så klatret et stykke opp og kosesnakket med "Frk. Drama", så klarte hun heldigvis å møte meg noen grener ned.

Tror hun mangler en del sosiale antenner, men er verdens godeste for det. :-) F.eks forstår hun ikke hvordan hun skal oppføre seg med andre katter, og tar absolutt aldri igjen for noe bråk, og trives igrunn best innendørs.

Skal aldri ha en utekatt, haha, dette er først og fremst min far sin.

Da var hun vel redd, stakkars... Bra hun følte seg trygg nok med deg i nærheten til at du slapp å klatre noe lenger opp. Blir uvel bare ved tanken på mennesker som usikret klatrer høyt opp i trær, bgninger osv. :p

Har kanskje svaret på hvordan hun klatre å "sette seg fast" i det at hun trives best innendørs. Ikke bare-bare med treklatring uten erfaring ;)

Pusen min trives veldig godt ute, men så hadde jeg han løs ute fra han var "altfor ung" (ifølge manges meninger om når en katt skal slippes ut) og han er dermed veldig vant til utelivet. Han kommer kun inn for å sove, spise og kose litt om været er fint. Så på sommeren ser jeg han mest når jeg ute :)

Initike:

Da var hun vel redd, stakkars... Bra hun følte seg trygg nok med deg i nærheten til at du slapp å klatre noe lenger opp. Blir uvel bare ved tanken på mennesker som usikret klatrer høyt opp i trær, bgninger osv. :p

Har kanskje svaret på hvordan hun klatre å "sette seg fast" i det at hun trives best innendørs. Ikke bare-bare med treklatring uten erfaring ;)

Pusen min trives veldig godt ute, men så hadde jeg han løs ute fra han var "altfor ung" (ifølge manges meninger om når en katt skal slippes ut) og han er dermed veldig vant til utelivet. Han kommer kun inn for å sove, spise og kose litt om været er fint. Så på sommeren ser jeg han mest når jeg ute :)

Jeg er ikke redd for høyder, men nerver til å eid en katt selv som ferdes ute i flere timer av gangen hadde jeg aldri i verden maktet selv.

Havanaislove:

 

 

Jeg er ikke redd for høyder, men nerver til å eid en katt selv som ferdes ute i flere timer av gangen hadde jeg aldri i verden maktet selv.

Hehehehe, men nerver for å klatre fra hustak til tre har du! Ja ja, bra selv ikke de uten høydeskrekk er perfekte ;)

Er bare 1 gang jeg har vært redd, og det var da han var rundt året. Han var kastrert, men likevel var det visst litt drifter igjen som fikk han til å streife avgårde i en hel uke på våren. DA var jeg redd! Var overbevist om at jeg kom til å finne han i ei grøft, men han kom heldigvis tilbake av seg selv :) Sliten og møkkete, men fornøyd :)

Sånn som vi bor nå er det bare skog og jorder bak og på sidene av huset, og over hundre meter over et jorde til en lite trafikkert vei foran huset. Har aldri sett at han har vært i nærheten av veien engang. Han har sine fast steder rett ved huset hvor han har ly og oversikt, der ligger han ofte og bare følger med på livet rundt seg. Han kan fint være borte i et helt døgn når det er fint vær, men blir ikke bekymret av den grunn :)

Initike:

 

Havanaislove:

 

 

 

Jeg er ikke redd for høyder, men nerver til å eid en katt selv som ferdes ute i flere timer av gangen hadde jeg aldri i verden maktet selv.

 

 

Hehehehe, men nerver for å klatre fra hustak til tre har du! Ja ja, bra selv ikke de uten høydeskrekk er perfekte ;)

Er bare 1 gang jeg har vært redd, og det var da han var rundt året. Han var kastrert, men likevel var det visst litt drifter igjen som fikk han til å streife avgårde i en hel uke på våren. DA var jeg redd! Var overbevist om at jeg kom til å finne han i ei grøft, men han kom heldigvis tilbake av seg selv :) Sliten og møkkete, men fornøyd :)

Sånn som vi bor nå er det bare skog og jorder bak og på sidene av huset, og over hundre meter over et jorde til en lite trafikkert vei foran huset. Har aldri sett at han har vært i nærheten av veien engang. Han har sine fast steder rett ved huset hvor han har ly og oversikt, der ligger han ofte og bare følger med på livet rundt seg. Han kan fint være borte i et helt døgn når det er fint vær, men blir ikke bekymret av den grunn :)

Hehe, perfekt er jeg absolutt ikke av den grunn og har mine redsler. ;-)

Ja, en i familien er jo så knyttet til katten sin (tror faktisk de er mer knyttet til katten enn hunden, sikkert fordi de har hatt pusen i så veldig mange flere år), og han finner også på å være borte i opptil flere uker i strekk (til familiens store skrekk), men kommer jo tross alt alltid tilbake.

Hadde jeg bodd på landet hadde det kanskje vært litt bedre, men jeg hadde nok ikke turt da heller, så er jo kanskje greit at jeg er frelst av rasen Sphynx som ikke er så veldig egnet til å være ute uten tilsyn i nordisk klima alikevel, hehe.

Havanaislove:

 

Hehe, perfekt er jeg absolutt ikke av den grunn og har mine redsler. ;-)

Ja, en i familien er jo så knyttet til katten sin (tror faktisk de er mer knyttet til katten enn hunden, sikkert fordi de har hatt pusen i så veldig mange flere år), og han finner også på å være borte i opptil flere uker i strekk (til familiens store skrekk), men kommer jo tross alt alltid tilbake.

Hadde jeg bodd på landet hadde det kanskje vært litt bedre, men jeg hadde nok ikke turt da heller, så er jo kanskje greit at jeg er frelst av rasen Sphynx som ikke er så veldig egnet til å være ute uten tilsyn i nordisk klima alikevel, hehe.

Er likevel misunnelig på de som ikke har høydeskrekk! Jammen bra jeg ikke er høy.. ;)

Med pusen min var det heldigvis bare den ene turen før alt av hormoner var ute av kroppen hans. Glad han er en kastrert hannkatt som liker seg ute og er aktiv, men ikke stikker så langt avgårde :) Selv når han er ute i et døgn + så ser vi han stort sett iløpet av den tiden han er ute. Han kommer enten bort til oss når vi er ute, for å få litt kos, eller så ser vi han ligge i et tre hvor han følger med på oss :)

Om du ikke tør å ha katt ute på landet, er det nok like greit at du er frelst av en rasekatt som setter pris på innelivet, ja :p Finnes jo også folk som behandler katten litt som en hund. Altså: De setter på katten halsbånd/sele og lufter den ute hver dag. Da slipper man jo å være redd for at den skal bli borte ;)

Jeg så på TV en gang (eller leste en artikkel i et blad, kanskje?) at det å klatre opp kommer naturlig for katter, mens det å klatre ned er noe de må lære. Det at det kan være lurt å snu rompa nedover og rygge nedover trestammene er visstnok noe de fleste katter må få demonstrert av andre katter før de skjønner det.

Dermed er det gjerne slik at kattunger som har fått vært relativt lenge sammen med mora, og vært ute sammen med henne, utforsket og fått demonstrert løsninger på ymse av livets utfordringer, gjerne klarer å klatre både opp og ned, mens katter som ikke har blitt lært opp av moren sliter med å komme seg ned hvis de har klatret for høyt til at det er trygt å hoppe ned.

Initike:

 

kaffedyr:

 

Dette var i mai i fjor (søkte frem hvor jeg hadde nevnt det samme morgen over kaffekoppen). Altså var kreket nærmere to år på den tida, og hadde hatt fri tilgang på utelivet i over et år. Nei, hun er ikke videre voksen av seg den dag i dag heller :p

 

 

Hehe :) Så da kan det kanskje skyldes ungkattendenser/umodenhet? :p Menneskebarn er jo også flinke til å klatre høyt i trær, helt til de skal ned igjen ;)

Mye mulig :) Vi ser jo på denne bærta som "lille drittungen vår", og har dårlig med tro på at hun egentlig noengang blir "voksen og serriøs" (det har de to andre kattene våre dårlig tro på også, tror jeg). Hun løper tilogmed som en kattunge (føtter til alle retninger, tjohei hvor det går) fremdeles, og har kronisk det derre umodne glimtet i øyet.

Har ikkje opplevd dette :P 

Har opplevd det med min katt en del ganger. Ikke bare i trær, men også oppå hustakene til folk. (Hvordan i all verden hun kommer seg opp der er et under. Jeg skjønner ikke hvordan hun greide det gang, på gang, på gang.) 

LaVofs:

Har opplevd det med min katt en del ganger. Ikke bare i trær, men også oppå hustakene til folk. (Hvordan i all verden hun kommer seg opp der er et under. Jeg skjønner ikke hvordan hun greide det gang, på gang, på gang.) 

Haha :P Ser for meg at du går å ringer på hos folk å spør : Hei kan eg opp på taket deres ? Katten min kommer ikkje ned :P 

Jeg håper de kommer seg ned igjen for min firbente har jagga x antall katter opp i trærne....

Første pusen måtte hentes ned, etter at vi etter en stund forsto at hun virkelig MENTE at hun var i trøbbel denne gangen. Mye drama med den pusen også tidligere, så det ble litt "Ulv ulv"- effekt i starten, før vi endelig plukket henne ned. Den pusen var ikke helt normal, og merkelig nok, turte den ikke å klatre ned den tykke stammen, men å hoppe fra nederste grein og ned på skuldrene mine, DET skulle den våge, ja. Kan tro jeg var en stolt 14-åring da.

Hun vi har nå har stålkontroll i trærne og på hustakene. Naboen over gata var imponert over hennes krumspring i frukttrærne deres, og nærmeste nabo fortalte ivrig over hekken i fjor vår om at pusen hadde ligget på taket og fektet nedover foran vinduet deres for å få tak i de travle foreldrene til en spurvefamilie som hadde bygget rede under takrenna. Vi ante ingenting, for hun kom jo alltid på rappen når vi lokket fra inngangsdøra. Selv ikke naboen skjønner hvordan hun kommer seg opp og ned.