Joda, vi har kommet til 7 måneder og det er åpenbart mye som skjer i valpekroppen, testosteron og alt dette som hører med en gutt i vekst. Men gutten er egentlig ganske vanskelig å ha med å gjøre for tiden. Han hører ikke i det hele tatt etter på hva han får beskjed om, og han maser i ett.... Vet det er mange innlegg om pubertet og slikt, må bare lufte litt opplevelser :-)

Siden han nå er over 30 kg så er det ikke mulig å ignorere maset hans. Han bare fortsetter og får han ikke oppmerksomhet så hopper han opp på oss og skal liksom kreve at vi blir med

Som om han ikke har ørene åpne lenger - selv en enkel "sitt" blir totalt ignorert :-) Matmor jobber med å forholde seg rolig og forsøke å få gutten med og oppmerksom, men han er liksom på en annen planet for tiden.

Hvis jeg ber ham om å gå å legge seg (noe han vet hva betyr) så gjør han det og så går det 2 sekudner før han SPRETTER opp igjen og begynner å maser mer. Sukk... I dag måtte vi mor være litt streng og faktisk "kreve" litt oppmerksomhet. Han får en god tur hver dag og vi leker og trener. Forsøker å leke og trene uten stress og mas, så vi beholder roen også når vi kommer inn.

Trenger litt input fra andre som opplever det samme? Håper i allefall andre opplever dette - ganske stressende å være matmor til 32 kg guttunge :-)  Føler vi egentlig går tilbake i utvikling her :-D Hvor lenge må jeg fortsette å snakke til veggen?

Vet dette har vært tatt opp mange ganger, trenger bare å høre at det kommer seg med tiden og at andre opplever det samme??

Til og fra i 18 mndr til... :P

Jeg har en på 15 mnd, og hun har mye ernergi! Nå går jeg ofte tur så hun kan løpe løs med en annen hund...det også schæfer. Det hjelper ikke å gå "vanlig tur" og regne med at hun blir sliten...for det blir hun ikke!! Løpe løs, gå spor, sykkeltur, lydighetsøvelser (eller andre øvelser) lære triks osv må nok til for å få en rolig schæfer...;)

Har ei pubertal Bullmastiff tispe på 9mnd og 46kg..Det er ei utfordring til tider..

Jeg forstår deg veldig godt jeg Bollemor ;)

Ikke glem at det er snakk om en 7 mnds, det vil nok gå seg til serru. Hunder i den perioden går gjennom veldig mye både psykisk og fysisk. Og dette vil nok bli bedre (og verre) til tider/perioder. Du får trøste deg med det ;)

Skjønner jo selvfølgelig at du vil "gripe" inn på unoter før det eskalerer liksom. Senk skulldrene og husk og pust når det står på som verst. Jobb med deg selv, med å bevare roen.

Her er det viktig at man ikke begynner å trene inn masse nytt (i de verste periodene), gjør heller de tingene han kan forholdsvis godt(feks kontakt). Ikke utsett miljøtreninger(med måte). Pass på at treningene er lysbetonte, små-små økter og masse ros når dere gjør det riktig. Hva med noen lette spor øvelser/gobitsøk?

Vet selv hvordan det er "med en slik" i hus, herremannen her var/er jo ikke mer enn 4 kg (så jeg ble ikke fysisk sliten) men gud så mye man skal gjennom enkelte ganger: har vært mye svette, blod og tårer...men i dag er han snart 3 år, og jeg begynner egentlig å få igjen alt arbeid jeg la inn når han var valp/krakilsk unghund :P

En dag kan du se tilbake på disse spilloppene å le :P

Lykke til!!! Fantastisk rase btw :D

Tusen takk alle sammen. Veldig kjekt å høre at "alle" andre også sliter med samme tingene. Noen ganger er det vanskelig å ikke ha lyst å lime dustegutten i gulvet med gaffatape 

Vi prøver videre. Har vært flere kurs, men må nok få oppfølgning av "proffer" også videre på veien. Gutten er snill som dagen er lang, han er bare mye til tider. Og fysisk ekstremt sterk og uten planer om å lytte til matmor noen ganger... hehehe

Veldig glad for tipsene - spesiell takk til andre shcæfereierne, da blir det ikke så "mislykket" å være matmor når jeg hører at andre med denne rasen også opplever det samme. Fra før av hadde vi mye bjeffing og passering å trene på, nå er det liksom vanskelig nok å få han til å følge med i det hele tatt...

Behold roen, vis veien for gutten. Takk takk alle sammen.

Kanskje noen i Bergen som vil være med oss på veien videre? Vi trenger nok fast oppfølging av noen som har masse erfaring.

Trec: Kanskje de treffes en dag? Hvem vet :-) Kjekt å høre at du har vært innom siden vår. Den har ikke vært oppdatert så mye siste to ukene for jeg sliter nok med å forsøke å kontrollere beistet mitt :-D

Velkjent det der ja... ;) Er så heldig å få låne ei schæfertispe på nå 16 mnd. på tur/trening siden jeg ikke har egen hund enda. De siste mnd. har vært tålmodighetsprøve så til de grader! Heldigvis (litt) på "tilbakegang" nå :] Energinivået er massivt :O Hopper opp og ned, bjeffer og styrter mot alle andre hunder vi ser og leker veldig voldsomt med meg og de få andre hundene hun får leke med iblant. Og svært selektiv hørsel...

Lange turer og joggeturer (med litt trening - men hun hører kun hvis lekene er tilstede...) hvor hun får være løs og masse trening med myyye leking med frisbee og kong med tau har heldigvis slitt henne ut så hun har vært rolig i noen timer før det er på´n igjen med masing. Og kurs, da... Flaut og slitsomt å ha med en tidligere mønsterelev som nå ikke ville høre eller la være å forstyrre de andre hundene mesteparten av kurset... ;)

Lykke til så lenge - hold ut, så kan du le av det senere :)

Har også schæfer hannhund, men 3 år! men han var HELT lik i 7 mnd alder, og slik var det i perioder til han ca 18 mnd. Trodde jeg skulle gå av skaftet til tider! Hehe.. Nei hjelper absolut ikke med en vanlig gåtur for og slite dem ut.. en fin ting er og finne en heeeelt øde skogsvei, og la bikkja flyge etter bil, men kan ikke kjøre fort, blir så bikkja er rett i hæla på bil, det er fin trim for bikkja det! ;) Evt en ATV :)

Godt å høre andre opplever det samme. Nå ligger min lille (store) pelskledde terror her å gnager på benet sitt, godt fornøyd med seg selv.... gi det noen minutter så begynner han nok å mase igjen :-D

Tusen takk for gode svar og oppmuntring - skal jobbe med tålmodighet, ro og fortsette å lede vei for min enorme, tannrike og alt for sterke BABY. I morges skulle han absolutt under sengen min - hvor det ikke er plass til ham i det hele tatt.....makke makke svosj svosj svosj - dunk.... Som allitd går han på med "livet som innsats", også når ting ikke fungerer  

Noen erfarne og koselige Schæfer folk i Bergen som har lyst å hjelpe oss på veien?