Jeg har alltid synes at collie var flotte hunder, men litt for store. Vi ønsket oss derfor en liten hunderase, som likevel var veldig aktiv og kan "være med på alt". En hund som er lettlært og liker å være i nærheten av oss. I tillegg har jeg etterhvert fått øynene opp for den kanonkule sporten agility, og ville ha en hund som passer til dette.  Kunne etterhvert tenke meg å prøve denne sporten selv etterhvert nå...Derfor ble valget veldig lett: nemlig en sheltie!!

Jeg liker godt colliepels, og det får jeg jo nå, bare i mindre form, og en aktiv og kvikk hund. Angrer ikke på valget. Sheltie er min hunderase nr.1 nå. Var gjennom maaange raser, men fant ut at dette er en rase som passet oss perfekt! Dermed fikk vi en søt tricolor tispe(Lissi) for snart 3 uker siden, verdens skjønneste liten sak

Korthåret collie er helt enkelt min rase. :)

Rolige inne, aktive ute. Førerorienterte og lettlærte, trenger ikke veldig mye aktivitet, men tar mot alt de får. Kan brukes til det meste. En skikkelig potet. :)
Grei størrelse, ikke for stor og ikke for liten. En genial pels, selvrensende.

De eneste ulempene med mine to er at de røyter som om de skulle ha fått betalt for det, når de først røyter. Vanligvis røyter de ikke i det hele tatt.

Vi har schæfer fordi vi helt enkelt syns det er verdens beste hund! :) De er utrolig lettlærte, pene å se på, akkurat passe store, fysisk og psykisk sterk, vokter og er helt enkelt værdens beste venn som aldri svikter :)

Vi bruker våre til; Vakthold, trekk, turkompis og har så vidt begynt å snuse på spor :)

Jeg skulle jo ikke ha hannhund og ikke korthåret, ser den gitt

Det var noe med akkurat denne hunden, som bare sa at denne må jeg sjekke ut.

Så at han hadde stått på Dyrenett en stund, og det var en veldig god beskrivelse av han. Så jeg sendte en mail, og fikk en veldig god følelse, og det gjorde hun som hadde han også. Vi snakket sammen på tlf, og de kom på besøk hos meg.

Vi klaffet helt fra første stund, og han ble hos meg på prøve i 3uker. Å da de ukene hadde gått var jeg frelst for livet i min herlige Theo Klovn.

Han er kjempe smart og en luring, god mot alle han kjenner, en ertekopp uten like, snill med andre hunder, og en herlig personlighet...

Kunne ikke fått en bedre hund med tanke på hans utgangspunkt...

Så derfor ble det en Dvergpinscher på meg

Ønsket en spretten hund med mye action og bull utseende og atletisk form. havnet på boxer. er ikke sikker på om jeg har funnet rasen min men tror det. Liker elle ulike bullterriere egentlig. mulig det blir en ebt etterhvert. Så digger jeg tigret pels!

Vi hadde problemhund først så valget falt rett og slett på den tryggeste hunden (etter rasestandard) som vi bare kunne få tak i. Valget sto mellom Golden - retriver og labrador - retriver.

Vi valgte labrador pga. den korte pelsen + det ble sagt at den er mere aktiv en Golden....??? 

Jeg vil gjerne ha en  hund som trives i vannet siden jeg er helt gærn etter vann selv:) Vi trengte en hund som var stødig, morsom og aktiv:)

Vi angrer ikke på valget selv om vi selvsagt savner lille Gracie innimellom. (hun er jo absolutt i våre hjerter)

Nå anbefaler jeg labbe til alle som vil ha denne type hund og spes. til førstegangshundeeire:)

Jeg skaffet meg whippet fordi det skulle være en flott førstegangshund som var enkel å ha. Rolig inne og med på alt ute. Og det fikk jeg! :-)

crazy-gracie:

Vi hadde problemhund først så valget falt rett og slett på den tryggeste hunden (etter rasestandard) som vi bare kunne få tak i. Valget sto mellom Golden - retriver og labrador - retriver.

Vi valgte labrador pga. den korte pelsen + det ble sagt at den er mere aktiv en Golden....??? 

Jeg vil gjerne ha en  hund som trives i vannet siden jeg er helt gærn etter vann selv:) Vi trengte en hund som var stødig, morsom og aktiv:)

Vi angrer ikke på valget selv om vi selvsagt savner lille Gracie innimellom. (hun er jo absolutt i våre hjerter)

Nå anbefaler jeg labbe til alle som vil ha denne type hund og spes. til førstegangshundeeire:)

Jeg valgte ikke hunden, min søster gjorde det... hun valgte ut ifra et bilde som ikke engang var av rett hund og kraftig mangelfull info.

Jeg bestemte meg for å ta vare på henne pga. hennes bakgrunn og fordi jeg lenge hadde ønsket meg en hund.

At hunden var Alaskan Husky var på flere måter bare bonus..

Men skulle jeg ha valgt hund selv ville det aldri i værden blitt en AH som første hund... jeg ville valgt noe mindre... :) 

Her ble det en Olde English Bulldogge. Litt tilfeldig og litt planlagt. Vi ville ha en familiehund, samtidig som vi ville ha vaktinnstingtet, pga mannen skal bruke hunden på jobb.

Vi var innom flere raser, men ble mer og mer forelska i denne rasen jo mer vi leste om den.

Vi valgte Portugisisk Vannhund fordi min sønn er nokså allergisk for pelsdyr. Det gikk i og for seg fint med Flatten vi hadde før også, men han ble mer og mer allergisk, så derfor ville vi ta så liten risk som mulig.

Vi ønsket en livlig, livsglad, lærevillig, morsom, men rolig hund inne, og det har vi jammen fått også. Veldig flott ungdom som blir 2 år til sommeren ;)

Anbefales!!!

Vi hadde hatt dachs hjemme før jeg flyttet ut og da jeg skulle kjøpe min første egne hund hadde jeg veldig lyst på dachs. Siden jeg bodde midt i Oslo på det tidspunktet, fant faren min ut at den langhårete utgaven var tingen. Og etter at jeg hadde orientert meg litt, var jeg ikke uenig. Så da ble det standard langhår. En sær og sta skapning, men han fulgte meg trofast i tykt og tynt i fjorten år og dresserte tre menn og tre katter for meg.

Han døde jo ikke helt overraskende og vi hadde blitt enige om at vi ville ha en ny hund, men hvilken rase diskuterte vi litt. Overraskende nok mente samboeren min, som nok var den som hadde slitt mest med å få innpass hos den gamle, sta dachsen at det bare måtte bli en ny av samme rase. Og jeg var jo ikke uenig... (Mulig det var litt kvinnelist med i bildet )

Jeg har siden tenkt litt på hvorfor jeg er så begeistret for langhåret standard og svaret må bli at det er utrolig tøffe og hardføre små hunder som ikke er for små og ikke for "iltre" slik jeg opplever f.eks. terriere. Langhåren har også nok pels til at jeg slipper å styre med dekken etc. med mindre det er ekstremt kaldt. Jeg opplever dem også som robuste psykisk på den måten at de kan oppleve noe negativt og gå videre uten å bli særlig preget av det. Og selv om de fleste langhårsdachser ikke egner seg som jakthunder, så har de nok instinkter i behold til at de er hunder og ikke dekorputer som lyder eierens minste vink. De er også selvstendige nok til at eierens fravær ikke er noe problem verken når det gjelder å overlate dem til andre eller la dem være alene hjemme.

Et annet aspekt som veide tungt for min del var at de faktisk er veldig friske hunder som gjerne lever veldig lenge.

Og det jeg tar med meg som en bonus er at de er vakre.

Jeg valgte vannhund fordi jeg ville ha noe svart, mellomstort, robust, samt noe å "sette tenna i " når det gjaldt trening og opplæring.. Dessuten bor jeg store deler av året i et kystkulturmiljø, og hadde lyst til å ha hund med i kajakk osv. Hadde tenkt på mellomsscnauzer, men ble gjort oppmerksom på portis, som jo klaffer ypperlig.

Så den skulle ha plass i den rosa plysj-vesken min vel! Lett å bære på armen, og fordi den er sååååååååå søøøøøt *ler*

Hehe...pomme vil jeg ha fordi den er våken/kvikk, lettlært, hendig str (bodde da i leilighet) , lett å ha med seg overalt(har ikke lappen)- tar ikke stor plassen, hengiven, kan brukes til tur, lydiget, agility og spor (om man ikke sikter for høyt seff)

Hvorfor Flatcoated Retriever?

- Mye hund i en akkurat passe stor kropp

- Sosial og omgjengelig, elsker andre mennesker og dyr

-  Bjeffer ekstremt sjeldent (ikke når det ringer på døra engang)

- Førerorientert, har liten radius og stikker ikke av når de er løse

- Lettrent og kjapp i utførelsen av oppgaver

- Lettvint pelsstell

- Kan brukes til det aller meste innen hundesport

 - Kan brukes som pledd om jeg fryser, er stor nok til å dekke hele kroppen min fra tær til skuldre når den ligger på fanget mitt.

- Vakker, vakker, vakker :)

Jeg ønsket en rolig,sosial hund som hadde aner i Tibet Det ble en Lhasa Apso og jeg elsker den lille tassen min! Han elsker alle mennesker,store eller små (små barn som egentlig er redd hunder forelsker seg også i han), og andre dyr (spesielt katter ). Han er så rolig at han ønskes velkommen på lindrende enhet. Han røyter ikke,men det er jo endel pelsstell,da......

Jeg er hekta på Tibet og da er en hellig hund derfra helt supert + at jeg har dårlig rygg og Dennis er en sånn type som like både lange og korte turer så jeg kan avpasse etter formen.

Rottweiler (Rottmann)

Valgte denne blandingen, av savn for min forje Dobermann, men ville ha en litt mer sosial rase som likte å bade og kunne brukes til alt.

Hun vi har nå kan man ikke se at det er noe dobermann i henne, men rottweileren er der i det fulle og breie.

En perfekt hund for oss, uansett hva vi eiere finner på så er hun med i iver og glede

Hun er en hund man blir lett glad i, snill med alle og god som gull.

Føler virkelig dette er rasen(bl) for oss 

Jeg skulle egentlig ha en flat coated, men jeg lot meg overtale og har nå en golden. Det viktigste for meg er egenskapene som retrieverne har. Det eneste som mangler er mer trøkk og mer fart, så det blir garantert en flat etterhvert. Jeg er nok litt for aktiv ift. han jeg har nå, men han er en ypperlig "hund nr. 2" når jeg uannsett vil ha to hunder som står godt til hverandre. Både med tanke på størrelse, egenskaper og bruk.

Alle kjenner til golden som rase, jeg synes også han lever godt opp til standaren. Han er med på alt jeg vil han skal være med på, men rasen er dessverre avlet ned til å være litt for sedate og rolige for mitt vedkommende. Men en trygg, stødig og aktiv hund er han. Og det er lett å annbefale rasen som førsteganhund til de som "bare" er på utkikk etter en familiehund å være aktiv med.

Yozzy:

Vi hadde hatt dachs hjemme før jeg flyttet ut og da jeg skulle kjøpe min første egne hund hadde jeg veldig lyst på dachs. Siden jeg bodde midt i Oslo på det tidspunktet, fant faren min ut at den langhårete utgaven var tingen. Og etter at jeg hadde orientert meg litt, var jeg ikke uenig. Så da ble det standard langhår. En sær og sta skapning, men han fulgte meg trofast i tykt og tynt i fjorten år og dresserte tre menn og tre katter for meg.

Han døde jo ikke helt overraskende og vi hadde blitt enige om at vi ville ha en ny hund, men hvilken rase diskuterte vi litt. Overraskende nok mente samboeren min, som nok var den som hadde slitt mest med å få innpass hos den gamle, sta dachsen at det bare måtte bli en ny av samme rase. Og jeg var jo ikke uenig... (Mulig det var litt kvinnelist med i bildet )

Jeg har siden tenkt litt på hvorfor jeg er så begeistret for langhåret standard og svaret må bli at det er utrolig tøffe og hardføre små hunder som ikke er for små og ikke for "iltre" slik jeg opplever f.eks. terriere. Langhåren har også nok pels til at jeg slipper å styre med dekken etc. med mindre det er ekstremt kaldt. Jeg opplever dem også som robuste psykisk på den måten at de kan oppleve noe negativt og gå videre uten å bli særlig preget av det. Og selv om de fleste langhårsdachser ikke egner seg som jakthunder, så har de nok instinkter i behold til at de er hunder og ikke dekorputer som lyder eierens minste vink. De er også selvstendige nok til at eierens fravær ikke er noe problem verken når det gjelder å overlate dem til andre eller la dem være alene hjemme.

Et annet aspekt som veide tungt for min del var at de faktisk er veldig friske hunder som gjerne lever veldig lenge.

Og det jeg tar med meg som en bonus er at de er vakre.

 

Kongsdattera:

Hvorfor Flatcoated Retriever?

- Mye hund i en akkurat passe stor kropp

- Sosial og omgjengelig, elsker andre mennesker og dyr

-  Bjeffer ekstremt sjeldent (ikke når det ringer på døra engang)

- Førerorientert, har liten radius og stikker ikke av når de er løse

- Lettrent og kjapp i utførelsen av oppgaver

- Lettvint pelsstell

- Kan brukes til det aller meste innen hundesport

 - Kan brukes som pledd om jeg fryser, er stor nok til å dekke hele kroppen min fra tær til skuldre når den ligger på fanget mitt.

- Vakker, vakker, vakker :)

 

Hehe, nå slapp jeg å skrive selv, dette er nesten nøyaktig samme listen som lå til grunn for vårt valg av Nova Scotia duck tolling retriever :) Ikke stor nok til å dekke heele med da, selv om jeg er liten. Men ypperlig som fotvarmer.

Så at ingen hadde skrevet om engelsk setter, så gjør det jeg da 

Vi valgte setter pga min og pappa sin jaktinteresse. også utholdenheten, det fine utseendet og at de er "konstant happy" (det er de andre setterne og fuglehundene og da)  Logrer hele tiden og går å snakker til oss når de vil ha oppmerksomhet. Verdens søteste! 

De gir så utrolig mye av seg selv og ELSKER å jakte (iallefall om man kjøper fra en flink oppdretter). Den ene tispa vår elsker agility, har hoppet 1.10 m på treninga og blir avogtil så ivrig at hun hopper over hindrene uten at hun har fått beskjed om det  Ho andre foretrekker å ligge å kose dagen lang utenom jakta. Å sutte på ullsokker er det beste hun vet! De er også utrolig tillitsfulle og lettlærte, våre hunder går de uten bånd etter trafikert vei. De går forbi forstyrrelser uten å le´e på et øre engang. Men dette kan andre raser også klare da, hehe. Min neste hund blir enten en Engelsk setter eller en Irsk setter, fantastiske raser begge to. Om jeg noen gang skal ha en hund uten jakt instinkt/jakt innstinkt på lavt nivå, da blir det en berner sennen eller golden retriever. 

Pinscher - ville ha en aktiv hund, med kort pels i hendig størrelse.

Greyhound - Har hatt azawakh, men hun ble desverre påkjørt av bil. Etter da å ha brukt ett år på å legge ned så syyykt mye sosialisering, ville jeg ikke ta på meg den oppgaven igjen nå.
Da falt valget på greyhound, en rolig og velbalansert familiehund.

Begge rasene elsker sofakos, ligge inne i drittvær og være med på lange turer når det er fint vær! Noe som passer meg, heeeelt ypperlig!

Jeg valgte italiener fordi jeg ville ha en liten hund som ikke var for liten og som ikke er gneldrete. Samtidig så er de rolige inne, men aktive ute. Det er ingen pelsstell og de røyter veldig lite. De to som er allergiske i familien reagerer ikke på han i det hele tatt.

Det er de er fantastisk fine er ikke noe minus :)

Jeg har cocker spaniel. Valgte denne rasen etter mye leting etter en hund som har middels størrelse, middels aktivitetsbehov og kan brukes til hundesporter som spor, agility og ikke minst lydighet. Det har jeg fått! :-D

I tilleg så har jeg fått noe jeg ikke krevde; nemlig en superglad hund. Cockeren er en utrolig glad hund og viser det med HELE kroppen at den elsker deg og stort sett alle den treffer :-) Sosial med både mennesker og dyr. Så det er jeg veldig fornøyd med.

Dette var en kjempefin tråd! Morsomt å lese alles begrunnelser :)

Jeg deler min i 2, for begge hundene jeg har hatt, og begynner med staffordshire bull terrieren;

Jeg har alltid ønsket meg stor hund, men min daværende samboer syntes det var for mye mas. Vi bodde midt i Oslo uten bil, og det var rett og slett upraktisk. Jeg argumenterte jo for at GD´en ikke trenger så stor plass innendørs, men som han påpekte - ikke så lett å få den med seg på buss, tog og hva når den blir syk? Vi ville ha en hund som ikke fant på å bjeffe dagen lang pga naboene, og ingen av oss ønsket pelsstell. Så da ble det staffen, som jeg vil kalle en stor hund i en liten kropp!

Ekstra store pluss er at de elsker mennesker, er stødige i gemyttet og har kort radius. Er vokst opp med irsk setter som stakk av så fort vi hadde en liten vindusglipp, og det var jeg klar på at jeg ikke orket igjen. Som førstegangseier ønsket jeg heller ikke en med for sterke instinkter, for ville ha håp om å få til treninga.

Den største utfordringen er jo hundeaggresjon som ligger til rasen, men vi bodde jo i byen så det krydde av andre hunder og hun lærte seg fort et flott språk og er i dag like glad i hunder som folk (nesten).

Nå har jeg en cane corso fra omplassering, og må si at da var det jo ikke rasen som i utgangspunktet avgjorde, det var jo personligheten. Men det er en fin rase for oss, fordi den er stor (som jeg liker), rolig og sosial, og har kort radius. Det er også en rase som varsler, noe jeg setter stor pris på nå som jeg bor i hus. Om det ligger til rasen og være fryktelig glad i mennesker vet jeg ikke, men det er hvertfall hun, så det er et stort pluss :)

Og for begge gjelder det at aktivitetsbehovet passer oss. Det er egentlig det som bør stå øverst på alles lister, ellers får man jo ikke en fin hund uansett :)