Misky:

Er selskap en egenskap? Som i: "Jakthunden min har for mye selskapsinstinkter den ikke får brukt?"

Du kan jo sette maltesern din på kjetting, og la den stå der 50 uker i året sånn som enkelte hevder at elghundene gjør. Da får du sikkert svar på spørsmålet ditt.

oneno:

Synes ikke dette er et spm. om hundens behov, man kan fint holde en lykkelig og tilfreds jakthund uten at den får jakte. At noen jakter er ingen garanti på at vedkommende har tid og evne til å ta vare på en hund hele året. Denne problemstillingen handler om å ivareta rasenes kvaliteter.

Pelskåpa:

At en viss prosentandel kun kjøres/trenes/trekkes/mm med og ikke jaktes med, betyr ikke at egenskapene vannes ut. 

Er helt enig i at en prosentanndel ikke gjør skade. Det er når prosentandelen vokser og blir dominerende innen rasen at mann begynner å få et problem. Når denne veksten først begynner kan det være svært vanskelig snu den, og den baller gjerne på seg. Engelsk Setteren for eksempel ble jo en svært populær familiehund, noe som førte til uhensiktsmessig kjøkken-avl og utstillings-fikserte linjer. Dette har hatt konsekvenser for den friske og fantastiske jakthunden, det er ikke til å komme unna. 

Dette er jo ikke noe nytt, og det har gått mye lenger innen mange raser. I noen raser gjør det ikke så mye, da det det opprinnelige bruksområdet ikke er relevant lenger. Men innen alle de stående fuglehundrasene er det mange entusiaster bak som har bruk for og glede over de fantastiske jakthundene sine - som jakthunder. Jeg er derfor ganske så skeptisk til overdrevent salg av jakthunder til folk som ikke jakter. Det hadde vært trist om en eller flere av rasene skulle splittes opp i forskjellige retninger (utstillig/jakt/trekk osv.) eller i verste fall ikke strekker til jaktmessing lenger. 

For å ha muligheten til å avle gode jakthunder må avls-hundene og sekstreet deres nødvendigvis testes ut på jakt. Om ett avkom i et kull på f.eks. 7 valper ikke jakter er jo ikke dette et problem, man får en god pekepinn ut av de andre kullingene på hva foreldrene førte videre av egenskaper. Men om dette snus rundt på og kun en av valpene blir testet ut på jakt, er det godt nok grunnlag til å annta at dette var en god/dårlig kombinasjon? Det mener ikke jeg. Nå var dette satt på spissen, men det kan bli en realitet hvis det blir mer og mer vanlig og akseptert innen det stående jakthundmiljøet å selge valper til "vanlige" hundeeiere som ikke jakter. Det vil føre til en uforutsigbar og vanskelig avl noe som til en viss grad vil vanne ut egenskaper 

Har ikke tenkt å krangle noe unødvendig på dette, har hatt denne diskusjonen før ;) Men dette er ihvertfall min mening som saken... Ellers er jeg svært enig med Pergrin.  

  

pokker - hva skjer med sitering og redigering her da?

Prøvde å si noe om at innlegget jeg siterte er meget fornuftig;-)

tyri:

pokker - hva skjer med sitering og redigering her da?

 

Prøvde å si noe om at innlegget jeg siterte er meget fornuftig;-)

Jeg er ikke uenig i det dere sier, men samtidig ser jeg at verden utvikler seg og det er kanskje nødvendig at man følger utviklingen og sikrer andre måter å innhente nødvendig informasjon om hvilken retning avlen man bedriver tar.

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

Bergljot:

tyri:

pokker - hva skjer med sitering og redigering her da?

 

Prøvde å si noe om at innlegget jeg siterte er meget fornuftig;-)

Jeg er ikke uenig i det dere sier, men samtidig ser jeg at verden utvikler seg og det er kanskje nødvendig at man følger utviklingen og sikrer andre måter å innhente nødvendig informasjon om hvilken retning avlen man bedriver tar.

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

Vel, jeg mener det er vesentlig forskjell på raser som er i aktiv bruk som jaktunder i vår del av verden i dag - og har tilrettelagt for bruk gjennom fungerende prøveformer og jegere som ønsker og har nytte av nettop de egenskapene rasene tilbyr - kontra raser som ble laget til ett-eller-annet en gang for 200 år siden, og ingen har testet eller hatt bruk for egenskapene etterpå.

 Og kanskje nettop det er framtidsutsikten til flere raser av de som fortsatt fungerer jaktmessig, fordi folk synes de er pene og hyggelige, og ønsker seg rene selskapshunder i "jakthundkropp" :( Det tar ikke fryktelig mange generasjoner å ødelegge en rase jaktmessig. Det kan fort holde med en generasjon eller to med uprøvde individer. Dermed aner man ikke om hundene har de ønskede egenskapene eller ei, og ender fort opp med totalt ubrukelige hunder...

tyri:

 

 Det tar ikke fryktelig mange generasjoner å ødelegge en rase jaktmessig. Det kan fort holde med en generasjon eller to med uprøvde individer.

Det har nok noen glemt å fortelle myndene, gitt!

Genene forsvinner ikke okke som, men fenotypene -altså uttrykket av genene -får noe større spredning og blir noe mindre forutsigbart for den enkelte hund - ved avl på "alle varianter inad i en rase" enn ved den avl som foregår på nøye utvalgte individer.

Og selv ikke i dag greier man med veldig stor sikkerhet å forutsi resultatet av nøye planlat avl på høyt premierte foreldredyr.  Fordi penetransen av gener kan slå ulikt ut fra en generasjn til neste og fordi ulike kombinasjoner av foreldredyr gir noe ulike penetrans av ulike egenskaper. 

Så den angsten en del har for at egenskaper skal forsvinne ser jeg -rent geno.og fenotypisk -ikke rasjonalet for. At det kan bli noe vanskeligere enn i dag å forutsi hvilke valper som egner seg best til hva, kan være en mulighet. Men jeg tror ikke forskjellen vil bli så stor som mange frykter. 

Og med tanke på genpoolen, så er der en fordel med en viss bredde. 

Bergljot:

 

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

Mens jeg derimot har kjempestor glede av å bruke den rasen jeg har til det den faktisk var tiltenkt :) Hadde vært trist om dette bare var ett midlertidig faktum... 

oneno:

 

 

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

 

 

Mens jeg derimot har kjempestor glede av å bruke den rasen jeg har til det den faktisk var tiltenkt :) Hadde vært trist om dette bare var ett midlertidig faktum... 

Men det er da ingen som sier at man ikke skal ha lov til å bruke jakthundene til jakt, osv, eller glede seg over det. Poenget er at den angsten enkelete jegere har for at "egenskapene skal vannes ut", den "risikoen" er ikke så påtrengende som enkelte tror fordi gener blir ikke "borte" så lenge man avler på et bredt nok utvalg av hunder innen en rase, men UTTRYKKET av de genene kan få en noe større spredning. Med tanke på helse og på gemytt og på det å bevare en rase for fremtiden, så er det bare -rent biologisk -en fordel. 

"Midlertidig" (hjelpe meg for en angst!!!) -blir det bare om man avler på et smalt utvalg av individer, med mye tett linjeavl/innavl. DA ødelegger man det genetiske grunnlaget for rasens fremtid. 

Hundepuz:

tyri:

 

 Det tar ikke fryktelig mange generasjoner å ødelegge en rase jaktmessig. Det kan fort holde med en generasjon eller to med uprøvde individer.

 

Det har nok noen glemt å fortelle myndene, gitt!

Vel, man skal vel være over middels dum om man kjøper seg en IU og forventer at den skal nappe ned ulv;-)

Likeså om man kjøper en Strihåret Dachs fra eksteriør/selskapslinjer, og forventer at den jager brukbart.... (noe større sjans for at det sistnevnte funker - men om man ikke VET hva man avler på, er det uansett ren bingo med utfallet av egenskaper)

Pelskåpa:

 

oneno:

 

 

 

 

 

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

 

 

 

 

Mens jeg derimot har kjempestor glede av å bruke den rasen jeg har til det den faktisk var tiltenkt :) Hadde vært trist om dette bare var ett midlertidig faktum... 

 

 

Men det er da ingen som sier at man ikke skal ha lov til å bruke jakthundene til jakt, osv, eller glede seg over det. Poenget er at den angsten enkelete jegere har for at "egenskapene skal vannes ut", den "risikoen" er ikke så påtrengende som enkelte tror fordi gener blir ikke "borte" så lenge man avler på et bredt nok utvalg av hunder innen en rase, men UTTRYKKET av de genene kan få en noe større spredning. Med tanke på helse og på gemytt og på det å bevare en rase for fremtiden, så er det bare -rent biologisk -en fordel. 

"Midlertidig" (hjelpe meg for en angst!!!) -blir det bare om man avler på et smalt utvalg av individer, med mye tett linjeavl/innavl. DA ødelegger man det genetiske grunnlaget for rasens fremtid. 

Det var satt på spissen, og jeg er nok ikke redd for ikke å finne meg en god jakthund i årene framover. Jeg er også klar over at for liten avlsbase er enda mer skadelig. Men med tanke på at både setteren og bretonen, (som kanskje er mest utsatt for denne problemstillingen), klarer seg utmerket på dette området her i Norge, er jeg ikke spesielt oppsatt på at de blir vanlige utenom jaktmiljøet. Du kan ikke påstå at det har gjort godt for jakthunder som labrador retriever for eksempel, om man ser utelukkende på jaktegenskaper og fysisk tilstand?

I USA er breton ubrukelig på jakt (er bare noen får linjer igjen som duger, men de er også i ferd med å dø ut), nettopp på grunn av de faktorene jeg påpekte i mitt første innlegg. Jeg vil nødig at dette er framtiden til den norske bretonen, uansett hvor mange generasjoner fram i tid det er snakk om. Selv ser jeg på dette som utvikling i negativ retning. 

Blir vel mye det samme som å ha en brukshund som familiehund det? Kjenner flere som har jakthund som jakter og ikke. Ser ut til å gå bra det. Generelt er jeg vel for å bruke hundene som de er ment for men er nå greit så lenge avlsdyrene er i bruk. noe som jeg personlig legger vekt på ved kjøp av hund.

tyri:

 

Hundepuz:

 

tyri:

 

 Det tar ikke fryktelig mange generasjoner å ødelegge en rase jaktmessig. Det kan fort holde med en generasjon eller to med uprøvde individer.

 

Det har nok noen glemt å fortelle myndene, gitt!

 

 

 

Vel, man skal vel være over middels dum om man kjøper seg en IU og forventer at den skal nappe ned ulv;-)

 

Tja.. Min russer hetsjakter hunder (og alt annet som beveger seg) hun, så er vel ikke heelt utenkelig at hun kunne funnet på det samme med en ulv.

Whippet vs elg har jo Yurji skrevet om her tidligere, begynner vel å bli noen år siden whippet (og andre mynder) var noe særlig annet enn en selskapshunder, er jo heller ikke lov til å bruke de på jakt i Norge. Alikevel har de fleste jaktinnstinkt ut av en annen verden. Go figure.

Men man kan jo se i mange tilfeller at raser taper seg pga selskapsavl/masse avl.ol. Men dette er jeg best kjent med hos brukshunder.

jeg trener mine hunder mye i området her- foran vogn og slede. Veldig ofte møter jeg de samme menneskene ute. Ofte møter jeg de to med elghunder i området her, begge bruker hundene til jakt, men trener dem med sykkel eller til fots før og etter sesongen foruten sportrening. Andre ganger møter jeg en med settere, eller en med pointer. og så er det han med vorsthe da. SÅ mange jakthunder er det ikke i området her, så den gamle tanken om at ingen jegere tar med bikkja ut av hundegården utenom i jakta, den er vel ikke lenger like utbredt. 

Man sitter ofte på hver sin tue med fordommene sine "alle jakthunder står i kjetting hele året minus jakta" "pølsetantene setter ingen grenser for sine hunder, og hundene bestemmer alt" "hundekjørere biter hundene sine i øra". 

Jeg kan heller ikke se de store problemene for verken hunden eller rasen at ikke jakter med hudene sine.

Det er eieren av denne hunden som evt. får problemene. Som det er nevnt her, så bør man sette seg inn i hvordan hunden vil jobbe. Skaffer man seg f.eks. en stående fuglehund med høy jaktlyst i den forstand at den stor lyst til å finne fugl, så vil hunden jakte selv om eier ikke gjør det. Slipper man hunden, vil den med en gang søke ut etter fugl, og mange hunder søker stort. Trener man riktig får man en hund som også holder kontakt, men dette er en annen form for kontakt enn mange kanskje tror. Man får ikke en hund som løper løs ca 15-20 meter rundt eier.

Men, er det en slik atferd hos hunden man ønsker, så er det jo ingen problem. Man kan fint trene hunden og la den jakte uten selv å felle fugl.

Pjåtten:

Jeg kan heller ikke se de store problemene for verken hunden eller rasen at ikke jakter med hudene sine.

Det er eieren av denne hunden som evt. får problemene. Som det er nevnt her, så bør man sette seg inn i hvordan hunden vil jobbe. Skaffer man seg f.eks. en stående fuglehund med høy jaktlyst i den forstand at den stor lyst til å finne fugl, så vil hunden jakte selv om eier ikke gjør det. Slipper man hunden, vil den med en gang søke ut etter fugl, og mange hunder søker stort. Trener man riktig får man en hund som også holder kontakt, men dette er en annen form for kontakt enn mange kanskje tror. Man får ikke en hund som løper løs ca 15-20 meter rundt eier.

Men, er det en slik atferd hos hunden man ønsker, så er det jo ingen problem. Man kan fint trene hunden og la den jakte uten selv å felle fugl.

Ja der finnes de av oss som LIKER at hunder er slik. At de har ganske stor radius og likevel holder kontakt. Når jeg går i marka med mine fuglehunder (IS nå, flere KV tidligere) løse, så kan jeg bare gå på og ikke "bry meg" så mye om hvor hundene er -de holder styr på hvor jeg er hele tiden og kommer hele tiden inn for kontakt. 

Pelskåpa:

Pjåtten:

Jeg kan heller ikke se de store problemene for verken hunden eller rasen at ikke jakter med hudene sine.

Det er eieren av denne hunden som evt. får problemene. Som det er nevnt her, så bør man sette seg inn i hvordan hunden vil jobbe. Skaffer man seg f.eks. en stående fuglehund med høy jaktlyst i den forstand at den stor lyst til å finne fugl, så vil hunden jakte selv om eier ikke gjør det. Slipper man hunden, vil den med en gang søke ut etter fugl, og mange hunder søker stort. Trener man riktig får man en hund som også holder kontakt, men dette er en annen form for kontakt enn mange kanskje tror. Man får ikke en hund som løper løs ca 15-20 meter rundt eier.

Men, er det en slik atferd hos hunden man ønsker, så er det jo ingen problem. Man kan fint trene hunden og la den jakte uten selv å felle fugl.

 

Ja der finnes de av oss som LIKER at hunder er slik. At de har ganske stor radius og likevel holder kontakt. Når jeg går i marka med mine fuglehunder (IS nå, flere KV tidligere) løse, så kan jeg bare gå på og ikke "bry meg" så mye om hvor hundene er -de holder styr på hvor jeg er hele tiden og kommer hele tiden inn for kontakt. 

Jeg er helt enig. Her er du for så vidt inne på noe annet jeg synes er viktig. Jeg kunne aldri hatt en IS dersom jeg ikke bodde rett i nærheten av skogen. Å ha en slik hund i oslo sentrum kan jeg virkelig ikke se for meg at er noe særlig.

Jeg merker at hunden virkelig lades opp når den ligger hjemme i arbeidstida og jeg synes det er utfordrende å tilfredstille hunden skikkelig under båndtvangstida.

Pjåtten:

 

 Jeg kunne aldri hatt en IS dersom jeg ikke bodde rett i nærheten av skogen. Å ha en slik hund i oslo sentrum kan jeg virkelig ikke se for meg at er noe særlig.

tyri:

Bergljot:

tyri:

pokker - hva skjer med sitering og redigering her da?

 

Prøvde å si noe om at innlegget jeg siterte er meget fornuftig;-)

Jeg er ikke uenig i det dere sier, men samtidig ser jeg at verden utvikler seg og det er kanskje nødvendig at man følger utviklingen og sikrer andre måter å innhente nødvendig informasjon om hvilken retning avlen man bedriver tar.

Jeg er som nevnt veldig glad for at jeg kan ha de rasene jeg har selv om jeg ikke bruker de aktivt til akkurat de tingene de i utgangspunktet var tiltenkt.

 

Vel, jeg mener det er vesentlig forskjell på raser som er i aktiv bruk som jaktunder i vår del av verden i dag - og har tilrettelagt for bruk gjennom fungerende prøveformer og jegere som ønsker og har nytte av nettop de egenskapene rasene tilbyr - kontra raser som ble laget til ett-eller-annet en gang for 200 år siden, og ingen har testet eller hatt bruk for egenskapene etterpå.

 Og kanskje nettop det er framtidsutsikten til flere raser av de som fortsatt fungerer jaktmessig, fordi folk synes de er pene og hyggelige, og ønsker seg rene selskapshunder i "jakthundkropp" :( Det tar ikke fryktelig mange generasjoner å ødelegge en rase jaktmessig. Det kan fort holde med en generasjon eller to med uprøvde individer. Dermed aner man ikke om hundene har de ønskede egenskapene eller ei, og ender fort opp med totalt ubrukelige hunder...

 

Snakker du om mine raser nå? Wow, synes dette blir litt morsomt jeg. Er egenskaper som er "konstruert" etter menneskers behov mer viktige jo eldre de er? Å begynne å sette den ene egenskapen foran den andre fordi det er en eldre kjent egenskap er vel rett og slett håpløst. Og jeg skjønner ikke hva det har å si for diskusjonen heller. Mennesker er mye, men å få egenskaper til å oppstå spontant i en art er en kunst vi enda ikke er i besittelse av så vidt jeg vet.  Nå er verden som den er, og så må man forsøke å tilpasse seg eller evnt forsøke å endre verden som best man kan. I min verden er et kompromiss ingen dum ide. Og å finne en måte å prøve hunder uten å kreve at man jakter med dem synes jeg virker fornuftig. Litt kreativ tenking for det beste for alle parter. 

Og bare så det er sagt, jeg mener at om man velger en hund som har et aktivitetsnivå som f.eks setter e.l, så må man evne å tilfredstille dette. Det er basisen.

Jeg leser denne tråden med litt undring, fordi jeg synes fokuset blir så ensidig på eiers behov?

Jeg tror man godt kan ha en jakthund, uten å jakte, og allikevel gi den et godt liv. Men.. for alle som noengang har sett en jakthund i aksjon på fjellet eller i skogen. Som har opplevd hundens intense uttrykk for fokus, glede og iver. Som har sett hvert fiber i kroppen dens spent i pur spenning, mental og fysisk tilstdeværelse og livsglede..så er det ingen tvil om at alt annet, blir second best :)

Men nå er det som sagt ikke om eieren klarer å gi hunden det den trenger, de fleste gjør jo det. Er jo bare å slippe settern og la den løpe mongo, uten å vite hvem den forstyrrer når den langer ut 100-200 meter unna eier, og jakter på egenhånd osv. Da har visst settern det bra uansett, og det tror jeg. De fleste hunder har det bra da.

Men det er mer snakk om å ivareta EGENSKAPENE de har. Og for å avle videre på gode jakthunder må man teste, ikke bare mor og far, men også avkom. Slik at man får en viss pekepinn på hvordan den kombinasjonen ble. Om det ble gode JAKThunder, eller ikke.

Virker som om det renner over av settere som bare er familiehunder. Hvem avler og selger disse? De som synes setteren er så fiiin og en snill hund? De tenker ihvertfall ikke på rasen som en jakthund, og det synes jeg er synd. Og så er det litt merkelig at seriøse oppdrettere, som er oppriktig interessert i å bevare egenskapene selger til folk som ikke skal bruke hunden i jakt. Eller i hvertfall prøve hunden på jaktprøve og trene litt deretter. Det henger ikke helt sammen.. De fleste vil jo at hunden skal ha det bra i det nye hjemmet, med nok mosjon osv. Synd at det virker som om jegere ikke klarer å gi hunden dette utenfor jaktperioden. De finnes de som gjør det også.

Peregrin:

Men nå er det som sagt ikke om eieren klarer å gi hunden det den trenger, de fleste gjør jo det. Er jo bare å slippe settern og la den løpe mongo, uten å vite hvem den forstyrrer når den langer ut 100-200 meter unna eier, og jakter på egenhånd osv. Da har visst settern det bra uansett, og det tror jeg. De fleste hunder har det bra da.

Å la den løpe mongo  og jakte på alt som ser ut som det rører på seg, er vel også langt utenfor rammen for forsvarlig hundehold?

Peregrin:

Men nå er det som sagt ikke om eieren klarer å gi hunden det den trenger, de fleste gjør jo det. Er jo bare å slippe settern og la den løpe mongo, uten å vite hvem den forstyrrer når den langer ut 100-200 meter unna eier, og jakter på egenhånd osv. Da har visst settern det bra uansett, og det tror jeg. De fleste hunder har det bra da.

Men det er mer snakk om å ivareta EGENSKAPENE de har. Og for å avle videre på gode jakthunder må man teste, ikke bare mor og far, men også avkom. Slik at man får en viss pekepinn på hvordan den kombinasjonen ble. Om det ble gode JAKThunder, eller ikke.

Virker som om det renner over av settere som bare er familiehunder. Hvem avler og selger disse? De som synes setteren er så fiiin og en snill hund? De tenker ihvertfall ikke på rasen som en jakthund, og det synes jeg er synd. Og så er det litt merkelig at seriøse oppdrettere, som er oppriktig interessert i å bevare egenskapene selger til folk som ikke skal bruke hunden i jakt. Eller i hvertfall prøve hunden på jaktprøve og trene litt deretter. Det henger ikke helt sammen.. De fleste vil jo at hunden skal ha det bra i det nye hjemmet, med nok mosjon osv. Synd at det virker som om jegere ikke klarer å gi hunden dette utenfor jaktperioden. De finnes de som gjør det også.

Akkurat hva jeg vil fram til også. Og Settere er helt klart ikke alene om å bli utsatt for slik tulleavl.. Min rase har et reellt problem her. Det nesten værste er at slike selskapsoppdrettere også villig vekk lurer jegere (som riktignok ikke har gjort hjemmeleksa godt nok før kjøp av valp) til å kjøpe sofa-bikkjene sine. Resultatet blir misfornøyde jegere, og dermed dårlig reklame for rasen.

Når det kommer til det daglige hundeholdet, synes jeg jegere er vel så flinke til å trimme bikkjene sine som andre. En jakthund blir ikke bedre enn kondisjonen den er i - og de nyere generasjoner av jegere er fullstendig klar over det!

Angelcharm:

Jeg leser denne tråden med litt undring, fordi jeg synes fokuset blir så ensidig på eiers behov?

Jeg tror man godt kan ha en jakthund, uten å jakte, og allikevel gi den et godt liv. Men.. for alle som noengang har sett en jakthund i aksjon på fjellet eller i skogen. Som har opplevd hundens intense uttrykk for fokus, glede og iver. Som har sett hvert fiber i kroppen dens spent i pur spenning, mental og fysisk tilstdeværelse og livsglede..så er det ingen tvil om at alt annet, blir second best :)

 

Jeg må bare innrømme, og det helt uten skam, at jeg har hund ene og alene for min egen del. Jeg kjøper ikke hund for hundens del. Når det er sagt så er jeg opptatt av at alle hunder hjemme hos meg skal ha det optimalt bra. Hvilket også innbefatter lange turer og mye mosjon. At en jakthund kan ha den optimale opplevlse av å jakte er jeg ikke uenig i, men jeg tror det oppleves like optimalt å få løpe i marka senhøstes og plukke med seg lemen og mus (mine har en tendens til å spise seg nærmest mette på lemen og mus når vi er i marka senhøsten).

Så jeg tror ikke at alt annet blir second best sammenlignet med jakt. (Og jeg har vært på en del jaktturer med hund, men jakter ikke selv -det har jeg overhodet ingen interesse av.) 

Og det litt vittige er at de jeg kjenner, ikke få, som har vorsteh og settere og som driver med både hundekjøring og jakt, anser ikke jakta som det primære, verken for hunden eller for seg selv. (Jaktegenskapene er en bonus, men ikke det primære. ) Mens de som IKKE driver med hundekjøring eller er aktive med trekk, er opptatt av å IKKE selge til hundekjørere, for de tror hundene får det værre om de også må utsettes for denslags aktiviteter. (Sett mange annonser;"Selges IKKE til hundekjørere, eller til trekk".)